Mette ble født i Bergen 4 september 1774 og døpt[i] i Korskirken 11 samme måned. Fadrene var fru Westermand; Madame … Høg; Jfr … Nordahl; Hr Agent Benjamin Angel; Byeskriver Frøchen; og Birkedommer Ludv: Rennord.
Faren var Johan Nordahl Bruun, nokså nylig utnevnt til sogneprest i, nettopp, Korskirken, og hans kone Ingeborg Lind. De hadde giftet seg i Edøy Kirke året før. Vielsen fant sted 2 september 1773 – noen kausjonister er ikke notert. Akkurat som det ikke ble notert fullt navn på Mettes gudmødre.
Bruun hadde levet et muntert liv som student i Kjøbenhavn – han skrev «For Norge, Kiempers Fødeland» som langt på vei er en drikkevise, og hadde kommet langt i en karriere der, men i henhold til biografien var «Det vesentligste av Bruns poetiske produksjon etter 1772 er salmer og dikt»: skiftet faller sammen med at han blir prest og derefter gift. Slik er det ofte – unge menn blir voksne. Kiempers Fødeland ble fulgt av «Jesus lever, Graven brast».
Mette var første barn, og ble fulgt av lillesøsteren Ellen. Hun kom til verden 23 september 1776 og ble døpt[ii] i Korskirken seks dager senere, 29 september. Denne gangen var fadrene Fru General Krigs Commissaire von Gelmuyden, Madame Cappe; Jfr: Forwinchel; Hr Biskop Eyler Hagerup; Hr … Cammermeyer; og Mr. Caspar Jordan.
Så, tredje gang, fikk foreldrene en gutt. Christen meldte sin ankomst 5 januar 1778. Da han ble døpt[iii] 11 samme måned var fadrene Mad. Hammechen; Mad: Ingeb: [NN]; Sr. Henr. Jordalen [?]; Jfr. Grethe Jordan; Sr. Hillebrand Harmeier; Sr. Ole Holm; og Mr Knud Nordal.
Enda en lillebror, Svend, så dagens lys 20 januar 1779. Denne gangen foregikk dåpen[iv] bare fire dager senere, 24 januar. Fadrene var Mad: Causthe, Hr Byeskriver Frøchens; Madame Kropelien; Jfr. Gische Spørring; Hr Kammer Raad Hyssing; Jacob Reich Senior; og Thies Paasche.
Det skulle bli tre lillesøstre til. Først Catharine, som ble født 14 april 1781. Da hun ble døpt[v] i Korskirken 18 samme måned var fadrene [NN] Dr Irgens; Madme Ørn; Jfr Christien Nordahl; Hr Gen. Krigs: Comm: Gelmejden; og Hr Doctor Theologiae Mossen [?].
Dernest Ingeborg som kom til verden 7 juni året efter. Hun ble døpt[vi] en uke senere, 14 juni 1782. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Made Debesche; Made Cathar. Juul; Jfr. Karen Nordahl; Hr General Major v. Fasting; Hr. Capitain v. Casper; og Hr Inspecteur Falch.
Yngstepiken, Aletta, meldte sin ankomst 5 februar 1785. Da hun ble døpt[vii] 10 samme måned fikk hun fadrene Made Lydia Jordan; Made Regine Erpecom, fød Munk [?]; Jfr Hoe; Hr Provst [NN]; og Hr Raadmand Fasting.
Mette Bruun ble konfirmert[viii] av sin far i Korskirken påsken 1790, den falt dette året på 4 april. Hn var 16 år og er ført opp først på listen over de 23 pikene i dette vår-kullet. Hun var 16 år gammel.
Og, til slutt, en gutt til: lillebror Ludvig ble født 16 april 1790 og døpt[ix] i Korskirken 23 samme måned. Da var Mette selv, i sin første handling som «voksen» fadder for yngstebroren; de andre var Fru Thunbøe; Hr Etats-Raad de Fine; Hr Organist Høe; og Hr Obermaaler Frøchen.
Tre år senere og knappe 19 år gammel giftet Mette seg. Brudgomen var Kiøbmand Jens Rolfsen. Vielsen[x] fant sted hjemme i huset 15 august 1793. Han var visst opprinnelig fra Christiansand og da han giftet seg, omkring 28 år gammel[xi].
Bergensposten – en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998, hadde i juni 2011 en artikkel om Jens Rolfsen og hans familie, der man, blant annet, kan lese:
Deretter gikk Jens Rolfsen i land og opparbeidet seg etter hvert en omfattende kjøpmannsvirksomhet som inkluderte skipsbygging og rederi.
Jens Rolfsen ble gift med Mette Brun, datter til bergensbispen Johan Nordahl Brun. Dermed kom Jens Rolfsen inn i den kulturelle kretsen omkring svigerfaren.
Ved siden av virksomheten som kjøpmann, ble Jens Rolfsen også utnevnt til forlikelseskommissær i Bergen, og drev, med vekslende hell, kapervirksomhet».
Første barn kom til verden året efter bryllupet. Bergitte skal ha blitt født i 1794, men noen dåp er ikke funnet. Hun skal ha blitt begravet[xii] 10 april 1797 – men kirkeboksinnførselen, den originale, er ikke funnet.
Sønnen Johan Nordahl ble født 22 august 1796. Da han ble døpt[xiii] 28 samme måned i Korskirken var fadrene Provstinde Bruun; Jomfru Ejde; [NN] Remnord [?]; Brand Dircteur Rolfsen; og Hans Erichsen.
Johan Nordahl skulle ikke få leve opp – han døde bare syv måneder gammel og ble begravet[xiv] klokken 12 på formiddagen 4 april 1797.
Mot slutten av samme år fikk Mette en sønn til da Tønnes meldte sin ankomst 19 desember 1797. Han ble døpt[xv] i Domkirken i Bergen 29 samme måned. Som fadre hadde han [NN] Erichsdatter; Elen Brun; Stiftsprovst Brun; Knud Fleischer; og Brand Directeur Rolfsen.
Heller ikke Tønnes levet opp: han døde bare et år gammel og ble begravet[xvi] fra Korskirken 4 januar 1799, klokken 12 om formiddagen.
I 1801[xvii] finner man ekteparet i gård nummer 50 i rode nummer 17 i Bergen. Han blir betegnet som skipper, de har ikke fått noen flere barn. Med en tjenestepike, Maleene Peedersdatter – hun var 23 år gammel.
Ved folketellingen var Mette allerede noen månede på vei med neste barn, som også skulle bli en gutt. Han kom til verden 9 juli 1801 og ble døpt[xviii] 17 juli, også han i Domkirken. Da fikk han navnet Tørris efter sin avdøde storebror, og fadrene Provstinde Bruun; Ingeborg Brun; Provst Bruun; Brand Dircteur Rolfsen; og Michael Wallem.
Det skulle ikke gå mer enn et drøyt år før neste barn, det femte, så dagens lys: Johan Nordahl – efter den første gutten – ble født 22 august 1802 og døpt[xix] i Domkirken en uke senere, 29 august. Denne gangen var fadrene Fru Cathrine Erichsen; Jfr Berte S. Eide; [NN] Johan N. Brun; Sr Johannes Brun; og Harald Irgens.
Rasmus ble født julaften 1803 og døpt[xx] 4 januar 1804. Som fadre fikk han Madm Maren Brun; Cathrine Fleischer; Biskop Brun; Rasmus Rolfsen; og Lieutenant Ferrøe.
Ved syvende forsøk ble det en pike igjen. Bergitha ble født 3 november 1805. Da hun ble døpt[xxi] i Domkirken 15 samme måned hadde foreldrene valgt fadrene Mad: Ingebor Wallem; Jomfrue Eln Bruun; Hr [NN] Brun; Doctor Monrad; og Regiment Feldskiær Bull.
Denne piken levet heller ikke opp: hun ble antagelig begravet[xxii] fra Korskirken 23 juli 1806: «antagelig» fordi navnet ikke er nevnt, det er «Kiøbmd Jens Rolfsens barn» som nevnes, men Bergitha er det enest barnet som «mangler» ved folketellingen ni år senere.
Abraham meldte sin ankomst halvannet år senere, 26 mars 1807. Han ble døpt[xxiii] i Domkirken 8 april og fikk fadrene Mad: karen Dorthea Brun; Frøken Elen Brun; Hr Biskop Brun; Jacob Ibsen; og Rasmus Rolfsen.
Det skulle bli tre barn til: alle gutter. Først var Jens som ble født 3 mai 1809 og døpt[xxiv] i Domkirken 19 denne månede. Jens’ fadre ble Madame Maren Dorthea Brun; Jfr Christine Børs; Biskop Johan Nordal Brun; Obristelieutenant von Hammer; og Kammerjunker Biche.
Nest siste sønn, Christen, så dagens lys 30 juli 1810 og ble døpt[xxv] i Domirken 17 august. Fadrene var, denne gangen, Mad: Anna Elisabeth Brun; Mad: Sophia Rolfsen; Biskop Brun; Raadmand Wibe; og Kammerjunker Biche.
Helt til slutt – og sikkert til Mettes lettelse, hun var nå 49 år gammel – Svend, som ankom jorden 30 september 1813. Han ble også døpt[xxvi] i Domkirken, det skjedde 24 oktober samme år. Fadrene var Madama Maren Dorthe Brun; Elen Brun; Stiftamtmand og Ridder Bull; Biskop og Ridder Brun; samt Nicolaj Nicolajsen.
På denne tiden begynte 1814 å nærmer seg og i januar det året ble det udnertegnet fredstraktat i Kiel, Norge ble avstått til Sverige, Christian Frederik begynt sitt forsøk på å vinne den norske kronen, og noen førende menn i riket overtalte ham på et møte på Eidsvold, til å søke en politisk vei til det målet heller enn å støtte seg på arveretten som, likevel, kongen hadde sagt fra seg også for sine efterkommere.
Dermed gikk det ut brev til hele folket, der det ble bedt om at man utså representanter for amter, kjøpseder, og militære avdelinger til en forsamling som skulle gi Norge en ny streform, og som skulle samles på Eidsvold 10 april samme år.
I Bergen samlet de stemmeberettigede seg i hver sine sognekirker 11 mars 1814, og der utså de valgmenn som skulle komme sammen og fatte beslutninger for hele byen.
Jens Rolfsen tilhørte Domkirkens, der det efter bønn og preken var ordnet slik at «… samtlige Stemmeberettigede indleverede deres Valgsedler, hvilke af os blev aabnende og confererede, og hvorefter de tvende af Menighedens Medlemmer, nemlig:» Secretair og Sorenskriver Christie og Grosserer Jens Rolfsen viste seg å ha fått flest stemmer og dermed var valgt[xxvii].
Disse valgmennene kom sammen under Stiftamtmannens ordstyrelse 14 mars, og valgte[xxviii] som representanter til Riksforsamlingen:
De var visst litt uro i prosessen, for det er tilføyet at « … den Sidste, ifølge Stemmefleerheden, matte indtræde i Frederik Meltzers Sted, der, formedelst Consul Konows hastige Bortreise i et andet vigtigt Ærinde af denne Byes Handelsstand var valgt og paalagt at reise til Christiania, for der at tiltræde den Forsamling, der skal udarbeide Planen til en almindelig Bank for Norge».
Da representantene tok plass i forsamlingen[xxix], derimot, var Jonas Rein fremdeles med, mens Capitain Motzfeldt var blitt borte underveis.
Fra Bergen til Eidsvold er det, på moderne veier, knappe 50 mil: under gode omstendigheter ville det nok ta minst en uke å foreta reisen, og denne skule gjennomføres på senvinteren, over fjellet, så de som skulle til Riksforsamlingen beregnet sikkert god tid og reiste nok allerede før Palmesøndag, 3 april[xxx].
På Eidsvold, der Jens Rolfsen var medlem av finanskomiteen, satte han få spor efter seg: han stemte systematisk med Falsen og var altså klart en del av selvstendighetspartiet.
Riksforsamlinges siste sesjon fant sted 20 mai, og så var medlemmene fri til å reise hjem igjen; Mette fikk vel mannen hjem omkring månedsskiftet mai / juni, en fin tid på året i Bergen. Og han tok vel opp igjen sitt kjøpmannskap: noen politisk virksomhet var han viss senere ikke med i. Det vil si: tidlig i 1815 var han foreslått som valgmann og stortingsrepresentant – men nådde ikke opp, ikke heller som reserve[xxxi].
Senere i 1815[xxxii] er familien med i folketellingen av det året: Mettes mann, Jens, nevnes som «Borger, Kiøbmand Og Forligelses Comissær», og sammen med dem finner mann barna Tønnes (15); Johan Nordal (15); Rasmus (15); Abraham (7); Christen (7); og Sven 1 ½). Man aner at folketelleren har gjort en anslag for guttenes alder heller enn å spørre og notere. Familien har to Piker: Berte Johanne Steen, 16 år gammel; og Magdalena som ikke har noe efternavn, men er 32 år av alder.
I 1816 mistet Mette sin far, Biskop Johan Nordahl Brun – han ble begravet[xxxiii] fra Domkirken 5 juli.
Efter at Napoleonskrigene var over var tidene for skipsfart og handel ikke lenger så gode, og innenlands var også økonomien i vanskeligheter: det var kanskje derfor Mettes mann tok seg en bistilling som forstander for Bergens Hospital[xxxiv]. Mens han var der, tok han 1817 opp lån i Hospitalets kasse, for å kjøpe en eiendom. Det gikk visst videre nedover med forretningene; han styrte med vekselobligasjoner og solgte skipsparter, han møtte til stadighet i forlikskommisjonen i anledning manglende rentebetaling.
Hvor mye Mette merket til dette er ikke kjent: men hun var for sin tid sikkert en velutdannet kvinne, og kom fra et dannet og ganske sofistikert hjem: hun visste nok at noe var galt.
Jens Rolfsen levet nokså sterkt på denne tiden[xxxv]: en eufemisme, vil man tro, for at han skjenket seg mer han burde – og datidens mål var ganske generøse.
Til sammen fikk en uheldig livsførsel, alderens ubønnørlige fremadskriden, en diett preget av saltmat og næringssorger det uunngåelige utfall: natten mellom 17 og 18 desember 1819 døde han av slag.
«Kiøbmand og Forligelses Kommisair Jens Rolfsen død 17de December begravet[xxxvi] kl. 12 paa Korskirkegaard.
Det viste seg snart at boet efter jens var bankerott – og svært: gjelden var knappe 79’000 speciedaler, boets aktiva kun 18’000 og noen[xxxvii].
Huset ble solgt: med to etasjer, tretten værelser og ti kakkelovner: hvor Mette nå gjorde av seg – faren var jo død – er ikke klart. Yngstesønnen var ikke mer enn fem år gammel: ikke en lett situasjon for en enke i den tiden.
Man ser egentlig ikke mer til henne – men hun og familien må ha blitt tatt vare på så noenlunde, for barna gikk det rimelig bra med. Hun sevl levet mot slutten i Dankert Krohns Stiftelse, et sted innretter for trengende eldre ektefolk, enker eller enkemenn fra borger- og embedsstanden.
Der døde Mette Bruun, datter av en biskop, konen til en Eidsvoldmann, enke efter en bankerott kjøpmann – mor for 11 barn, hvorav fire døde som nokså små barn.
Madame Mette Rolfs. født Nordal-Brun, Ældste Datter af sal. Biskop Nordal-Brun, bosatt i Danckert Krohns og Frues Stiftelse, døde 2 oktober 1844 og ble begravet[xxxviii] fra St Jørgens Hospitals kirke 9 samme måned. Hun var 70 år gammel.