Margrethe Wanfried Smith ble født 2 januar 1828. Hun ble hjemmedøpt 11 februar og fikk stadfestelsen[i] i kirken 2 mars samme år. Fadrene hennes var Sognepræst Bull og Hustrue; Kapit. Legagner; Jfru Kristensen; og Karoline Nielsen. Navnet er, må man tro, til minne om Anna Cathrines mor.
Foreldrene var Anna Cathrine Trost og Nicolai Nielsen, sogneprest for Vardø Prestegjeld. Forloverne var Commandanten til Varødehuus, Hr Capitain von Broch; og Faktor Klog. Vielsen[ii] fant sted 1 januar 1809.
Anna Cathrines opphav er litt uklart, men hun var datter av festningskommandanten på Vardøhuus, hos hvem Nicolai bodde da han kom til byen for å ta fatt på sin prestegjerning. Han var opprinnelig fra nærheten av Odense, og av forholdsvis beskjedne kår – han måtte avbryte studeiene en periode for å arbeide som lærer. Dette kan man lese i «Brua[iii]», en publikasjon fra Fjaler kommune, der det fortsetter:
«I 1807 vart Niels utnemnd til sokneprest i Vardø, dit han kom i mars 1808 etter ei strevsam reise om Stockholm og Torneå. Prestegarden var forfallen og han måtte bo i kommandantboligen på festninga.
Sokneprest i Vardø
Ein av dei første embetsgjerningane hans var å gravleggje dei som låg og «venta» på den nye presten, mellom anna svigerfaren eller festningskommadanten Hans Jürgen Jacob Trost. I kommandantboligen vandra også den 18 år gamle Anna Cathrine Margrete Trost rundt, og nyttårsdag 1809 gifta Anna og Niels seg.
Tilhøva i Vardø var kummerlige for det nye paret. Inntektene var små sjølv om Niels spedde på med undervisning i skulen, og det var vanskeleg å finne ein bustad.
Sommaren 1810 pakka dei alt sitt jordiske gods, tok med seg dei to borna Hans Jørgen og den nyfødde Kristine, og gjekk om bord i ei skute med kurs for Trondheim. På vegen sørover ramma tragedien. Lille Kristine døydde og dei måtte gå inn til Hammerfest og gravleggje ho der. Og det i ein by som var prega av at den året før var plyndra av engelske marinesoldatar.
Engelske kaperskip som vakta norskekysten gjorde i det heile turen sørover farleg for den vesle familien. I Trondheim fekk Niels venteløn og arbeidde som fransklærar, men i 1812 vart han utnemnd som sokneprest i Ytre Holmedal.
Dermed fór Anna, Niels, Hans Jørgen og ei «ny» Kristine til Sunnfjord. Nykommarane på prestegarden Holmedal gjorde seg fort synlege. Biskop Pavel seier at Niels Nielsen hadde ein «hjærtelig Popularitet».
Første barn av dette ekteskapet var en gutt som kom til verden 14 april 1809: man forstå at ekteskapet var tenkt som en mulighet en god stund før bryllupet! Da han ble døpt[iv] 23 samme måned fikk han navnet Hans Jørgen og fadrene Commandanten i Vardøhuus Herr Capitaine v. Brock; Toldkontrollør Alfsen; Faktor Klog; enkefru Trost, og Jomfru Malene Klog.
Dernest ble det en pike, Kristine, som ble født 27 april 1810. Barnet ble hjemmedøpt 2 mai og fikk dåpen[v] bekreftet i kirken 24 juni. Da var fadrene Auditør Hugge; Christian Klog; Fru Biørk; Jfr. Marlene Klog; og Jfr Nikoline Frost.
Og så la familien ut på turen sydover. 19 juli døde lille Christine, og ble begravet[vi] i Hammerfest.
Så fulgte Kristine, med navn efter sin avdøde søster, som ble født i Trondhjem 6 mai 1811 og døpt[vii] 16 juni samme år. Fadrene var Mad: Stephansen; Mad: Cortsen; Jfr. Antonette Vejbye; Maanedslieutenant Vold; Kiøbmand Tarald Berg; og Peter Buch. Faren er nevnt som sogneprest til Vardøhuus.
Så fikk Kirstines far et kall igjen, denne gangen i Fjaler i Sogn og Fjordane. Der var de etablert som sogneprest og kone da Karolina Margaretha ble født 22 mai 1813. Pikebarnet ble døpt[viii] 7 juni samme år, og da var fadrene «Barnets Fader og Moder»; Lensmand [NN] Kristensen Øxneborg; Præsteenken Madme: Borg; og Jfr: Nikoline Trost.
Efterhvert ble det 1814, Kieler-traktat, Notabelmøte og valg av representanter – først til amtsvise samlinger, dernest til selve Riksforsamlingen.
Akkurat når man samlet seg i Ytre Holmedal Sogn, fullmakten derfra er hverken stedfestet eller datert, er ukjent – men embedsmenn og bønder ble enig om å sende to valgmenn til amts-møte senere i mars: Sognepræst Niels [sic] Nielsen og Bonde Lasse Johannesen Heggem. Fullmakten ble undertegnet av Sognepresten; Sorenskriveren; Birkedommeren; Lensmannen; to bønder – mens ni andre er notert å ha undertegnet «med paaholden Pen[ix]».
Valgmennene som var utpekt av menighetene i Nordre Bergenhus Amt møttes på Vang i Viig 30 mars 1814 og valgte sine representanter til Eidsvolds-forsamlingen[x]. De tre som fikk flest stemmer var
Nicolai må ha reist mer eller mindre rett fra Mars-møtet til Eidsvold: han var bortimot et par dagsreiser hjemmefra allerede, og måtte være fremme før 10 April som var dagen som var fastsatt for åpningen av Riksforsamlingen – og Eidsvold var vel sikkert en uke unna på denne tiden av året.
Uansett, han kom frem. Det er ikke funnet noe tegn til at Nicolai var svært aktiv under selve forsamlingen, men er regnet å være av selvstendighetspartiet[xi]. Og så reiste han vel hjem igjen.
Uansett når han dro eller kom tilbake så ble neste barn en gutt. Rasmus Trost så dagens lys 8 januar 1816 og ble døpt[xii] 16 samme måned. Som fadre fikk han Sorenskriver Funstenborg; Pastor Frederiksen Robbing; Mons Osmundsen Byørgnum; Jfr Else Hansen; og Jomfru Nikolina J. D. Trost.
Enda en gutt fulgte. Carl Trost melde sin ankomst 3 mars 1818 og ble døpt[xiii] 10 april samme år. Fadrene var «Barnets Fader og Moder»; Lensmand David Kristensen Øxneborg; og Jfr Nikoline Wilhelmine Trost.
Efter Carl ble det en pike igjen, Lovisa Wilhemina, som ble født 18 april 1820 og hjemmedøpt av faren 26 samme måned. Dåpen[xiv] ble bekreftet i kirken 18 juni samme år. Denne gangen var fadrene «Barnets Fader og Moder»; Ernst Trost; Jfr. Elsa Hansen; og Jfr Nikoline Wilhelmine Trost.
I løpet av det neste året fikk Anna Cathrines mann et nytt kall, denne gangen Eid i Nordfjord, der sønnen Niels Trost kom til verden 25 mai 1822.
Så var det altså Annas tur. Året efter ble det en gutt igjen, da Peder Harboe Frimann så dagens lys 2 mai 1825. Han ble hjemmedøpt 3 juni og fikk dåpen[xv] stadfestet 3 juli samme år i Eids kirke. Da var fadrene Hr Proprietær Peder Harboe Frimann med Hustrue; Sognepræst Nielsen; og Jfr. Abildgaard.
Så var det Margrethes tur, og efter henne Mathea Ravn så dagens lys 7 mars 1830. Hun ble, som sine eldre søsken, hjemmedøpt – det skjedde 16 mars. Og bekreftelse av dåpen[xvi] i kirken ble arrangert 24 oktober samme år. Denne gangen valgte foreldrene til fadre Sorenskriver Schjoldager; Lensmand Hammer; Madam Elisabet Ravn; Jfr Laurentse Leganger; og Frøken Karoline Nielsen.
Grunnen til det lange oppholdet mellom fødsel og dåp for Mathea var at Ana Cathrines mann, Nicolai Nielsen, var blitt valgt til Stortinget i slutten av 1829, for Eids vedkommende fant det sted på Trods i Dale, der 60 valgmenn hadde stemmerett. Han var en av fire på dette tinget som også hadde vært med på Eidsvold, de andre var Christie, Meltzer, og O. C. Holck – men de tre andre var suppleanter[xvii]. Dette Stortinget møttes fra 1 februar til 18 september 1830, så i disse månedene var nok Anna Cathrine alene om ansvar for både barn og gård.
Anna Cathrines siste barn var også en pike, Maria Frederikke Moltke Bugge. Hun ble født 5 mai 1832 og hjemmedøpt av sin far 23 samme måned. Da dåpen[xviii] ble stadfestet 10 juni var fadrene Barnets Moder; Hans Jørgen Nielsen; Rasmus Trost Nielsen; Kristine Nielsen; og Karoline Margareta Nielsen. På denne tiden var Anna Cathrines mann også prost.
Eid var farens nest siste kall, og i 1835 fikk Nicolay Nielsen Borgund, og familien flyttet dit. Det er ikke funnet særlig spor efter familiens liv der i sognet, så det var vel et relativt stille virke i hjem og kirke helt til han døde.
Der, I Borgund – ved Ålesund – ble Margrethe Wanfried konfirmert[xix], 15 ¾ år gammel, 15 oktober 1843. Faren – prosten – som stod for seremonien bedømte henne til «meget vel» med hensyn til «Christendoms Kundskab og Flid m.v.», og førte henne opp som den første av de 38 pikene; sammen med guttene var kullet på 85 ungdommer denne høst-søndagen.
Så er det lite å se til Margrethe i mange år, frem til hun gifter seg, 29 år gammel. Hennes tilkommende var [NN] Lensmand Hans Friedrich Smith fra Christiansand, han var 11 år eldre enn henne. Som forlovere hadde de Pastor v. Kervel og Procurator Sanne. De to ble viet[xx] 26 juli 1857.
Paret slo seg ned i Volda-
Margrethes først barn kom til verden 28 september 1858. Ernst Henrik Wanfried ble hjemmedøpt i Molde 10 dager senere, av Gjertrud Karoline Grebstad.
Han ble døpt[xxi] i Volda Kirke – den var splitter ny på denne tiden – men datoen er usikker, selv om kirkebok-innførselen er plassert mellom 17 og 31 juli 1859. Antagelig[xxii] var det den 21 juli. Fadrene var Kaptein Schjölberg; Distrktslæge Gjerdrum; Kaarmand Smith; Provstinde Nielsen; fröken Herikk Nielsen; og fröken Matthea Nilsen.
Neste barn var også en gutt. Han ble født 12 februar 1860, men familiens glede over dette ble nok overskygget over at eldstemann, Ernst Henrik, døde 18 samme måned. Han ble begravet[xxiii] 25 februar 1860. Den nyfødte sønnen ble hjemmedøpt av gjordemoderen Karoline Mork 29 februar, men døde før dåpen kunne bli bekreftet i kirken.
Ernst Annæus Vanfried – delvis oppkalt efter sin avdøde storebror – døde 6 juni 1860 og ble begravet[xxiv] 10 samme måned.
Tolv dager senere døde Margrethe Wanfried Smith, 32 år gammel. Hun ble begravet[xxv] 26 samme måned.