Torbjørg ble døpt[i] i kirken på Eidsberg 5 mars 1809. Da var fadrene Ane Olsdatter Raimedahl; Signe Windløv; Knud Osmundsen Raimdahl; Knud Olsen Windløv; og Knud Noremberg. Giertrud ble introdusert samme dag.
Foreldrene var Giertrud Rasmusdatter Mandt og Talleiv Olavsson Huvestad. Det ble lyst[ii] til ekteskap for disse to i Moe Kirke – en stavkirke som ble revet i 1839 – 29 oktober 1797. Vielsen[iii] fant sted 7 november samme år: «Copuleret ved Laurdahl Tallev Olsen Huvestad og Giertrud Rasmusdt: Nedrebø før trolovede i Moe Præstgield efter Sænde fra Hr Aschenberg».
Første barn av dette ekteskapet var sønnen Olav. Ole så dagens lys 16 januar 1801 og ble døpt[iv],[v] i Schafse Kirke – den gamle – 3 søndag efter Hellige Tre Kongers – 25 januar[vi] – samme år. Hvorfor dette barnet ikke ble folketalt er ikke kjent – men også folketellere gjør feil.
Likevel: i 1801[vii] finner man gunilds foreldre på Huvestad i Lårdal i Telemark. Sammen med dem bor Tallevs mor, Torbjør Giermundatter som var 67 og gift annen gang med hans stefar, Wetle Tallefsen som var 69 og som nå nøt «ophold af gaarden». De hadde to tjenestefolk – 19 år gamle Asbjørn Bjorgufsen og sekstenåringen Asbjør Ougunsdatter. Så ble det en pike igjen. Torbjørg ble døpt[viii] i kirken på Eidsberg 5 mars 1809. Da var fadrene Ane Olsdatter Raimedahl; Signe Windløv; Knud Osmundsen Raimdahl; Knud Olsen Windløv; og Knud Noremberg. Giertrud ble introdusert samme dag.
Annet barn var Gunild, som kom til verden en gang i slutten av februar 1803 – moren ble introdusert samme dag som pikebarnet ble holdt til dåpen – og ble døpt[ix] 5 søndag i faste – 27 mars[x] – det året. Fadrene hennes var Else Dahlen; Ane Nedrebøe; Ole Berge; Ole Lofthus; og Knud Dahlen.
Tre år senere var det Wetle som meldte sin ankomst. Det gjorde han 16 august 1806. Da han ble døpt[xi] 31 samme måned var fadrene Frue karen Brun; Else Dahlen; Dreng Aaseland; Halvor Vindløv; og Askjer Olsdatter Dahlen.
Wetle levet ikke opp – han døde 3 ½ måned gammel og ble begavet[xii] 30 november 1806.
Så var det Torbjørg, og to år efter henne ble det en gutt igjen. Han ble døpt[xiii] i Eidsberg kirke 13 september 1812, og fikk da navnet Wetle efter sin avdøde bror. Fadrene var Kari Omdal; Hege Hadestad; Jarand Reselbrek; og Lars Dalen.
I disse årene drev Torbjørgs far gården, mens moren nok så efter efter barn og dyr og slekt og annet – som kvinner flest.
Efter at Wetle, den andre, var født begynte man å nærme seg 1814 og Kielerfreden. Christian Frederik holdt møte med mange av rikets stormenn, han lot seg overtale å søke en annen vei til tronen enn gjennom arveretten, som hans far hadde frasagt seg – og efterslekten. Dermed gikk det ut brev til folket 19 februar med bud om å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814 og gi Norge en ny styreform.
I Laurdal Sogn møttes de stemmeberettigede i kirken 20 mars og utpekte to valgmenn som skulle delta i et senere møte for hele Bratsberg amt, der det skulle velges representanter som skulle reise til Eidsvold. Valgmennene[xiv] i Laurdal ble Herman Aasmundsen og Tallef Olsen Huvelstad.
Tre dager senere møttes valgmennene fra alle sognene på Fossum Jernverk, Severin Løvenskiolds sete, og valgte[xv] representantene fra Bratsberg Amt: Kammerherre, Amtmand Løvenskiold; Justits-Raad og Ridder Cloumann; og Bonden Tellef Huvestad.
Fra Laurdal til Eidsvold, på moderne veier, er det omkring 280 kilometer – det tok nok en hel del dager å tilbakelegge denne strekningen, så Tallef hadde ikke mye tid til å områ seg på hjemme hos Giertrud før han måtte legge i vei.
Under forhandlingene spilte ikke Huvestad noen fremtredende rolle, og sluttet seg – kanskje litt overraskende – til unionspartiet: Kanskje han, simpelthen, fulgte Løvenskiold[xvi]:
«I spørsmålet om forholdet til Sverige følgde Huvestad sine amtskollegaer og stod heile tida saman med Herman Wedel Jarlsberg og “unionspartiet”. I dette skilde han seg frå fleirtalet av bonderepresentantane. Derimot stod han saman med dei i dei typiske bondesakene, der han var den mest aktive av dei alle, og den som sterkast kom til å prege grunnlova. To av framlegga han var med på, om fri sagbruksdrift og om sal av det benefiserte godset til fordel for eit grunnfond for ein statsbank, førte ikkje fram. Framlegget om å grunnlovsfeste og styrke odelsretten, eit framlegg som visstnok Huvestad sjølv skreiv, møtte derimot utbreidd sympati».
Og efter hvert tok møtet slutt, den siste sesjonen var 20 mai og med det var representantene fri til å reise hjem igjen. det er ikke kjent når Talleiv var tilbake hos Giertrud, men han kan vel ha vært der helt i slutten av mai eller tidlig i juni.
Wergeland[xvii] har en vennlig karakteristikk av Tallev Huvestad:
«Bonden T. O. Huvestad. Et udmærket Exemplar af disse, især i Historie, belæste norske Fjeldbønder, som stundom overraske den reisende. Kunde ikke «sættes» (som det hedder) i Snorre, og besad derhos, i dybet af den elsværdigste Beskedenhed, under sin Thelekofte, flere Kundskaber i Udenverdenes Historie og Geografi. Disse fremtraadte engang saa overraskende under en Diskurs Prindsen førte i Anledning af et af de sidste napoleonske Feldtslag, at Denne udraabte: «hvilke Bønder der dog er i Norge!». Han udtrykte sig – hvad den gang var sjeldent mellem de norske Bønder – ogsaa skrivtligen korrekt og klart».
Et drøyt år senere ble det barn igjen, da Halvor ble født 28 oktober 1815. Han ble døpt[xviii] to dager senere, 30 oktober. Fadrene er ikke notert.
To år senere ble det en pike da Else så dagens lys 2 desember 1816. Hun ble døpt[xix] 1 januar 1817. Fadrene ble Andj Berge; Alkier Gundersdatter; Aslak Dal; Gunder Omdal; og Halvor Huvestad.
Torbjørg burde vært konfirmert omkring midten av 1820-årene, men den er ikke funnet i kirkebøkene.
Likevel kan man trygt anta at hun ble konfirmert, for da hun var omkring 18 år gammel giftet hun seg – og konfirmasjon var en betingelse for det.
Den utvalgte var Lidvord Kittelsen Bergland, han var omtrent fem år eldre enn henne. Som forlovere hadde Ole Tallefesen Huvestad og Anund Andersen Bygstøl. Vielsen[xx] fant sted i Skafse kirke 3 november 1827.
Selv om Torbjørg var ung da hun giftet seg, ser det ikke ut til at det var fordi hun var med barn, for den første kjente datteren kom til verden på Bergland, der de hadde slått seg ned, først halvannet år senere. Kanskje Lidvord var en riktig løve på denne tiden, selv om det skulle gå galt senere, i henhold til bygdeboken[xxi]:
«I 1818 løyste Levard Kjetilson N. Bergland 14c (1804-) ut syskena sine for 130 spd og åtte med det heile N. Bergland. I 1827 gifte han seg med Torbjørg Talleivsdtr Huvestad (1809), men kunne ikke styre flaska og i 1831 vart han gjort umyndig av amtet med Gjermund Torjusson Kjetilstveit som verje. Året etter var det tinglese eit skøyte pa 1 tn setK ½ ksk til Talleiv Levardson for 800 spd, me får ei deling av N. Bergland. Resten av garden makeskifta Levard til Gunnar Tarjeison i 1838 og fekk Lofto og 450 spd att».
Torbjørgs lillesøster Anne kom til verden sankthansdagen 1820 og ble døpt 30 juli. Fadrene ble Margit Dalen; Rannij Høyland [?]; Aslak Dalen; Knud Tveten; og Asmund Refleloven [?].
Denne piken så dagens lys 27 februar 1829 og ble døpt[xxii] 15 mars. Da fikk hun navnet Gunhild og fadrene Gunnild Kittelstvedt; Margith Omlie; Gjermund Bergland; Svend Storeslie; og Amund Nedrebøe.
Den neste datteren ble født første juledag 1830 og fikk, da hun ble døpt[xxiii] 23 januar 1831, navnet Gjertrud. Fadrene hennes ble Gjermund Kittelstvedt; Ole Storelie; Ommund Lidvorsen; Margit Omlie; og Gunnild Lofto.
Tredje barn var også en pike. Else kom til verden 4 oktober 1833 og ble døpt[xxiv] 20 samme måned. Hun fikk fadrene Ole Högaas; Tollef Bergland; Halvor Omlie; Margith Övre Omlie; og Asgier Lien.
Else skulle ikke få vokse opp. Hun døde allerede 2 februar 1834, altså omkring 4 måneder gammel, og ble begravet[xxv] 9 samme måned.
Mot slutten av samme år fikk Torbjørg en datter til. Det skjedde 2 desember 1834. Denne piken fikk navn efter sin avdøde store søster, Else, da hun ble døpt[xxvi] i kirken annen juledag samme år. Denne gangen var fadrene Anne Bergland; Gunnild Tvedten; Björn Bergland; Torjus Bergland; og [NN] Ole Lorne.
Heller ikke denne datteren skulle få leve. Else, den andre, døde 6 juni 1835 og ble begravet[xxvii] 13 samme måneder. Hun ble bare 7 måneder gammel.
Helt til slutt i denne lille flokken ble det en tredje Else. Hun meldte sin ankomst 23 april 1836 og ble døpt[xxviii] i kirken en måned senere, 23 mai. For henne valgte Torbjørg og Lidvor, som fadre, Dreng Asgjersen; Carl E: Bandagslien; Ketil Bergeland; Gunnhild Kittelstvedten; og Asgjerd K: Bandagslien. Denne Else’n vokste antagelig opp, for det sies[xxix] at hun senere kom til Amerika, og døde der i slutten av århundredet.
Som for de fleste andre bondekvinner – og andre kvinner, for den saks skyld – forsvinner Torbjørg fra kildene efter å ha fått sitt siste barn. Hun levet nok som andre bondekoner: dagene dreiet seg om hjem, barn, husdyr, have, mat, klær, menighet, slektninger og, kanskje, noe venninner. Men for henne ble det nok ikke noe enkelt liv, gitt mannens svakheter.
I 1838 flyttet paret til Lofto, og der bodde Lidvor 30 mai 1845, da han giftet[xxx] seg påny. En gang mellom disse tidspunktene døde Torbjørg, men, som bygdeboken forteller: «Skifte etter Torbjørg vart halde i 1845 utan at ho er nemd død i kyrkjeboka. Truleg døydde ho heime i Eidsborg[xxxi]».
Så Torbjørg var død før 1845 – men begravelsen er ikke funnet.