Magdalena Christina ble født helt i slutten av 1794 eller tidlig i 1795, og hjemmedøpt av kapellanen Hesselberg. Dåpen[i] ble stadfestet i kirken tirsdag 27 januar 1795. Da var fadrene Frue Kammer Raadinde Frisch; Jfr: Lenken Gram; Hr Byfoged Vinsnæss på Bragnæss; Inspectur Engelhardt; Peter Nicolai Arbo; og Skibs-Capt. Christen Møglestue.
Foreldrene var Anna Catharina Gram og Nicolay Sheytly, de hadde giftet[ii] seg, efter kongelig bevilling og uten forutgående trolovelse eller lysning, mandag 12 april 1790: de hadde nok tyvstartet samlivet en anelse for første barn kom altså til verden mindre enn et halvt år senere.
Maren kom til verden tidsnok til å bli døpt[iii] i Strømsø kirke – efter å ha blitt hjemmedøpt av residerende kapellan P: N: Hesselberg – tirsdag 5 oktober 1790. Fadrene var Frue Justits Raadinde Gram; Jfr: A: C: Frisenberg; Hr Justits-Raad Bartholomæus Gram; Hr Lieut: Lund; Hr Borgermester Strøm – begge disse fra Bragn.; og Hr Johannes Arbo.
To år senere fikk Maren en lillebror da Leonhard så dagens lys. Han ble hjemmedøpt, som sin søster, av kapellanen Hesselberg, og fikk dåpen[iv] stadfestet i kirken torsdag 23 februar 1792. Fadrene var Frue Borgermæsterinde Strøm fra Bragnæs; Jfr. Mathæa Gram; Hr Kammer Raad Frisch; Hr Søvrensen, en prest av noe slag; Hr Malling; og Hr Arveschoug.
Dernest var det Bartholomæa: hun kom til verden tidlig i 1793 og ble hjemmedøpt av kapellanen Hesseleberg. Da denne dåpen[v] ble bekreftet i kirken fredag 5 april same år var fadfrene Frue Pohlmand; Jfr: B: G: Weyer; Hr Justits Raad Blom; Regiments-Qvartermæster og Byfoged Ring; Regiments-Feldskiær og Chirurgus Staib; og Hører ved Kongsberg Latinske Skole Stenersen.
Efter Bartholomæa fulgte så Magdalene, dernest var det Jørgine ble døpt[vi] tirsdagen 11 april 1797. Denne gangen var fadrene Madam: Malling; Jfr: Petronelle Strøm; Hr Hans Bang; Hr Carlsen; Hr Kirkegaard junior; og Hr Gram junior.
De tre siste barna skulle bli en gutt og to piker. Gutten var Johan Peter og han ble båret til dåpen[vii] 11 desember 1798. Fadrene hans var Frue Justitsraadinde Gram; Jomfrue Susanne Malling; Commendeur Bierk; Justitsraad Tønder; Inspectgeur Dajon; og Sr. Reich.
I 1801[viii] finner man Magdalene, sammen med en høygravid mor, i gård nummer 1 i «Stor Gaden Neden Kirken». moren er 30 og faren, Magazin forvalter Nicolai Schejtlie, er 51. Det synes som at alle barna fremdeles levet: Leonhard (10); Bartholomæa (8);; Jørgine (5); og Johan Peter (3). Ved siden av familien var det, som sedvanlig, et tjenerskap – fem i tallet: en mann og fire kvinner. De var husjomfruen Anne Matthea Witsteen (26); og pikene Anne Jørgine Isachsdatter (19); Jørgine Olsdatter (23); og Marie Pederdatter (42). Den enslige mannen var Ole Knudsen, en «gaardskarl» på 28.
Folketellingen ble tatt opp tidlig i februar og noen måneder senere nedkom Magdalenas mor med lillesøsteren Mathea. Hun ble døpt[ix] 22 juli 1801 og fikk da fadrene Madme v. Cappelen; Jomfr. Bang; Hr By Foged Wulfsberg; Doctor Arbo; Hans Malling; og Petter N. Arbo.
Fra 1802 var faren, Nicolai, kommisjonær for Kongsberg verk og for Blåfargeverket på Modum[x] – om han fortsatte som magasin-forvalter er usikkert, det sies han ble satt på vartpenger[xi].
Siste barn i flokken var også en pike, Nicoline Cathrine. Hun ble vel født sensommeren 1806, og hjemmedøpt. Dåpen[xii] ble stadfestet i kirken fredag 29 august 1806. Da var fadrene Madame Frey; Jomfrue Barbara Malling; Jomfrue Marthe Christine Bang; Hr Justits Raad Gram; Jørgen Windt; Jørgen Omsted; Niels Omsted; og Castberg v. Cappelen.
Magdalena burde vært konfirmert omkring 1810/11 eller så, men disse opptegnelsene er ikke bevart for Strømsø kirke. Men hun var nok konfirmert, for noen år senere, da hun var i tidlige tyve-år, giftet hun seg.
Brudgommen var Peter Andreas Hofgaard, han var omkring et år eldre enn henne og fra Ål i Hallingdal. Han var kjøpmann av yrke. Vielsen[xiii] fant sted i Strømsø Kirke 16 juli 1816.
Paret ble, tilsynelatende, boende i Drammen de første årene – i det minste ble alle fem barna deres født der.
Den første var Andreas Nicolai Hofgaard, som kom til verden 9 februar 1820 og hjemmedøpt. Denne dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken på Strømsø 18 juli, og da var fadrene Mad: Scheitlie; Jomfru Georgine Scheitli; Krigs Commisair Hetling; Adjunct Arboe; Byfoged Ottesen; Assessor Palludan; Thomas Bang; Niels Rohde; og Ole Isachsen.
Året efter ble det en pike da Anne Cathrine Marie så dagens lys i 1821 og ble døpt[xv] 6 desember dette året. Fadrene hennes ble Mad: Scheitlie; Jomf. Moglestue; Bureau-Chef Hofgaard; Gabriel Hofgaard; og Lieutn. Hofgaard.
Tredje barn var en gutt. Hendrik Ambrosius meldte sin ankomst 5 desember 1822, men ble ikke døpt før 7 april 1823. Denne gangen var fadrene Fru Madsen; Jfr. [NN]; Kjøbmand Paul Halvorsen; [NN] [NN]; [NN] Bøye; og [NN] Palludan.
Mathilde Abigael ble født 20 februar 1826. Da hun ble døpt[xvi] 15 mai samme år valgte man fadrene Kjøbmand [NN]s Kone fra Bragernæs; Jfr Mathea Scheitli; Assessor Ambrosius Jersgaard fra Christiania; Grosserer C. W. Røsnes fra Christiania; og Lieutenant Garben.
19 februar 1830 måtte Peter Andreas gå til presten og melde fra at Magdalena hadde nedkommet, 10 februar, med et dødfødt pikebarn[xvii].
Sist i denne flokken – og sikkert adskillig mer gledelig – var Edvard Gabriel, som kom til verden 19 mai 1831. Han ble døpt[xviii] på høstparten, 30 oktober, og fikk som fadre Fru Knoph; Jomfru Nicoline Scheitlie; Kjøbmand N. G. [NN]; Kjøbmand F: Lange; Sorenskriver Kjerulf; og Konsul J. Hofgaard.
En bok[xix] om slekten Hofgaard forteller om Magdalenas mann, og dermed om henne også:
«e.5. Peter Andreas (Andreassøn) Hofgaard, født i Alls Prestegjeld i Hallingdal 26 August 1794 (døbt 26. Septbr. s. A.), død i Rægefjord i Sogndals Præstegjæld ved Ekersund 12 Septbr. 1860, 66 A. gl.
Han tog Borgerskab som Kjøbmand paa Strømsø 2. Febr. 1816, var Boholder hos Kjøbmand Madsen paa Strømsø, hvor han med sin Hustru holdt et Institut for Pigebørn, som han aabnede 1 Juni 1819 og som berømmes meget.
I 1826 var han Kjøbmand på Strømsø, blev 17 marts 1834 fra 1 Apil s. A, Undertoldbetjent i Larvig, men tiltraadte ikke dette Embede, da han 26 Marts s. A. blev forflyttet til Fredrikshald, hvor han var til han 7 Marts 1836 blev Undertoldbetjent i Bergen, hvor han i Septbr. 1839 blev konst. Overtoldbetjent og, fra 1. Mai 1843 var fast konstitueret som saadan indtil han 22 Septbr. 1852 udnævntes til Overtoldbetjent i Sogndal»
Midtveis mellom utnevnelsene i Bergen for Magdalenes mann, sikkert til familiens glede, ble familien rammet av sorg, da eldstesønnen Andreas Nicolai døde. Han var da student, og bodde på gården Nedre Sem, 19 år gammel. Han gikk bort 20 desember 1838 og ble begravet[xx] fra Borre Kirke 29 samme måned. Bare noen måneder tidligere hadde han tatt sin examen philosophicum med laud og var begynt å studere teologi[xxi].
Allerede før første barn var blitt født, var Magdalene altså i gang med skolegang for piker, som man kan lese om i en annonse i Drammens Tidende for 27 august 1819:
«Et Pige-Institut er oprettet paa Strømsøe, hvor underviisning i de for Tiden meest yndede Fruentimmer-Arbeider gives af Mad. M. Hofgaard, i Religion og Fransk af Adjunct ved Drammens lærde Skole, Hr Koss, i Historie, Geogaphie og Modersmaalet af Adjunct ved samme Skole, Hr. Arbo, og Regning og Calligraphie af Hr P. A. Hofgaard og i tegning af Kunstmaler Hr. Petersen.
Den Duelighed, Orden og Fremgangsmaade, som her bemærkes i alle Grende af Underviisningen, giver de bdste Forhaabninger om Elevernes Fremgang.
Forældre, som maatte ønske deres Børn antagne i dette Institut, vilde behage at anmelde samme hos Undertegnede. For hver Eleve betales 2 Rd. Spec. maanedlig.
Drammen, 24 Aug. 1819.
Tronhus».
Lite er kjent om Magdalenes og familiens liv i Drammen efter dette, og ikke heller i Bergen. Men noen få glimt får man – for eksempel av mannen hennes naturhistorisk interessert, må man tro, for i 1841 ga[xxii] han Bergens Museum «fem smaae Søedyr i Spiritus».
Det er ikke kjent hvor i byen Magdalenes familie bodde, men i november 1843 var de på flyttefot – til et likeså ukjent sted i Bergen[xxiii]:
«De Værelser med frit Kjøkken og flere Beqvemmeligheder, som beboes af Hr. Toldbetjent Hofgaard, er for en liden Familie til førstkommende Paaske-Flyttetid at faae leiet hos Abraham Bøe».
Og i høste 1852 fikk Peter Andreas Hofgaard sin siste forfremmelse, men når familien flyttet dit er ikke kjent.
Og der, i og omkring Sokndal blir både Magdalene og resten av familien ganske usynlige. Helt til hun ble enke.
Peter Andreas Hofgaard, 66 år gammel og bosatt i Rægefjord døde 12 september 1860 og ble begravet[xxiv] 18 september.
Det nokså trygt å anta at de hadde en embedsbolig i Rekefjord, og selv om de efterlatte nok kunne bli boende noen måneder, måtte før eller senere efterfølgeren på adgang til huset og Magdalene måtte flytte.
Hvorhen er ikke kjent, men i 1865[xxv] dukker hun opp i Stavanger, i gård nummer 667 i Strandens Rode. Der finner man også sønnen Hendrik Ambrosius, som nå er 43 år gammel og ikke kan ha hatt et lett liv: han var blitt oppdratt av en onkel i Larvik, avskåret fra sine søsken, og tok kanskje skade av det – i 1911, fortelles[xxvi] det, bodde han fremdeles i Stavanger men «var sindssvag».For å hjelpe seg i huset hadde Magdalene en tjenestepike, 21 år gamle Lisebeth Tønnessen fra Stavanger. Og – sikkert for å hjelpe til med økonomien – en leieboer, Contorist Knud Olai Torgersen, han var 38 år gammel og fra Stavanger han også.
Ti år senere, i 1875[xxvii], er hun å finne i Strandgadens gård nummer 612b, hun er husmor og pensjonist og sønnen Henrik Ambrosius er sammen med henne – han «Har fuld Understøttelse af Fattigvæsenet». Og som tidligere, en tjenestepike, Rakel Isaksen, en 28 åring fra Haaland.
Og der ble hun visst boende helt til hun døde av «Alderssvaghed» 21 januar 1880. Hun ble begravet[xxviii] fra Domkirken 28 samme måned. Hun hadde legetilsyn da hun lå på det siste.