Kari meldte sin ankomst 28 mai 1831. Hun ble døpt[i] 5 juni. Fadrene hennes var Anders Hundere og Konen; Johannes O: Aarvold; Sigri Rutlin; og Birthe Schachsdatter Uglum.
Foreldrene var Berthe Olsdatter Uglum og Niels Johannsen Loftesnæs: de var blitt viet 21 juli 1814, altså straks efter Eidsvoldsforsamlingen. Loftesnæs var en gård i samme bygd som Uglum, og han og Berthe var omkring tre år fra hverandre i alder – så de kjente hverandre sikkert.
Niels var underoffiser, og offiserer og mannskaper i de to bataljonene i Bergenhusiske Infanteriregiment utpekte valgmenn som kom sammen på gården Hæli i Spydeberg, nord i Smålenene, 31 mars og der valgte[ii] sine representanter: Capitain og tjenesteforrettende Major ved 1ste Feldt-Batallion, Ole Elias von Holck; var Musketeer ved 2den Feldt-Batallion, Niels Johannesen Loftesnæs regimentets tredje representant.
Fra Spydeberg til Eidsvold er det en 10-12 mil, en avstand som kanskje kunne tilbakelegges på en dag – men mer komfortabelt på to. Dermed la han vel i vei, sammen med kapteinen, omkring 8-9 april – om han skulle være fremme i tide og ikke hadde noen ærend underveis.
På Eidsvold, under forhandlingene, var Niels Loftesnæs tilbakeholdende – som mange av bøndene og soldatene, men han stemte med selvstendighetspartiet. Wergeland nevner ham ikke annet enn som en av representantene.
Halfdan Koht hadde dette å fortelle om ham i Norsk Biografisk Leksikon[iii]:
«L. var i 1814 musketer i Sogndalske Kompani og blev valgt som 2. deputeret til Riksfosamlingen fra 2. Bergenhusiske Infanteriregiment. han var en livlig kar, og ivrig selvstendighetsmann likesom sin med-delegerte Kaptein Holck. Men offentlig opptrådte han ikke».
Møtene tok slutt med en siste sesjon 20 mai, og så var medlemmene av forsamlingen fri til å reise hjem – eller hvor de nå enn ville. Niels Johannesen kom seg nokså snart til Sogndal, såpass snart at man kan spørre seg om hvor glad han var for å bli valgt, for bare noen uker senere giftet han seg: det er nokså utenkelig at han og Berthe gikk fra å ikke kjenne hverandre, til bryllup i løpet av seks uker. Eller med andre ord: man kan gjette seg til at planen forelå mens han var på Eidsvold, og antagelig før han reiste dit.
Og vel hjemme igjen, giftet han seg altså med Berthe Olsdatter: det var nok planlagt før Riksforsamlingen.
Første barn, Berthe, ble født på Loftesnæs 5 september 1815. Hun ble døpt[iv] i Stedje Kirke 17 samme måned. Som fadre fikk hun Schach Olsen Uglum; Iver Johannesen Loftesnæs; Jomfru Johanne Fleischer; Marithe Espensdatter Tangen; og Kari Johannesdatter Loftesnæs.
Så fulgte Ane Marie som så dagens lys 30 juli 1820, men ikke på Loftesnes: Berthe og familien var nå flyttet derifra og bodde på Stenejem. Da hun ble døpt[v] Stedje 13 august var fadrene Torsten Espensen Stenejem; Espen Johannesen Loftesnæs; Hr Pastor Friis; Gjertru Pedersdatter Loftesnæs; og Kari Johannesdatter Loftesnæs.
Det gikk det nesten tre år frem til at Ole kom til verden 10 januar 1823. Han ble døpt[vi] allerede 12 samme måned, og hadde da som fadre Christen Nielsen Tylden; Johannes Johannesen Loftesnæs; Ole Hanssen Uglum; Anna Olsdatter [NN]; og Mari Ellingsdatter Fjøren.
Dernest var det Lucris, og efter henne og til slutt yngstegutten Iver 13 august 1828. Da han ble døpt[vii] 17 samme måned fikk han fadrene Anders Skjellestad; Peder Loftesnæs; Johannes Mikkelsen; Kari Johannesdatter nedre Stedje; og Anna Pedersdatter Bjelde.
Og, avslutningsvis, Kari.
Kari burde vært konfirmert tidlig i annen halvdel av 1840-årene, men handlingen er ikke funnet i kirkebøkene. Likevel er det nokså sikkert at hun undergikk seremonien, for hun giftet seg senere.
Det skjedde visstnok[viii] i 1843, og brudgommen skal ha hettt Ole Vollebek, på Ås i Akershus. Men noen førsthåndskilde om dette eller om de fire barna som kom til verden i Norge. Elisabeth (Ås, 1 oktober 1853); Adolf Nicolai (Ås, 18 oktober 1857); Bethy Marie «Betsey» (Nesodden, 10 juni 1860).
Efter dette, ser det ut til, utvandret familien to Amerika, for Amelia kom visstnok til verden i Wisconsin 5 juli 1863. Seks år efter dette meldte siste barn seg: Emma så dagens lys, også hun i Wisconsin, i 1869.
Når Kari ble enke er ikke kjent, men det sies[ix] at hun selv døde i Whitewater, Walworh County i Wisconsin, 12 november 1912.
Noe mer enn denne magre fortellingen er det ikke lykkes å dokumentere.