Sophie Magdalene ble født 4 april 1815. Hun ble døpt[i] 9 august i Gjerpen Kirke. Fadrene var Madame Charlotte Rasch; Frøken Henriette Løvenskiold; [NN] Rasch; Christian Paasche; og Didrik Cappelen Junior.
Foreldrene var Hedevig Sophie Comtesse Knuht og Severin Løvenskiold. De hadde giftet seg i 1802. Vielsen[ii] fant sted i Garnisons Sogn i København 9 april dette året.
Severin Henrik Ernst, deres første barn, ble født 1 juni 1803 og hjemmedøpt 5 samme måned. Gutten fikk dåpen[iii] stadfestet i Gjerpen Kirke 18 juni. Fadrene var Frue Kammerherrerinde v: Løvenskiold; Madame Rasch; Frøken Gyldenpalm; Stiftamtmand Adeler; Kammerherre Løvenskiold; Jacob, Niels og Jørgen Aall; og Jacob Rasch.
Sommeren efter var familien i Danmark og hilste på slekten på Lilliendal Gods, der Adam Christopher kom til verden 19 juni 1804. Han ble hjemmedøpt. Dåpen[iv] ble bekreftet i kirken i Øster Egesborg sogn, nesten så langt syd på Sjelland som man kan komme, 28 juni. Fru Baronesse Knuth holdt barnet; Det gjorde visst også Frøken Agnethe Knuth; mens fadrene var Hr Baron og Kammerherre Knuth [NN]; Hr [NN]; Amtmand [NN]; Do. [NN]; Hr Captain Løvenskiod; og Græve Carl Mathias af Aagaard.
Enda et år senere, og hjemme på Fossum, nedkom Sophie med en dødfødt datter som ble begravet[v] i Gjerpen 7 august 1805.
Så gikk det over fem år før nestemann meldte sin ankomst. Det var Otto Joachim, han ble født 14 mai 1811 og hjemmedøpt en uke senere. Denne dåpen[vi] ble stadfestet 24 juni i Gjerpen Kirke. Fadrene vare Frue Generalkrigskomissairinde Rasch; Frøken Fed. Sophie Løvenskiold; Kammerjunker Adeler; N A Løvenskiold; C. Løvenskiold; og Carl Møller.
Knappe to år senere, 31 mars 1813 så Leopold Herman Severin dagens lys på Fossum. Han ble døpt[vii] i Gjerpen 25 mai samme år. Fadrene var Kammerfrue Løvenskiold; Frøken Haxthausen; Baron Løvenskiold; Justitieraad Kløker; og Realf Cappelen.
Parallelt med Sophie Hedevigs liv med barn og hus – utvilsomt lettet gjennom et rikholdig tjenerskap – utviklet Severins løpebane seg. Han ble amtmann over Bratsbergs Amt i 1803, og i 1805 overtok han ansvar for driften av Larviks Grevskap, som nylig var kjøpt av kronen. Ifølge Norsk Biografisk Leksikon[viii], igjen:
«Alt fra 1809 var han innviet i grev Wedels planer om union med Sverige. På Eidsvoll tilhørte Løvenskiold det såkalte unionspartiet med grev Wedel i spissen, men i motsetning til Wedel var han på ingen måte interessert i en liberal konstitusjon. Ideen om folkesuverenitet så han på med forakt. På Eidsvoll ønsket han å gi Riksforsamlingen et mandat som gikk ut over det å gi Norge en grunnlov. Bl.a. foreslo han at forsamlingen også skulle behandle utenrikspolitiske spørsmål. I den økonomiske diskusjonen gikk Løvenskiold også imot Eidsvollsgarantien. I det hele tatt stod han for et konservativt grunnsyn med liten sans for stemmerett til bøndene og andre liberale vedtak. Han fikk liten innflytelse på utformingen av grunnloven, da han som oftest var i mindretall i voteringene».
1814 opprant, det le notabelmøte på Eidsvold, og åpent brev til det norske folk fra Christian Frederik, der han bad om at det skulle bli valgt representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny forfatning. Valgene foregikk i to omganger: hver menighet i hvert amt utpekte valgmenn, disse samlet seg amtsvis og valgte representanter.
I Gjerpen møttes «Mænd af Gjerpen Menighed, Nedre Tellemarkens Fogderie, Bradsberg Amt» på Prestegården 11 mars 1814 og utpekte Kammerherre Løvenskiold og Lensmand Peder Christensen til sine valgmenn[ix].
Valgmennene fra hele amtet kom sammen på Fossum Jernværk 23 mars. Der valgte[x] de Kammerherre, Amtmand Løvenskiold; Justits-Raad og Ridder Cloumann, samt Bonden Tallef Huvedstad som sine representanter
Løvenskiold arbeidet seg gjennom møtene med energi, men hadde mindre inflytelse på resultatet enn han kanskje kunne ønsket. Wergeland karakteriserte mannen slik:
«Et af Rigsforsamlingens virksomste Medlemmer, af lyst Hoved, aaben og frygtløs Karakteer, uagtet nogen Affektation i sit Foredrag. Forholdt sig til Wedel som Svedrup til Falsen».
Efter at møtene var over ble Severin tilbudt å bli statsråd, men takket nei, og ble heller Norges kommisjonær i forhandlingene med Danmark om det økonomiske oppgjøret efter adskillelsen. I denne forbindelse fikk han rang av statsråd, reiste til Stockholm mot slutten av året, og bega seg derefter til Købehavn sammen med sin medkomissjonær J. H. Vogt, og oppholdt seg der 1815-1816, og ba seg så fritatt. I 1817 ble han tilbudt å være gesandt i Madrid, men sa nei takk til dette også[xi].
Hvordan Sophie kan ha hatt denne tiden kan ha hatt det kan man bare gjette: uten andre kilder må man vel anta at hun kanskje var litt ensom på Fossum, uansett hvor folksomt det kan ha vært der fra tid til annen.
Fra tid til annen har hun kanskje kastet et blikk på det hun en gang lærte av M. R. Flor[xii], som skriver i en bok fra 1813, der han skriver:
«Ved Selskabet for Norges Vel har jeg engang offentligen underviist i den oeconomisk Botanik, og flere Gange tilbuden min Tjeneste til enhver, so troer at kunne lære noget af mig. Iblandt flere privte Informationer er jeg meget glad i at have bidraget, ved min Undervisning, at give 2 af Norges ædle Kone, Grevinde Wedel og Grevinde Knuth, som besjeles af Følelse for alt Godt, nogen Smag for det Skjønne i Naturen;».
Året efter kom altså Sophie Magdalene til verden.
Sophie Madalene fikk en lillebror, Hermann, 6 januar 1819, og han ble hjemmedøpt. Det kan ha vært noe ved barnet, men også at fødselen hadde vært vanskelig og at morens liv var i fare:
Frue Sophie Hedevig Lövenskiold, fød Grævinde Knuth og gift med Statsraad de Lövenskiold Fossum, døde 13 januar 1819 og ble begravet[xiii] fra Gjerdrum Kirke 25 samme måned.
Sophie Magdalene ble nok efter dette overlatt, i enda høyere grad enn tidligere, til oppdragelse ved ansatte, men dette vites ikke direkte.
Hun skulle ikke få vokse opp. «Sophie Magdalene Lövenskiold, Datter af Statsraad Lövenskiold til Fossum» døde 15 juni 1824 og ble begravet[xiv] 19 samme måned. Hun var ni år gammel.