15 Maren Finde Pedersdatter Rafn

 

Maren Finde kom til verden senhøstes 1768 og ble døpt[i] i Haram kirke 17 november det året. Fadrene hennes var Foged D. Abelseth; Hr Jochum Gersen; Mr Christopher Abelseth; Mad: Massi Krog [?]; Mademois: Boll [?]; og Mad: Beldal [?].

Foreldrene var Peder Andreas Ravn, han var kapellan hos sognepresten i Haram på denne tiden, Henning Abelseth[ii], og Peders kone, Cecilie Petronelle Hoel – de hadde giftet[iii] seg 26 november 1767. Kirkeboken annonserer det som at «tillige med at min egen Sviger Søn Velærverdige Hr Peder Andreas Ravn som fik min Stif Datter Jomfrue Cicilia Petronille Hool til ægte». Den andre som giftet seg denne dagen i denne kirken var Otto Fine Astrup, som ektet Jomfrue Margareta Holtermann.

Lillebroren Christopher ble døpt[iv] 26 november 1769. Han fikk fadrene Studiosus Gunder Falnæs; Klokker Jacob Sæmundsen; Elling Sædt; Klokker Kone Ragnild Glad; og Brite Rasmusdatter Sædt.

Maren var første barn og eldste datter, hun ble fulgt av lillesøster Anne Sophie som ble døpt[v] 10 august 1771. Fadrene var Iver og Ole Mysche; Sr Jens Taanning; Jomfr: Sophie Amalie Johanne Heiberg; samt Marthe Magrete og Eli Olsdatter Kiærstad.

Fjerde og siste barn var Thale Hellene. Hun ble døpt[vi] 8 november 1772 med fadrene Mr Peder Tønder; Gunner Olsen; Povl Bodersen [?] Haram; Jomfru Malene Marie Krog; Nelle Andreasdattre; Birte Jonsdatter Haram; og [NN] Nilsdatter.

Mange internet-kilder forteller at Peder døde i 1773, men begravelsen er ikke funnet og kanskje er detaljene feil. Men 14 september 1780 gifter Marens mor seg påny, denne gangen med Jacob Christian Jersin. Og i den forbindelse nevnes hun som enke. Vielsen[vii] fant sted på Herøy 14 september 1780.

Jacob Christians første kone var Elisabeth Marie Lem, og de var blitt gift i Leikanger. Som sponsorer hadde de Hr Capitain de Heiberg og Hr Niels Knagenhielm. Vielsen[viii] fant sted i Fresvig 2 april 1766.

Første barn kom til verden tidlig året efter bryllupet. Georg Buchard ble døpt[ix] tirsdag 27 januar 1767 i Tingums Sogn. Fadrene var Hr Oluf Mauritius Sveder; Monsr. Søren Nielsen Hess; Monsr Hans Otto Hanberg; Madame Anna Leganger, nee de Nagel; og Jomfru Inger Maria Hanning.

Dernest var det Øllegaard Margrethe (Grethe) Hounts tur: hun ble døpt[x] i Leikanger 20 juli 1769. Fadrene ble, denne gangen, Sr Hans Lem; Monsr Christen Heiberg Lem; Madame Sara Friis; Madame Ølegaard Lem; og Jomfru Aalche Schultz.

I 1770 fikk Georg Buchard en lillesøster til, da Maria Sophie Christence kom til verden og ble døpt[xi] 1 oktober det året. Fadrene var Hr Sorenskriver N: Heggelund Holtzrad; Hr Foged Simon Hansen; Madame Dorothea Leganger; Jomfru Kierstine Marie Schrøder; og Jomfru Marie Sophie Lem.

Fire år gikk, og så ble det påny en gutt, da Andreas Urdahl meldte sin ankomst. Han ble døpt[xii] 1 februar 1774. Fadrene denne gangen var Hans Lem; Hr [NN] Hans Sund; Jomf: Else Kierstine Niemand; Jomf: Maren Joh: Lem; og Jomf: Giertrud Lem.

Elisabeth Marie Lem sies, i flere indekser, å ha gått bort 11 mars 1778 i Lærdal; begravelsen er ikke funnet[xiii]. Men, i og med at Jacob Christian kunne gifte seg påny i 1780 lyder påstanden rimelig.

I det nye ekteskapet – for dem begge – var første barn en pike, Elisabeth. Hun sies[xiv] å være kommet til verden i 1781 men levet kanskje ikke opp, for at barn sies[xv] å være Anne Elisabet som så dagens lys i 1785. Mellom disse – gjetningsvis[xvi] – var det Petronelles tur: ikke i noen av disse tilfellene er dåpshandlingen funnet.

Hvordan var og ikke var med yngre halvsøsken, så fikk Maren en stebror, Georg Burchardt, som var ett år eldre enn henne. Og på et eller annet tidspunkt – her må det innrømmes at gjetning foregår – satt hennes mor og hans far og drakk kaffe og kom frem til den slående enkle løsningen på alles ønsker, at disse to unge giftet seg med hverandre. Og det gjorde de altså – efter at han var ferdig med utdannelsen, var blitt ordinert, og hadde fått jobb hos sin far – og ble betalt av ham.

Maren Finde giftet[xvii] seg med Georg Burchardt Jersin hjemme i huset hos moren og stefaren 27 august 1795 – de hadde kongelig bevilling. Han var blitt personal kapellan hos faren i januar året før[xviii]. Samme dag giftet Marens svigerinne Øllegaard seg, hennes tilkommende var utenfor familien. Han het Petter Hount og skulle selv bli Eidsvoldsmann, mange år senere. Øllegaard var Eidsvoldsdame, hun også!

Maren fikk sitt første barn tidlig i 1796, det var en pike som ble døpt[xix] i Wang kirke 1 søndag i faste – 14 februar dette året[xx]: Herr Personal Capellanen hadde nok tyvstartet samlivet med sin stesøster… Barnet fikk navnet Elisabeth Sophie og fadrene Herr Krigsraad Herman Renhard Fleischer; Herr Birkedommer Morten Barth; Nove Residerende Cappelan Herr Peter Hount; mig, Jacob Christian Jersing; Frue Marie Sophie Christence Meictzner; Jomfru Johanne Catrine Fleischer; og Jomfru Ann Sophie Zarn.

Neste barn var også en pike, Cicilia Petronella. Hun ble døpt[xxi] 18 mai 1797, og denne gangen var fadrene Herr Capitaine Hans Frederich von Meitzner; Sognepræsten Herr Jacob Christian Jersin; Frue Krigsraadinde Marie Finde Fleischer; Jomf: Thale Helle Ravn; og Jomfr: Carine Marie Jersin.

Så, to år senere, var det Christiane Margrethes tur. Hun kom til verden våren 1799 og ble døpt[xxii] 2 april det året. Fadrene hennes ble Lieutenant Ernst Bolsman; Sognepræst Jacob Chr: Jersin; Madam Øllegaard Margrethe Hount; Jomfrue Marie Fleischer; og Jomfru Elisabeth Lem Jersin.

Som så ofte i den tiden ble Maren å miste barn også: Elisabeth Sophie døde bare 4 ½ år gammel og ble begravet[xxiii] 5 september 1800. Nå var Georg Jersin blitt residerende kapellan fra 5 mai samme år[xxiv].

Det må ha vært dobbelt vanskelig for Maren, for på denne tiden var hun meget langt på vei med neste barn. Jacob Christian kom til verden i oktober 1800 og ble døpt 4[xxv] november det året. Fadrene var Amtmand M. A. Unmack; Sorenskriver A. Koren; Sognepræsten Hans Bergendahl; Herr Lieutenant von Coucheron; Lieutenant von Ravn; Madamme Elisabeth Schielderup; og Jomfru M. Elisabeth Fleischer.

I 1801[xxvi] finner man Maren Finde, fød Ravn, på Ullestad Nedrethun i Voss sammen med mannen, som er residerende kapellan der i sognet. De har barna Cicilia Petronella (4); Christiane Margrethe (2) og Jacob Christian (1) hos seg – alle skrevet som «hans» datter eller sønn. Jersin var, for øvrig, nå blitt residerende kapellan.

Ved side av familien finner man seks tjenestefolk; en husmann med kone; samt en vanfør tambur med kone og tre barn på gården.

Samtidig[xxvii] finner man Marens mor, sammen med mannen Jacob Christian, svigerfaren, på Wangs Prestegård. Der finner man også svogeren Andreas Undall, som er gift med Marens søster Thala Helena; og hennes bror Christopher, som er gift med svigerinnen Cathrine Marie. Broren Arnoldus er gift med svigerfarens datter Jacob Christian, som er personell kapellan. Og en serie andre tyender, husmenner, ektefeller og barn.

Året efter folketellingen, på sommeren, fikk Maren en pike til: hun fikk navnet Elisabeth Sophie efter sin avdøde søster. Pikebarnet ble døpt[xxviii] 14 juli og da var fadrene  Herr Foged D: G: Høegh; den Constituerede Foged Herr Hans Lem Jersin; Min Personelle Capellan Herr      A: U: Jersin; Frue Maria Sophie Christenca Meitzner; Jomfr: Else Schielderup; og Jomfr: Drude Fleischer.

Ikke heller denne Elisabeth Sophie fikk leve opp: hun døde ni uker gammel og ble begravet[xxix] 16 september 1802.

Så gikk det enda et år, og enda en pike så dagens lys. Også denne gangen ble navnet Elisabeth Sophie da barnet ble døpt[xxx] 26 september 1803. Da var fadrene Hr Provst David Werner; Capitain v. Krogh; Lieutenant v. Møllerup; Studios. Werner Frisner; Provstinde Sara Christie, fød Korn; og Jomfr. Karen Fleischer.

Høsten 1805 ble det en gutt. Da han ble døpt[xxxi] 17 november ble navnet Tosten Hoël og fadrene Foged Bøgh [?]; [NN] [NN]; Mons. Hans Strøm Krogh; Mons. Jacob Krum; Mad: Thale Helene Jessen; og Jomfr. Carine Knagenhielm Schielderup.

De to siste barna ble begge gutter. Først var det Per Andreas – han ble døpt[xxxii] 5 mars 1807. For Per Andreas valgte foreldrene som fadre Lieut. Ravn; Sognepræsten til Gravens Kald, Herr G. Kars; Sognepræsten til Kinservigens Kald; Jomf: Cathrine Fleisher; og Madamme Marie Holmberg.

Året efter, 8 januar 1808[xxxiii], overtok Marens mann kallet på Voss efter sin far[xxxiv].

Per Andreas – eller Petter Andreas – døde som smågutt, bare 3 ½ år gammel. Det skjedde høysommers, og han ble begravet[xxxv] 22 juli 1810.

Da hadde Maren allerede nedkommet med sitt siste barn, også en gutt. Han ble døpt[xxxvi] 25 juli 1810 – tre dager efter at broren var begravet – og fikk da samme navn, Petter Andreas. Fadrene hans ble Herr Nannestad; Herr Fleischer; Herr Johan Fleischer; Madamme Ovidia Nannestad; og Jomfru Sophie Fleischer.

De neste årene svinner både Maren og mannen av syne i kildene. Maren var sikkert opptatt med barn, hjem, gård, dyr, familie, venner, menighet og slikt som kvinner syslet med i denne tiden: mannen satte ikke mye spor efter seg som prest.

Men til slutt opprant 1814, året som skulle bety så mye for Norge. Det ble traktat i Kiel, Norge ble avstått, Christian Frederik bestemte seg for selv å søke Norges krone, han møttes med en hel del av de ledende menn i riket i februar, og ble overtalt til å søke en politisk vei til sitt mål, og som en følge av det gikk det ut et åpent brev til folket om å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.

På Voss samlet de stemmeberettigede seg 11 mars, og utpekte[xxxvii] – enstemmig – Sognepræsten til Vosse Præstegjeld Georg Burchard Jersin og Gaardbruger Brynnild Andersen Gjerager som valgmenn som skulle delta i et møte i Bergen senere samme måned, og der hjelpe til med å finne frem til hvem som skulle representere Søndre Bergenhus Amt i Riksforsamlingen.

Knappe to uker senere samlet representantene for alle menighetene i Søndre Bergenhus Amt seg under ledelse av Stiftsamtmand Bull i Bergens Rådstue for å velge Eidsvoldsmenn: av de valgbare gikk disse seirende ut[xxxviii]:

Sorenskriver Arnoldus von Westen Sylow Koren
Sognepræst Georg Burchard Jersin
Bondemand Brynnild Andersen Gjerager

Dermed hadde Jersin mindre enn to uker på seg til å rekke frem i tide, over fjellet fra Bergen til Eidsvold er det nesten fem hundre kilometer, og han må ha tatt av sted nokså snart efter valgmøtet. Med andre ord: Maren ble alene på prestegården fra slutten av mars og i et par måneder (eller kanskje hun var i fred).

          «Det er fortalt fra Søndre Bergenhus amt at valget gik saaledes for sig: først vedtok de at den juridiske embedsmanden de skulde vælge, skulde være sorenskriver Koren; saa bad de ham peke ut en prest, og han nævnte presten Jersin paa Voss, og han nævnte da en av bygdefolket sit, Brynild Gjerager. En kan faa en mistanke om at valget andre steder og gik for sig paa samme maaten: for ikke mindre end fem prester som fik følge til Riksforsamlingen av en bonde fra sit eget sogn[xxxix], …»

I forsamlingen ble ikke Jersin noen fremtredende figur: «Han holdt sig paa Eidsvold meget stille – var for øvrig indolent av natur, – sluttet sig som de fleste væstlendinger til Falsens parti og leverte et varmt indlæg til fordel for flertalsstandpunktet i den store finansdebat[xl]». Wergeland nevner ham ikke annet enn som til stede. Men han hadde jo muligheten til å være sammen med sin svoger, som var valgt som representant for Smålenene.

På Eidsvold holdt man et siste møtet 20 mai 1814, og så var medlemmene fri til å reise – hjem, eller hvor de nå måtte ha et ærend. Med andre ord, Maren fikk mannen hjem igjen helt i slutten av mai eller tidlig i juni.

I 1816 var det sølvskatt[xli], og Marens mann måtte betale 61 spesiedaler: et beløp som antyder en romslig økonomi og et finansielt trygt liv. Marens mor måtte ut med 8 ½ daler[xlii].

Voss var nok ikke de enkleste sognekallet, men Marens mann var heller ikke en svært storartet prest, noe hans overordnede var klar over[xliii]:

«Biskop Pavels, der visitere paa Voss 1818, og som var meget misfornøiet, siger: «Hans Prædiken bærer i meget høi Grad det Flaueds og Sløvheds Præg, Eudaimonismen paatrykte næstforrige Decenniums homiletiske Arbeider, hvor Saltzmann’s og Adler Varme fattedes. Den handlede om Bedrageriets skadelige Følger, og naar jeg haver inclineret til denne Last, tror jeg ikke den Prædiken kunde afskrække mig fra at bedrage min Næste Øieblikket efter at jeg havde forladt Kirken».

Efter dette ser man ikke mer til Maren eller mannen: det er helt stille i kildene. Helt til Sognepresten døde.

Georg Burchardt Jersin[xliv] døde 5 oktober 1827 og ble begravet[xlv] 16 samme måned. Han efterlot seg kone of fire uforsørgede barn.

Hvordan det så ble med Maren og barna er ikke kjent: hun ble boende på Voss – om hun hadde rom på prestegården eller om det fantes et enkesete er ikke kjent: hun fikk nok en pensjon av noe slag.

 

Og der på Vossevangen var hun da hun døde 29 august 1851: det er notert som en «naturlig» død, og hun var da også knappe 83 år gammel. Sognepræstenke Maren Finne Jersin, født Ravn, ble begravet[xlvi] 3 september.


[i] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 536/L0493: Ministerialbok nr. 536A02, 1739-aaaa1802, s. 228-229, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070903660394
[ii] Bastian Svendsen / Norsk Slektshistprisk Forening: Prestearkivet, mikrofilm 1-1, side 149/234, http://old.genealogi.no/Prestehistorie/kort/prestearkivet_1_1/index.html
[iii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 519/L0243: Ministerialbok nr. 519A02, 1760-1770, s. 61-62
[iv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 536/L0493: Ministerialbok nr. 536A02, 1739-1802, s. 230-231
[v] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 536/L0493: Ministerialbok nr. 536A02, 1739-1802, s. 236-237
[vi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 536/L0493: Ministerialbok nr. 536A02, 1739-1802, s. 240-241
[vii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 507/L0067: Ministerialbok nr. 507A02, 1767-1788, s. 50
[viii] SAB, Leikanger Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 3, 1756-1770, s. 116
[ix] SAB, Leikanger Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 3, 1756-1770, s. 132
[x] SAB, Leikanger Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 3, 1756-1770, s. 167
[xi] SAB, Leikanger Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 3, 1756-1770, s. 185
[xii] SAB, Leikanger Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 4, 1770-1791, s. 8
[xvii] SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 9, 1780-1810, s. 142
[xviii] Sølvskatten 1816, nr. 40: Søndre Bergenhus amt, Nordhordland og Voss fogderi, 1816-1824, https://digitalarkivet.no/view/97/pt00000000292277
[xix] SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 9, 1780-1810, s. 145
[xxi] SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 9, 1780-1810, s. 158
[xxii] SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 9, 1780-1810, s. 177
[xxiii] SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 9, 1780-1810, s. 193
[xxiv] Sølvskatten 1816, nr. 40: Søndre Bergenhus amt, Nordhordland og Voss fogderi, 1816-1824, https://digitalarkivet.no/view/97/pt00000000292277
[xxv] SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 9, 1780-1810, s. 189
[xxvi] Folketelling 1801 for 1235P Voss prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058378000835 
[xxvii] Folketelling 1801 for 1235P Voss prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058378000888
[xxviii] SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 9, 1780-1810, s. 204
[xxix] SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 9, 1780-1810, s. 209
[xxx] SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 9, 1780-1810, s. 214
[xxxi] SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 9, 1780-1810, s. 230
[xxxii] SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 9, 1780-1810, s. 243
[xxxiii] Sølvskatten 1816, nr. 40: Søndre Bergenhus amt, Nordhordland og Voss fogderi, 1816-1824, https://digitalarkivet.no/view/97/pt00000000292277
[xxxv] SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 9, 1780-1810, s. 282
[xxxvi] SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 9, 1780-1810, s. 282
[xxxvii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 1, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 60, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062613002
[xxxviii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 1, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 45, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062613002
[xxxix] Schnitler, Carl W., Eidsvold 1814, Cappelen, 1914, p 347, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040700007
[xl] Schnitler, Carl W., Eidsvold 1814, Cappelen, 1914, p 277, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040700007
[xli] Sølvskatten 1816, nr. 40: Søndre Bergenhus amt, Nordhordland og Voss fogderi, 1816-1824,  https://digitalarkivet.no/view/97/pt00000000292117
[xlii] Sølvskatten 1816, nr. 40: Søndre Bergenhus amt, Nordhordland og Voss fogderi, 1816-1824, https://digitalarkivet.no/view/97/pt00000000292277
[xliii] Lampe, Johan Fredrik, Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen : biografiske Efterretninger. Samlede af Provst Johan Fredrik Lampe. Efter hans død udgivne af D. Thrap, Sognepræst. 1, Forlagt af Cammermeyers Boghandel, 1895, pp 43-437, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031003040
[xliv] En fyldigere biografi om ham kan man finne i Thrap, Daniel, Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede : biografiske Skildringer, Kristiania: Steen, 1884-1890, pp 341-344, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061024001
[xlv] SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1823-1837, s. 328
[xlvi] SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 15, 1845-1855, s. 37