Lovisa Wilhemina ble født 18 april 1820 og hjemmedøpt av faren 26 samme måned. Dåpen[i] ble bekreftet i kirken 18 juni samme år. Denne gangen var fadrene «Barnets Fader og Moder»; Ernst Trost; Jfr. Elsa Hansen; og Jfr Nikoline Wilhelmine Trost.
Foreldrene var Anna Cathrine Trost og Nicolai Nielsen, sogneprest for Vardø Prestegjeld. Forloverne var Commandanten til Varødehuus, Hr Capitain von Broch; og Faktor Klog. Vielsen[ii] fant sted 1 januar 1809.
Anna Cathrines opphav er litt uklart, men hun var datter av festningskommandanten på Vardøhuus, hos hvem Nicolai bodde da han kom til byen for å ta fatt på sin prestegjerning. Han var opprinnelig fra nærheten av Odense, og av forholdsvis beskjedne kår – han måtte avbryte studeiene en periode for å arbeide som lærer. Dette kan man lese i «Brua[iii]», en publikasjon fra Fjaler kommune, der det fortsetter:
«I 1807 vart Niels utnemnd til sokneprest i Vardø, dit han kom i mars 1808 etter ei strevsam reise om Stockholm og Torneå. Prestegarden var forfallen og han måtte bo i kommandantboligen på festninga.
Sokneprest i Vardø
Ein av dei første embetsgjerningane hans var å gravleggje dei som låg og «venta» på den nye presten, mellom anna svigerfaren eller festningskommadanten Hans Jürgen Jacob Trost. I kommandantboligen vandra også den 18 år gamle Anna Cathrine Margrete Trost rundt, og nyttårsdag 1809 gifta Anna og Niels seg.
Tilhøva i Vardø var kummerlige for det nye paret. Inntektene var små sjølv om Niels spedde på med undervisning i skulen, og det var vanskeleg å finne ein bustad.
Sommaren 1810 pakka dei alt sitt jordiske gods, tok med seg dei to borna Hans Jørgen og den nyfødde Kristine, og gjekk om bord i ei skute med kurs for Trondheim. På vegen sørover ramma tragedien. Lille Kristine døydde og dei måtte gå inn til Hammerfest og gravleggje ho der. Og det i ein by som var prega av at den året før var plyndra av engelske marinesoldatar.
Engelske kaperskip som vakta norskekysten gjorde i det heile turen sørover farleg for den vesle familien. I Trondheim fekk Niels venteløn og arbeidde som fransklærar, men i 1812 vart han utnemnd som sokneprest i Ytre Holmedal.
Dermed fór Anna, Niels, Hans Jørgen og ei «ny» Kristine til Sunnfjord. Nykommarane på prestegarden Holmedal gjorde seg fort synlege. Biskop Pavel seier at Niels Nielsen hadde ein «hjærtelig Popularitet».
Første barn av dette ekteskapet var en gutt som kom til verden 14 april 1809: man forstå at ekteskapet var tenkt som en mulighet en god stund før bryllupet! Da han ble døpt[iv] 23 samme måned fikk han navnet Hans Jørgen og fadrene Commandanten i Vardøhuus Herr Capitaine v. Brock; Toldkontrollør Alfsen; Faktor Klog; enkefru Trost, og Jomfru Malene Klog.
Dernest ble det en pike, Kristine, som ble født 27 april 1810. Barnet ble hjemmedøpt 2 mai og fikk dåpen[v] bekreftet i kirken 24 juni. Da var fadrene Auditør Hugge; Christian Klog; Fru Biørk; Jfr. Marlene Klog; og Jfr Nikoline Frost.
Og så la familien ut på turen sydover. 19 juli døde lille Christine, og ble begravet[vi] i Hammerfest.
Så fulgte Kristine, med navn efter sin avdøde søster, som ble født i Trondhjem 6 mai 1811 og døpt[vii] 16 juni samme år. Fadrene var Mad: Stephansen; Mad: Cortsen; Jfr. Antonette Vejbye; Maanedslieutenant Vold; Kiøbmand Tarald Berg; og Peter Buch. Faren er nevnt som sogneprest til Vardøhuus.
Så fikk Kirstines far et kall igjen, denne gangen i Fjaler i Sogn og Fjordane. Der var de etablert som sogneprest og kone da Karolina Margaretha ble født 22 mai 1813. Pikebarnet ble døpt[viii] 7 juni samme år, og da var fadrene «Barnets Fader og Moder»; Lensmand [NN] Kristensen Øxneborg; Præsteenken Madme: Borg; og Jfr: Nikoline Trost.
Efterhvert ble det 1814, Kieler-traktat, Notabelmøte og valg av representanter – først til amtsvise samlinger, dernest til selve Riksforsamlingen.
Akkurat når man samlet seg i Ytre Holmedal Sogn, fullmakten derfra er hverken stedfestet eller datert, er ukjent – men embedsmenn og bønder ble enig om å sende to valgmenn til amts-møte senere i mars: Sognepræst Niels [sic] Nielsen og Bonde Lasse Johannesen Heggem. Fullmakten ble undertegnet av Sognepresten; Sorenskriveren; Birkedommeren; Lensmannen; to bønder – mens ni andre er notert å ha undertegnet «med paaholden Pen[ix]».
Valgmennene som var utpekt av menighetene i Nordre Bergenhus Amt møttes på Vang i Viig 30 mars 1814 og valgte sine representanter til Eidsvolds-forsamlingen[x]. De tre som fikk flest stemmer var
Nicolai må ha reiste mer eller mindre rett fra Mars-møtet til Eidsvold: han var bortimot et par dagsreiser hjemmefra allerede, og måtte være fremme før 10 April som var dagen som var fastsatt for åpningen av Riksforsamlingen – og Eidsvold var vel sikkert en uke unna på denne tiden av året.
Uansett, han kom frem. Det er ikke funnet noe tegn til at Nicolai var svært aktiv under selve forsamlingen, men er regnet å være av selvstendighetspartiet[xi]. Og så reiste han vel hjem igjen.
Uansett når han dro eller kom tilbake så ble neste barn en gutt. Rasmus Trost så dagens lys 8 januar 1816 og ble døpt[xii] 16 samme måned. Som fadre fikk han Sorenskriver Funstenborg; Pastor Frederiksen Robbing; Mons Osmundsen Byørgnum; Jfr Else Hansen; og Jomfru Nikolina J. D. Trost.
Enda en gutt fulgte. Carl Trost melde sin ankomst 3 mars 1818 og ble døpt[xiii] 10 april samme år. Fadrene var «Barnets Fader og Moder»; Lensmand David Kristensen Øxneborg; og Jfr Nikoline Wilhelmine Trost.
Efter Carl ble det en pike igjen, Lovisa Wilhemina, som ble født 18 april 1820 og hjemmedøpt av faren 26 samme måned. Dåpen[xiv] ble bekreftet i kirken 18 juni samme år. Denne gangen var fadrene «Barnets Fader og Moder»; Ernst Trost; Jfr. Elsa Hansen; og Jfr Nikoline Wilhelmine Trost.
I løpet av det neste året fikk Anna Cathrines mann et nytt kall, denne gangen Eid i Nordfjord, der sønnen Niels Trost kom til verden 25 mai 1822.
Anna fulgte to år senere, og ble hjemmedøpt 16 januar 1824. Dåpen[xv] ble bekreftet i Eid 4 april samme år. Som fadre fikk hun Hr. T. L. Ravn; Hans Jørgen Nielsen; Frue Leganger; Madame E. Ravn; og Barnets Moder.
Året efter ble det en gutt igjen, da Peder Harboe Frimann så dagens lys 2 mai 1825. Han ble hjemmedøpt 3 juni og fikk dåpen[xvi] stadfestet 3 juli samme år i Eids kirke. Da var fadrene Hr Proprietær Peder Harboe Frimann med Hustrue; Sognepræst Nielsen; og Jfr. Abildgaard.
Margrethe Wanfried Smith ble født 2 januar 1828. Hun ble hjemmedøpt 11 februar og fikk stadfestelsen[xvii] i kirken 2 mars samme år. Fadrene hennes var Sognepræst Bull og Hustrue; Kapit. Legangner; Jfru Kristensen; og Karoline Nielsen. Navnet er, må man tro, til minne om Anna Cathrines mor.
Mathea Ravn så dagens lys 7 mars 1830. Hun ble, som sine eldre søsken, hjemmedøpt – det skjedde 16 mars. Og bekreftelse av dåpen[xviii] i kirken ble arrangert 24 oktober samme år. Denne gangen valgte foreldrene til fadre Sorenskriver Schjoldager; Lensmand Hammer; Madam Elisabet Ravn; Jfr Laurentse Leganger; og Frøken Karoline Nielsen.
Grunnen til det lange oppholdet mellom fødsel og dåp for Mathea var at Ana Cathrines mann, Nicolai Nielsen, var blitt valgt til Stortinget i slutten av 1829, for Eids vedkommende fant det sted på Trods i Dale, der 60 valgmenn hadde stemmerett. Han var en av fire på dette tinget som også hadde vært med på Eidsvold, de andre var Christie, Meltzer, og O. C. Holck – men de tre andre var suppleanter[xix]. Dette Stortinget møttes fra 1 februar til 18 september 1830, så i disse månedene var nok Anna Cathrine alene om ansvar for både barn og gård.
Anna Cathrines siste barn var også en pike, Maria Frederikke Moltke Bugge. Hun ble født 5 mai 1832 og hjemmedøpt av sin far 23 samme måned. Da dåpen[xx] ble stadfestet 10 juni var fadrene Barnets Moder; Hans Jørgen Nielsen; Rasmus Trost Nielsen; Kristine Nielsen; og Karoline Margareta Nielsen. På denne tiden var Anna Cathrines mann også prost.
Eid var nest siste kall, i 1835 fikk Nicolay Nielsen Borgund, og familien flyttet dit. Det er ikke funnet noen spor efter familiens liv der i sognet, så det var vel et relativt stille virke i hjem og kirke helt til han døde.
Lovisa Wilhemina burde vært konfirmert omtrent på denne tiden – og ble det sikker, siden hun senere giftet seg – men konfirmasjonshandlingen er ikke funnet.
Men så flyttet altså familien til Borgund, der de levet et nokså stille liv. Man ser ikke noe til Lovisa Wilhelmina på mange år – frem til hun gifter seg.
Det gjorde hun ikke før hun var 27 år gammel, og da var hennes tilkommende Halfdan Kristofer Løkke Thesen. Han var fem år yngre enn henne og opprinnelig fra Christiania: kan hende han var et eller annet i tolletaten. Han var sønn av Amtmand Thesen. De ble viet[xxi] i kirken i Borgund 4 september 1847.
Lovisa og Halfdan fikk sønnen Niels Gudbrand et par måneder senere – prestedatterens natur hadde vel gått opp over opptuktelsen, men foreldrene hadde jo gjort det samme mange år tidligere – 18 november 1847. Han ble hjemmdøpt av Provst Nielsen – Lovisas far. Denne dåpen[xxii] ble bekreftet i kirken 23 april året efter, og da var fadrene Amtmand Thesen; Provst N. Nielsen; … Provstinde Nielsen; Madme. Hägger; og Frøken Hilde Thesen.
Ekteskapet var nok ikke påfallende lykkelig, for ifølge flere on-line kilder[xxiii] (sikkert gjensidig avhengige) ble paret skilt allerede omkring 1851, men det er ikke funnet noen førstehåndskilder.
Uansett: hun forble ikke alene med sønnen for alltid. Åtte år senere giftet hun seg påny: denne gangen var brudgommen Lensmann Simon Kildal Lund, en enkemann som var 24 år eldre enn henne. disse to ble viet[xxiv] Ålesund Kirke 1 januar 1859.
Det ser ikke ut til at disse to fikk noen barn sammen, og kanskje døde sønnen Gudbrand som barn, for han er ikke sammen med henne ved folketellingen i 1865[xxv]. Da bodde hun sammen med mannen på Store-Nørre i Borgund sogn. De hadde en tjenestedreng og to tjenestepiker: drengen var Thore Benjaminsen (25) fra Skaue; pikene var Elen Eliasdatter (23) fra Borgund og Susanne Hansdatter (29), også fra Borgund.
Og der, på Store-Nørve, som det staves denne gangen, finner man Lovisa og mannen ti år senere, i 1875[xxvi]. Nå har også hennes eldste bror – Hans Jørgen – flyttet inn, men han «Betaler for sig af egne Midler» og er enkemann. De har samme type tjenerskap, men alle tre er naturligvis byttet ut i mellomtiden. Drengen er nå Johan Jensen Ekornaasødegaard (27) og fra Borgund; mens tjenestepikene er Karen Petersdatter Aasestrand (23) fra Borgund og Karen Jakobsdatter Sulebust (30) fra Hareide.
To år senere ble Lovisa enke. Lensmand Simon Kildal Lund døde 24 mars 1877 og ble begravet[xxvii] 4 april.
Efter dette ser man ikke noe til Lovisa på mange år. Deet har sikkert vært et arveoppgjør, og noe er det vel litt til henne i den sammenhengen, men hun flytter fra Nørve og kommer tilsyne igjen på gården Dyrberg, men fremdeles i Borgund herred, ved folketellingen i 1891[xxviii]. Der odde hun sammen med broren Hans Nilsen, likesom i 1875, og en tjenestepike, Emma Ellingsdatter (27) fra Borgund.
Og der, på Dyrberg, bor hun i 1900[xxix] også, men nå er broren borte: han ville da også ha vært 91 på denne tiden. Hun lever av «En liden Pension og Livrente», som likevel er tilstrekkelig til at hu kan ha en tjenestepike, 47 år gamle Ingeorg Johannessen Heggebak fra Skodje,
Enkefru Louise Lund døde av «hjertefeil» 17 januar 1910, knappe 90 år gammel. Hun hadde legetilsyn på det siste. Begravelsen[xxx] fant sted 22 januar.