En av vanskelighetene ved å sette sammen historiene om Eidsvoldsdamene er at, som kvinner, har de sett færre spor efter seg i kildene enn menn ville gjort.
En annen er, simpelthen, at med hensyn til Eidsvoldsforsamlingen er de ikke, pr definisjon, aktører – det var det de valgte representantene som var.
Men den største vanskeligheten er likevel denne: å stå i mot fristelsen til å skrive om Eidvolddamenes ektemenn: de er interssante, er ikke blitt tilstrekkelig beskrevet – men er ikke sentrale i akkurat det herværende sammenheng.