Berthe ble døpt[i] i Stedje Kirke 2 september 1792. Fadrene hennes var Peder Schachsen Ørmelsong; Ole Jacobsen Gierum; Kari Einersdatter Husum; Christi Hansdatter Uglum; og Maritha Olsdatter Barsnæss.
Foreldrene hadde giftet seg litt over fem år tidligere. Soldaten Ole Hansen Uglum og Birte Schachsdatter Ørmelseng ble trolovet 2 påskedag – 8 april[ii] – 1787 og ble viet[iii] i Stedje Kirke 22 samme måned.
Første barn av dette paret var Schach. Han ble døpt[iv] i Stedje 29 september 1787. Som fadre fikk han Elling Erichsen Ugle; Niels Hansen Ugle; Rejer Schielderup; Gunnele Schachsdatter Schildestad; og Durdej Johannesdatter Ugle.
Neste barn var også en gutt. Hans kom til verden i 1789 og ble døpt[v] 30 juni det året. Som fadre fikk han Hans Nielssen Ugle; Ole Barentsen Baretnes; Peder Johannesen Ugle; Guri Torgelsdatter Ørmelsang; og Syneva Olsdatter Ugle.
Så gikk det omkring ti år frem til neste kjente barn. Peder ble døpt[vi] i Stedje 9 juli 1799 og fikk da som fadre Johanes Knudsen Forstad; Lars Tostensen Dickum; Jens Johannesen Uglum; Kiesti Schacksdatter Foss; og Christi Rasmusdatter Dickum.
Peder Olsen Uglum ble ikke mer enn et halvt år gammel, og ble begravet[vii] 17 januar 1800.
I 1801[viii] finner man Berthe hjemme hos foreldrene på Uglum i Sogndal. Faren er beskrevet som «Bonde og gaardbeboer», han er 47 år gammel mens moren er 33 – de er begge gift for første gang. Sammen med Berthe finner man storebrødrene Schach, som nå er 14, og Hans (12). Familien har to tjenestepiker, Christi Olsdatter (20) og Synneve Andersdatter (17).
Da folketellingen ble tatt opp i februar 1801 må Maritha ha vært svært gravid: hun nedkom med en sønn, tidsnok til at han kunne døpes[ix] i Stedje 9 mars samme år. Denne gutten fikk navn efter ham de hadde mistet og ble altså hetende Peder. Fadrene hans var Peder Aanundsen Schiellestad; Johannes Iversen Huusum; Lars Johannesen Uglum; Mari Hansdatter Lerum; og Christi Olsdatter Barsnæs.
To år senere ble det en pike. Hun fikk navnet Lucritz da hun ble døpt[x] 19 mai 1803. For henne valgte foreldrene fadrene Peder Schachsen Ormelsang; Jens Pedersen Schiellestad; Synneve Nielsdatter Uglum; Kiesetn Rejersdatter Foss; og Kari Johannesdatter Elvehiem.
Selv om det ikke er funnet noen begravelse, er det sannsynlig at Lucritz døde som liten eller ganske ung: mange år senere kom en annen pike til verden, og hun fikk samme navn – en sjeldenhet når den første ikke er død, selv om det ikke er helt uhørt.
Enda to år gikk, og mer – så kom Ole til verden. Han ble døpt[xi] juledagen 1805 i nærvær av fadrene Schack Pedersen Ormelsong; Erich Iversen Huusom; Melchior Rejersen Foss; Margaretha Pedersdatter Huusum; og Margarethe Olsdatter Lerum.
I løpet av de neste par-tre årene ble nok Berthe konfirmert – men komfirmasjonshandlingen er ikke funnet.
Da Berthe var knappe 17 fikk en lillesøster. Christi ble døpt[xii] 13 januar 1809 og fikk fadrene Johannes Knudsen Forstad; Peder Johannesen Aaberge; Mari Pedersdatter Uglum; Marie Schielderup; og Guri Pedersdatter Ormelsong.
Om Berthe bodde hjemme disse årene, eller om hun var ute i tjeneste, eller hva hun foretok seg er ikke kjent, for hun er usynlig i kildene frem til hun gifter seg.
Da den tiden kom var 1814 opprunnet, det ble Kielertraktat og Christian Frederik startet sin marsj mot Norges Krone – og ble overtalt på notabelmøtet i februar om å søke en politisk vei, heller enn å bygge på arveretten. Dermed ble det gitt startsignal til en prosess for å utpeke representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
I byene foregikk valgene i en omgang. På landet i to – der utpekte man valgmenn i hvert sogn og disse kom sammen amtsvis og valgte representantene.
I militære avdelinger, og Berthes tilkommende var soldat på denne tiden, valgte man også noen som skulle hevde deres syn i forhandlingene.
Offiserer og mannskaper i de to bataljonene i Bergenhusiske Infanteriregiment utpekte valgmenn som kom sammen på gården Hæli i Spydeberg, nord i Smålenene, 31 mars og der valgte[xiii] sine representanter: Capitain og tjenesteforrettende Major ved 1ste Feldt-Batallion, Ole Elias von Holck; og Musketeer ved 2den Feldt-Batallion, Niels Johannesen Loftesnæs.
Det vil si: det var ikke helt endefremt, sies[xiv] det:
Loftesnæs var en gård i samme bygd som Uglum, og han og Berthe var omkring tre år fra hverandre i alder – så de kjente hverandre sikkert.
Fra Spydeberg til Eidsvold er det en 10-12 mil, en avstand som kanskje kunne tilbakelegges på en dag – men mer komfortabelt på to. Dermed la han vel i vei, sammen med kapteinen, omkring 8-9 april – om han skulle være fremme i tide og ikke hadde noen ærend underveis.
På Eidsvold, under forhandlingene, var Niels Loftesnæs tilbakeholdende – som mange av bøndene og soldatene, men han stemte med selvstendighetspartiet. Wergeland nevner ham ikke annet enn som en av representantene.
Halfdan Koht hadde dette å fortelle om ham i Norsk Biografisk Leksikon[xv]:
Møtene tok slutt med en siste sesjon 20 mai, og så var medlemmene av forsamlingen fri til å reise hjem – eller hvor de nå enn ville. Niels Johannesen kom seg nokså snart til Sogndal, såpass snart at man kan spørre seg om hvor glad han var for å bli valgt, for bare noen uker senere giftet han seg: det er nokså utenkelig at han og Berthe gikk fra å ikke kjenne hverandre, til bryllup i løpet av seks uker. Eller med andre ord: man kan gjette seg til at planen forelå mens han var på Eidsvold, og antagelig før han reiste dit.
Hvordan det enn hang sammen med det, de giftet seg sommeren 1814. Niels Johannsen Loftesnæs, Soldat og Ungkarl, og Pigen Berthe Olsdatter Uglum ble viet[xvi] 21 juli – hvilken kirke er ikke notert.
Første barn kom til verden noe over et år senere, da Berthe ble født på Loftesnæs 5 september 1815. Hun ble døpt[xvii] i Stedje Kirke 17 samme måned. Som fadre fikk hun Schach Olsen Uglum; Iver Johannesen Loftesnæs; Jomfru Johanne Fleischer; Marithe Espensdatter Tangen; og Kari Johannesdatter Loftesnæs.
Mens første barn fikk navn efter sin mor, ble nestemann oppkalt efter farfaren og ble hetende Johannes. Han kom til verden 16 februar 1817 og ble døpt[xviii] i Stedje 2 mars samme år. Da var fadrene Hr Capitaine Børre Strøm Spørck; Sr Peder Tiofse [?]; Schach Nielsen Fardal; Frue Barbara Spørck; og Guri Andersdatter Tiofse [?].
Så ble det en pike igjen; Ane Marie så dagens lys 30 juli 1820, men ikke på Loftesnes: Berthe og familien var nå flyttet derifra og bodde på Stenejem. Da hun ble døpt[xix] Stedje 13 august var fadrene Torsten Espensen Stenejem; Espen Johannesen Loftesnæs; Hr Pastor Friis; Gjertru Pedersdatter Loftesnæs; og Kari Johannesdatter Loftesnæs.
Så gikk det nesten tre år frem til at Ole kom til verden 10 januar 1823. Han ble døpt[xx] allerede 12 samme måned, og hadde da som fadre Christen Nielsen Tylden; Johannes Johannesen Loftesnæs; Ole Hanssen Uglum; Anna Olsdatter [NN]; og Mari Ellingsdatter Fjøren.
Nestemann var en pike. Lucris ble født 25 august 1825 og ble døpt[xxi] tre dager senere. Lucris’ fadre ble Johannes Olsen Stedje; Ole Olsen Uglum; Kari Ingebrigtsdatter Stenehjem; Anna Olsdatter Uglum; og Lucris Olsdatter [NN].
Berthe fikk sønnen Iver 13 august 1828. Da han ble døpt[xxii] 17 samme måned fikk han fadrene Anders Skjellestad; Peder Loftesnæs; Johannes Mikkelsen; Kari Johannesdatter nedre Stedje; og Anna Pedersdatter Bjelde.
Der skulle bli to barn til, en pike og en gutt. Piken kom først, hun meldte sin ankomst 28 mai 1831. Hun ble døpt[xxiii] 28 samme måned. Fadrene hennes var Anders Hundere og Konen; Johannes O: Aarvold; Sigri Rutlin; og Birthe Schachsdatter Uglum.
Og helt til slutt, minstegutten Niels. Han ble født 25 mars 1834 og døpt[xxiv] 27 samme måned. Denne gangen var fadrene Landhandler H. Schjeldorp; Jens Aanunsen; Tosten Torjussen; Dordei Iversdatter; og Berte Nielsdatter – alle af Stenehjem.
Efter dette ser man ikke noe til Berthe og mannen i de kildene som har vært tilgjengelig – inntil Niels dør 31 mai 1848, som kårmann på Stenehjem. Han ble begravet[xxv] 7 juni. Eidsvoldsmannen Niels Johannesen Loftenæs ble 59 år gammel.
Berthe overlevet ham mange år. I 1865[xxvi] finner man henne som Føderaadskone hos sønnen Ole, han var blitt skredder og bodde i Sogndalsfjæren. Ole var på denne tiden gift med Kisti Johannesdatter, var fra Lærdal, og med sine 41 år, to år yngre enn ham.
Kaarenke Berthe Olsdatter Stenehjem døde i Sogndalsfjæren 5 oktober 1868 og ble begravet[xxvii] første juledag samme år.