196 Augusta Antonette Wergeland

Augusta Antonette så dagens lys 17 januar 1810. Hun ble døpt[i] 13 april, i domkirken i Kristiansand, og hadde da som fadre Moderen; Frøken Henriette Eckleff; Rector Amberg; Lieut. v. Eckleff; og Assessor Diriks.

Foreldrene var Alette Dorethea Thaulow og Nicolai Wergeland, og de fleste som nevner det forteller at de ble viet i Kristiansand 19 august 1807 – men det er ikke lykkes å finne en slik. Men siden det er nokså godt dokumentert at de to faktisk levet som mann og kone får dokumentasjonen utstå til en annen gang.

Sønnen Henrik Arnold – han som skulle bli dikteren Henrik Wergeland – kom til verden 17 juni 1808 og ble døpt[ii] et par måneder senere, 19 august. Han fikk fadrene Mad. Thaulow; Jfr. Anne Cathrine Thaulow; Kapit. Ecklef; Raadmd. Gluckstad; og Adjunkt Preus.

Efter Henrik fulgte Augusta Antonette, som så dagens lys 17 januar 1810. Hun ble døpt[iii] 13 april, i domkirken i Kristiansand, og hadde da som fadre Moderen; Frøken Henriette Eckleff; Rector Amberg; Lieut. v. Eckleff; og Assessor Diriks.

Året efter ble det en gutt. Han kom til verden 1 mai 1811 og ble døpt[iv] i Kristiansand 19 juli samme år. Da fikk han navnet Harald Titus Alexis og fadrene Fru Obristelieutenantinde Eckleff; Moderen; [NN] Sørensen; Assessor Lange; og Forvalter Fleischer.

Tredje barn ble en pike. Ved konfirmasjonen[v] i oktober 1829 ble fødselsdatoen oppgitt å være 23 januar 1813. Barnet ble hjemmedøpt av sin far. Ved stadfestelsen av denne dåpen[vi] i kirken 16 juni 1813 ble ikke fødselsdatoen oppgitt. Uansett: pikebarnet fikk navnet Jacobine Camilla, senere bedre kjent som Camilla Collett. Fadrene ble Mad: Sara, Raadmand Gluckstads; Jfr Catherina Olrog; Raadmand Chr. Høyer; Procurator Willoch; og Faderen.

Bare seks måneder senere opprant 1814, med Kielertraktat, Danmarks avståelse av Norge, Christian Frederiks beslutning om å søke Norges trone, og Notabelmøtet som overtalte ham til å søken en politisk vei til det målet, heller enn bygge på arveretten, som Kongen likevel hadde frasagt seg – også på vegne av sine efterkommere. Dermed ble det besluttet å holde organisere en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.

I den sammenheng ble det offentliggjort et åpent brev fra Christian Frederik, der han ba om at folket måtte utse utsendinger til det berammede møtet – de skulle velges på litt ulikt vis i kjøpsteder, landdistrikter, og militære avdelinger.

I Kristiansand kom de stemmeberettigede sammen i Domkirken 4 mars 1814, og der valgte[vii] de, som sine representanter til Eidsvolds-møtet Pastor Wergeland og Grosserer Ole Clausen Mørch.

På Eidsvold var Wergeland nokså aktiv, kanskje mer enn kollegene satte pris på, fra tid til annen:

«Til Eidsvoll ankom han med et personlig utkast til grunnlov som bl.a. innførte ordet «Storthing», og han ble innvalgt i konstitusjonskomiteen. Wergeland sluttet seg til kretsen rundt grev Wedel som forsvarte Riksforsamlingens posisjon overfor Christian Frederik, men hans doserende utlegninger skapte sterk irritasjon hos selvstendighetspartiet, og han fikk føle Georg Sverdrups sarkasmer. Bare forsonende innlegg fra Jacob Aall og Peter Motzfeldt forhindret at forsamlingen ved avslutningen 20. mai refset hans opptreden[viii]».

Forsamlingen avsluttet sitt arbeid 20 mai 1814, og så kunne medlemmene reise hjem, eller hvor de måtte ville. Dermed kunne Nicolai være hjemme hos Alette mot slutten av måneden, hvis han da ikke gjorde seg noen ærend underveis.

Et drøyt år senere nedkom Augusta Antonettes mor med en sønn, Han skulle vise seg å bli siste barn i denne familien. Joseph Frantz Oscar så dagens lys 17 november 1815. Da han ble døpt[ix] 1 januar 1816 var fadrene Anna Rosing; Jfr. Jacobine Gluckstad; Jacob Gluckstad; og Pastor Hans Sev. Arentz.

Året efter hadde faren fått kallet som sogneprest på Eidsvold. Han holdt sin avskjedstale i Kristiansands Menighet 11 mai 1817 – man kunne senere kjøpe den for 1 riksdaler pr eksemplar[x].

Når Alette og familien kom frem til Eidsvold er ikke kjent, men en meget senere fremstilling[xi] av forholdene familien skulle leve under forteller dette:

«I 1817 flyttet familien til Eidsvoll prestegard. Det ble en brå overgang fra skjærgårdsnaturen og det sosiale liv i Kristiansand til det ensomme innlandslandskapet på Eidsvoll. Også kontrasten mellom ektefellene kom sterkere fram her, slik Camilla Collett, som skulle bli Norges første feminist, antyder i erindringsboka I de lange Nætter (Collett 1863):

”Saa levede hun vegetativt hen ved siden af Far, de største kontraster Livet nogensinde kunde stille sammen …”»

Med fem små barn, og etter to ukers båtreise til Kristiania, hadde familien kommet med hesteskyss til en tom og forfallen prestegard på Eidsvoll. Camilla erindrer at moren sank ned i en stol og gråt ved ankomsten (Collett 1863). Men det varte ikke lenge før Alette Dorotheas grønne fingre hadde tryllet fram blomster og urter både ute og inne. Vinduskarmene ble fylt med blomster, gjerne roser og gyllenlakker, blomster vi kjenner fra Henrik Wergelands diktning.

Prestegarden var en storgard med et stort tjenerskap. Noen av tjenerne forble der livet ut. Det sier noe om at Alette Dorothea må ha vært en god husfrue, med omsorg for både folk og dyr, blomster og planter. I tillegg til egne barn ble to fosterbarn oppdratt i familien, det var Nicolais søstersønn, Nicolai Storm, og brordatter Laura. Jo, her var nok å gjøre. Og hun fikk neppe tid til å lese så mye hun kunne ønsket.»

«Prestegarden ble et gjestfritt hjem, som også hadde rom for selskapelighet og ball. Barna ble tidlig sendt hjemmefra på skoler, og tok gjerne med seg venner hjem i feriene. Særlig Henrik ba med seg venner. Og alle ble like godt mottatt av moren; hun gjorde ikke forskjell på høy eller lav. Denne holdningen kommer også fram i måten hun tok imot kommende svigerdøtre på. Henriks Amalie, ”folkets datter”, ble omsluttet med samme varme som Oscars Alethe, datter av en embetsmann. Henrik skulle senere si om sin mor at hun hadde kjærlighet ikke bare for sine egne, men for fremmede og fattige (”Min Moder”, sept. 1844). Morens væremåte ga trolig næring til hans livsvarige kamp mot fattigdom og urettferdighet. Et brev Alette Dorothea skrev 6. mai 1838 til sønnen Oscar, bekrefter hennes sosiale engasjement: 

”Det har vært en kold og trist Vinter. Endnu ligger her Sne i Bakkerne, og man ser ikke et grønt Blad. En utrolig mængde Fattige vrimler her af. 20-30 kommer hver Dag og faar Mad.”»

Augusta Antonette fikk vel gjerne en god barndom efter tidens mål – med mindre skolegang og mer arbeid enn er vanlig i senere tider. Og hjemmet var nok litt egenartet, som beskrevet søsteren Jacobine – bedre kjent som Camilla Collett – skriver boken I de lange Nætter[xii] dette om moren, og det er sikkert en god oppsummering av Alettes liv:

«Sjette Nat.

Moder hedte Alette Dorothea og var den næstyngste af min Bestefaders tretten Børn. Hvad skal jeg sige, der mest træffende kan betegne hende: Hun havde et barns Aand, men en Serafs Hjerte, noge saa uberørt og rent kunde man ikke tænke sig. Hun bevarede en Sekstenaarigs pigeagtige Sky og Undseelse til sidste. Hun havde været Christiansands Skjønhed i Byens Velmagtstid, det vil da sige under og efter Krigen, da den var Sædet for en Dannelse og Selskabelighed, der af alle skildredes som usedvanlig. Det var siden hendes største Glæde disse Erindringer, naar hun kunde fortælle om Famiere Hegermann, Grev Moltke, Isaachsen, van Kervel, Reinhardt, etc., alle rige og ansete Huse, hvori Damerne vare Skjønheder og Herrene noget tilsvarende, maaske uimodstaaelige. Jeg tror virkelig, at Menneskene vare gladere og i det hele lykkeligere i den Tid. De bare ogsaa Lidelsen lettere og gladere, og – de døde gladere, maaske fordi de have levet mere fornøiet, i den ette Forstand, mener jeg da. Fra al denne Herlighed og den huslige Lykke, mine Forældre nøde, trods de tarveligste Kaar, blev hun pludselig bortrykket og hensat i Eidsvolds dybe Naturensomhed. Her fandes den gang meget faa, til hvem hun kunde slutte sig, saa stakkels Mor, ganske anvist paa sig selv, kom total tilkort. Saa levede hun vegetativt hen ved Siden af Far, de største Kontraster, Livet nogensinde kunde stille sammen, uden at optage noget af ham, skaaned af ham, som den ludende Klippe skaaner og skjærmer for den skjælvende Blomst, den tillige berøver Sol. Far behandlede hende med en vis øm Overbærelse, blandet med et Anstrøg af gammelsdags Courtoisie; han tog altid Parti med hende, om Uretten var aldrig saa stor. Hun var huslig og flittig og havde nok med den store Landhusholdning, hvoraf hun ikke forstod det mindste, saa Tiden gik paa den Maade taalelig. Hun forretede alting med en mageløs Hurtighed. Det var umuligt at følge hendes Fingres Bevægelser, naar hun syede eller strikkede. Om hun var praktisk, naar mand dermed forstaar noget andet end en Detailfærdighed, om hun havde Kunstnerevne til at samle og belive alle disse utallige og modstræbende Enkeltheder, det ved jeg ikke, men i hendes Nærhed var der altid godt at være»

Augusta Antonette ble konfirmert[xiii] i Eidsvold Kirke 14 november 1824, sammen med sin to år eldre bror Henrik, og fikk av sin far karakteren «udmerket godt». Hele kullet var på bare tre ungdommer – den tredje var en pike som het Helene Kristine Adolfine Nissen, og som var et år eldre enn Augusta Antonette.

Fem år senere, da hun var omkring 19 år gammel, giftet Augusta Antonette seg, samme år som broren Henrik var sen sentral aktør i det såkalte Torvslaget i Christiania, som fant sted 17 mai 1829m og der også – visstnok[xiv] – hennes tilkommende hadde deltatt.

Hennes utvalgte – eller kanskje det var farens – var Edvard Vilhelm Vedøe, en fem år eldre teolog som hadde fått embedseksamen året i forveien[xv]. Disse to giftet seg da han var 24 år gammel. Som forlovere hadde de Provst Finchenhagen og Kammerraad, Foged Malthe. Vielsen[xvi] fant sted i Eidsvold Kirke, forrettet av Augustas far må man tro, 9 november 1829.

Første barn kom til verden med anstendighetens smaleste margin: Vilhelm Andreas Nicolai ble født på Rikshospitalets fremdeles nye fødselsavdeling, 9 august 1830. Han ble døpt[xvii] 23 samme måned, og fikk da fadrene Generalinde d’Aubert; Frue Lindahl; Jomfrue E. M. Vedøe; Professor Holst; Provst Wergeland; [NN] Møller; [NN] d’Aubert; Studiosus Gislesen; og Fuldmægtig J. Wedøe.

Det er ikke klart hvordan Edvard Vilhelm forsørget seg selv og familien på denne tiden – antagelig hadde han støtte av foreldre eller slektninger, kanskje underviste han privat, kanskje vikarierte han som prest, men i løpet av følgende år fikk[xviii] han et kall – til sogneprest i Soledals Præstegjeld i Christiansands District – det er det som er kjent som Suldal i moderne tid – nordøst i det nåværende Rogaland.

Om overgangen fra Christiansand til Eidsvold hadde vært vanskelig for Augusta Antonettes mor, så var nok ikke den fra Eidsvold og Christiania til Suldal så mye enklere for Augusta selv. Sognet beskrives[xix] i 1870, en generasjon efter at hun flyttet derifra, på denne måten:

«6. Suledal

De aarlige Indtægter af Kaldet, der kun bestaaer af et Sogn*) med 2125 Indvaanere og som ligger meget afsides med en besværlig Adkomst fra Søen, ere opgivne til 486 Spd. 29 sk, hvoraf jorddrottlige Rettigheder af usolt Gods udenfor Præstegjeldet 1 Spd. 24 sk., Jordafgift af solgt Gods inden samme 77 Spd. 62, Do. af Do. udenfor Præstegjeldet 7 Spd. 88 sk., Tiende (Havre 68 Spd., Smør 27 Sd. 60 sk. og Ost 10 Spd.) 105 Spd. 60 sk., Bidrag af Oplysningsvæsenets Understøttelsesfond 80 Spd., Arbeidspenge af Huusmænd m. V., Renter af en Embedet tillagt Kapital 10 Spd., Høitidsoffer og Offerskjæppe 82 Spd. 75 sk. Betaling for Brudevielser 56 Spd. 46 sk., Barnedaab 8 Spd. 69 sk., Barselkoners Indledning 11 Spd. 21 sk., Ligprædiken 1 Sd. 86 sk., Jordpaakastelse 6 Spd. 74 sk., af Konfirmander 28 Spd. 24 sk. og for Attester omtr. 5 Spd. Desforuden oppebær Sognepræsten 4 Spd. aarlig i Afgift af et Stykke Jord bortfæstet i Henhold af kgl. Resolution af 9de April 1835 af Pladsen Øvremoen til Brug af Kirkesangeren.

          Offerskjæppen ydes almindelig med 1 ½ Spand [13.5 kg] Havre og er Beregnet til 4 sk pr. Stj. Endeel af Indtægterne have aarligt gaaet tabt paa Grund af enkelte Gaardbrugeres Uformuenhed. Embedets Indtægter blev ved dets Kundgjørelse 1866 Anslaaede til 450 Spd. aarlig.

Præstegaarden Vinje, der ligger paa en rummelig Slette ved Suledalsvandets Udløb, har en Skyld af 2 Daler 4 Ort og 21 Skilling. Af Gaardens Areal er 126 Maal Indmark, hvoraf omtr. 20 Maal Ager. Avlingen har Aar om andet været 1 ½ Td. Rug, 1 Td. Byg, 32 Tdr. Havre og 36 Tdr. Poteter. Besætningen har bestaaet af 2 Heste, 15 Storfæ, hvoraf 10 à 12 Melkekjør, og 30 Smaafæ. Gaardens Drift antages at give et Nettoudbytte af 60 Spd.

          Skoven er højst ubetydelig. For det meste kun Kratskov af Birk og Or. Lidt Furuskov opover mod Sæteren, der kan afgive Materialier til Husenes repaaration, men Transporten af Tømmeret er meget Vanskelig. Alt Brænde har maattet kjøbes, men i Fremtiden kan paregnes at noget Ved kan tages i Skoven.

          Til Gaarden hører en Sæter beliggende ½ Riit fra Samme- Der er Adgang til at drive Lagefiskeri i Sledalselven, men Udbyttet har i de senere Aar ikke tækket Udgifterne ved Driften.

          Ingen Huusmandsplads.

          Af Præstegaardens Bygninger paahviler det Almuen at holde vedlige Hovedbygningens østre Deel, hvori nederste Etage Storstue med to Kammer og ovenpaa en Sal med to Kammere, samt Hestestalden, der begge ere i upaaklagelig Stand. Sognepræstens Aabodshuse ere Hovedbygningens vestre Deel, hvori Dagligstue med Kammer, Kjøkken og Spiskammer nedenunder, og ovenpaa en Sal med to Kammere og et Raaloft over Kjøkkene, et Fjøs med Lade og Gjørefehuus under et Tag, en Stolpebod, et Udhus, en Badstue og en Sæterbod, der alle ere i God Stand. Desforuden skal Sognepræsten holde vedlige Stakittet omkring Urtehaugen. Eiendomshuse ere Tjenerstuen o Halvdelen af det øvre Sæterhuus.

Inventariet bestaar af et gammelt Øg til 6 sk, 30 Spand Havre, en gammel Kobberkjedel (1 [NN] Kobber), 2 Kjør, en «Vitterun», en Skæring og en Bindørge.

        I Præstegjeldet er opført en Kapelkirke – Næsfladens Kapel.

        Guftjeneste afholdes i Hovedkirken hver Søn- og Helligdag, dog prædikes 10 Gange aarlig i Næsfladens Kapel, hvortil 1/8 Miil[xx] Landvei og 2 Miil Søvei fra Præstegaarden.

        Intet Nattehold.

        For Viinhold oppebær Sognepræsten 35 ½ Spand Havre og 13 ¾ [NN] Smør til sammen Værdi 35 Spd. 78 sk.

        Konfirmation afholdes hvert Aar første Søndag efter Michaeli i Hovedkirken og hvert andet Aar i Hovedkirken ved St. St. Hansdags Tider.

        I Kaldet er formentlig Naadensaar.

        Paa Embedet hviler et ved kgl. Resolution af 30te December 1843 til Udvidelse og til dels Opførelse fra nyt af Udhuusbygningerne paa Præstegaarden bevilget Laan stort 150 Spd., der forrrentes og afbetales med  6 af 100 aarlig i 28 paa hverandre følgende Aar, regnede fraa 11te December 1844.

        Sognepræsten er i Henhold til kgl. resolution af 10de November 1855 ansat med Forpligtelse af undervise de til Kapelsognet hørende Konfirmander paa et beleiligt Sted ved eller i Nærheden af samme».

Beskrivelse av prestegården såpass lenge efter at Augusta Antonette og familien ankom inneholder, selvsagt, informasjon om forhold hun aldri kjente – men i en tid da verden forandret seg langsommere gir den nok et visst inntrykk av de forholdene hun kom til.

Hvordan det var eller ikke var med det, så må familien ha reist nokså snart efter at utnevnelsen ble offentliggjort, for allerede i i begynnelsen av følgende år var de på plass i Suldal, der Augusta nedkom med sitt andre barn.

Dette var Alette Camilla Heloise, og hun ble født 6 januar 1832. Hun ble hjemmedøpt av faren 17 samme måned, en dåp[xxi] som ble stadfestet i kirken 8 juli samme år. Som fadre hadde hun Lensmand Lars Colbenstvedt; Lars Colbenstvedt; Paul Bakka; Grethe Colbensdatter; og Kari Colbensdatter.

Neste barn var også en pike. Marie Augusta Rosalie kom til verden 31 mars 1833 og ble hjemmedøpt 8 april. Denne dåpen[xxii] ble bekreftet i kirken 26 mai. Fadrene var Lorents Stene; Jakob Stene; Stenvor Stene; Marthe Stene; og Siri Stene.

Året efter fikk Augusta en gutt. Han meldte sin ankomst 21 november 1834 og ble døpt[xxiii] i kirken annen juledag. Da fikk han navn efter morfaren, Nicolai Wergeland, og fadrene Gunder Moen; Niels Moen; Kirsti Moen; Ambjørg Moen; Joseph Johansen; og Marthe Præstegaarden.

Neste gang, 20 mars 1837, sies[xxiv] det, gikk det ikke så godt: Augusta fødte et dødfødt barn.

Samme sommer – det var sikkert i arbeid allerede – fikk Augustas mann et nytt kall. Dette ble offentliggjort[xxv] tirsdag 20 juni 1837:

«Befordringer

        Under 10de d. M. er Sognepræst til Soledals ræstegjeld i Christiansands Stift Edvard Vilhelm Vedøe naadigst udnævnt til Sognepræst for Gjelsøe Præstegjeld i samme Stift»

Så ble vel familien å flytte, men ikke så svært langt: på moderne veier er det omtrent 42 kilometer fra den ene kirken til den andre. Man kan vel forestille seg at de flyttet i midten av oktober 1837, for 14 den måneden var flyttedag om høsten.

De kom til en prestegård som var sammenlignbar med den forrige i størrelse, men i tillegg fantes det underbruk med mer jord, og der var 8 husmannsplasser og flere dyr her. Likevel, boligmessig var det kanskje et skritt tilbake, for det ble bygget ny prestegård i løpet av de neste årene, og ferdigstilt i 1843: en kostnad ikke man ville påtatt seg dersom det ikke ble betraktet som nokså nødvendig: det ble tatt opp et lån[xxvi], efter kongelig resolusjon i 1841, på 600 spesiedaler – en meget betydelig sum.

Augusta Antonette og mannen skulle få fem barn mens de bodde i Jelsa. Først ble det en pike som så dages lys 29 desember 1838 og ble hjemmedøpt av faren. Dåpen[xxvii] ble stadfestet i Jelsa Kirke 26 mai 1839. Navnet ble Alvilde Randine Isora og hun fikk fadrene Jfru Vauvert; Jfr Christiana Jacobsen; Laurente Birkeland; Skipper Nielsen; og Bjørn Birkeland.

Året efter forlovet søsteren Jacobine Camilla seg med Peter Jonas Collett.

Augustas sønn Otto Johan Benedictus ble født 13 januar 1840 og hjemmedøpt[xxviii]. Dåpen ble aldri stadfestet i kirken for gutten døde før det ble gjort. Han gikk bort 27 mars, altså 2 ½ måned gammel, og ble begravet[xxix] 5 april.

Det skulle gå tre år frem til neste barn, som ble en pike. Camilla Eduarda Theodora kom til verden 12 februar 1843. Da hun ble døpt[xxx] 7 juli samme år var fadrene Madame Nielsen; Mad. Elen Schimeling; Jfr. Christine Meidel; Thora Jelsøe; og Bjørn Bjørn Jelsøe.

Året efter fikk Augusta en pike til. Athanasia meldte sin ankomst[xxxi] 28 mai 1844. Hun fikk ikke leve, men døde samme dag. Athanasia ble begravet[xxxii] 3 april.

Omkring ett år senere, 29 mai 1845, så Ida Henriette dagens lys. Da hun ble døpt[xxxiii] 4 juli fikk hun fadrene Björn Björnsen Jelsöe; Kirkesanger Oftedahl; Martha Karine Barkeland; Helene Thorsdatter; og Elen Johannesdatter.

Ida skulle ikke få vokse opp. Hun døde 20 februar 1846, ¾ år gammel, og ble begravet[xxxiv] 2 mars.

Tre år senere, 22 juli 1848, ble det offentligjort at Evard Wilhelm Vedøe, Augustas mann, var utnevnt[xxxv] til sogneprest i «Birid Præstegjeld under Thotens og Valders Provsti i Christiania Stift» og så flyttet vel familien i løpet av de neste månedene. På moderne veier er det en biltur på mellom 6 og 700 kilometer: hvordan det var i de dager, eller om de kanskje reiste sjøveien, er ukjent – men langt var det.

Men de var fremme før 12 november – for da fikk Augusta barn i Biri sogn. Det kan ikke ha gjort reisen enklere at hun var høygravid. Hvorom allting var: August så dagens lys 12 november 1848. Man må vel gjette at han var hjemmedøpt – men det er ikke notert noe i kirkeboken[xxxvi] for Biri før 11 juli 1850, mer enn et år senere. Fadrene[xxxvii] hans ble Madame Berg; Jfr Netta Kirting; Rosalie Vedøe; Martinius Berg; Gulbrand Hove; og Cand. theol. Brun.

Det skulle bli to barn til, én pike og én gutt. Piken ble født 10 februar 1851. Da hun ble døpt[xxxviii] 24 august var fadrene[xxxix] Lisa Melbye; Niels Melbye; Karine Hagerup; Emilie Andersen; Frederik Baaberg; og Birger Dahl.

Og aller sist, Otto Johan Benedikt som så dagens lys 28 februar 1854. Dåpen er ikke funnet i kirkebøkene for Biri, men er oppgitt å ha funnet sted 3 oktober 1869, da han ble konfirmert[xl].  

Efter dette er det lite å si om Augustas liv: det fortsatte nok å dreie seg om barn, hus, hjem, menighet, selskapsliv, kanskje litt poesi eller musikk: stille og strevsomt på samme tid.

Mannen, som efter hvert var midt i 50-årene søkte, og fikk, i 1861 avskjed i nåde og ble innvilget en pensjon på 500 spesiedaler[xli].

Hvordan forholdet var mellom ektefellene kan man tenke litt over, for i 1865[xlii] finner man Augusta bosatt, fremdeles, på Biri der hun holder til på Engestad og er husmor og «Huseierske», og holder seg med en tjenestepike – 17 år gamle Laurine Olsdatter fra Birid. Grunnen til tvilen om forholdet er at ingen av barna er hos henne – og en merknad om at «Hendes Mand boer i østre Thoten» – omkring seks mil lenger syd.

Og ganske riktig: ved folketellingen for 1865[xliii] finner man Edvard Vilhelm Vedøe på gården Oppegaard søndre på Østre Toten, sammen med barna Kamilla (23); Emilie (15); og Otto (12).

I den grad det var en splittelse mellom ektefellene, ser den ut til aldri å ha blitt overkommet. Augusta Antonette døde på Gjøvik – det er ikke kjent om hun bodde der eller bare var på besøk: det er ikke mer en to mil dit fra Biri. Men mannen sørget for at hun ble begravet fra Oppegård, der han selv bodde, med bisettelse i Østre Toten.

Augusta Antonette Vedøe, født Wergeland, døde 14 februar 1874 og ble begravet[xliv] 27 samme måned.


[i] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 624-625
[ii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 602-603
[iii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 624-625
[iv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 642-643
[v] SAO, Eidsvoll prestekontor Kirkebøker, O/Oa/L0001: Annen kirkebok nr. 1, 1688-1856, s. 72
[vi] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 676-677
[vii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 1, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 110, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062613002
[ix] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 726-727
[xi] Wergelands liv og verk | Familien
Alette Dorothea Thaulow, Henrik Wergelands mor
av Inger-Dordi Østmoe, 
[xii] Collett, Camilla, I de lange Nætter, Kristiania:Gyldendal, 1906, pp 36-45, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009072412002
[xiii] SAO, Eidsvoll prestekontor Kirkebøker, O/Oa/L0001: Annen kirkebok nr. 1, 1688-1856, s. 71
[xiv] Lauvdal, Torgeir; Biri-Snertingdal bygdebok. 2; Gjøvik:[s.n], 1953; p 87; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070206131
[xv] Fortegnelse over de akademiske Borgere ved Norges Universitet i de første 50 Aar fra dets Stiftelse, 1813-1862 : med Anførelse af Alder, Dimission, Examina og nuværende Stilling; Kristiania:Schibsted, 1867; P 6; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009080703018
[xvi] SAO, Eidsvoll prestekontor Kirkebøker, O/Oa/L0001: Annen kirkebok nr. 1, 1688-1856, s. 69
[xvii] SAO, Rikshospitalet prestekontor Kirkebøker, F/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1818-1832, s. 206-207
[xix] Boeck, Thorvald; Efterretninger om geistlige Embeder i Norge; Christiania:Dybwad, 1870; pp 342-344; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012808039
[xx] Dette er antagelig en tyrkleif eller en ren feiltagelse: en norsk mil var nesten 12 km, og den virkelig avstanden fra prestegården til Nesflaten kapell er ca. 30 km.
[xxi] SAST, Suldal sokneprestkontor, IV/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1816-1836, s. 73
[xxii] SAST, Suldal sokneprestkontor, IV/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1816-1836, s. 77
[xxiii] SAST, Suldal sokneprestkontor, IV/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1816-1836, s. 84
[xxvi] Boeck, Thorvald; Efterretninger om geistlige Embeder i Norge; Christiania:Dybwad, 1870; pp 338; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012808039
[xxvii] SAST, Jelsa sokneprestkontor, IV: Ministerialbok nr. A 6.1, 1828-1853, s. 86
[xxviii] SAST, Jelsa sokneprestkontor, IV: Ministerialbok nr. A 6.1, 1828-1853, s. 90
[xxix] SAST, Jelsa sokneprestkontor, IV: Ministerialbok nr. A 6.2, 1828-1853, s. 552
[xxx] SAST, Jelsa sokneprestkontor, IV: Ministerialbok nr. A 6.1, 1828-1853, s. 113
[xxxi] SAST, Jelsa sokneprestkontor, IV: Ministerialbok nr. A 6.1, 1828-1853, s. 118
[xxxii] SAST, Jelsa sokneprestkontor, IV: Ministerialbok nr. A 6.2, 1828-1853, s. 563
[xxxiii] SAST, Jelsa sokneprestkontor, IV: Ministerialbok nr. A 6.1, 1828-1853, s. 128
[xxxiv] SAST, Jelsa sokneprestkontor, IV: Ministerialbok nr. A 6.2, 1828-1853, s. 568
[xxxvi] SAH, Biri prestekontor, Ministerialbok nr. 5, 1843-1854, s. 66
[xxxvii] SAH, Biri prestekontor, Ministerialbok nr. 5, 1843-1854, s. 66
[xxxviii] SAH, Biri prestekontor, Ministerialbok nr. 5, 1843-1854, s. 81
[xxxix] SAH, Biri prestekontor, Ministerialbok nr. 5, 1843-1854, s. 81
[xl] Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (0528P); https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000165484
[xlii] Folketelling 1865 for 0525P Biri prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038066001673
[xliii] Folketelling 1865 for 0528P Østre Toten prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038068000236
[xliv] SAH, Østre Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 5, 1866-1877, s. 321