Christiane Luise Marie blir sagt[i] å være født 25 august 1802 –i København. Uten å vite hvilken kirke foreldrene tilhørte er det vanskelig å finne dåpen i de mange mulige menighetene.
Foreldrene var Christiane Louise Smith fra Larvik og Lars Johannes Irgens fra Solør. De hadde giftet[ii] seg på Ringsaker 26 juli 1801. Som kausjonister hadde de Cancellie Raad og Sorenskriver Christen Stangebye og Bernt Ancher Steen.
Grunnen til at foreldrene oppholdt seg i København var faren – som var offiser – hadde bestemt seg for å bli jurist, og var for å lese og ta embedseksamen.
Fordi han var offiser, er han nevnt av Ovenstad[iii]:
«Irgens, Lars Johannes. – F. ca. 1775 I Norge. – Sønn av Sogneprest til Vang i Valders Hartvig Irgens. – Kom i tjenesten ca. 1789. – var kv.mest dan han 8/2 1793 blev kornett a la suite ved Opl. nasj. drag.regt. – Virk. sek.lnt. ved dette regt.s V. Hedemarkske kom. 4/4 1800, men forflyttet til S. Totenske komp. i 1802. – Avgikk 16/9 1803. – Blev det år beskikket til sorenskriver i Bergens stift. – Gift: Fikk i juli 1801 tillatelse til ekteskap med jfr. Christine Louise Smith (Smidt)».
Lars Johannes fikk sin juridikum – med laud – året efter, og så en beskikkelse: han ble utnevnt til sorenskriver i Indre Sogn fra 27 mai 1803[iv]. Der bosatte Christiane og mannen seg først på Ambla, dernest på Loftesnes, for så å flytte til Solvorn[v].
Christiane Luise Marie var parets første barn, og efter henne fulgte Hans Hartvig kom til verden senvinteren 1804 og ble døpt[vi] – gjetningsvis i Stedje stavkirke, den som ble revet i 1867 – i Sogndal 22 mars det året. Fadrene ble Hr Niels de Knagenhielm; Hartvig Irgens; Christopher Bjørnsgaard; Frue Charlotta Amalia Knagenhielm; og Jomfr: Mette Marie Falch.
Halvannet år senere fikk hun enda en gutt. Henrich Ancher så dagens lys utpå høsten og ble døpt[vii] 30 oktober 1805. Denne gangen var fadrene Hr Foged R: Carl Holck; Hr Harvig Irgens; saa Hr Candidatus Theol: Ove Christian Irgens’s Svoger; Frue Irgens; og Frøken Ane Elisabeth Irgens.
En tredje gutt meldte sin ankomst senvinteren 1807 og ble døpt[viii] i Stedje kirke 29 mars 1807. Da fikk han navnet Lauritz Johannes og fadrene Sorenskriver Irgens; Hr Hartvig Irgens; Hr Glad; Frue Charlotta Amalia Knagenhielm; og Frøken Martha Gidsken Brun.
Efter denne maskuline trioen fulgte en pike, Marthe Margarethe Friderica, som som ble født 12 september og døpt[ix] i «Copang Anex» – en stavkirke som fremdeles i 2018 står – 20 oktober 1808. Fadrene, denne gangen, var Hr Hans Christian Falch; Hr Friderich Bøhme; Jomfrue Karen Schmidt; og Jomfru Marthe Margrethe Schermann.
Av de følgende fire barna var tre piker og en gutt: først en pike. Maren Catharina kom til verden 15 februar 1810. Da hun ble døpt[x] i Stedje 5 mars valgte foreldrene som fadre Sorenskriver Irgens; Hr Søren Løche Smith; Hr Ludolph Johan Eide; Provstinde Sophie Dorthe Fleischer; og Jomfrue Mette Marie Falch.
Allerede året efter, 11 oktober 1811, nedkom Christiane med sin yngste sønn, Niels Christian. Da han ble døpt[xi] i Kaupanger kirke 3 november samme år, fikk han fadrene Hr Sorenskr. Irgens; Hr Schreuder; Hr Frederich Bøhme; Madame Fredericha Smith; og Jomfru Anne Catharine Smith.
Så ble det en pike igjen, da Henriche meldte sin ankomst om våren og ble døpt[xii] i Kaupanger kirke 15 april 1813. Henriches fadre var Hr Cancellieraad Irgens; Hr Lieutenant Melchjor von Falch. Hr Hansen; Madamee Karen Pernille Eide; og Jomfrue Catharine G: Fleischer.
I midten av juli samme år var det en tildragelse i Sogndal, som ikke angikk Christiane direkte, men som hun sikkert hørte om og snakket med mannen om: Anders Simonsen, en omkring 56 år gammel bonde på Biørk, ble funnet død. I 1801[xiii] var han gift med Synneve Nielsdatter, som var seks år yngre, og sammen hadde de fem barn i alderen tre til fjorten år, med samt en tjenestepike, Randei Olsdatter. Han «skal have hængt sig selv – og i følge et af Hr. Cancellieraad og Sorenskriver Irgens optaget forhør i anledning af dette sørgerlige Dødsfald blev nedsat i Stilhed uden Jordpaakastelse», 17 juli 1813[xiv]».
Følgende vinter var det året 1814 – med Kielertraktat, notabelmøte, Christian Frederiks beslutning om å søke Norges trone gjennom politiske skritt, heller enn å påkalle arveretten, og av det fulgte et åpent brev til hele befolkningen om å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
Valgene foregikk i litt ulike former i kjøpstedene, i de militære enhetene, og på landet – i det siste tilfelle var systemet svært likt det man bruker i amerikanske presidentvalg: lokalt, i sognene, utså man valgmenn, og disse valgmennen møttes amt for amt for faktisk å velge dem som skulle delta på Eidsvold.
I Sogndal møttes de stemmeberettigede engang i mars, og ble enige[xv] om å sende Cancellie-Raad og Sorenskriver Irgens og Lensmand for Sogndals Præstegjeld Lars J. Westrem, til det møtet som var berammet Vigs-Øren 30 samme måned, og der det skulle velges representanter til Riksforsamlingen.
Valgmennene fra hele Nordre Bergenhus Amt møttes på Vange i Vig 30 mars 1814. Gjennom avstemning og flertallsvalg[xvi] kom de frem til tre menn: Cancellie-Raad og Sorenskriver Lars Johannes Irgens; Sognepræst til Ytre Holmedals Præstegjeld, Nicolai Nielsen; og Gaardbruger Peter Hjermand.
Fra Vikøyri til Eidsvoll er det rundt 40 mil eller så, så dersom disse tre skulle rekke frem i tide hadde de nok bare tiden av veien – det var tross alt fremdeles tidlig på våren, og de skulle krysse fjellet under veis. Med andre ord, Christiane var nok overlatt til seg selv på Sorenskrivergården fra slutten av mars en gang.
Irgens var sikkert en utmerket embedsmann, men han ble ikke noen ledende figur på Eidsvold, der han sluttet seg til selvstendighetspartiet i de store sakene. «Ved handsaminga av grunnlovsparagrafen om røysterett, tok han til orde for at næringsdrivande på landsbygda skulle ha røysterett sjøl om dei ikkje åtte jord[xvii]». Selv ikke Wergeland synes å ha lagt merke til ham – han ga ikke noen karakteristikk av denne Sorenskriveren, men ser ut til å ha gruppert ham med de andre «nuller».
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og så var medlemmene fri til å reise hjem, eller hvor de måtte ønske – og, med mindre Lars Johannes gjorde seg ærend underveis fikk vel Christiane ham hjem igjen rundt månedsskiftet mai juni 1814.
I det store og det hele betød vel det at livet gikk tilbake til sin vanlige rytme: han skjøttet sitt embede, dømte folk og behandlet skifter, administrerte sine folk – og drev eiendommen der de bodde, forretningsmessig. Hun – uten at man har direkte dokumentasjon for det – levet vel som kvinner flest – med barn, familie, hus, menighet, dyr og avling, håndverk og mat som de viktigste elementene.
I 1816 foretok familien en planlagt og forberedt flytting til Solvorn[xviii], der Lars Irgens kalte opp eiendommen efter konen, og kalte den Christiannelyst:
«Ved stranda i Solvorn ligg eitt av dei største herskapshusa i Sogn. Det har halvvalma tak, og er på 2 1/2 etasje. Dette er den gamle sorenskrivargarden i indre Sogn.
Sorenskrivaren i indre Sogn heldt til i Solvorn i over 150 år. Det var sorenskrivar og Eidsvolls-mann Lars Johannes Irgens som bygde det store herskapshuset frå 1814 til 1819. Han hadde då vore sorenskrivar sidan 1802, og budde i leigd hus på Loftesnes i Sogndal fram til han bygde i Solvorn»
Ikke for det, det var slekten som overtok på Loftesnes – kanskje med blandet hell hvis man skal dømme efter hva som er blitt fortalt[xix]:
«Broren til sorenskrivar Irgens, Hartvig Irgens (1786-1871), flytta no inn på Loftnesnes. Han vart gift med dotter til «gamleskrivaren» Fleischer, og dei fekk skøyta på garden i 1812. Han vart også postopnar i Sogndal, og forlikskomissær.
Men han førte også eit raust selskapsliv i den vakre bygningen på Loftnesnes. Det vart fortalt at han ikkje skydde å slakte krøter i den beste beitetida på fjellet for å kunne by gjestane sine ferskt kalvekjøt. I den vakre festsalen kunne Sogndals-sosieteten ture og feste i dagevis. Men dette vart etter kvart ein livsførsel oven evne. Det gjekk som det måtte gå: Hartvig Irgens mista vervet som forlikskomissær, og postkontoret vart teke frå han og flytta over til Sogndalsfjøra».
Hvordan det var eller ikke med svogeren, så fikk Christiane barn for siste gang i 1817, nettopp på Christiannelyst. Yngstedatteren Christiane kom til verden 29 november 1817, da Christiane var 42 år gammel. Med flyttingen flyttet familien også til et annet sogn, og i kirken der ble Christiane døpt[xx] 4 februar 1818. Fadrene[xxi] hennes ble Procurator Schreuder; Propretair Eyde; Hartvig Irgens; Joachim Matzau; Johan de Barchelai; Frue Irgens; og Jomfrue Irgens.
Christiane burde vel vært konfirmert i løpet av de neste par-tre årene, men det er ikke funnet noen slik handling i kirkebøkene.
Men at hun ble konfirmert er nokså sikkert, for som tyve-åring giftet hun seg. Hennes tilkommende var Henrik Andreas Hielm, som også var jurist og hadde fått sin juridikum[xxii] i 1818. De ble viet[xxiii] i Hafslo Kirke – den ble revet i 1878 – 23 august 1822.
Et knapt år senere fikk paret sitt første barn, en gutt. Børge så dagens lys 28 juni 1823 og ble døpt[xxiv] i Hafslo 3 august. Fadrene hans var Fru Christiane Irgens; Frøken M. G. Bruun; Hr [NN] Ridder Munthe; Hr [NN]; Hr H Irgens; Hr J Irgens; og Faderen Hr Hjelm.
Neste barn meldt sin ankomst knappe to år senere, 6 april 1825. Denne gutten fikk navnet Lars Johannes efter morfaren da han ble døpt[xxv] 15 mai. Denne gangen var fadrene Hr Kanselliraad og Sorenskriver Irgens; Hr Premier Lieutenant Daae; Krigsraad J Bugge; Hr [NN] og Kone [?]; Hr L. Tostrup [?]; Fru C. Irgens; og Jomfru M. Irgens.
I løpet de neste par årene flyttet denne lille familien til Kristiansand, der de fikk sitt tredje barn 10 september 1827. Dette var Hulleborg Christiane og hun ble døpt[xxvi] i kirken 3 mai 1828: på tross av det lange oppholdet var hun ikke hjemmedøpt. Fadrene var Frue Lund; Jfr. Anne Adler Hielm; Andreas Lund; Toldcasserer Kaurin; og Studiosus Ole Michael Sanne.
Helt til slutt i denne lille flokken, og så mye som syv år senere – man kan trygt kalle dette en attpåklatt – meldte Christian Hulbert sin ankomst. Det skjedde 28 januar 1834. Ved dåpen[xxvii] 14 august samme år var fadrene Barnets Moder; Jfr M. Irgens; Postmester Christian Heyerdahl; Lieutenant Dietrichson; Kjøbmand Kraft; og Fuldmægtig Holck.
Lite er kjent om Janna – slik hun visstnok ble kalt i hverdagen – i de neste årene, og heller ikke om mannen.
Henrik Hjelms arbeid medført nok noe reisevirksomhet, slik at Janna var alene noen ganger – som da han steg ombord i D/S Consitutionen fredag 22 mai 1840[xxviii]. Han gjentok reisen 18 juni 1841[xxix].
Lørdag 4 september 1841 var det kommunevalg i Kristiansand. Procurator Hjelm ble valgt til 5 suppleant – varamann – efter å ha mottatt 131 stemmer[xxx].
Sørgelig nok dukker hun opp igjen først i forbindelse at hun mister mannen. Stiftamoverrettsprocurator Henrich Andreas Hielm døde i Kristiansand 17 september 1847, 48 år gammel, og ble begravet[xxxi] 24 samme måned. Det var et slag som tok livet av ham.
Så ser man ikke noe til Janna før ved folketellingen i 1865[xxxii]. Da finner man henne som leieboer hos Walborg Marie Nilsen i 5 kvartal i Kristiansand, en 41 år gammel ugift dame som lever av håndarbeide. En dame som gjetningsvis er en søster av Walborg, Lovise Cathrine Nilssen (39) har samme yrke. Christiane Hjelm er «pensionist». Hun klarer seg økonomisk, vil man tro, for hun holder seg med en tjenestepike, den 23 år gamle Tomine Matilde Matinsen fra Kristiansand.
Ti år senere, i 1875[xxxiii], finner man Kristiane Hjelm som leieboer hos de samme to søstrene, men nå får man vite en nøyaktigere adresse: Toldbodgaten 16. Og Kristiane har en annen tjenestepike – Kristine Bergithe Thomasen, en 34 år gammel kvinne fra Kristiansand.
Christiane Hjelm, født Irgens, Procurator Hjelms Enke, døde 28 juni 1876 og ble begravet[xxxiv] 3 juli. Hun døde av apoplexi.