Anne var nok født omkring 1784, men kirkebøkene for Beitstad prestegjeld for den aktuelle perioden er magre med hensyn til opplysninger om døpte. Men det antydede årstallet er i samsvar med at hun sies å være 17 ved folketellingen i 1801, og med at hun ble konfirmert omkring 14 år gammel.
Foreldrene var Ingebright Gaudtsen og Gurue Sivertsdatter – de hadde giftet seg 2 april[i] 1780. De holdt til på gården Sør-Setter i Namdalseid der hans ætt hadde vært fra 1612 eller tidligere, ifølge «Namdalseid: bygd, gard, ætt[ii]»:
«5) Ingebrigt Gautson, f.o. 1756, g. 1780 m. Guru Sivertsdatter, f. 1755. Tilskjøt garden 1779. I 1809 er han kalla sjølv-eigar, deleigar i sag, medhjelpar, medlem av bygdekommisjonen. Han var og sersjant. Da Anders Carlsen Berre døydde i 1805 vart han lensmann til 1822. Broren, Tord Gautsøn, hade ½ av garden ei tid, men selde så i 1788 til Ingebrigt for 375 rdl. og flytta til Mork. – Borna til Ingebrigt og Guru: 1) Sivert, g.m. Elen Halvorsdatter, Benan. Son 1821: Hågen Sivertson, 2) Karen f. 1780, g.m. Roland Haagenson Svarte, 3) Anna, f. 1784, g.m. Eidsvollsmannen Daniel Skjevik, 4) Marta, f. 1791, 5) Gurina, f. 1794, d. 1880, g.m. lensmann Jakob Hanson Klæth, 6) Ole, f. 1796. Garden blir no delt mellom Sivert og Ole. Det er slekta åt den siste som kjem til å halde fram på garden. Om Sivert sjå nedanfor»
Den eldre søsteren Karen ble døpt[iii] 9 juli 1780. Storebroren Sivert ble døpt[iv] 17 mars 1782. Så går det mange år, i løpet av hvilke Anne kom til verden og så Marthas dåp som fant sted 1 januar 1791. Tvillingene Gurina og Ole ble båret til dåpen[v] 1 april 1792. Disse to døde antagelig som ganske små, men begravelsen er ikke funnet. Gurina, med samme navn som den avdøde søsteren, ble døpt[vi] septuagesima-søndag – 16 februar[vii] – 1794. Yngstegutten – enda en Ole – ble døpt[viii] 17 juli 1796.
Anna Ingebrigtts Datter Sæter ble konfirmert[ix] 5 søndag efter trefoldighet – 8 juli – 1798. Hun er ført opp først av de 11 pikene som sammen med 14 gutter utgjorde kullet på 25 ungdommer som stod for presten denne sommeren.
I 1801[x] finner man Anne hjemme hos foreldrene på Sæter Sør i Beitstad prestegjeld i Nordtrøndelag. Faren, Ingebrigth Gaudtsen, er beskrevet som en 45 år gammel mann med flere virkefelt:» Bonde, gaardbruger, selvejer, samt av en deel i en saug, præstens medhjelper»; moren Gurue er et år eldre og, simpelthen, «Hans kone». Søsknene Karen (21); Sivert (19); Anna (17); Martha (10); Gurina (7); og Ole (5) bor der også. Der er seks tjenestefolk: fire menn og to kvinner. Mennene var Thomas Michaelsen (26) som også var «National soldat»; Joseph Christian Johannesen (21); Ole Thorsen (17); og Ole Ericsen (13). Kvinnene var Marithe Ingebrigthsdatter (76) og Margaretha Sachariasdatter.
Efter dette ser man ikke Anne i kildene på noen år, før hun dukker opp igjen i forbindelse med at hun gifter seg. Hennes utvalgte var Daniel Larsen Schevig, han var to år yngre og som henne, fra Beitstad. Han var eldste sønn av «Bonde, gaardbruger, selvejer og skydsskaffe»r Lars Danielsen Skevik og Anna Haagensdatter[xi].
Daniel skulle ikke formelt overta farsgården før i 1817, men i 1811 hadde det kommet til en ordning under hvilken han brukte halve gården, mens faren brukte den andre halve. Det var nok ikke tilfeldig at det var dette året Anne giftet seg med ham. Vielsen[xii] fant sted 3 november dette året, og i den forbindelse nevnes Daniel som «Dannebrogsmand og Sergeant», så han har ikke bare deltatt i krigen de seneste årene, men også utmerket seg og ble nevt i berettelser[xiii] fra offiserene i 1808.
Første barnet i dette ekteskapet var Gurra: hun kom til verden i november 1812 men døde innen 24 timer og ble begravet[xiv] 22 den måneden.
Så opprant 1814, Kielertraktaten, og Christian Fredriks brev til folket om å velge representanter til som er kjent som Riksforsamlingen på Eidsvold. Daniel ble valgt som representant for Første Throndhjemske Infanteri-Regiment, sammen med Kaptein Georg Ulrich Wasmuth[xv].
Forsamlingen skulle møtes påskedagen 1814, det var 10 april dette året, og med datidens reisemåter måtte han vel sette av sted: om han gikk til fots ville det sikkert ta et sted mellom to og tre uker å komme frem.
På selve forsamlingen synes ikke Daniel å ha gjort mye vesen av seg, og da den ble oppløst 20 mai reiste han vel nokså direkte hjem igjen – og ble ikke sett mer i norsk nasjonal politikk. «På Eidsvoll forholdt han seg i likhet med mange av bondestanden passiv, men han ble regnet med til selvstendighetspartiet. I avstemningene holdt han seg til sine to sambygdinger, sogneprest Midelfart og den mer markerte lærer Sivert Bratberg.» – i Norsk Biografisk Leksikons[xvi] ord.
Noen år senere tok altså Daniel over farsgården, og året efter fikk Anne en datter til: Gurine. Hun kom til verden 27 januar 1818 og ble hjemmedøpt av Gaardbruger Anfind Olsen Einen 23 februar. Hun ble «Stadfestet i Daaben i Kirken[xvii]» 12 april samme år. Fadrene var Gaardmandskone Anne Haagensen fra Schevig; Gaardmand og [NN]mands Kone Gurine Ingebrigtsdatter; Gaardmandskone Karen Ingebrigtsdatter fra Tinglem; Pigen Anne Larsdatter Schevig; Gaardbruger Lars Danielsen Schevig; Gaardbruger Torben Danielsen Ronæs; Dannebrogsmand og Lieutenant Roland Svarte på Tinglem; samt [NN]mand Ingebrigth Hansen Sæter.
Det ble visst ikke flere barn, og det er heller ikke sett mer til Anne i kildene de neste årene.
Gaardmand Daniel Larsen døde, 47 år gammel, 6 oktober 1833. Han ble begravet[xviii] 15 samme måned. Dødsårsaken var visst forstoppelse.
Boet ble tatt under behandling i skifteretten under Inderøens Sorenskriverie 12 november 1833, kunne man lese i avisen[xix] i Trondhjem. Det ble notert at han var Dannebrogsmann – men ikke at han hadde deltatt i Riksforsamlingen.
Det var ikke noen lett tid for Anne på noen måte: allerede året efter, i april 1834, skulle det holdes auksjon[xx] «over 1 Spand af Matr. No. 110, Daniel Larsens Dødsboe tilhørende». Auksjonen skulle holdes ved middagstid 16 april, efter at Proprietær Jelstrup hadde bedt om slik. Norges Bank hadde samtidig bedt om auksjon over 2 øre av samme matrikkelnummer, en eiendom pantsatt av Marithe Kjeldseth.
Det var ikke slutt på Annes gjenvordigheter – fem år senere varslet[xxi] Trondhjems Sparebank at som resultat av manglende rentebetaling ville det bli forlangt auksjon, inne seks uker fra 24 september 1838, en av låntagerne var Daniel Schevig.
Auksjonen ble berammet[xxii] til 12 februar 1839, klokken 12, i Landhandler Unsgaards hus på Steinkjær.
Om Anne fikk noen hjelp, eller på annen måte klare å forpurre auksjonen, så kommer saken tilbake i avisen[xxiii] 4 august 1840. Det samme[xxiv] skjedde 6 august 1842. Og 12 august 1843[xxv].
Kårenken Anne Ingebrigthsdatter døde 78 år gammel, 1 juni 1857. Hun ble begravet[xxvi] 11 samme måned.