Nicoline Cathrine ble vel født sensommeren 1806, og hjemmedøpt. Dåpen[i] ble stadfestet i Strømsø kirke fredag 29 august 1806. Da var fadrene Madame Frey; Jomfrue Barbara Malling; Jomfrue Marthe Christine Bang; Hr Justits Raad Gram; Jørgen Windt; Jørgen Omsted; Niels Omsted; og Castberg v. Cappelen.
Foreldrene var Anna Catharina Gram og Nicolay Sheytly, de hadde giftet[ii] seg, efter kongelig bevilling og uten forutgående trolovelse eller lysning, mandag 12 april 1790: de hadde nok tyvstartet samlivet en anelse:
Maren kom til verden tidsnok til å bli døpt[iii] i Strømsø kirke – efter å ha blitt hjemmedøpt av residerende kapellan P: N: Hesselberg – tirsdag 5 oktober 1790. Fadrene var Frue Justits Raadinde Gram; Jfr: A: C: Frisenberg; Hr Justits-Raad Bartholomæus Gram; Hr Lieut: Lund; Hr Borgermester Strøm – begge disse fra Bragn.; og Hr Johannes Arbo.
To år senere fikk Maren en lillebror da Leonhard så dagens lys. Han ble hjemmedøpt, som sin søster, av kapellanen Hesselberg, og fikk dåpen[iv] stadfestet i kirken torsdag 23 februar 1792. Fadrene var Frue Borgermæsterinde Strøm fra Bragnæs; Jfr. Mathæa Gram; Hr Kammer Raad Frisch; Hr Søvrensen, en prest av noe slag; Hr Malling; og Hr Arveschoug.
Et langt år senere ble det en pike. Bartholomæa kom til verden tidlig i 1793 og ble hjemmedøpt av kapellanen Hesseleberg. Da denne dåpen[v] ble bekreftet i kirken fredag 5 april same år var fadfrene Frue Pohlmand; Jfr: B: G: Weyer; Hr Justits Raad Blom; Regiments-Qvartermæster og Byfoged Ring; Regiments-Feldskiær og Chirurgus Staib; og Hører ved Kongsberg Latinske Skole Stenersen.
Enda en lillesøster fulgte knappe to år senere. Magdalena Christina ble født helt i slutten av 1794 eller tidlig i 1795, og hjemmedøpt av kapellanen Hesselberg. Dåpen[vi] ble stadfestet i kirken tirsdag 27 januar 1795. Da var fadrene Frue Kammer Raadinde Frisch; Jfr: Lenken Gram; Hr Byfoged Vinsnæss på Bragnæss; Inspectur Engelhardt; Peter Nicolai Arbo; og Skibs-Capt. Christen Møglestue.
Neste i søskenflokken var også en pike. Jørgine ble døpt[vii] tirsdagen 11 april 1797. Denne gangen var fadrene Madam: Malling; Jfr: Petronelle Strøm; Hr Hans Bang; Hr Carlsen; Hr Kirkegaard junior; og Hr Gram junior.
De tre siste barna skulle bli en gutt og to piker. Gutten var Johan Peter og han ble båret til dåpen[viii] 11 desember 1798. Fadrene hans var Frue Justitsraadinde Gram; Jomfrue Susanne Malling; Commendeur Bierk; Justitsraad Tønder; Inspecteur Dajon; og Sr. Reich.
I 1801[ix] finner man Maren, sammen med en høygravid mor Gran, i gård nummer 1 i «Stor Gaden Neden Kirken». moren er 30 og faren, Magazin forvalter Nicolai Schejtlie, er 51. Det synes som at alle barna fremdeles levet: Leonhard (10); Bartholomæa (8); Magdalene Christine (7); Jørgine (5); og Johan Peter (3). Ved siden av familien var det, som sedvanlig, et tjenerskap – fem i tallet: en mann og fire kvinner. De var husjomfruen Anne Matthea Witsteen (26); og pikene Anne Jørgine Isachsdatter (19); Jørgine Olsdatter (23); og Marie Pederdatter (42). Den enslige mannen var Ole Knudsen, en «gaardskarl» på 28.
Folketellingen ble tatt opp tidlig i februar og noen måneder senere nedkom Marens mor med lillesøsteren Mathea. Hun ble døpt[x] 22 juli 1801 og fikk da fadrene Madme v. Cappelen; Jomfr. Bang; Hr By Foged Wulfsberg; Doctor Arbo; Hans Malling; og Petter N. Arbo.
Fra 1802 var mannen, Nicolai, kommisjonær for Kongsberg verk og for Blåfargeverket på Modum[xi] – om han fortsatte som magasin-forvalter er usikkert, det sies han ble satt på vartpenger[xii].
Siste barn i flokken var, altså, Nicoline Cathrine.
De neste årene levet antagelig Nicoline, foreldrene og søsknene et borgerlig liv på Strømsø. En begivenhet som sikkert betød mye for moren var at hennes far døde. Han gikk bort i september 1809, 86 år gammel. Weyer og Maaler, Hr Justits Raad Bartholomæus Gram ble begravet[xiii] den 30 den måneden. Alle klokkene, også den store, ringte, det var orgelmusikk og lys i kirken, og det kostet, alt sammen, fire riksdalere.
Efter 1811 bodde Nicoline og familien i den nye byen Drammen som ble skapt i 1811. Sikkert fortsatt et liv som for mor dreiet seg om barn, hjem, familie, og – kanskje – menighet, ved siden av slik selskapelighet som mannens posisjon krevet.
Efter hvert opprant 1814, med Kieler-traktat og den danske kongens avståelse av Norge, for seg selv og sine efterkommere. Christian Frederik lot seg overtale på et notablemøte å søke kronen gjennom andre midler enn arveretten, og 19 februar gikk det ut et brev til det norske folk – militær og sivile – der det ble bedt om at det ble valgt representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april dette året.
De stemmeberettigede i Strømsø og Bragernes kom sammen i Bragernes Kirke allerede 25 februar og utpekte de valgmennene som skulle møtes med sine kolleger fra Tangen sogn, og faktisk velge de representantene som skulle reise til Eidsvold på vegne av Drammen. Fra Bragernes valgte de Byfoged Winsnes og Ridder Iver Holter; fra Strømsø[xiv] ble det Kjøbmand og Jernverkseier Peder von Cappelen og Forvalter Nicolai Scheitlie.
Disse herrene kom sammen med Mægler Gabriel Faye og Kjøbmand Adam Hiorth fra Tangen, samme dag i «Drammen» – det er litt usikkert hvor det var. Men: de kom frem til at den som burde reise til Eidsvold var Nicolai Scheitlie[xv], Anna Catharinas mann.
Fra Drammen til Eidsvold er det, på moderne veier, omkring 12-13 mil. og det var vel omkring det samme i 1814. Så Nicolai behøvet vel ikke reise før 9 april om morgenen, om han skulle være fremme i tide. Men han kan jo ha gjort seg ærend underveis.
På Eidsvold var ikke Scheitli noen fremtredende skikkelse, men sluttet seg til selvstendighetspartiet og var, visstnok, ganske anti-svensk. Henrik Wergeland[xvi] ga spisse karakteristikker av mange av Eidsvoldsmennene, men ikke noen egen for Anna Catharinas mann, selv om han ble tatt med i en bredere kommentar:
«Af de øvrige kunne dog endnu Kjøbmand Rolfsen, Sognepræst Jersin, Foged Collet, Provst Stabel, Amtmand Bendeke; Forvalter Scheitlie og Kjøbmand Jørgen Aall fratrækkes de resterende nuller. Ikkun mangel paa noget Iøinefaldende i Profilet og Frygt forat faa for mange ensformige Silhouetter betager dem Pladsen imellem disse, men ikke Kravet paa at erindres af Nationen».
Hvorom allting er, så tok forhandlingen på Eidsvold slutt, de hadde sitt siste møte 20 mai, og så var representantene fri til å reise hjem. Han var ikke helt ferdig med politikken, men var Stortingsrepresentant for Drammen i 1818[xvii], men så var det visst ikke mer politikk.
Nicoline ble konfirmert[xviii] i Strømsø Kirke av Præst Bjørnstad annen søndag efter påske – 13 april – 1823; hun fikk karakteren «Udmærket godt i enhver Henseende» og er ført opp som den første av de 9 pikene som, sammen med 13 gutter, utgjorde kullet på 22 ungdommer for presten denne vårdagen.
Et år senere, mistet Nicoline sin far, Nicolai Scheitli, da han gikk bort 4 april 1824 og ble begravet[xix] 12 samme måned. Han var 71 år gammel. Dødsårsaken var «Nervefeber», i nyere tid heter det tyfoid-feber.
Om Nicolai hadde sine forretninger i og orden eller ikke er ikke kjent – og ikke undersøkt. Enkelte tegn kan tyde på at det ikke var helt lett for enken, som snart solgte bøkene hans[xx]:
«Mandagen den 14de Juni og fölgende Dage, Kl. 3 Eftermiddag, bliver, ifölge Reqvisition fra Kjöbmand Amundsen paa Enkefru Scheitlies Vegne, som antagen Indcassator, Auction foretagen i hans Bolig i Skibscapitain Möllers Gaard i Kirkegaden her i Christiania over afg. Forvalter Scheitlies Bibliothek, bestaaende af Hurdisike, Historiske og Geographiske, Politiske, topographiske, Selskabet for Norges Vel dets Skrifter, Handelsvidenskabs-Böger, Reisebeskrivelser, Technologie, Oekonomie, Theologie, Philiosophie, Naturhistorie, Chemie, Mathematik, Ordböger, Tidsskrifter, den störste Deel trykte paa Skrivpapiir og veld conditionerede, hvorover trykte Cataloger forinden Auctionen blive at erholde hos Kjöbmand Amundsen i Christiania og Enkefru Scheitlie i Drammen. – Conditionerne opgives paa Auctionsstedet. Lysthavende indbydes. …
Christiania, den 26de Mai 1824.
Arne Arntzen».
Et annet tiltak som kan ha hatt med økonomien å gjøre er at Anna Catharina i slutten av 1826 gikk inn i en avtale med byfogden i Drammen om å ha kontor hjemme hos henne[xxi]:
«AVERTISSEMENTS.
At Byfogedcontoiret nu holdes udi Enkefru Scheitlies Gaard, i Stuen paa nordre side af Gadedøren, og at Forretningerne ved samme expeders Formiddagen fra Kl. 9 til 1, og om Eftermiddagen fra Kl. 3 til 7, bringes herved til offentlig Kundskab.
Drammens Byfogedcontoir, 20 Januar 1827.
I. C. Blom, const. Byfoged”.
Ikke alt var like trist, synes det: Fru Scheitli med familie ankom Christiania fra Drammen 4 februar 1828 og tok inn i Assessor d’Ankers gård[xxii].
Nicoline, giftet seg da hun var omkring 27 år gammel. Hennes tilkommende var en fire år eldre militær, løytnant Hans Andreas Hals. De ble viet[xxiii] hjemme i huset på Strømsø, efter kongelig bevilling, 15 november 1833.
Hans Andreas Hals var – eller ble snart – forvalter ved Fossum Hovedgaard i Gjerpen og bosatt på en plass der, og på den plassen bosatte paret seg.
Eller, alternativt, de hadde startet samlivet svært tidlig – Hals var tross alt løytnant– fikk de, efter sigende[xxiv], en datter allerede i begynnelsen av 1833, om talt som «Frk Hals», men det er ikke lykkes å finne noe belegg for dette i kirkebøker eller folketellinger.
Dermed er det mer sannsynlig at første barn litt over to år efter at de giftet seg, da Marie Cathrine kom til verden 9 mars 1836. Hun ble hjemmedøpt. Dåpen ble stadfestet i Gjerpen Kirke 26 juli samme år, og da var fadrene Kammerherreinde Løvenskiold; Jomfr. Mathea Scheitlie; [NN] Løvenskiold; Foged Paludan; Lieutenant Mogensen; [NN]: Kroken; [NN] Mylertz; [NN] Faye; Chr. S. Myhre; og Hermann Løvenskiold.
Halvannet år senere fulgte første sønn og siste barn, Peter Nicolay. Han så dagens lys 5 oktober 1837 og ble døpt i Gjerpen Kirke 28 juni året efter. Denne gangen var fadrene Sorenskriver Heiberg; Toldkasserer Rasch; Cand. theol. Hammerud; Forvalter Boyson; [NN] Schanke; Madam Frisch; og Jomfru H: Pedersen.
Nicolines ekteskap var viktig for moren, med hennes økonomiske videreverdigheter. Anna Cathrine, for Hans Hals var – eller ble snart – forvalter ved Fossum Hovedgaard i Gjerpen og bosatt på en plass der. Og dit flyttet hun sammen med datteren Mathea, som efterhvert var blitt 30 år gammel. Øvrige medlemmer av husstanden, i henhold til folketellingen av 1835[xxv], var 58 år gamle Anne Mathea Hvidsteen; tjenestepikene Anne Abrahamsdatter (23) og maren Singdal (25); samt drengen Engebregt Madsen (19).
Fossum var eiet av Severin Løvenskiold, en kollega av Anna Catharinas mann fra Eidsvold – selv om de hadde hatt ulike politiske syn. Han var enkemann efter at konen, Hedevig Sophie Comtesse Knuth, døde i 1819, men han kan vel ha hatt en viss omsorg for Scheitlies enke.
Der, på Fossum, levet Anna Catharine still de neste åtte-ni årene, til hun døde nesten 70 år gammel. Hun gikk bort 15 januar 1844. Hun ble begravet[xxvi] 22 samme måned.
Og moren fikk med seg barnebarnas fødsel og første barndom, sikkert til glede for Nicoline. Men Nicoline skulle ikke bli gammel: hun døde, 47 år gammel, 4 desember 1853 – men begravelsen er det ikke lykkes å finne.
Derimot rykket mannen inn en dødsannonse[xxvii] i en Christiania-avis 13 desember:
«Sörgeligst bekjendtgjöres fr fraværende Slægt og Venner, at mi kjære Hustru Nicoline Cathrine Hals, födt Scheitli, imorges afgik ved Döden i en Alder af 47 Aar, höiligen savnet og begrædt af hendes efterladte Mand og 2 Börn.
Fossum Jernværk pr. Skien d. 4de Decbr.
1853 H. A. Hals,
Kapitain».