Maria Frederikke Moltke Bugge ble født 5 mai 1832 og hjemmedøpt av sin far 23 samme måned. Da dåpen[i] ble stadfestet 10 juni var fadrene Barnets Moder; Hans Jørgen Nielsen; Rasmus Trost Nielsen; Kristine Nielsen; og Karoline Margareta Nielsen.
Foreldrene var Anna Cathrine Trost og Nicolai Nielsen, sogneprest for Vardø Prestegjeld. Forloverne var Commandanten til Varødehuus, Hr Capitain von Broch; og Faktor Klog. Vielsen[ii] fant sted 1 januar 1809.
Anna Cathrines opphav er litt uklart, men hun var datter av festningskommandanten på Vardøhuus, hos hvem Nicolai bodde da han kom til byen for å ta fatt på sin prestegjerning. Han var opprinnelig fra nærheten av Odense, og av forholdsvis beskjedne kår – han måtte avbryte studeiene en periode for å arbeide som lærer. Dette kan man lese i «Brua[iii]», en publikasjon fra Fjaler kommune, der det fortsetter:
«I 1807 vart Niels utnemnd til sokneprest i Vardø, dit han kom i mars 1808 etter ei strevsam reise om Stockholm og Torneå. Prestegarden var forfallen og han måtte bo i kommandantboligen på festninga.
Sokneprest i Vardø
Ein av dei første embetsgjerningane hans var å gravleggje dei som låg og «venta» på den nye presten, mellom anna svigerfaren eller festningskommadanten Hans Jürgen Jacob Trost. I kommandantboligen vandra også den 18 år gamle Anna Cathrine Margrete Trost rundt, og nyttårsdag 1809 gifta Anna og Niels seg.
Tilhøva i Vardø var kummerlige for det nye paret. Inntektene var små sjølv om Niels spedde på med undervisning i skulen, og det var vanskeleg å finne ein bustad.
Sommaren 1810 pakka dei alt sitt jordiske gods, tok med seg dei to borna Hans Jørgen og den nyfødde Kristine, og gjekk om bord i ei skute med kurs for Trondheim. På vegen sørover ramma tragedien. Lille Kristine døydde og dei måtte gå inn til Hammerfest og gravleggje ho der. Og det i ein by som var prega av at den året før var plyndra av engelske marinesoldatar.
Engelske kaperskip som vakta norskekysten gjorde i det heile turen sørover farleg for den vesle familien. I Trondheim fekk Niels venteløn og arbeidde som fransklærar, men i 1812 vart han utnemnd som sokneprest i Ytre Holmedal.
Dermed fór Anna, Niels, Hans Jørgen og ei «ny» Kristine til Sunnfjord. Nykommarane på prestegarden Holmedal gjorde seg fort synlege. Biskop Pavel seier at Niels Nielsen hadde ein «hjærtelig Popularitet».
Første barn av dette ekteskapet var en gutt som kom til verden 14 april 1809: man forstå at ekteskapet var tenkt som en mulighet en god stund før bryllupet! Da han ble døpt[iv] 23 samme måned fikk han navnet Hans Jørgen og fadrene Commandanten i Vardøhuus Herr Capitaine v. Brock; Toldkontrollør Alfsen; Faktor Klog; enkefru Trost, og Jomfru Malene Klog.
Dernest ble det en pike, Kristine, som ble født 27 april 1810. Barnet ble hjemmedøpt 2 mai og fikk dåpen[v] bekreftet i kirken 24 juni. Da var fadrene Auditør Hugge; Christian Klog; Fru Biørk; Jfr. Marlene Klog; og Jfr Nikoline Frost.
Og så la familien ut på turen sydover. 19 juli døde lille Christine, og ble begravet[vi] i Hammerfest.
Så fulgte Kristine, med navn efter sin avdøde søster, som ble født i Trondhjem 6 mai 1811 og døpt[vii] 16 juni samme år. Fadrene var Mad: Stephansen; Mad: Cortsen; Jfr. Antonette Vejbye; Maanedslieutenant Vold; Kiøbmand Tarald Berg; og Peter Buch. Faren er nevnt som sogneprest til Vardøhuus.
Så fikk Kirstines far et kall igjen, denne gangen i Fjaler i Sogn og Fjordane. Der var de etablert som sogneprest og kone da Karolina Margaretha ble født 22 mai 1813. Pikebarnet ble døpt[viii] 7 juni samme år, og da var fadrene «Barnets Fader og Moder»; Lensmand [NN] Kristensen Øxneborg; Præsteenken Madme: Borg; og Jfr: Nikoline Trost.
Efterhvert ble det 1814, Kieler-traktat, Notabelmøte og valg av representanter – først til amtsvise samlinger, dernest til selve Riksforsamlingen.
Akkurat når man samlet seg i Ytre Holmedal Sogn, fullmakten derfra er hverken stedfestet eller datert, er ukjent – men embedsmenn og bønder ble enig om å sende to valgmenn til amts-møte senere i mars: Sognepræst Niels [sic] Nielsen og Bonde Lasse Johannesen Heggem. Fullmakten ble undertegnet av Sognepresten; Sorenskriveren; Birkedommeren; Lensmannen; to bønder – mens ni andre er notert å ha undertegnet «med paaholden Pen[ix]».
Valgmennene som var utpekt av menighetene i Nordre Bergenhus Amt møttes på Vang i Viig 30 mars 1814 og valgte sine representanter til Eidsvolds-forsamlingen[x]. De tre som fikk flest stemmer var
Nicolai må ha reiste mer eller mindre rett fra Mars-møtet til Eidsvold: han var bortimot et par dagsreiser hjemmefra allerede, og måtte være fremme før 10 April som var dagen som var fastsatt for åpningen av Riksforsamlingen – og Eidsvold var vel sikkert en uke unna på denne tiden av året.
Uansett, han kom frem. Det er ikke funnet noe tegn til at Nicolai var svært aktiv under selve forsamlingen, men er regnet å være av selvstendighetspartiet[xi]. Og så reiste han vel hjem igjen.
Uansett når han dro eller kom tilbake så ble neste barn en gutt. Rasmus Trost så dagens lys 8 januar 1816 og ble døpt[xii] 16 samme måned. Som fadre fikk han Sorenskriver Funstenborg; Pastor Frederiksen Robbing; Mons Osmundsen Byørgnum; Jfr Else Hansen; og Jomfru Nikolina J. D. Trost.
Enda en gutt fulgte. Carl Trost melde sin ankomst 3 mars 1818 og ble døpt[xiii] 10 april samme år. Fadrene var «Barnets Fader og Moder»; Lensmand David Kristensen Øxneborg; og Jfr Nikoline Wilhelmine Trost.
Efter Carl ble det en pike igjen, Lovisa Wilhemina, som ble født 18 april 1820 og hjemmedøpt av faren 26 samme måned. Dåpen[xiv] ble bekreftet i kirken 18 juni samme år. Denne gangen var fadrene «Barnets Fader og Moder»; Ernst Trost; Jfr. Elsa Hansen; og Jfr Nikoline Wilhelmine Trost.
I løpet av det neste året fikk Anna Cathrines mann et nytt kall, denne gangen Eid i Nordfjord, der sønnen Niels Trost kom til verden 25 mai 1822.
Anna kom til verden tidlige på året og ble hjemmedøpt 16 januar 1824. Dåpen[xv] ble bekreftet i Eid 4 april samme år. Som fadre fikk hun Hr. T. L. Ravn; Hans Jørgen Nielsen; Frue Leganger; Madame E. Ravn; og Barnets Moder.
Året efter ble det en gutt igjen, da Peder Harboe Frimann så dagens lys 2 mai 1825. Han ble hjemmedøpt 3 juni og fikk dåpen[xvi] stadfestet 3 juli samme år i Eids kirke. Da var fadrene Hr Proprietær Peder Harboe Frimann med Hustrue; Sognepræst Nielsen; og Jfr. Abildgaard.
Margrethe Wanfried Smith ble født 2 januar 1828. Hun ble hjemmedøpt 11 februar og fikk stadfestelsen[xvii] i kirken 2 mars samme år. Fadrene hennes var Sognepræst Bull og Hustrue; Kapit. Legangner; Jfru Kristensen; og Karoline Nielsen. Navnet er, må man tro, til minne om Anna Cathrines mor.
Så fulgte Mathea Ravn, som så dagens lys 7 mars 1830. Hun ble, som sine eldre søsken, hjemmedøpt – det skjedde 16 mars. Og bekreftelse av dåpen[xviii] i kirken ble arrangert 24 oktober samme år. Denne gangen valgte foreldrene til fadre Sorenskriver Schjoldager; Lensmand Hammer; Madam Elisabet Ravn; Jfr Laurentse Leganger; og Frøken Karoline Nielsen.
Og helt til slutt Maria Frederikke.
Maria Frederikke giftet seg forholdsvis sent, hun var 31 år gammel. Brudgommen var den jevngamle Lensmann Michael Hegelund Kildal Lund, som var sønn av hennes eldre søsters, Lovisa Wilhelmines, annen mann, lensmann Simon Kildal Lund, i dennes første ekteskap. Vielsen[xix] fant sted i Ålesund kirke 28 september 1863.
I 1865[xx], da det var folketelling, finner man paret – hun kalles nå Marthe heller enn Maria – på Fredsvold, Michaels farsgård. De har ikke noen barn ennå, men holder seg med tre tjenestefolk. En av dem var en dreng, som sikkert bistod lensmannen, først og fremst, og som het Matheus Knudsen – han var 35 år gammel, ugift og fra Vanylven. De to tjenestepikene var Ane Berte Samuelsdatter (39) fra Volda,og Severine Andersdatter (32) fra Vanylven.
De skulle få to barn. Den første var en gutt som så dagens lys i Vanylven 5 november 1866 og ble hjemmedøpt av Sogneprest Müller 17 desember samme år. Dåpen[xxi] ble stadfestet i den da tre år gamle Vanylven Kirke 17 mai 1867, og fikk da navnet Sigvald Anselm. Fadrene hans var Sogneprest Jonas Müller; Skoleholder Tollef L. Ravn; Mad. Anna Ravn; og Jfr. Elise Ravn.
Nestemann var en pike, Anne Maria. Hun så dagens lys 25 juni 1872 og ble døpt[xxii] 11 juli. Denne gangen var fadrene Lensmand S. Lund; Barnets Fader; Fru Louise Lund; Anna Fugleberg; og Oluffa Floeberg.
I 1875[xxiii], da det var folketelling igjen, finner man Maria Frederikke – hun er listet som Frederikke, så det var vel det navnet hun brukte i det daglige – og mannen igjen på Fredsvold. Der er også sønnen Sigvald som er blitt ni år gammel; og datteren Mari, som er tre og altså den samme som Anne Maria.De har fått selskap av Mathie Nilssen, Frederikkes eldre søster, hun er «pensionist» og leieboer. Ved siden av familien finner man Steffen Paulsen, en 26 år gammel huslærer fra Hornindal; og en tjenerstab.
Denne staben bestod av «Gaardsdræng» Arne Andersen (33) fra Vanylven; Johannes Johnsen (24) fra Sande Sogn; Tjenestepigen Berthe Jakobsdatter (26) fra Vanylven; Budeien Anna Kristensdatter (24) fra Vanylven, og «Barnepige» Johanne Jakobsdatter (19), også fra Vanylven.
Efter dette er Frederikke usynlig i kildene, frem til hun går bort. Fru Marie Frederikke Moltke Bugge Lund døde 20 juli 1891. Hun ble begravet[xxiv] 28 samme måned. Dødsårsaken var kreft, og hun ble altså ikke mer en 59 år gammel. Hun hadde legetilsyn på slutten.