Magdalene ble døpt[i] på Stord 23 mai 1767. Fadrene var Hr Etatsraaad Claus Nager; Hr Gerhard Hejberg; Frue Etatsraad Nager; Fru Cammerraad Juels; og Madme Maren Blyth.
Foreldrene var David Werner Christie og Sara Cornelia Koren, de hadde giftet[ii] seg på Haus i Hordaland, på Osterøy og en kort dags gange fra Bergen, 5 mai 1764.
Navnene Christie og Koren er mye knyttet til Bergen og omegn, og representerte borgerskaps-dynastier med mange og kryssende slektskapsforbindelser, som kan eksemplifiseres av Werner og Sara[iii]:
Magdalenas fremtidige mann «Arnoldus Sylow Koren blev gift 1796 24-2 med sin Kusine Margrethe Christie, døbt 1767 23-5, død 1842 24-3. Datter av Sognepræst, Sogndal (Sogn) David Werner og Hustru (hans Stedmors Søster) Sara Cornelie Koren».
David og Sara fikk sitt første barn på Stord, rundt midten av desember 1765. Piken fikk navnet Magdalene Margrethe. Hun levet ikke opp, men døde 12 februar 1766, åtte uker og tre dager gammel, og ble begravet[iv] 20 samme måned.
Da Magdalene var omkring to og et halvt år gammel ble faren residerende Kapellan i Os[v]. To år senere fikk hun en lillebror.
Edvard ble døpt[vi] i Os 30 april 1771. Som fadre fikk han Carsten [?] Schmidt; Msr John Leganger; Proustinde Maria Fyren Fnde; Sal Legangers Madame Maren Catharina Schmidt; og Mad: Maren Sophie Christie.
Enda to år gikk, og så meldte Drude Maria sin ankomst. Hun ble døpt[vii] 21 oktober 1773, i Os hun også. Fadrene var Fru Majorinde Pritzier; Jomfr: Maria Astrup; Jomfr: Ovardia Christie; Hr Major Pritzier; og Hr Con-Rector Lackier.
Drude levet antagelig ikke opp, for neste seks år senere fikk Magadalena en datter til og hun fikk samme navn, Drude Maria Koren, da hun ble døpt[viii] 29 mars 1779. Denne gangen var fadrene Major Christopher Pritzier; Hr nathaniel Sunde; Hr. Gerhard Geelmuyden; Jomfru Giye Prityzer; Jomfru Giye Lakier; og Jomfru Zinde Tideman Astrup.
Drude døde snart og ble, ser det ut til, begravet av sin far, nokså snart.
Noen flere barn ser det ikke ut til at det ble i dette ekteskapet.
Da Drude kom til verden var visst Magdalenas far allerede utnevnt til sogneprest i Sogndal[ix]. Når familien flyttet dit er ikke kjent, men moren var et stykke på vei ved flyttedag[x] høsten 1778, så det ble vel å vente til året efter.
Magdalene giftet seg da hun var 29 år gammel. Hennes tilkommende var Hr Arnoldus von Westen Sylow Koren, sorenskriver i Vestre Raabygdelavet i Christiansands Stift, omtrent det som er Setesdalen. Vielsen[xi] fant sted i Sogndal 24 februar 1796.
Første barn var en pike. Christine Theting kom til verden samme år. Hun ble døpt[xii] i Horness Kirke i Aust-Agder 16 søndag efter trefoldighet i 1796. Fadrene var Hr Mandath; Madame Mandath; Jomfru Smith; Sølve Kietsaa; og Maren Farets.
Sønnen David sies å ha kommet til verden 10 desember 1797, men dåpen er ikke funnet. Men, han er med i folketellingen så han er virkelig nok!
I 1799 ble Magdalenas mann Arnoldus sorenskriver i Hardanger og Voss, senere birkedommer for godseiendommen Lysekloster[xiii].
Samme år, 17 søndag efter trefoldighet, ble Magdalenas datter Sara Cornelia døpt[xiv] i Iveland kirke. Fadrene var Monsr Knoph; Lensmand Ole Ramse; Madame Bredal; Jomfru Wahr; og Anne Shlep [?].
I 1801[xv] er Magdalene og mannen i Ulvik i Sogn, der han er Sorenskriver. De bor i en bygning på prestegården, som leieboere hos sognepresten. Arnoldus er «Sorenskriver over hardanger etc.» og de har tre barn hos seg: Christine Theting (5); David Werne Christel (4); og Sara Cornelia (2).
I tillegg bor der Maren Christina Bredal (45) og hennes sønn Niels Christian (12) – hun er en søster av Arnoldus, og mannen hennes oppholder seg i Bergen. «Begge underholdes af charite af sorenskriver koren».
Sorenskriveren hadde en fullmektig, Hans Lem Jersin, han er 29 og gift, «men konen er hos forældrene i nordhorlehn». Hans Lem blir assistert av «Skriverkarl» Hans Krog (23). Og som vanlig
– tjenestepikene: Ingeborg Noæedatter (39); Anna Jensdatter (19); og Kari Johansdatter (21).
Av en eller annen grunn rundes husstanden av med en svensk skredder, Gustavus Tileman, han er 35 år gammel og ugift, og «Arbejder for dagløn».
Da folketellingen ble tatt opp var Magdalene så vidt underveis med Niels, som så dagens lys på Helleland 19 september 1801 og ble døpt[xvi] i Kinsarvik 29 samme måned. Fadrene var Prost Rørdam; Hr Christie, Capellan pro Persona; Sebastian Schielderup; Madame Christie; og Jomfrue Bolette Rørdam.
Samme år kjøpte de gården Helleland, og ble boende der – en gren av slekten helt opp i vår tid.
Halvannet år senere fikk hun en gutt til. Wilhelm Friman kom til verden 10 mars 1803 og ble døpt[xvii] 18 samme måned. Som fadre hadde han [NN]; Hr Ole Tidemand Arentz; Den Constituerede Foged Hr Hans Lem Jensen; Candidatus Philosophicus Herr [NN] Bering Reidmand; Provstinde Elisabeth Rørdam; og Jomfru Elisabeth Rørdam.
Johan Edvard Uldrich ble født 6 mars 1805 og døpt [xviii] 11 samme måned: bortsett fra Sogneprest Hertzberg er navnet på fadrene vanskelig å tyde.
Et drøyt år enere var det Arnoldus von Westen Sylow som ble ønsket velkommen på Helleland 1 mai 1806. Han ble døpt[xix] dagen efter, 2 mai. Da var fadrene Capt: von Coucheron; Andreas Wolner; Niels Chr: Bredal; Jomfr: Else Heiberg; og Jomfr: Mariane Herbberg [?].
Siste barn ble en pike. Edvardine Magdalena Margaretha ble født 7 desember 1809. Hun ble døpt[xx] 18 samme måned. Edvardine fikk fadrene Hr Prost Budtz, paa hvis Plads [?] stod Sognepræsten Hr Hertzberg; Hr. Fabrice [?] Lind; Jomfr. Drude S. Fleisher; Elisabeth Kahn; og Severine Bache.
De neste årene levet vel Magdalene og familien et stille liv på Helleland, hun så efter barna og det hjemme, han holdt på med sine embedsplikter:
«Kanskje tok Koren med seg noe av den bergenske forretningssans når han nå engasjerte seg sterkt i nyrydding, gjødsling, gjerding og hagebruk. Han satset særlig på moderne fruktavl, og han har fått æren for å ha innført det som snart skulle bli den dominerende plommetypen i Hardanger, Reine Claude. Koren var ellers kjent for sitt frisinn og sin folkelige form; han mislikte embetsstandens arroganse og gjorde selv ikke forskjell på fattig og rik. I 1840-årene skrev Ivar Aasen at avstanden mellom embetsfolk og bønder var mindre i Hardanger enn mange andre steder, noe han mente skyldtes Koren og hans familie[xxi]».
Efterhvert opprant året 1814, det ble Kieler-traktat og notabelmøte, innkalling og valg av valgmenn som skulle utpeke amtenes representanter på Eidsvold. I Kinsarvik prestegjeld møttes embedsmenn, prest, lensmann og ledende bønder i Ullensvangs kirke 15 mars 1814 og valgte de to som skulle sendes til Bergen senere i måneden. Valget falt på Sorenskriver for Hardanger, Vos og Lysekloster, A. v. W. S. Koren, og Ole Haldorsen Helleand[xxii].
Knappe to uker senere samlet representantene for alle menighetene i Søndre Bergenhus Amt seg under ledelse av Stiftsamtmand Bull i Bergens Rådstue for å velge Eidsvoldsmenn: av de valgbare gikk disse seirende ut[xxiii]:
Dermed hadde Arnoldus mindre enn to uker på seg til å rekke frem i tide, over fjellet fra Bergen til Eidsvold er det nesten fem hundre kilometer, og han må ha tatt av sted nokså snart efter valgmøtet.
Om Koren aldri så mye var en mann som klarte, hjemme, å bygge bro over skillet mellom embedsstand og bønder, ble ha mindre satt pris på i Riksforsamlingen:
«Flere har tegnet et kritisk bilde av hans opptreden her; Jacob Aall plasserte ham blant forsamlingens “Gjøglere”, og major Sibbern kalte ham “en Nar”. Hans reservasjonsløse nasjonalisme ble nok oppfattet som naiv og lite taktisk, og han var heller ikke dyktig til å ordlegge seg. Men hans liberale selvstendighetslinje er sikkert også blitt undervurdert som ideologisk strømning. Han snakket og skrev fra hjertet[xxiv]»
Både underveis til og under Riksforsamlingen, fikk Magdalene regelmessig brev fra sin mann – han fortalte om stort og smått, om taler som var holdt, forslag han ville stille, selskapelighetene om kveldene, om han eget savn når det ikke var brev fra henne på noen tid. Han tiltaler henne på på ulike måter: Kjære Kone; Fromme Kone; Inderlig Elskte Kone: brevene er, i henhold til ham selv, skrevet i ledige stunder, om natten og når det ellers ble tid: det er ikke polerte, formelle tekster. Selv om han også ba Magdalene ta var på dem, slik at han skulle kunne forfatte en slags dagbok når det hele var over[xxv].
Da Forsamlingen var over reiste Koren hjem igjen, først til Hovin for å besøke sin fetter, og der han avsluttet det siste brevet[xxvi] 24 mai 1814. Og så kom han seg efterhvert hjem.
Magdalene fikk ikke lang glede av hå Arnoldus hjemme igjen, for da det ble holdt valg til det første Stortinget, ble han fjerde medlem for Søndre Bergenhuus, sammen med Prost Hertzberg; Gaardbruger Aad Davidsen Kløve; og Gaardbruger Torbjørn Sand. Sandvig[xxvii]. Dermed reiste han tilbake til Østlandet, denne gang til Christiania.
Det Overordentlige Stortinget – det som, i siste instans skapte den Grunnloven som ble tatt i bruk i landet – møttes i Katerdalskolens Aula i Christiania 8 oktober 1814. Den 4. november holdt det overordentlige Storting det avgjørende møtet, hvor den reviderte Grunnloven ble vedtatt og Karl XIII valgt til ny konge. Og så reiste Arnoldus hjem og gjenopptok Sorenskriver-virksomheten.
Før hans reiste tok han seg tiden og kostnaden ved å vise seg fra en vennlig side[xxviii]:
«Mange af denne Byes Indvaanere have viist megen forekommende venskabelig Godhed med mig. – Som forhen ubekjendt her paa Stedet, byder min Erkjendtligheds-Følelse mig, at aflægge min Taksigelse herfor, og siær, at bevidne min Vert, Hr. Kjøbmand Christen Nielsen, min skyldigste og forbindtligste Tak, eo alene for uforskyldt fri Beværtning, men endog den vennehuldske daglige Omgang, medens mit Ophold her ved Storthinget.
Christiania den 28de November 1814.
v. W. S. Koren».
De enste årene ser man lite til både Magdalene og Arnoldus, barna hennes vokser efterhvert til og, i noen tilfeller, reiser de vel bort for å gå på skole. Han steller med arvesaker, en og annen «undvegen» småtyv, eiendoms-forhold og alt slikt som holder en sorenskriver i ånde.
Så, i 1818, ble Magdalenas mann påny valgt til Stortinget og tok sin plass der, det han beskjeftiget seg med der er oppsummert i «Storthinget og Statsraadet[xxix]»:
«Var 1818 medlem av Lagtingen samt av 12 komiteer, hvoraf formand i 4. Var bl. A. formand i komiteen om skatteloven av 1816, fyr- og merkevæsen, skyssloven og om nationalfarven og overdaadighet, sekretær i komiteen om norsk juridisk embedseksamen, medlem av komiteen om embedsboliger paa landet, unionelle forhold, adelsloven og om militære embedsgaarder. Medlem av kroningsdeputationen til Trondhjem 1818».
Og så, tilbake til det rolige borgerlige liv, avbrutt av både tragedier og gledelige begivenheter. Blant de første var Johan Edvard Uldrichs død i Bergen 1 mai 1822. Han var 17 år gammel og elev på den faste skole. Han ble begravet[xxx] fra Domkirken 8 mai.
Mer gledelig var det nok da Jomfrue Chirstine Teting Koren Helleland giftet seg tre år senere. Hennes tilkommende var PrimierLieutenant Christofer Stenersen Collin, og som forlovere hadde de Hr Capitain Blyth og Hr Prprietær Fleischer, begge fra Wos. Vielsen[xxxi] fant sted i kirken 19 april 1825.
Det ble ikke noe langt ekteskap, for Christine Teting Collin, født Koren, døde 14 juli 1825 «paa Barselseng» da hun ble forløst med et dødfødt pikebarn. Hun ble begravet[xxxii] 21 juli.
To år senere gikk det bedre. Sara Cornelia giftet seg med Procurator Christofer Henrich Holfeldt Lind, sønn av Pastor Emanuel Lind: de to var like gamle. Vielsen[xxxiii] fant sted i Ullensvang 14 juni 1827.
En del år senere, i 1834, var det sønnen Arnoldus von Westen Sylow Koren som skulle til kirken med en brud. Hun het Karen Ovidia Engøe og er notert med opphav i Tønsberg, datter av Jacob Engøe, og bosatt på Voss. Vielsen[xxxiv] fant sted 7 mars 1834 i Ullensvik.
Magdalena Margaretha døde i Ullensvang, 75 år gammel, 24 mars 1842. Hun ble begravet[xxxv] 6 april.