Anna Friderica ble født 18 april 1779 og døpt[i] i Berg Kirke 25 mai samme år. Fadrene var Madame Mette, enke efter Sal. Amund Bergersen i Tistedahlen; Madame Elen Bergersen, gustru til Friderik Thodberg; Jomfru Cicilia Haarbye hos Forældrene; Sr And: Haarbye; Sr Mathias Wilhelm Groth på Unneberg i Bergs Præstegield; Sr Ole Schoug, Fuldmægtig hos Sr Steen.
Foreldrene var Sr Berger Bergersen og Hustrue Madame Inger Marie Wiig på Sørsiden. Hvornår de hadde giftet seg er ikke fastslått.
Første barn var Anna Fridricas storesøster Methe Dorothea. Hun så dagens lys 31 mars 1777 og døpt[ii] 8 april samme år. Fadrene var Madame Dorothea, Enke av Wiig fød Heyerdal, bor paa Nordsiden; Madame enke av Østrup; Jomfru Dorthea i Bergensens Huus; [NN] Philip Gløersen; Sr Niels Steen; og Monsr Johannes Tryde i Tanches Huus.
Lillebroren Ole Wilhelm kom til verden 12 februar 1781 og ble døpt[iii] i Berg Kirke 23 samme måned. Han fkk fadrene Madame Bodum; Madame Leopoldus Dahl; Sr Friderich Thodberg; Sr Otter Walberg; og Sr Hartvig Thambs. Det blir opplyst, i forbindelse med denne dåpen, at Berger Bergersen er kjøpmann.
Noen ytterligere opplysninger om Anna Fridrichas familie er ikke, foreløpig, funnet. Det neste man ser til henne er ved bryllupet.
Anna Fridericha giftet seg svært ung, knappe 17 år gammel. Vielsen[iv] fant sted i Berg Kirke 23 februar 1796. Hennes tilkommende var Jonas Rein, på denne tiden en residerende kapellan i Skedsmo, der han nylig var blitt enkemann. «Copuleret i Huuset residerende Capellan til Schedberg Præstegield Enkemand Hr Jonas Rein, Jomfrue Anne Fridericha Bergersen, Cautionist: Hr Regimentsquarteermester Lyche, Nicolay Nordbye».
Med Jonas fikk Anna Fridricha ikke den enkleste av ektemenn, en webside som inneholder dikt av og opplysninger om en del poeter fra hans samtid forteller dette om ham: «Frekventerede ofte Det norske Selskab i København, skøndt han var et melankolsk gemyt. Blev efter studietiden i Danmark Præst i Norge. Et ulykkeligt ægteskab gjorde ham endnu mere melankolsk[v]».
Jonas’ første kone var Anna Cathrine Arbo[vi], en datter av en sogneprest i Lardal i Lågendalen, oppover mot Hvittingfoss, de hadde ikke noen barn. «Anna Cathrina Rein fød Arboe» døde i romjulen 1794 og ble begravet[vii] fra Skjeberg Kirke 2 januar 1795.
Anne Fridrichas og Jonas’ første barn var dødfødt. «Hr Reins dødfødte Søn» ble begravet[viii] en gang mellom 4 og 17 juni 1797.
Det ble visst ikke noen flere barn mens de bodde i Skjeberg, og i 1799 var Jonas borte for å søke et bedre kall[ix], noe han fikk i Eidanger og Brevik fra 28 februar 1800 der han overtok sognepresten efter Jacob Nissen Mechlenborg.
Helt i slutten av samme år, eller straks efter nyttår – Anne Fridricha ble introdusert i kirken igjen 15 februar 1801 – kom en pike til verden i Eidanger og ble hjemmedøpt. Anne Cathrines dåp[x] ble bekreftet i kirken 10 februar 1801. Fadrene var Madme Sal. Nissen; Jomfr. Maren Hichman; Hr. Aud. Og Sorenskriver Tambs; Hr. Postmæster Chryste; Gr. Ole Grubbe; Hr. Carl Garbo; og Hr Lars Erichsen, Brevig.
I 1801[xi] finner man familien på Ejdanger Prestegård, alle tre. Dessuten Jonas’ seks år gamle søsterdatter, Maren Cathrine Lerche. Tjenerskapet bestod av den 20 år gamle Husholdersken Maren Cathr. Haslund; tjenestepikene Ellen Erichsdatter (28); Marthe (21); og Anne Rasmusdatter (17). dessuten var der tre drenger – Peder Jørgensen (32); Aslach Ingebrethsen (21); og Niels Engebrethsen (18). Litt mindre vanlig var det at de også hadde en amme, den 28 år gamle og ugifte Berthe Marie Pedersdatter. Om det var av kristent sinnelag, eller for å foregå med et godt eksempel, eller en ordning arvet efter forgjengeren, så bodde i huset også legdslemmet Anne Rasmusdatter, en 76 gammel enke.
Året efter fikk Anna Fridricha en gutt. Han kom til verden tidlig i juni, beregnet ut fra at hun ble introduseret 22 juli – samme dag som den hjemmedøpte gutten fikk dåpen[xii] stadfestet i kirken. Oles fadre var madame Sal. Nors:; Madme . Wille; Jomfru Schultz; Hr. Lieut. v. Poulow; Hr. Pastor Schanche; Controlleur Hialkelin ; og Captne Wistendahl.
Omkring denne tiden skaffet Jonas seg en kapellan[xiii], Christian Richard Skanke tiltrådte 18 juni 1802 eller 1803.
Så gikk det to år til Inger Margrethe så dagens lys. Det skjedde gjerne omkring begynnelsen av april, vil man tro, for moren ble introdusert samme dag som piken fikk dåpen[xiv] stadfestet i kirken, 17 mai 1804. Fadrene hennes var Fru Bûlov; Madme Laurine Blehr; Jfr Juliane Hichman; Auditeur Wessel; Inspecteur Brun; Jacob Larsen; og Student Hans Norss.
Lucie melde sin ankomst året efter og ble hjemmedøpt. Moren ble introdusert 3 juni, så hun kan vel være født i midten av april. Dåpen[xv] ble bekreftet i kirken 15 mai 1805. Denne gangen var fadrene Mad. Hichmann; Mad. P. Blehr; Jfru Borse; [NN] Hammond; Ltnant Stenersen; Skipper A: Wille; og Erich Blehr.
Johanne Fredrikke ble, efter morens introduksjon 3 juli å dømme, født omkring midten av mai 1807 og døpt[xvi] samme dag. Fadrene var Mad. Chrystie; Mad B: Blehr; Jfr. Hichmann; [NN] Barchley; Thom. Blehr; Anders jensen; og Stud. Dichmann i Eidanger.
Året efter ble Jonas utnevnt til sogneprest til Nykirken[xvii] i Bergen, og hele familien flyttet dit.
Enda et år senere kom Elisabet Laurentia Landmark til verden. Det skjedde 26 juli 1809. Da hun ble døpt[xviii] 19 august var fadrene Madme Anne M. Holtermann; Jomfr Cathrine Gran; V. f. Hr. Amtmand Wibe; Hr Capt. Wetlesen; og Hr Capt. [NN].
Siste barn synes å ha vært Mette Dorthea som ble født 13 oktober 1812. hun ble døpt 19 november samme år og da var fadrene [NN] Madme Rein [?]; Jomfr Sophie Heierdahl; Capellan Hr Balchen; Organist Hr Marcus Ohl; og Klokker Joachim Heiberg.
I 1814 ble det, i Bergen som i andre deler av landet, holdt valg til Riksforsamlingen som skulle holdes på Eidsvold, og Jonas ble fjerde representant for Bergen – byen hadde fire, mer enn noen annen by i landet.
Han gjorde visst en god figur der, som en sterk og klar tilhenger av selvstendighets-partiet. På Eidsvold traff for øvrig Jonas Rein folk han kanskje kjent fra tid en i Østfold: På kirkegården ved Berg kirke står en bauta over Eidsvoldsmennene John Hansen Sørbrøden og Peter Ulrik Magnus Hount.
Året efter, i 1815[xix], finner man Anna Fridricha og familien i Bergen. Sammen med henne og Jonas bor barna Anna Catharina; Ole; Inger Margarth.; Lucia; Johanna Fridricha; og Elizabeth Laurentzia. I motsetning til i Eidanger hadde bare en enkel tjenestepike – et var 16 år gamle Synneve Larsdatter, «Tjener Eller Dagleier».
Året efter døde biskopen i bergen, Johan Nordahl Brun – ikke bare en bror i geistligheten, og en overordnet, men også en venn av Jonas Rein fra tiden i Kjøbenhavn og det Norske Selskab, og Jonas var en av talerne[xx] ved minnestunden. Men hans sterke forsvar for selvstendighet kostet ham nok muligheten til å ta over efter vennen.
Hvordan det var eller ikke, så var det ikke et enkelt liv for Anna Fridricha; for å sitere det som står i Norsk Biografisk Leksikon[xxi]: «Allerede fra ungdommen av var Jonas Rein plaget av nervøsitet og hypokondri. Han hadde et vanskelig sinn, og mange av hans samtidige fryktet ham for hans kvasse tunge. … Reins siste år var triste. Welhaven forteller at han henfalt til “den sorteste Melancholi”, han var bestandig sykelig og viste seg ofte “bitter og menneskefiendsk”. Han døde 1821 og etterlot seg kone og seks mindreårige døtre».
Anna Fridrichas mann, Sognepresten Jonas Rein til Nykirken i Bergen, bosatt i 4 rode, nummer 59, døde 21 november 1721 og ble begravet[xxii] 5 desember.
Dødsfallet ble omtalt i Den Norske Rigstidende[xxiii] 17 desember samme år:
«Bergen, den 5te December. – den 21de f. M. døde her i staden den af sine Digterværker og som geistlig Taler bekjendte Jonas Rein, Sognepræst til Nykirkens Menighed. Han var født paa Nordmøer den 18de Februar 1760, hvor hans Fader, der siden døde som Sognepræst til Jevnakers Menighed i Aggershuus Stift, den gang var Præst. I Aaret 1791 blev han beskikket til Sognepræst il Kautokeino i Finmarken, hvor han dog ei kom hen, da General-Auditeur Wessel, Herre til Hafslund, kaldte ham til reierende Capellan til Skjieberg. Herfra forflyttedes han i Aaret 1800 til Sognepræst i Eidangers Præstegjeld, og dernæst i Aaret 1808 til Sognepræst til Nykirkens Menighed i Bergen. Han var først gift med Anna Cathrine Arboe, og siden med Anna Fredrike Bergersen, med hvem han avlede 12 Børn, og som med 6 deraf gjenlevende begræde hans Tab».
På ett eller annet tidspnkt efter at hun ble enke flyttet Anna Fridicha – det var vel vanskelig å bli boende i en embedsbolig – men hun reiste ikke så langt: hun ble værende i rode 19, men kom til gård nummer 40[xxiv].
Hvordan det stod til med Anna Fridricha det neste kvarte århundre er ikke kjent – men hun fikk vel en pensjon av kirken eller staten, og som enke efter en kjent og respektert mann var det vel dem som ville hjelpe til om det knep, inntil barna ble voksne nok til å ta vare på henne.
Enkefru Anne Fredrikke Rein døde 23 februar 1856 og ble begravet[xxv] fra Korskirken 3 mars.
Dødsfallet ble annonsert i Bergens Adressecontoirs Efterretninger[xxvi]:
«Dødsfald
At vor kjære gode Moder Anne Fredrikke Birgersen, enke efter forlængst afdøde Sognepræst Jonas Rein, omskiftede Tiden med Evigheden den 22 dennesi en Alder af 76 Aar, tilkjendegives herved Familie og Venner af hennes efterladte.
Condulence frabedes.
Bergen, den 26de Febr. 1856».
Skiftet[xxvii] efter Anne Fredrikke Rein ble avsluttet 23 april 1857, og dermed er vel hennes historie over.