Maren Elisabeth Mathea ble døpt[i] 10 april 1778, gjetningsvis i den kirken som var bygget i 1734 og brant i 1794, og da ble erstattet av den kirken som nå kjennes som Gamlebyen Kirke. Som fadre hadde hun General Schnel; Cammer[NN] Wekerit; General Fomeau; Frøken Sehested; Justitieraad Wessel; og Jomfru Barklei.
Foreldrene var Knud Gundersen Oppen og hans annen kone Mette Christine Colding- de hadde giftet seg fire år før Maren Elisabeth kom til verden, men vielsen er ikke funnet. Faren hadde vært gift en gang tidligere, med Maren Todderud. De ble viet[ii] i Vang Kirke 27 mars 1760. Noen barn ble det visst ikke, og det er ikke kjent når Maren døde.
Om farens liv og levned kan man like gjerne bruken gravskriften hans, slik den ble offentliggjort i Norske Intelligentssedler[iii] onsdag 9 november 1803:
Enkelte indekser oppgir at Marens eldste søster var en pike som het Ingeborg, døpt[iv] 22 juli 1775, men ved eftersyn viser dette seg å være en uektefødt datter av en tjenestepike hos Oppen, Anne Erichsdatter, som fødte barnet «hos Huusets Fader Erich i Qvernstuen p. Kirkebye-Eje». Barnets far var Oppens Udgaardsmand Magnus.
Hvem som egentlig var første barn er foreløpig ukjent.
Lillebroren Friderich Wilhelm kom til verden omkring et år efter Maren, og ble døpt[v] 19 oktober 1789 – som fadre hadde han Conferentie-Raad Falsen; Hr. Obriste Flyg; Hr JustitieR. Berg; Fru Linde; og Fru Broch.
Maren giftet seg da hun var omkring 21 år gammel. Hennes tilkommende var en 28 år gammel sogneprest, Frederik Schmidt, som hadde hatt Eiker siden 1797. Han va født i Danmark av norske foreldre, og vokste opp i deres hjemland, mest i Christiania der faren ble biskop i 1773. Selv hadde han tatt embedseksamen 20 år gammel og fikk – sikkert med farens hjelp – stillingen som prest ved Tukthuset i Christiania fra 1792. Om det var for å unngå sin far, eller om det var en virkelig tilknytning, eller simpelthen fordi Maren bodde i Gamlebyen, søkte de til den menigheten da det nærmet seg bryllup. Vielsen[vi] fant sted hjemme i huset, efter kongelig bevilling, 10 januar 1799. Som kausjonister hadde de Amanuensis Blix og Oberst [NN] Hartvig.
Frederik var litterær, idealist, og politisk: han redigerte det første åpen politiske tidsskriftet i Norge, samtidig som han var tukthusprest: initiativet kom fra en gruppe som foretrakk å være anonyme da de innbød[vii] til dannelsen av «Hermoder» i 1793.
I 1801[viii] finner man Elisabeth Mathea – «Maren» ser ut til å være droppet, kanskje forståelig siden var farens første kone som bar det navnet – sammen med mannen på Hougs Præstegdård Eiker, der han er sogneprest. Hun er 22 og paret har ikke noen barn. De må ha hatt det så noenlunde, rent økonomisk, for de har ganske mange som er økonomisk avhengig av paret. Frederik holder seg med en «Capell. p. pers.», den 39 år gamle Matthias Knudsen. De har en «Huusjomfrue» – den 37 år gamle Thrine Cathr. Lohrman. Og i tillegg: syv mennesker som er betegnet som «Tyende». De er både menn og kvinner: Arne Poulsen (37); Pouls Hanssen (37); Ingeborg Jacobsdatter (21); Anne Jacobsdatter (36); Ingeborg Olsdatter (31); Kirsti Olsdatter (31); og Niels Olsen, som er 38 og dessuten «vanvittig». Ellers inneholder prestegården 10 andre husstander – der er klokkeren Hans Backer, flere husmenner – to av dem også skreddere – en snekker, flere rene jordbrukere, og en mengde ektefeller og barn: til sammen 39 mennesker.
Der, i Eiker, levet Elisabeth Mathea og Frederik som sognepreste-par, han sikkert opptatt med sine embeds-gjerninger og sine litterære sysler, hun antagelig med huslig arbeid og kontakt med kvinnene i sognet: ting som ikke setter spor i de skriftlige kildene. Med andre ord, Elisabeth Mathea blir usynlig. Og siden paret ikke fikk noen barn, kommer hun ikke til syne igjen.
Frederik brukte mye tid og krefter på å organisere fattigvesenet i bygden, og det førte nok til at han fra tid til annen kom i klammeri med andre[ix].
Omgangskretsen ble vel utvidet da Frederik ble utnevnt til prost, og efter hvert opprant 1814 med valg av representanter fra Buskeruds amt. I sognet samlet de stemmeberettigede seg i Hougs Hovedkirke 4 mars 1814 og utpekte[x], som valgmenn, Sognepræsten Provst og Ridder Frederik Schmidt og Gaardmanden Christopher Borgersen-Houen.
Valgmennene fra alle sognene i amtet møttes i Hougsund i Eger Præstegjeld 30 mars, og der valgte de representanter til selve riksforsamlingen. Buskerud Amt bestemte[xi] seg til å sende Provst Schmidt, Ridder; Foged Collett; og Christopher Houen.
Forsamlingen møttes 10 april, og avstanden fra Eiker til Eidsvold var i lenger den gang enn den er nå, så Frederik ble antagelig ikke å reise før et par dager på forhånd, med mindre han hadde noen ærend underveis.
Under forhandlingene deltok Frederik med liv og lyst, og skrev flere viser som ble sunget under middagene[xii], og tilhørte selvstendighetspartiet.
Elisabeth Mathea forble alene i Eiker frem til slutten av mai eller så, for da kom antagelig Frederik tilbake, og så gjenopptok de sitt vanlige liv – frem til han påny ble valgt, denne gang som representant til det overordentlige stortinget i 1814, det som skulle ratifisere unionen med Sverige og endre grunnloven slik det var nødvendig.
«Han var uheldig i en injurieproces med en av sine «sognebarn»; hans klage til Stortinget 1815-16 over efter hans mening tilføiet uret fik et uheldig utfald. Dette bevirket, at han høsten 1817 søkte permission fra sit embede, som han siden ikke overtok. Efter et ophold i Kjøbenhavn 1818 for at undersøke om han kunde bli prest i Danmark, reiste han sammen med digter B. S. Ingemann til Tyskland, Scweiz og Italien, hvor han tilbragte vinteren 1818-19. Kom tilbake til Kjøbenhavn høsten 1819 og fik efter ansøkning afsked som sogneprest til Eker, hvor han 1820 holdt sin avskedspræken. Utnævnt til sogneprest til Himmeløv kald og Roskilde adelige jonfrukloster paa Sjælland 1820. Til like fra 1822 bebliotekar ved stiftsbiblioteket i Roskilde. Ved 1000-aarsfesten ved Kjøbehavns universitet i andledning kristendommens bestaaen i Danmark blev han dr. teol. Han besøkte Norge 1827 og 1832».
At Frederik kunne være stridbar, og at det sikkert var noe Elisabeth også opplevet, vises ved at han kom opp i en offentlig krangel om trykking av avskjedsprekenen, der han først ga tillatelse, dernest føyet til betingelser og, uten varsel, forlangte 4% av omsetningen og en del gratis eksemplarer[xiii].
Litt opplevet hun, for det var ikke slik at Frederich alltid reiste alene når han var på tur: 30 november 1819 ankom Elisabeth Mathea Christiania[xiv] sammen med ham, de var på reise fra Kjøbenhavn og tok inn hos Fru Oppen – ikke overraskende.
Mens Frederik var på sin store Europa-tur brant kirken hans, Houg, ned[xv]: hvor han holdt sin avskjedspreken[xvi] er dermed ikke helt klart.
Uansett, Elisabeth Maren fulgte med da Frederik kom til Himmelev Kirke, nå i en forstad nordvest av selve Roskilde, og til Roskilde Klosterkirke.
Frederik var tilbake i Christiania, hos Fru Oppen[xvii], men uten Elisabeth Mathea som altså var alene i Eiker, 27 august 1820 – eller kanskje var hun allerede reist til Danmark.
I 1827, i juli, var Elisabeth alene hjemme i Himmeløv igjen, for da var Frederik en tur i Christiania, og tok inn hos Madame Werner[xviii].
Fire år senere kom Elisabeth med, da de begge to ankom Christiania 9 september 1833 og tok inn, også denne gangen, hos Madame Werner[xix].
Hvor lenge de ble i Norge er ikke kjent, men de vendte nå tilbake til Danmark og ble boende der livet ut.
Frederik Schmidt, Præst, Dr Theol, etc, døde 17 februar 1840 og ble begravet[xx] fra sin egen kirke 24 samme måned.
Dødsfallet ble rapportert i pressen i Christiania[xxi]:
«Den berlingske Tidende beretter et Dødsfald, som for Normænd har en større Interesse: «Sognepræsten i Himmerløv og dertil anecterede Roskilde adelige Jomfruekloster, Dr. theol. Provst Frederik Schmidt, Ridder af Dannebroge, bortkaldtes ved Døden den 16de dennes i sit 69de Aar. Fra 1820 havde han beklædt dette Embede efter i en Række Aar at have været Præst paa Eger i Nærheten af Kongsberg i Norge, hvor han nød en udeelt Agtelse og Kiærlighed, hvorom også has Valg til at være Repressæntant paa Rigsforsamlingen i Eidsvold vidner. Ikke mindre som Digter og videnskabelig Theolog end som Siælesørger for sine Menigheder havde han erhvervet sig et hæderligt Navn. Et apoplectisk Tilfælde endte hans Liv».
Maren Elisabeth Mathea levet ikke så lenge som enke. Hun døde annen juledag 1841 og ble begravet[xxii] 3 januar 1842. Og her får man endelig vite hva hun het i det daglige: det var Betty.