Hanna Elisea sa dagens lys 7 mars 1806. Hun ble hjemmedøpt to dager senere av sogneprest Leckve. Da dåpen[i] ble stadfestet i Frogner Kirke 23 mai, var fadrene Mad: Cappelen fra Bragnæs; Jomfru Christiana Cappelen fra Bragnæs; Jomfru Bang fra Strømsøe; Jr Justitieraad Stockfleth; Hr: Lieuten: Collett; Hr. Procurat: Reich; og Hr Proc: Gram fra Strømsøe.
Foreldrene var Thomasine Christiane Birgitte Collett og Fogden over Buskeruds Amt, Herr Johan Collett. Efter kongelig bevilling ble de viet[ii] i huset 23 september 1803.
Christiane og Johan bosatte seg på Sandager i Lier, der deres første barn kom til verden 15 og ble hjemmedøpt av sognepresten 23 september 1804. Da han fikk dåpen[iii] stadfestet i kirken 30 september fikk han navnet Thomjones. Fadrene var Madm Bang fra Strømsøe; Belle Stockfleth; Hr Amtmand Rafn; Hr Sorenskriver Tandberg; Hr Justitsraad Stockfleth; Secretair Arbin; Forvalter Rørbye; Hr Caspar v: Cappelen; Hr Doct: Arbo; og Hr Borelly i Bragernæs.
Året efter kom Hanna Elisea til verden, og efter henne Holger Gustav som ble født 17 oktober 1807. Han ble hjemmedøpt en uke senere av sogneprest Lechve, og fikk dåpen[iv] stadfestet i Frogner kirke første juledag samme år. Fadrene var Mad: Rørbye fra Strømsøe; Frøken Adolfine Stockfleth; Jomfr Karen Cappelen; Justitsraad Stockfleth; Secretair Arbin; Kiøb. Bang fra Strømsøe; Borgermester Brauman; og Elias Smith. Av en eller annen grunn er dåpen skrevet i margen av kirkeboken.
Sophia Augusta kom til verden 20 oktober 1809. Hun ble hjemmedøpt 27 samme måned, og fikk dåpen[v] bekreftet i Frogner Kirke første juledag. Da var fadrene Mad: Baumann fra Hakkedalen; Jomfr. Tandberg; Hr Major og [NN] Blix; Capitain v: Finne; og Jens Kirkegaard fra Bragsø.
Sophia Augusta levet ikke opp. Hun døde 2 april 1810, rundt et halvt år gammel på Sandager, og ble begravet[vi] 15 samme måned.
Nok en pike så dagens lys året efter, 9 februar 1811. Hun ble hjemmedøpt 17 samme måned. Og det er kanskje ikke overraskende at dette barnet fikk samme navn som den avdøde søster: Sophia Augusta, da hun fikk dåpen[vii] stadfestet i kirken 14 juli 1811. Denne gangen var fadrene Frue Collett paa Strømsøe; Jomfr Ambrosia Omsted fra Bragerøe; Jomfr Petronelle Smith fra Bragerøe; Hr Kiøbmd: Bugge i Brag:; Hofgaard i Brag:; Faye, Brag:; M. Cappelen; og I: Wind, Brag:. På denne tiden sies familien å være bosatt på Huseby.
To år senere ble det en gutt igjen, da Peter Jonas meldte sin ankomst 12 september 1813. Han ble hjemmedøpt 21 samme måned og fikk dåpen[viii] bekreftet i kirken 14 januar 1814. Da var fadrene Madame Collett på Husebye; Frøken Stockfleth i [NN] hos Foged Collett Husebye; Borgermester Baumann; og Kanslerfuldmægtig Oppen på Husebye.
Samme dag – men naturligvis ukjent for gjestene i barnedåpen – ble Kielertraktaten til. Det ga støtet til en bevegelse som ledet til notabelmøtet i februar samme år, Christian Fredriks brev til det norske folk, der han ba om at det skulle velges representanter til et møt som skulle gi Norge en ny forfatning, og endelig selve Eidsvoldsforsamlingen.
Som svar på invitasjonen til å utse valgmenn, møttes embedsmenn, kirkelige, og ledende bønder i Frogner Kirke – noen kilometer nord for Drammen – efter gudstjenesten 25 februar 1814 og ble enige om å sende frem Fogden Johan Collett og Mads Justad[ix].
Mer enn en måned senere, 30 mars 1814, møttes alle valgmennene fra Buskerud i kirken i Hougsund, og der valgte de amtets representanter ti Eidsvold: Provst Schmidt, Ridder; Foged Collett; og Christopher Hoen[x].
Man kan gå fra Lier til Eidsvold på to – lange – dager, men Johan Collett spaserte neppe til grunnlovsforsamlingen. Hest og vogn var det kanskje gjørlig på en dag, men det ville vel ikke være unaturlig å gjøre en stans eller to underveis, og konsultere kolleger, venner eller slektninger. Med andre ord, gitt at forsamlingen skulle møtes 10 april dro han vel hjemmefra omkring 6/7/8 april.
Under forsamlingen var Collett nokså aktiv, efter sigende på selvstendighetspartiet, men ikke markant nok til å fortjene en karakteristikk fra Henrik Wergelands side.
Så kom altså Johan hjem igjen til Husebye, der Christiane hadde holdt hus i hans fravær. Men han ble ikke så lenge for senere på året ble han valgt til det første overordentlige Storting, det som skulle håndtere union med Sverige og de endring i Grunnloven dette krevet. Han hadde en flott karriere som politiker og embedsmann[xi]:
«Collet, Johan, født paa herregaarden Rønnebæksholm i Præstø amt, Sjælland, 22de mars 1775 (bror av statsraad Jonas Collett), søn av kammerraad Johan Collett og Else Elisabeth Jensen. Cand. Jur. 1793, kopist i det danske rentekammer 1796, fuldmægtig 1800, foged i Buskerud 1802 og amtmand i Buskeruds amt 1814. R.S.N.N. R.S.W.O. Død i Kristiania under stortingsopholdet der 19de juni 1827. Begravet paa Vor Frelsers gravlund i Kristiania, graven er omgit av en stenkant, men uden noget mindesmerke. Gift med Chrisitiane Birgitte de Stockfleth, datter av sorenskriver paa Eker Thomas Roseng de Stockfleth.
Var 2de deputeret fra Buskeruds amt til Riksforsamlingen 1814, valgt fra samme amt som 1ste repræsentant til det overordentlige Storting 1814, 3dje 1818, 1ste 1824, og 2den 1827, og som 1st supleant 1821.Medlem av Riksforsamlingens finanskomite. Paa Stortinget 1814 medlem av Lagtinget, fuldmagtskomiteen, reglementskomiteen samt underhandlingskomiteen. 1818: vicepræsident i Lagtinget, medlem av 15 komiteer og av disse formand i 10. Var bl. a. formand i komiteen om bank- og pengevæsen, om at utstæde statsobligationer, embedsboliger paa landet, mæglerloven, utskiftningsloven, om skoleseminar og lærerlønninger, salg av det benefiserede gods, almueskoleloven, utskiftningesloven, om skogene i Drammens opland, utrederloven, medlem av komiteen om kronings-insignierne, og værnepligtsloven. 1824: medlem av Lagtinget og bankkomiteen, formand i komiteen om jordbruk og fædrift, samt om kjøbstadsskatten. 1827: vicepræsident i Lagtinget, formand i komiteen for jordbruk og fædrift samt medlem av komiteen om berg- og skogvæsen».
Dermed skulle høsten 1814 bli likeså travel som våren, med stortingsoppgaver i tillegg til pliktene som amtmann. Men han kom da hjem igjen, og 29 september 1815 ble Marthine Jannette født. Hun ble hjemmedøpt. Dåpen[xii] ble bekreftet, ikke i Frogner kirke som hennes søsken, men på Bragernæs, 9 mars 1816. Fadrene hennes ble Frue Majorinde Finvold [?]; Jomf. Nette Cappelen; Rag. Og Byfoged Lyche; [NN] og Foged Husbye; [NN] J: Holter; Lieutn. V: Garben; Thore Christensen; Lars Christensen; og Biørn Oppen.
En indikasjon på hvordan familien hadde det, rent økonomisk, er at Christianes mann Johan betalte inn 36 speciedaler da sølvskatten[xiii] ble innkrevet i 1816: naboen Major von Finne betalte 46, og en annen – Holm – betalte 54. Med andre ord: de hadde det godt, men var ikke på toppen av kransekaken.
Likevel: Frøken Hana Elice Collet døde av nærvefeber 6 november 1816 og ble begravet[xiv] 12 samme måned.