Johane Elizabeths fødselsdato er ikke nevnt, men hun ble døpt[i] 12 februar 1799 og da var fadrene Fru Giertsen; Jfr. Lovise Mørch; Konsul Hansteen [?]; Sagfører Collett; og Peder Mørch.
Foreldrene var kjøpmannen Ole Clausen Mørch og Cathrine Margrethe Tobiesen; han var 23 og hun var 19. De var blitt viet[ii] i Domkirken i Kristiansand 27 juni 1797 – Cathrine Margrethe var nok ganske synlig på vei med sin førstefødte.
Det første barnet i denne familien var Johanne Marie om visstnok[iii] kom til verden 13 november 1797 og blitt døpt 6 januar 1798 – men ingen av disse begivenhetene er funnet i kirkebøker.
Straks før folketellingen i 1801, 6 januar det året, meldte lillebroren Claus sin ankomst og hjemmedøpt av presten 13 samme måned. Dåpen[iv] ble bekreftet i kirken 4 februar, og da var fadrene Mad. Sal. Claus Mørch; Jfr. Anne Cathrine Nyrup; Oberst Tobiesen; Generalritmester Olvog; og Ole Mortensen Mørch.
I forbindelse med folketellingen[v] finner man Johanne Marie hjemme hos foreldrene i 16de Qvarteer, der man også finner søsteren Elisabeth Johanne og den nyankomne broren Claus. De hadde seks tjenestefolk – fire piker og to drenger. Disse var Ane Gundersdatter (20); Wilhelmine Diderichsdatter (13); Susane Langefelt (28); Ane Kierstine Davidsdatter (32);Niels Ellingsen (39); og Siver Oskulsen (18).
To år senere ble det en gutt til, Peter Tobiesen. Han ble født 20 august 1803 og døpt[vi] 14 september samme år. Denne gangen var fadrene Mad. Sal. Claus Mørch; Jfr. Agnete Olvog; Generalmajor v. Tobiesen; [NN] Hammer [?]; Capt. Joh. Diderichsen; og Secretaire Thaulow.
Så gikk det syv år frem til den siste i denne søskenflokken, også det en gutt. Ole så dagens lys 20 oktober 1810, men ble ikke døpt[vii] før 16 juni 1811 – så han var nok hjemmedøpt i mellomtiden. Faren omtales nå som grosserer, og som handelsmann kan han vel ha vært på en lengre reise eller noe slikt, det ville forklare den lange utsettelsen. Uansett – Ole fikk fadrene «Moderen» – altså Cathrine – J.fr. Agnethe Olvog; Krigsraad Langeland; Jens Heyerdahl; og Ole Pedersen Mørch.
Johanne Elisabeth burde blitt konfirmert omkring 1814-15, men dette er – som med storesøsteren – ikke funnet i kirkebøkene.
Så opprant 1814, og Cathrines mann ble valgt til annen representant fra Christiansand til Riksforsamlingen på Eidsvold – der var han medlem av finanskomiteen og deputasjonen til den nyvalgte kongen 17 mai[viii].
Den andre representanten fra Christiansand var Nicolai Wergeland som var kapellan i domkirken i byen på denne tiden[ix]. Sønnen Henrik, som har korte karakteristikker av de fleste medlemmene av forsamlingen, nevner ikke Ole Clausen Mørch annet enn som en av to fra Kristiansand.
Søsteren Johanne Marie giftet seg ung med Poul Severin Kierulf, visstnok fra Tranquebar i Dansk Øst-India[x]. Vielsen[xi] fant sted i Kristiansand 13 april 1815: hun var 17.
Johanne Elizabeth giftet seg to år senere med Peter Christian Petersen; vielsen[xii] fant sted i huset 19 desember 1819. Han var marinemann – hadde deltatt[xiii] som sekondløytnant på fregatten Kiel under slaget ved Lyngør – og åtte år eldre enn henne – og skulle komme til å ha en strålende karriere. Han var en bror av den senere politikeren og juristen Hans Christian Petersen
Disse skulle få to barn. Førstemann var en pike. Cathinka Wilhelmine så dagens lys i Kristiansand 3 oktober 1821, og ble døpt[xiv] i Domkirken der 4 mars året efter. Hun var ikke hjemmedøpt. Fadrene hennes ble Madame Cathrine Margrethe [NN]; Ridder Ole Clausen Mørch; Jomfru Charlotte Amalia Petersen; Stadsfysikus Dr. Petersen; Questor og Ridder Ole Clausen Mørch; Kaptein Wagtmester; og Christian Fischer Tobiesen.
Neste – og siste – barn var en gutt. Claus Oluf[xv] meldte sin ankomst 28 mars 1826 og ble døpt[xvi] 22 juni. Denne gangen er Johanne Elisabeths mann oppgitt å være Søe-Captein: kanskje hadde han tatt en pause fra marinen for å tjene litt penger. Uansett, Claus Olufs fadre ble Frue Johanne Kierulf, dåpsbarnets tante som altså fremdeles eller igjen var i Kristiansand; Frue Lovise Mørch; Grossere Ole Clausen Mørch; const. Politimester Olaus Mørk; og [NN] Andreas Willok.
Johanne Elisabeths far, Grosserer og Ridder av Dannebrog, Ole Clausen Mørch, døde 4 juli 1829. Dødsårsaken var «Inflammation». Han ble begravet[xvii] 7 juli.
Peter Christian Petersen fortsatte nok sin militære karriere, men det er intet kjent om den før, i 1845, han blir utnevnt til kontreadmiral: Morgenbladet[xviii] meldte, 14 mars 1845 at «I det igaar hos Kongen afholdte Statsraad skal Kommandørkapitain P. Petersen være udnævnt til Kontreadmiral og Generaladjutant for Marinen».
Johanne Elisabeth – hun ble kalt Betsy i det daglige, ser det ut til – ble enke da mannen døde 4 juli 1853. Han ble begravet[xix] fra Garnisonskirken 9 samme måned. Det ble notert at han var Kontre-Admiral, Kommandør af St Olafs Orden; Ridder av Dannebrog, og av Svärd-Ordenen. Han var bosatt i Østre Gade i Christiania og døde av Guulsot.
To dager efter begravelsen hadde Betsy to annonser i avisen[xx]:
«At min elskede Mand Kontreadmiral P. C. Petersen den 5te d. M. i en Alder af 62 Aar overgik til et bedre Liv, meddeles herved sörgeligst fravärende Slægt og Venner.
Christiania den 10de Juli 1853.
Betsy Petersen.
Jeg aflegger tillige min hjerteligste Tak til alle dem, der have hædret den Afdöde ved at ledsage ham til hans sidste Hvilested, saavelsom til de Mange, der saa venligen have vist mig sand Deltagelse i min dybe Sorg.
Betsy Petersen».
Med det blir Betsy borte fra kildene i flere år, frem til man får et glimt av henne i folketellingen for 1865[xxi]: på den tiden er hun 66 år gammel, enke og Admiralinde. Hun bor i Christian Augusts Gade – gårdens nummer var 21, en leiegård, og hun tilhørte Trefoldigheds Menighed. Sammen med henne bodde tjenestepiken hennes, 22 år gamle Caroline Olsen fra Nittedal.