Henriche meldte sin ankomst om våren og ble døpt[i] i Kaupanger kirke 15 april 1813. Henriches fadre var Hr Cancellieraad Irgens; Hr Lieutenant Melchjor von Falch. Hr Hansen; Madame Karen Pernille Eide; og Jomfrue Catharine G: Fleischer.
Foreldrene var Christiane Louise Smith fra Larvik og Lars Johannes Irgens fra Solør. De hadde giftet[ii] seg på Ringsaker 26 juli 1801. Som kausjonister hadde de Cancellie Raad og Sorenskriver Christen Stangebye og Bernt Ancher Steen.
Grunnen til at foreldrene oppholdt seg i København var faren – som var offiser – hadde bestemt seg for å bli jurist, og var for å lese og ta embedseksamen.
Fordi han var offiser, er han nevnt av Ovenstad[iii]:
«Irgens, Lars Johannes. – F. ca. 1775 I Norge. – Sønn av Sogneprest til Vang i Valders Hartvig Irgens. – Kom i tjenesten ca. 1789. – var kv.mest dan han 8/2 1793 blev kornett a la suite ved Opl. nasj. drag.regt. – Virk. sek.lnt. ved dette regt.s V. Hedemarkske kom. 4/4 1800, men forflyttet til S. Totenske komp. i 1802. – Avgikk 16/9 1803. – Blev det år beskikket til sorenskriver i Bergens stift. – Gift: Fikk i juli 1801 tillatelse til ekteskap med jfr. Christine Louise Smith (Smidt)».
Lars Johannes fikk sin juridikum – med laud – året efter, og så en beskikkelse: han ble utnevnt til sorenskriver i Indre Sogn fra 27 mai 1803[iv]. Der bosatte Christiane og mannen seg først på Ambla, dernest på Loftesnes, for så å flytte til Solvorn[v].
Første barn var Christiane Luise Marie som blir sagt[vi] å være født 25 august 1802 –i København. Uten å vite hvilken kirke foreldrene tilhørte er det vanskelig å finne dåpen i de mange mulige menighetene.
Efter henne fulgte Hans Hartvig kom til verden senvinteren 1804 og ble døpt[vii] – gjetningsvis i Stedje stavkirke, den som ble revet i 1867 – i Sogndal 22 mars det året. Fadrene ble Hr Niels de Knagenhielm; Hartvig Irgens; Christopher Bjørnsgaard; Frue Charlotta Amalia Knagenhielm; og Jomfr: Mette Marie Falch.
Halvannet år senere fikk hun enda en gutt. Henrich Ancher så dagens lys utpå høsten og ble døpt[viii] 30 oktober 1805. Denne gangen var fadrene Hr Foged R: Carl Holck; Hr Harvig Irgens; saa Hr Candidatus Theol: Ove Christian Irgens’s Svoger; Frue Irgens; og Frøken Ane Elisabeth Irgens.
En tredje gutt meldte sin ankomst senvinteren 1807 og ble døpt[ix] i Stedje kirke 29 mars 1807. Da fikk han navnet Lauritz Johannes og fadrene Sorenskriver Irgens; Hr Hartvig Irgens; Hr Glad; Frue Charlotta Amalia Knagenhielm; og Frøken Martha Gidsken Brun.
Så fulgte Marthe Margarethe Friderica som ble født 12 september og døpt[x] i «Copang Anex» – en stavkirke som fremdeles i 2018 står – 20 oktober 1808. Fadrene var Hr Hans Christian Falch; Hr Friderich Bøhme; Jomfrue Karen Schmidt; og Jomfru Marthe Margrethe Schermann.
Maren Catharina kom til verden 15 februar 1810. Da hun ble døpt[xi] i Stedje 5 mars valgte foreldrene som fadre Sorenskriver Irgens; Hr Søren Løche Smith; Hr Ludolph Johan Eide; Provstinde Sophie Dorthe Fleischer; og Jomfrue Mette Marie Falch.
Niels Christian. Da han ble døpt[xii] i Kaupanger kirke 3 november samme år, fikk han fadrene Hr Sorenskr. Irgens; Hr Schreuder; Hr Frederich Bøhme; Madame Fredericha Smith; og Jomfru Anne Catharine Smith.
Efter ham fulgte Henriche. Så opprant året 1814 – med Kielertraktat, notabelmøte, Christian Frederiks beslutning om å søke Norges trone gjennom politiske skritt, heller enn å påkalle arveretten, og av det fulgte et åpent brev til hele befolkningen om å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
Valgene foregikk i litt ulike former i kjøpstedene, i de militære enhetene, og på landet – i det siste tilfelle var systemet svært likt det man bruker i amerikanske presidentvalg: lokalt, i sognene, utså man valgmenn, og disse valgmennen møttes amt for amt for faktisk å velge dem som skulle delta på Eidsvold.
I Sogndal møttes de stemmeberettigede engang i Mars, og ble enige[xiii] om å sende Cancellie-Raad og Sorenskriver Irgens og Lensmand for Sogndals Præstegjeld Lars J. Westrem, til det møtet som var berammet Vigs-Øren 30 samme måned, og der det skulle velges representanter til Riksforsamlingen.
Valgmennene fra hele Nordre Bergenhus Amt møttes på Vange i Vig 30 mars 1814. Gjennom avstemning og flertallsvalg[xiv] kom de frem til tre menn: Cancellie-Raad og Sorenskriver Lars Johannes Irgens; Sognepræst til Ytre Holmedals Præstegjeld, Nicolai Nielsen; og Gaardbruger Peter Hjermand.
Fra Vikøyri til Eidsvoll er det rundt 40 mil eller så, så dersom disse tre skulle rekke frem i tide hadde de nok bare tiden av veien – det var tross alt fremdeles tidlig på våren, og de skulle krysse fjellet under veis. Med andre ord, Christiane var nok overlatt til seg selv på Sorenskrivergården fra slutten av mars en gang.
Irgens var sikkert en utmerket embedsmann, men han ble ikke noen ledende figur på Eidsvold, der han sluttet seg til selvstendighetspartiet i de store sakene. «Ved handsaminga av grunnlovsparagrafen om røysterett, tok han til orde for at næringsdrivande på landsbygda skulle ha røysterett sjøl om dei ikkje åtte jord[xv]». Selv ikke Wergeland synes å ha lagt merke til ham – han ga ikke noen karakteristikk av denne Sorenskriveren, men ser ut til å ha gruppert ham med de andre «nuller».
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og så var medlemmene fri til å reise hjem, eller hvor de måtte ønske – og, med mindre Lars Johannes gjorde seg ærend underveis fikk vel familien ham hjem igjen rundt månedsskiftet mai juni 1814.
I det store og det hele betød vel det at livet gikk tilbake til sin vanlige rytme: han skjøttet sitt embede, dømte folk og behandlet skifter, administrerte sine folk – og drev eiendommen der de bodde, forretningsmessig. Hun – uten at man har direkte dokumentasjon for det – levet vel som kvinner flest – med barn, familie, hus, menighet, dyr og avling, håndverk og mat som de viktigste elementene.
I 1816 foretok familien en planlagt og forberedt flytting til Solvorn[xvi], der Lars Irgens kalte opp eiendommen efter konen, og kalte den Christiannelyst:
«Ved stranda i Solvorn ligg eitt av dei største herskapshusa i Sogn. Det har halvvalma tak, og er på 2 1/2 etasje. Dette er den gamle sorenskrivargarden i indre Sogn.
Sorenskrivaren i indre Sogn heldt til i Solvorn i over 150 år. Det var sorenskrivar og Eidsvolls-mann Lars Johannes Irgens som bygde det store herskapshuset frå 1814 til 1819. Han hadde då vore sorenskrivar sidan 1802, og budde i leigd hus på Loftesnes i Sogndal fram til han bygde i Solvorn»
Ikke for det, det var slekten som overtok på Loftesnes – kanskje med blandet hell hvis man skal dømme efter hva som er blitt fortalt[xvii]:
«Broren til sorenskrivar Irgens, Hartvig Irgens (1786-1871), flytta no inn på Loftnesnes. Han vart gift med dotter til «gamleskrivaren» Fleischer, og dei fekk skøyta på garden i 1812. Han vart også postopnar i Sogndal, og forlikskomissær.
Men han førte også eit raust selskapsliv i den vakre bygningen på Loftnesnes. Det vart fortalt at han ikkje skydde å slakte krøter i den beste beitetida på fjellet for å kunne by gjestane sine ferskt kalvekjøt. I den vakre festsalen kunne Sogndals-sosieteten ture og feste i dagevis. Men dette vart etter kvart ein livsførsel oven evne. Det gjekk som det måtte gå: Hartvig Irgens mista vervet som forlikskomissær, og postkontoret vart teke frå han og flytta over til Sogndalsfjøra».
Hvordan det var eller ikke med svogeren, så fikk Marens mor barn for siste gang i 1817, nettopp på Christiannelyst. Yngstedatteren Christiane kom til verden 29 november 1817, da moren var 42 år gammel. Med flyttingen flyttet familien også til et annet sogn, og i kirken der ble Christiane døpt[xviii] 4 februar 1818. Fadrene[xix] hennes ble Procurator Schreuder; Proprietair Eyde; Hartvig Irgens; Joachim Matzau; Johan de Barchelai; Frue Irgens; og Jomfrue Irgens.
Henriche ble konfirmert[xx] 20 juni 1829. Hun er ført opp først av de 20 pikene som, sammen med 33 gutter, utgjorde kulle på 53 ungdommer for presten denne sommerdagen.
Hun ventet nokså lenge før hun giftet seg, hun var blitt 31 år gammel. Hennes tilkommende var Sigbjørn Salvesen fra Farsund, han var fire år yngre enn henne. Fuldmægtig Sigbjörn Salvesen og Jomfru Henrikke Irgens ble viet[xxi] i Spind Kirke 9 april 1844.
Paret slo seg ned i Farsund, og der fikk de sitt første barn et halvt år efter bryllupet. Anna Christian ble født 11 november 1844 og hjemmedøpt 25 februar. Dåpen[xxii] ble stadfestet i kirken 8 juni 1845. Da var fadrene Sorenskriver Kjørboe; Consul H. P. Bøckmann; Kand. H. P. Eide; Madame Margrethe Sundt; og Jomfru Petrea Schneider – alle fra Farsund.
Fem år senere ble det en gutt, Harald Sigbjørn Irgens. Han kom til verden 1 januar 1850 og ble døpt[xxiii] 9 mai samme år. Denne gangen var fadrene [NN] Falkenberg; Kjøbmand Hans P. Eide; Handelsbetjent Cal Knudsen; Frue Sara Kjørboe; og Jomfru Caroline Lund- alle av Farsund.
Hakon Christian fulgte to år senere, han meldte sin ankomst 7 januar 1852. Han ble døpt[xxiv] 2 mai samme år, og fikk fadrene Kjøbmand Mathias Bille Kjørboe; Kristoph Fredrik [NN] [NN]; Candidatus [NN] [NN] Otto; Anne Erikson Aanne, sal Land; og Jomfrue Jensen hos Frue Brennan – alle fra Farsund.
Så ble det en pike. Hun kom til verden 4 oktober 1854. Da hun ble døpt[xxv] 5 november fikk hun navnet Alfhild og fadrene Cand. Med. Jakob Peter Christian Tobiassen; Raad[NN] Ludolf Johan Eide; Handelsbetjent Fredrik Irgens; Fru Fredrikke sal Otto, født Bøckmann; og Jomfru Anne Rosine Otto – alle fra Farsund.
I 1852 tok Henriches mann et steg oppover i yrke og sosial stilling: han ble underrettssakfører i Farsund[xxvi].
Og, til slutt, 24 mai 1856, ble Salve Ragnar født. Ved dåpen[xxvii] 7 juli fikk han fadrene Sogneprest Hans Hartvig Irgens af Lyngdal; Prokurator [?]; Bergh; [NN] Irgens fra Sundfjord; Fru Christiane [NN] fød Irgens fra Kristiansand; og Jomfru [NN] Irgens af Lyndal.
Efter dette går det ti år frem til neste glimt av Henriche i folketellingen for 1865[xxviii]. Her lærer man, ikke minst, at Henriche i det daglige ble kalt Rikke. Mannen er sakfører, og tre av barna bor hjemme i Nygaden: Anna Kristine (22); Alfhild (12); og Salve Ragnar (10).
I huset finner man også tyve år gamle Peter Pedersen fra Farsund, han er «Tjenestetyende Kontorbetjent», og tre tjenestefolk. Disse var Gjertrud Hansen (19) fra Næss i Lister og Mandals Amt; Marie Petersdatter (24) fra Vanse; og en dreng – Bernt Hansen (18) som også var fra Vanse.
Seks år senere ble Rikke enke da Sigbjørn Salvesen døde. Han gikk bort 22 oktober 1871 og ble begravet[xxix] 28 samme måned.
For Rikke fortsatte nok livet mye som før, men man finner henne ikke i den neste folketellingen, for hun gikk bort noen måneder i forveien. Enkefrue Rikke Salvesen døde 27 juni 1875, 62 år gammel. Begravelsen[xxx] fant sted 1 juli.