178 Sophia Augusta de Stockfleth Collet

En pike kom til verden 9 februar 1811. Hun ble hjemmedøpt 17 samme måned. Og det er kanskje ikke overraskende at dette barnet fikk samme navn som en nylig avdød søster: Sophia Augusta, da hun fikk dåpen[i] stadfestet i kirken 14 juli 1811.  Denne gangen var fadrene Frue Collett paa Strømsøe; Jomfr Ambrosia Omsted fra Bragerøe; Jomfr Petronelle Smith fra Bragerøe; Hr Kiøbmd: Bugge i Brag:; Hofgaard i Brag.; Faye, Brag:; M. Cappelen; og I: Wind, Brag:. På denne tiden sies familien å være bosatt på Huseby.

Foreldrene var Thomasine Christiane Birgitte Collett og Fogden over Buskeruds Amt, Herr Johan Collett. Efter kongelig bevilling ble de viet[ii] i huset 23 september 1803.

Christiane og Johan bosatte seg på Sandager i Lier, der deres første barn kom til verden 15 og ble hjemmedøpt av sognepresten 23 september 1804. Da han fikk dåpen[iii] stadfestet i kirken 30 september fikk han navnet Thomjones. Fadrene var Madm Bang fra Strømsøe; Belle Stockfleth; Hr Amtmand Rafn; Hr Sorenskriver Tandberg; Hr Justitsraad Stockfleth; Secretair Arbin; Forvalter Rørbye; Hr Caspar v: Cappelen; Hr Doct: Arbo; og Hr Borelly i Bragernæs.

Noen år senere kjøpte[iv] Collett gården Huseby, ikke langt fra der bompengestasjonen i nordgående retning befant seg på E18, der familien ble boende helt til han døde.

Hanna Elisea sa dagens lys 7 mars 1806. Hun ble hjemmedøpt to dager senere av sogneprest Leckve. Da dåpen[v] ble stadfestet i Frogner Kirke 23 mai, var fadrene Mad: Cappelen fra Bragnæs; Jomfru Christiana Cappelen fra Bragnæs; Jomfru Bang fra Strømsøe; Jr Justitieraad Stockfleth; Hr: Lieuten: Collett; Hr. Procurat: Reich; og Hr Proc: Gram fra Strømsøe.

Holger Gustav som ble født 17 oktober 1807. Han ble hjemmedøpt en uke senere av sogneprest Lechve, og fikk dåpen[vi] stadfestet i Frogner kirke første juledag samme år. Fadrene var Mad: Rørbye fra Strømsøe; Frøken Adolfine Stockfleth; Jomfr Karen Cappelen; Justitsraad Stockfleth; Secretair Arbin; Kiøb. Bang fra Strømsøe; Borgermester Brauman; og Elias Smith. Av en eller annen grunn er dåpen skrevet i margen av kirkeboken.

Sophia Augusta kom til verden 20 oktober 1809. Hun ble hjemmedøpt 27 samme måned, og fikk dåpen[vii] bekreftet i Frogner Kirke første juledag. Da var fadrene Mad: Baumann fra Hakkedalen; Jomfr. Tandberg; Hr Major og [NN] Blix; Capitain v: Finne; og Jens Kirkegaard fra Bragsø.

Sophia Augusta levet ikke opp. Hun døde 2 april 1810, rundt et halvt år gammel, på Sandager, og ble begravet[viii] 15 samme måned.

Så gikk det altså et knapt år og så kom altså den lille piken som også skulle få dette navnet til verden, og efter henne To år senere ble det en gutt igjen, da Peter Jonas meldte sin ankomst 12 september 1813. Han ble hjemmedøpt 21 samme måned og fikk dåpen[ix] bekreftet i kirken 14 januar 1814. Da var fadrene Madame Collett på Husebye; Frøken Stockfleth i [NN] hos Foged Collett Husebye; Borgermester Baumann; og Kanslerfuldmægtig Oppen på Husebye.

Samme dag – men naturligvis ukjent for gjestene i barnedåpen – ble Kielertraktaten til. Det ga støtet til en bevegelse som ledet til notabelmøtet i februar samme år, Christian Fredriks brev til det norske folk, der han ba om at det skulle velges representanter til et møt som skulle gi Norge en ny forfatning, og endelig selve Eidsvoldsforsamlingen.

Som svar på invitasjonen til å utse valgmenn, møttes embedsmenn, kirkelige, og ledende bønder i Frogner Kirke – noen kilometer nord for Drammen – efter gudstjenesten 25 februar 1814 og ble enige om å sende frem Fogden Johan Collett og Mads Justad[x].

Mer enn en måned senere, 30 mars 1814, møttes alle valgmennene fra Buskerud i kirken i Hougsund, og der valgte de amtets representanter ti Eidsvold: Provst Schmidt, Ridder; Foged Collett; og Christopher Hoen[xi].

Man kan gå fra Lier til Eidsvold på to – lange – dager, men Johan Collett spaserte neppe til grunnlovsforsamlingen. Hest og vogn var det kanskje gjørlig på en dag, men det ville vel ikke være unaturlig å gjøre en stans eller to underveis, og konsultere kolleger, venner eller slektninger. Med andre ord, gitt at forsamlingen skulle møtes 10 april dro han vel hjemmefra omkring 6/7/8 april.

Under forsamlingen var Collett nokså aktiv, efter sigende på selvstendighetspartiet, men ikke markant nok til å fortjene en karakteristikk fra Henrik Wergelands side.

Så kom altså Johan hjem igjen til Husebye, der Christiane hadde holdt hus i hans fravær. Men han ble ikke så lenge for senere på året ble han valgt til det første overordentlige Storting, det som skulle håndtere union med Sverige og de endring i Grunnloven dette krevet. Han hadde en flott karriere som politiker og embedsmann[xii]:

            «Collet, Johan, født paa herregaarden Rønnebæksholm i Præstø amt, Sjælland, 22de mars 1775 (bror av statsraad Jonas Collett), søn av kammerraad Johan Collett og Else Elisabeth Jensen. Cand. Jur. 1793, kopist i det danske rentekammer 1796, fuldmægtig 1800, foged i Buskerud 1802 og amtmand i Buskeruds amt 1814. R.S.N.N. R.S.W.O. Død i Kristiania under stortingsopholdet der 19de juni 1827. Begravet paa Vor Frelsers gravlund i Kristiania, graven er omgit av en stenkant, men uden noget mindesmerke. Gift med Chrisitiane Birgitte de Stockfleth, datter av sorenskriver paa Eker Thomas Roseng de Stockfleth.

            Var 2de deputeret fra Buskeruds amt til Riksforsamlingen 1814, valgt fra samme amt som 1ste repræsentant til det overordentlige Storting 1814, 3dje 1818, 1ste 1824, og 2den 1827, og som 1st supleant 1821.Medlem av Riksforsamlingens finanskomite. Paa Stortinget 1814 medlem av Lagtinget, fuldmagtskomiteen, reglementskomiteen samt underhandlingskomiteen. 1818: vicepræsident i Lagtinget, medlem av 15 komiteer og av disse formand i 10. Var bl. a.  formand i komiteen om bank- og pengevæsen, om at utstæde statsobligationer, embedsboliger paa landet, mæglerloven, utskiftningsloven, om skoleseminar og lærerlønninger, salg av det benefiserede gods, almueskoleloven, utskiftningesloven, om skogene i Drammens opland, utrederloven, medlem av komiteen om kronings-insignierne, og værnepligtsloven. 1824: medlem av Lagtinget og bankkomiteen, formand i komiteen om jordbruk og fædrift, samt om kjøbstadsskatten. 1827: vicepræsident i Lagtinget, formand i komiteen for jordbruk og fædrift samt medlem av komiteen om berg- og skogvæsen». 

Dermed skulle høsten 1814 bli likeså travel som våren, med stortingsoppgaver i tillegg til pliktene som amtmann. Men han kom da hjem igjen, og 29 september 1815 ble Marthine Jannette født. Hun ble hjemmedøpt. Dåpen[xiii] ble bekreftet, ikke i Frogner kirke som hennes søsken, men på Bragernæs, 9 mars 1816. Fadrene hennes ble Frue Majorinde Finvold [?]; Jomf. Nette Cappelen; Rag. Og Byfoged Lyche; [NN] og Foged Husbye; [NN] J: Holter; Lieutn. V: Garben; Thore Christensen; Lars Christensen; og Biørn Oppen.

En indikasjon på hvordan familien hadde det, rent økonomisk, er at Sophia Augustas far, Johan, betalte inn 36 speciedaler da sølvskatten[xiv] ble innkrevet i 1816: naboen Major von Finne betalte 46, og en annen – Holm – betalte 54. Med andre ord: de hadde det godt, men var ikke på toppen av kransekaken.

Samme år opplevet familien påny en tragedie: Frøken Hana Elice Collet døde av nærvefeber 6 november 1816 og ble begravet[xv] 12 samme måned.

Nest siste barn var en gutt, Carl Emil. Han meldte sin ankomst 19 juli 1821 og ble døpt[xvi] i Frogner Kirke 30 september det året. Carl Emils fadre var Frue [NN] Baumann fra Kongsberg; Frøken N: Finne; Frøken A. [NN]; [NN] Steenstrup; Assessor Palludan; [NN] Kierulf; [NN] [NN]; og Lieutenant Finne.

Siste barn ble en pike, hun fikk navn efter den pike som døde noe år tidligere og ble hetende Elisa. Hun ble født august 1823 og døpt[xvii] i Frogner Kirke. Fadrene hennes var Frue Lechve; Jomfr. A: Faye; Amts Justits Raad Münster; Søren [NN] Nord[NN]; Statshauptmand Grønner; Konsul Madzen; Kjøbmand Poulsen; Kbmd. J: Bakke; [NN] [NN] [NN]; og Student Collett.

Sophia Augusta burde vært konfirmert omkring 1826-27 eller så, men den handlingen er ikke funnet i kirkebøkene. Én grunn til det kan være at faren, Johan Collett, døde sommeren 1827. Selve begravelsen er ikke funnet i kirkebøkene, men broren Jonas rykket inn en dødsannonse[xviii] 21 juni dette året:

«Dødsfald

Sørgeligst bekjendtgjøres for fraværende Slægt og Venner, at det har behaget Forsynet at bortkalde, Tirsdagen den 19de Juni d. A., fra dette Liv Amtmand, Ridder Johan Collett, i en Alder af noget over 52 Aar.

Paa Sørgehusets Vegne:

Jonas Collett».

Han ble begravet to dager senere, Sankthansaften, i henholde til en notis i Morgenbladet[xix] dagen efter:

        «Med en Høitidelighed, som svarede til Mandens Værd, begravedes idag, den 23de Juni, Repræsentanten Johan Collett, Amtmand over Budskeruds Amt. Storthingets samtlige Medelmmer, Statsraadet, Generalstaben og mange andre af Stadens Borgere og den Afdødes Venner fulgte fulgte ham til Hvilestedet, for Stiftsprovst Siwardt holdt en Tale, der saaes at gjøre et dybt Indtryk paa mange af de Tilstedeværendes Hjerte».

Knappe to år senere mistet Sophia Augusta også sin mor, da fru Christine Collectt døde 27 april 1829, hjemme hos seg selv på Husebye. Hun var 47 år gammel. Christiane ble begravet[xx] fra Frogner Kirke 2 mai.

Det er sagt[xxi] at Sophia Augusta på denne tiden bodde hos Familien Baumann på Kongsberg.

Neste gang hun kommer til syne er i forbindelse med at hun gifter seg. Brudgommen var Peter Severin Steenstrup, en fire år eldre mann fra Kongsberg, og sjøoffiser avv yrke, ved siden av en karriere som oppfinner.      Han var sønn av direktøren for Kongsberg-verkene, Poul Steenstrup, som og var Eidsvoldsmann.

Frøken Sophia Augusta og Ungkar og Premierlieutenant i Søe Etaten Peter Severin Steenstrup hadde Hr Directeur Steenstrup og Hr Assessor Kilseth [?]. De  ble viet[xxii] i Kongsberg Kirke 2 april 1835.

Paret sies[xxiii] å ha bodd i Kongsberg til å begynne med, og at de også fikk sitt første barn der – 26 november 1835. På den annen side er i barnet, som fikk navnet Pouline Bernhardine – men ble visst kaalt Polly – ikke funnet i kirkebøkene for Kongsberg.

Neste barn, Johanne Christiane, ble født i på Fredriksvern i Stavern 30 januar 1838. Og der, i Fredriksvern Kirke, dukker også Pauline opp blandt de døpte[xxiv] – men ikke før 12 oktober 1836. Ved den anledningen var fadrene Fru Betsy Valeur; Jomfru Abigael Zimmer; [NN] Kapt Carl Løwe; Kapt. Horn; Kpt. Leiutn. J. L. Meyer; og Stadslæge Zimmer paa Verftet [?].

Johanne Christiane ble døpt[xxv] i samme kirke 14 oktober 1838 og for henne valgte man fadrene Fru Mathea [NN] ne Steenstrup; Jf Lise [NN]; Kapt. Wiese; Kapt. [NN]; og Kapt. Friis.

Tredje barn var også en pike. Martine Jeanette Collett kom også til verden i Stavern: det skjedde 15 februar 1840. Dåpen[xxvi] fant sted 12 juli samme år med fadrene Fru [NN] [NN]; Frøken stine Horn; Capit: Wiese;  Lieutn Ole Sandøe; Student  Carl Collett; Capit. Smith; og Lieut. Falsen.

I løpet av de følgende to årene flyttet Sophia Augusta og familien fra Stavern til Hauge ved Christiania, der datteren Hilda ble født 11 desember 1842. Hun ble døpt[xxvii] i Gamle Aker Kirke 16 mai året efter. Da var fadrene Fru Statsraadinde Collett; Fru Collett;Professor Brech [?]; Qvæstor Collett; Løitnant Motzfeldt; og Frøken Emma Rieis [?].

I januar 1845 fikk – antagelig til sin og mannens lettelse – Sophia Augusta en sønn, hennes femte barn. Peter ble født 28 januar 1845 og døpt[xxviii] i Gamle Aker Kirke 13 april samme år. Denne gangen var fadrene Fru Emilie Collett; Frøken Eugenie Collett; Borgermester Bonnevie; Bureauchef Baumann; Fuldmægtig Holger Collett og Kand: Jur: Jonas Collett. Sophie Augustas mann ble nå omtalt som Bestyrer af Akers Mekaniske Verksted.

Annen og siste sønn var Hjalmar. Da han så dagens lys 10 juli 1847 bodde Sophia Augusta og mannen visstnok[xxix] i Damstredet i Christiania. Han ble døpt[xxx] i Garnisonskirken 11 oktober samme år. Fadrene var Enkefru Hammer; Fru Camilla Collett; Frøken Natalia Diriks; Experiditonsforvalter Aug. Manthey; Kapit. Lieut. Hagerup; Grosserer Dybvad; Kjøbmand C. F. Budde; Cand. Carl Collett; og Cand. Herman Steenstrup.

I løpet av de neste årene flyttet familien igjen, denne gangen nærmere området der Akers Mekaniske Verksted holdt til, ved Lille-Foss nær den nåværende Grünerløkken. Der kom siste barn og siste datter til verden: Sofie Augusta Collett ble født 20 april 1850. Hun ble døpt[xxxi] i Gamle Aker Kirke 13 juli samme år, og denne gangen var fadrene Frue Sophie Baumann fra Kongsberg; Frøken Caja Collett; Direterur Poul Steenstrup; Højestretssagfører [NN] Manthey; [NN] Johan Collett; Capit. Lieutenant Bonevie; og Premier Lieutenant Bull fra Frederiksvern.

Man ser ikke noe til Sophia Augusta de neste årene, men i 1863 ble hun enke. Mannen, Peter Severin, døde på Lille-Foss 17 februar 1863, bare 55 år gammel. Det vil si, kirkeboken for Gamle Aker oppgir bostedet til Mellem Foss, i forbindelse med begravelsen[xxxii] 21 februar. Dødsårsaken ble oppgitt til Chronisk Diarrhoe.

Aftenbladet[xxxiii] gjenga, 20 februar 1863, en nekrolog fra Morgenbladet, og som indirekte kaster noe lys over Sophia Augustas liv i de foregående årene:

        «Kaptejnløjtnant P. Steenstrup, Bestyrer af Akers mekaniske Verksted, er efter længere Tids Sygelighed afgaaet ved døden. Vi hidsætte efter Morgenbladet følgende biografiske Notitser om den Afdøde:

        Peter Severin Steenstrup var en Søn av Direktør Steenstrup. Han var født paa Kongsberg 1807, altsaa endnu i sin bedste Alder, da han efter længere Tids Svagelighed i Tirsdags afgik ved Døden. Han blev opdraget til Marinen, blev Offiver i 1828 og stod som saadan, indtil han i 1854 tog sin Afsked som Kaptejnløjtnant. Han ver an dygtig Sømand og Officer, men det var især som mekanisk Ingeniør, at han har gjort sig fortjent. Han havde ulamindelig Anlæg for Mekaniken, som han ved Selvstudium havde udviklet. Han opholdt sig flere Gange i længere Tid in england, naar Statens Dampskibe der bleve reparerede, og anvendte al den Tid, han havde tilovers, i mekaniske Verkste3der. I 1840 og 1841 opholdt han sig i Sverige, da Dampskibet Christiania der blev bygget. I 1842 anlagde han i Forening med nogle Aktieejere et lidet mekanisk Verksted ved Akers Elv. Han udvidede dette lidt efter lidt, saa ikke ubetydelige Arbejder der kunde udføres. I 1854 overdroges det til et nyt Kompagni med en større Kapital, for hvilket han vedblev som Bestyrer til sin Død. Ha havde stor Fortjeneste af Udviklingen af den mekansike Virksomhed i vort Land. De flese her forarbejdede Dampskibe ere leverede af ham. To paa hans Verksted arbejdende Maskiner vandt ifjor Medaljen ved Udstillingen i London. Mange af dem, der hos os have arbejdet sig fre som Mekanikere, have hos ham faaet sin Uddannelse.

        Han var ikke mindre agtet for sin retskaffenhed og Uegennyttighed end for sin Dygtighed. Han var hjælpsom og velvillig, fordringsfri og beskeden, varmhjertet aaben, livlig og elskværdig, afholdt som Faa af enhver, med hvem han kom i Forbindelse. Der var et sjeldent Forhold mellem ham og hans Arbejdere.

        Som Forretningsmand, i sin Familje, som Kammerat og som Ven var han stedse den Samme. Landet har i ham tabt en af sine bedste Mænd. Han blev ikke altid paaskønnet, som han fortjente. Men has Fortjeneter ville længe mindes, og han vil ikke glemmes af Nogen, der har kjendt ham».

Den norske Rigstidende[xxxiv], 3 mars 1863, hadde en litt mer personlig orientert notis:

        «Kapteinløitnant Peter Severin Steenstrup, der 17de Februar bortkaldtes ved Døden, var født paa Kongsberg 29de November 1807 og ældste Søn af eidsvoldsmanden, den endnu levende, over 90 Aar gamle Direktør Poul Steenstrup (fra Jylland), hvis mekaniske Talent han havde taget i Arv. Hans Moder var Mathea Berhnardine Collett ( d. 1847), Datter af Peter Collett paa Buskerud, og hans Hustru blev Sophie Augusta Collett, afdøde Professor Jonas Colletts Søster. Steenstrup blev Secondløitnant i Marine 1828, Premierløitnant 1834 og Kapteinløitnant 1850, fra hvilken Stilling han, skjønten dygtig Sjømann og Offiver, i 1854 tog afsked, for udelukkende at offre sin trid og sine Kræfter til bestyrelsen af Akers udvidede mekaniske Værkstedm hvis første Anlæg (fra Aaret 1839) skyldtes ham. Det er i denne Stilling, at Stenstrup har indlagt sig størst Fortjeneste».

Selv om Sophia Augusta og mannen bodde i en bolig som han hadde til disposisjon som bestyrer for verkstedet, er det mulig at hun og barna ble boende der efter at han gikk bort. I 1865[xxxv] finner man henne i «2066 Fossveien (Capt. Steenstrups forrige mek. Værksted)» – om det representerer en flytting eller, simpelthen, en endring i addresse-system vites ikke. Sammen med henne finner man flere av barna: Pauline Bernhardine (31); Martine Jeanette (26); Hilda (24); Peter (21) som nå er kadett; Hjalmar (19) er «Stud. art.» – gjetningsvis har han avlagt examen artium; og Sophia Augusta Collett (16).

I tillegg har hun to leieboere, antagelig barn av venner eller bekjente – Tønnes Thams (18) Stud. art fra Jarlsberg og skolegutten Erik Eriksen (18) fra Skauger.

Økonomisk ser det ut til at hun klarer seg: hun har to tjenestepiker: Helene Augusta Hansen (20) fra Drammen og Maren Torinne Larsen (25) fra Askim.

Det bodde to andre familier på addressen, antagelig ansatte på verkstedet.

Syv år senere døde Sophia Augusta, bare 61 år gammel. Hun gikk bort 4 mai 1872 og ble begravet[xxxvi] fra Gamle Aker Kirke 8 samme måned. Også hennes dødsårsak er oppgitt å være kronisk diaré: kan hende vannet deres i Fossveien var forurenset.


[i] SAKO, Lier kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1794-1813, s. 234
[ii] SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1795-1816, s. 370
[iii] SAKO, Lier kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1794-1813, s. 172
[iv] Collett, Alf; Familien Collett : efterretninger; Christiania:[A. Collett], 1872; p 79; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033024010
[v] SAKO, Lier kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1794-1813, s. 190
[vi] SAKO, Lier kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1794-1813, s. 208
[vii] SAKO, Lier kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1794-1813, s. 222
[viii] SAKO, Lier kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1794-1813, s. 312
[ix] SAKO, Lier kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1813-1824, s. 6-7, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061214660692
[x] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 1, Christiania: Trykt hos C. Grøndahl, 1814, pp 84-85, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062613002 
[xi] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 1, Christiania: Trykt hos C. Grøndahl, 1814, pp 76-77, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062613002 
[xii] Lindstøl, Tallak, Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 1 D. 1: Biografier A-K, Kristiania:Steen’ske bogtrykkeri, 1914, pp 175-176, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016 
[xiii] SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815-1829, s. 36-37
[xiv] Sølvskatten 1816, nr. 19: Buskerud amt, Buskerud fogderi, 1816-1822, https://digitalarkivet.no/view/97/pt00000000343094
[xv] SAKO, Lier kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1813-1825, s. 204-205
[xvi] SAKO, Lier kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1813-1825, s. 274-275
[xvii] SAKO, Lier kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1813-1825, s. 338-339
[xx] SAKO, Lier kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1827-1843, s. 338
[xxii] SAKO, Kongsberg kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1816-1839, s. 436-437
[xxiv] SAKO, Stavern kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1816-1839, s. 73
[xxv] SAKO, Stavern kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1816-1839, s. 84
[xxvi] SAKO, Stavern kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1817-1841, s. 181
[xxvii] SAO, Aker prestekontor kirkebøker, F/L0019: Ministerialbok nr. 19, 1842-1852, s. 28
[xxviii] SAO, Aker prestekontor kirkebøker, F/L0019: Ministerialbok nr. 19, 1842-1852, s. 75
[xxx] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1842-1859, s. 99
[xxxi] SAO, Aker prestekontor kirkebøker, F/L0019: Ministerialbok nr. 19, 1842-1852, s. 279
[xxxii] SAO, Gamle Aker prestekontor Kirkebøker, F/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1861-1865, s. 223
[xxxv] Folketelling 1865 for 0301 Kristiania kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038027049452
[xxxvi] SAO, Gamle Aker prestekontor Kirkebøker, G/L0003: Klokkerbok nr. 3, 1869-1874, s. 352