Trine ble født 30 september 1797 og ble døpt[i] 8 oktober det året. Fadrene hennes var Ingeborg Johnsdatter Steenseth; Karie Tronsdatter Stenseth; Saug-Foged Sr. Berthelsen [?]; Niels Tronsen Steenseth; og Simon Børgersen Wolstad.
Det første barnet var Anne Kirstine som kom til verden tidlig i 1792 og ble døpt[ii] 22 januar det året. Fadrene hennes var Anne Børgersdatter; Else Børgersdatter Lund; Simon Hansen Aas; Niels Olsen Bryn; og Svend Tønnes [?].
Efter henne fulgte Ingeborg Maria: hun så dagens lys 13 august 1793 og ble døpt[iii] 13 søndag efter trefoldighet – 25 august[iv] – samme år. Fadrene hennes var Madame Fougner; Else Börgersdatter Wolstad; Hans lsen Wolstad; Haagen Hald; og Christopher Tronsen Stensæth.
Så fulgte Borgine eller Børgina – begge stavemåtene brukes – kom til verden 22 januar 1796 og ble døpt[v] Sexagesima – 31 januar[vi] dette året. Børgina fikk fadrene Else Børgersdatter Horne; Guro Andersdatter; Tron Erich Børgesen; Simon Bøgersen Wolstad; og Christoper Tronsen Stensæth.
Og derefter, altså, Trine.
Året efter kom familien inn i Haugianer-bevegelsen, Hauge kom til Drammen og Eiker, og en berømt episode[vii] fant sted, med to senere Eidsvoldsmenn involvert – og kanskje hustruene, og, det ble nok en del snakk i bygden:
«I Drammen knyttet han forbindelse med endel av en friere religiøs retning som hadde sluttet seg til Herrnhutene, som også hadde endel tilslutning på Eiker. Professor og doktor i teologi Hans Strøms virksomhet (han var sokneprest på Eiker 1778-97)[viii] hadde vel ikke vært uten frukt, men tjente til å forberede jordbunnen for en kristelig vekkelse. Han var jo ikke bare en stor vitenskapsmann med europeisk ry, men en ualmindelig nidkjær og varmhjertet prest og sjelesørger, som sto pietistene nær.
I Drammen holdt Hauge sin første oppbyggelse hos kjøpmann Mads Møller på Bragernes, som var en begavet mann og en varm kristen.
Senere på året 1798 besøkte han Kongsberg, og både på opp- og nedturen har han sikkert stanset på Eiker og knyttet forbindelser der. Vi vet at det etter Hauges besøk var blitt endel åndelig bevegelse på Eiker, som siden ble en av arnestedene for den haugianske vekkelse, så da Hauge kom hit i slutten av året 1798, kom han til venner. Nyttårsaften 1798 var det bestemt oppbyggelse hos den rike og mektige bonden Kristoffer Hoen, den seinere Eidsvollsmann. Dr. theol. Fredrik Schmidt, som også ble Eidsvollsmann, var da sokneprest på Eiker. Dette møte fikk et meget dramatisk forløp. Noen av de ”sindigste og fornuftigste almuesmænd” hadde bedt sokneprest Schmidt om å være tilstede ved oppbygelsen. Han innfandt seg også sammen med lensmann Gram, og ”i det håb at kunne ved fornuftige forestillinger bringe dem tilbage fra deres vildfarelse” hadde presten tatt med seg forordningen av 13.jan. 1741 (Konventikelplakaten) som satte streng kontroll med lekmenns forkynnelse.
[s.8]
Han leste den opp, idet han «formodede at de hidtil af uvidenhed havde forseet sig mod lov og god orden». Hauge svarte at han vel kjente denne forordning, men han ville gjøre presten oppmerksom på en annen forordning som bød å adlyde Gud mere enn mennesker. Schmidt ble nå sint og krevde i lovens navn lydighet mot øvrigheten. Men da ble almuen forbitret og «fordrede med enstemmig skrig at jeg vilde høre Hauge tale»
Schmidt våget da ikke å sette seg imot det. Hauge talte over noen vers av Johannes’ åpenbaring. Etter talen reiste presten seg og sa at Hauges forhold var lovstridig, og at hans tale var usammenhengende og upassende anvendt. Særlig var han forarget over at Hauge hadde innlatt seg å tale over Åpenbaringen. Hans far som var en lærd mann, hadde aldri dristet seg til det, for Åpenbaringen var en lukket bok. Men Hauge klappet rolig presten på skulderen og sa: «Nei, det er ingen lukket bok, for i så fall hadde den ikke fått navn av Åpenbaringen». Det ble til det at Hauge skulle arresteres og transporteres ut av soknet. Forsamlingen begynte nå å bli temmelig tumultuarisk, forteller Schmidt, men Hauge fant seg rolig i det. Det var nå at Kristoffer Hoen ba om å få skysse Hauge til arresten. Han tok sin raskeste traver og kjørte forbi lensmannen og stanset ikke før han var utenfor prestegjeldets grenser, hvor lensmannens myndighet opphørte. Dette var nok ikke etter Hauges sinn, for han pleiet ikke å flykte, men ingen våget å mukke mot Kristoffer Hoen.
Hauge fortsatte sin virksomhet i Drammens omegn. Våren 1799 var han atter her. Han fikk pass hos borgermester Strøm på Bragernes (en bror av sokneprest Hans Strøm) og fortsatte til Eiker. Men han kom atter ut for den utrettelige lensmann Gram som arresterte ham og førte ham ”under streng bevoktning” til Kongsberg. Futen Collett slapp ham imidlertid fri, da han hadde lovlig pass. Hauge fortsatte nå videre til Numedal».
To år senere ble det en gutt, og han fikk navnet Børger da han ble døpt[ix] 9 juni 1799. Denne gangen var fadrene Else Olsdatter Rørren; Pige Marie Tronsdatter Steenseth; Lars Steenseth; Christopher Steenseth; og Ole Børgersen Wolstad.
I 1801[x] finner man Anne Kirstine, foreldrene, og søsknene på Nedre Hoen i Eiker i Buskerud. Foreldrene er 34 år gamle, og de har barna, utenom Anne Kirstine, Ingeborg Maria (8); Borgine (6); Trine (4); og Børger (2) hos seg. Sammen med dem bodde Annes yngre søster, Mari – hun var nå 18 år gammel. Og flerfoldige tjenestefolk: den 52 år gamle enkemannen Cornelius Pedersen; 26 år gamle Ingeborg Hansdatter; Mari Christophersdatter (16); Kirsti Olsdatter (15); og Anne Hennigsdatter (55).
Det skulle bli tre søsken til, efter folketellingen. Først var det Simon, som ble født 28 januar 1802. Han ble døpt[xi] 7 februar og ved den anledning var fadrene Else Olsdatter Røren; Kirsti Olsdatter Hoen; Xstopher Thronsen Steenseth; Simon Børgersen Wolstad; og Ole Børgersen Wolseth.
Hun fikk enda en lillebror, Ole, som ble født 1 mai 1807. Han ble døpt[xii] 7 juni i nærvær av fadrene Mari Tronsdatter [NN]; Anne Sophie Larsdatter Steenseth; Saugfoged Erik Bertehoug [?]; Simon Borgersen Wolstad; og Borger Hansen Ulveland.
Trine burde vært konfirmert omkring 1812-13-14 eller så, men noen slik er ikke funnet. Likevel er det nokså sikkert at hun har gjennomgått seremonien, for ellers hadde hun ikke kunnet gifte seg – og det gjorde hun.
Omkring 24 år gammel hadde Trine funnet mannen i sitt liv – alterntivt, han var blitt funnet for henne – han het John Augustinussen Skott og var åtte år eldre enn henne. Som forlovere hadde de Torkild Knudsen Lund og Peter Stephensen Lund. Vielsen[xiii] fant sted i gamle Fiskum Kirke 7 februar 1821.
Paret skulle få tre barn. Første gang ble det en gutt. Han ble født 20 september 1821 – som andre av hennes haugianske søstre hadde hun forgrepet bryllupet, men ikke så mye – og ble døpt[xiv] 21 oktober i Bakke Kirke: den var visstnok[xv] bygget i 1804 og var åtte-kantet, men det ser ikke ut til at noe annet er kjent om dette bygget. Ved dåpen fikk barnet navnet Hans Petter og fadrene Anne Kirstine Christophersdatter Horne; Ingeborg Augustinusdatter Saasen; Ellev Augustinussen Westfossen; Tore Augustinussen Skalpe; og Borger Xtofersen Hoen.
Neste barn var en pike, Else. Hun kom til verden 20 august 1823 og ble døpt[xvi] 14 [september]. Fadrene hennes var Borgine Brÿn; Mari Augustinusdatter Saasen; Borger Ulland; Borger Volstad; Simon Xtofersen Hoen; og Ole Xtofersen Hoen.
Tredje og siste barn var en gutt. Christofer så dagens lys 27 februar 1825 og ble døpt[xvii] 31 mars. Som fadre fikk han Anne K. Larsdatter Wolstad; Ingeborg Augustinusdatter Saasen; Borger Ulveland; Christen Brÿn; Simon Chrisofersøn Hoen; og Ole Christofersen Hoen.
Om livet Trine levet efter dette vet man knapt noen ting direkte. Daglig dreiet det nok, for henne som for andre bondekoner, om barn, hjem, hus, husdyr, have, slekt, mat, menighet, venninner og annet nært – men ingen ting er dokumentert.
På ett eller annet tidspunkt overtok sønnen Hans Petter gården Søndre Skot, mens Trine og mannen flyttet til en annen, som het Burud. Når dette skjedde er ikke kjent, men gjetningsvis omkring eller litt før midten av 1850-årene, for i 1865[xviii] er Hans Petter selveier og bor der sammen med en ti år yngre kone og to døtre samt en fosterdatter – den eldste av pikene var ni år gammel.
Samme år, 1865[xix], finner man Trine og mannen på gården Burud. Ingen av barna bor hjemme, men de har en tjenestepike, 22 år gamle Goro Svendsdatter fra Nore.
Trine skulle ikke få så mange årene efter dette. Hun døde 6 august 1867, da han var omkring 69 år gammel. Kone Trine Christophersdatter på Burud ble begravet[xx] 15 samme måned.