Elsa Sophia ble født i Årdal 11 og døpt[i] 17 mai 1789. Fadrene var Thomes Olsen; Erich Stevlinsen; Anne Nagel Hansdatter; Magrethe Olsdatter; og Olegaard Andersdatter.
Foreldrene var Søren Lem og Giertrud Olsdatter, de hadde giftet[ii] seg i Årdal 19 november 1780.
I enkelte indekser[iii] er det nevnt at disse to hadde fått en sønn året før, men noen passende dåp – eller, for den saks skyld, begravelse – er ikke ennå funnet.
Første dokumenterte barn av Søren og Giertrud var Hans, som ble født 2 mars 1781. Da han ble døpt[iv] 6 samme måned fikk han fadrene Ole Wendelboe; Anders Olsen [NN]øe; Ole Asbiørnsen Wendelboe; Niels [NN]; og Elsabet Maria [NN].
To år senere, 11 oktober 1783, ble det en pike. Anne Ørbech ble døpt[v] dagen efter og hadde da som fadre Stevlin Lem; Jahn Dahle; Anne Kistine Lem; Ranveig Haagensdatter; og Mari Olsdatter.
Så gikk det fire år før Ole så dagens lys. Det skjedde 20 desember 1786. Da han ble døpt[vi] 11 januar 1787 var fadrene Hans Ørbech; Jørgen Andersen; Ole Andersen; Elen Bremer; og Karj Andersdatter.
Så var det altså Elsa Sophies tur og efter henne lillebroren Henning Junghans Hierrid. Han meldte sin ankomst 10 oktober 1794 og ble døpt[vii] 12 samme måned. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Sognepræsten H: J: Hjørrild; Hans A: Wendelboe; Dominicus Ørbek; Mad: Hierrild; og Mari Andersdatter.
Det vil si: i folketellingen finner man en Ludvig som der oppgies å være to år gammel. Det betyr nok at den tidligere – og usikre – Ludvig nå nokså sikkert var død, siden navnet kunne brukes påny. Det er imidelrtid ikke lykkes å finne noen Ludvig som er døpt helt i slutten av 1790-årene. Derimot finner man en som kom til verden åtte år tidligere.
Dette var Ludvig som kom til verden 13 oktober 1792 og ble døpt[viii] 22 samme måned. Som fadre fikk han Hermann Olsen Wee; Hans Andersen Tangen; Jørgen Hansen Tangen; Madame Hierrild; og Else Sophie Andersdatter.
En gjetning: at da folketelleren spurte om Ludvigs alder fikk han svaret «ti», men kom i skade for å skrive «to» – eller at det er en tilsvarende transkriberingsfeil involvert.
Sistemann var Owe som ble født 19 november 1800, og altså var spedbarn ved folketellingen året efter. Han ble døpt[ix] 23 november samme år, og fikk fadrene Aadne Harøe; Ole Tostensen; Johannes Harøe; Maren Ovesdatter; og Kari Olsdatter.
I 1801[x] finner man Else hjemme hos foreldrene på Tangen i Lærdal. Faren beskrives som «Giestgiver og gaard beboer» og, med sine 49 år, fem år eldre enn moren som er 44. Søsknene Hans (21); Anna (18); Ole (14); Henning (7); Ludvig (2); og Ove (1) var også der. Familien klarte seg med en tjenestepike, Kisti Johansdatter, hun var ugift og 27 år gammel. Og, i det minste da folketellingen ble tatt opp, en leieboer: «Logerende handels karl» Ole Tostensen, en mann på 49. I tillegg fant man Else Sophies farfar på gården, 78 år gamle Stevelin Jørgensen er enkemann og «Har vilkaar af gaarden». Morbroren Einer Olsen er 56 og regnes som «inderst», og en 70 år gammel ugift kvinne, Ellen Jensdatter Bremer er også inderst, og «Beslægted til huusbonden».
Else Sophie ble konfirmert[xi] Palmesøndag – 25 mars[xii] – 1804. Hun er ført opp som nummer 5 av 21 piker; medregnet guttene var kullet på 43 ungdommer for presten denne tidlige vårdagen.
Hva Else Sophie så gjorde er ikke kjent, kanskje kom hun i tjenete, kanskje hjalp hun til hjemme. Uansett, så dukker hun opp igjen i forbindelse med at hun gifter seg fem år senere.
Brudgommen var enkemannen Peder Pedersen Hierman, han var i midten av femtiårene, mens hun var rundt 20. Peder var «son av gardbrukar Peder Pederson Hjermann få Stødnum og Ingeleiv Lassesdotter frå Eri i Lærdal og f. der 1.12.1754. Peder Hjermann overtok som gardbrukar etter foreldri og etter broren Knut Pederson Hjermann (1747-1774) som var gift med gardbrukardotteri Maren Andersdotter Nitter frå Rønnei (1752-1775) (s.d.). Peder og Bertha vart buande på Stødnum levetidi ut …[xiii]».
Peder og Bertha hadde ikke noen barn, og for Bertha betød levetiden ut helt til hun døde 18 Mai 1806. Hun ble begravet[xiv] 28 samme måned.
Else Sophie og Peder fikk kongelig bevilling, datert 6 april 1809, til å gifte seg hjemme i huset, og ble viet[xv] der 17 mai 1809, på dagen 20 år eftr at hun ble døpt.
Ett år og en dag senere, 18 mai 1810, fikk Else Sophie sitt første barn, en gutt. Peder Severin ble døpt[xvi] 31 samme måned. Da fik han fadrene Capitaine Claus von Rumohr hos Lars Hille; Søren Lem; Frue Marie Sophie Christense Rumohr, fød Lem; og Synneve Pedersdatter Nitter.
To år senere kom Søren Lem til verden, han ble født 15 januar 1812. Da han ble døpt[xvii] 24 samme måned var fadrene Hr Lauritz Augustinus Rødtvitt; Rolloug Kimeng; mathias Albert Broch; Tøger Andersen Nitter; Jomfru Magdalena Christina Hierrild; og Giertrud Lem.
Tredje barn var en pike, Berthe Malene, som så dagens lys 2 november 1813. Da hun ble døpt[xviii] 21 samme måned valgte foreldrene som fadre Tøger Schiøllingborg; Niels Bjørke; Madame Bøyesen; [NN] [NN]; og Marie [NN]datter.
Så opprant 1814, og Christian Fredrik, i samråd med rikets ledende menn, ba alle landets sogn om å utpeke valgmenn som kunne komme sammen i amtene og velge representanter til Riksforsamlingen som skulle holdes på Eidsvold fra 10 april 1814.
I Lærdal møttes 18 bønder, embedsmenn og kirkelige personer 18 mars 1814 – stedet er ikke notert, men prstegården synes en rimelig gjetning, og utpekte to personer som valgmenn: sognepresten Ulrik Frederik Bøyesen og Bonden Peder Hjermand[xix].
Disse to tok seg til Vange i Viig, der valgmennene fra hele amtet møttes 30 mars. Mens de var samlet valgte[xx] de som sine representater til Riksforsamlingen:
Når møtet på Eidsvold skulle begynne 10 april, og representantene ble valgt 30 mars var det vel ikke mer enn tiden av veien, skulle de rekke frem i tide – det kunne vel være så som så å reise over fjellet så tidlig som i begynnelsen av April. Vel fremme i Eidsvold sluttet Peder seg til de some foretrakk selvstendighet, var med i noen av diskusjonene men satte ikke store merker efter seg i debattene. Og så reiste han vel hjem igjen, og kunne vel være der helt i slutten av mai eller begynnelsen av juni 1814.
Dermed begynte vel livet som normalt igjen, med barn og gårdsbruk og efterhvert ble det flere barn. Ingelev Marie så dagens lys 11 oktober 1816 og ble døpt[xxi] 3 november samme år. Fadrene hennes var Hr Lieut. von Lem; Tøger Hansen Henning Lem; Ragnilda Houge; Kari Larsdatter Houge; og Thyri Andersdatter Houge.
Det skulle bli tre piker til: et par tvillinger og en siste datter. Tvillingene Gjertrud og Kirstine ble født 11 desember 1818. De ble døpt[xxii] 15 samme måned.
Gjertrud[xxiii] fikk fadrene Sognepræst Bøyesen; Henning Lem; Madame Bøyesen; Durdej Øye; og Johanne Mjelde.
Kirstines fadre[xxiv] var Peter Sunde Battevold; Andreas Holger Album; Maren Battevold; Thyri [NN]; og Sigrid Øye.
Giertrud og Kirstine levet ikke opp, de døde begge – rundt 4 ½ måned gamle – 18 april 1819, og ble begge jordfestet[xxv] 27 samme måned.
Siste barn i flokken ble født året efter og fikk, naturlig nok, navnet Gjertrud Kirstine. Hun så dagens lys 23 februar 1820. Da hun ble døpt[xxvi] 2 mars fikk hun fadrene Hr. Lieut. Lem; Henning Lem; Lensmand Raae; Frue Rumohr; Madame Nyssen; og Maren Wangensteen.
De neste årene hører man ikke mer om Else Sophie – og ikke mye om mannen hennes heller: det var vel et stille liv.
Madame Else Sophie Hjermand døde, 42 ½ år gammel, 2 desember 1831. Hun ble begravet[xxvii] 12 samme måned. Jordfestelsen fant sted annen juledag.