Christiane Birgithe ble født 3 juli 1782. Da hun ble døpt[i] i Strømsø Kirke – uten at navnet «Thomasine» er nevnt – fredag 2 august samme år fikk hun fadrene JustitieR. Bartholomæus Gram; Krigs Raad Thomas Veyer; [NN] Jacob Kragh; Made Anne Cathrine, Joh. Arbos; og Jfr: Else Pihl, hos Hanok.
Foreldrene var Justice Raad og Sorenskriver Thomas de Stockfleth og Johanne Marie Arbins, de hadde giftet seg fjorten år tidligere. Sr. Stokfleth, Byfoged i Friderichshald, og Jomfrue Johanne Marie Arbien ble viet[ii] 23 september 1768, hjemme hos Hr Professor Wiedewelt paa Material-Gaarden, Kl. 7.
Paret flyttet til Fredrikshald, der han arbeidet, og der ble deres første barn født. Frederikke Louise kom til verden tidlig på sommeren året efter og ble døpt[iii] 16 juni 1768. Fadrene hennes ble Madme Arbien; Madme Tank; Fröken Rosing; Obl. Rosing; Provsten Gestwed; og [NN]mæster Glasestad.
Så fulgte, visstnok[iv], en gutt – Niels Henrik som ble døpt i København 23 januar 1771, men dåpen er ikke funnet i førstehåndskilder.
Nok et år senere er familien tilbake i Frederikshald, der Magretha Magdalene ble døpt[v] 9 september 1772. Fadrene hennes ble Madme [NN] Sr Fahne paa Borregaarden; Madme, Frue Captn Stockfleth; Jomfr Friderica Buskiær; Hr Cammer Junker von Bulow; Hr Dragon Lieutenant Stockfleth; og Sr Andreas Colbiørnsen.
Magnus Gustav så dagens lys to år senere, 14 februar 1774, og ble døpt[vi] 22 samme måned. Denne gangen var fadrene Fru CanccellieRaad Riis; Madme Peter Ancher; Jomfrue Christiane Andersen; Hr Obriste v: Kaas; Hr Obriste Lieutenant v: Heyde; og Herr Arbien [NN] i Christiania [NN].
Halvannet år senere var det Christopher Hannibals tur, han kom til verden 30 september 1775 og ble døpt[vii] 6 oktober samme år. I hans tilfelle valgte foreldre som fadre Frue Haxthausen; Provstinde Glatved; Jomfrue Glukstad [?]; Hr Capitain Stoltz [?]; Borgermæster Leth; og Sr Niels Anker.
To år senere ble det en pike. Elisabeth Antonette så dagens lys 9 juni 1777. Dåpen[viii] fant sted 20 samme måned. Denne gangen var fadrene Madame Magdalena Margarethe Broch, Enke af Præsten Hr Broch, værende i sin Fader Hr Obriste Rossings Huus; Madame Ingeborg Sophia Steen; Hr General Major Christian von Lohenschiold; Hr vice Raadmand Bøchman; og Hr Controleur og Auditeur Rist.
Det skulle bli to barn til mens familien bodde i Frederikshald, begge piker.
Først var det Margrethe Sophie som kom til verden, det skjedde 25 august 1779. Noe var antagelig foruroligende, for det er nedtegnet at hun «samme Dag modtaget Den Hellige Daab hjemme i Huuset af Sogne Præsten Hr Magister Jacob Sivertsen». Dåpen[ix] ble stadfestet i kirken 15 september samme år, og da var fadrene[x] Madame Belle Glaxe, fød Stockfleth, Hustrue til Den Residerende Capellan i Frederikstad /:S: T:/ Hr Glaxe; Madame Elen Margrethe Sophia Ancher, fød Stang, Hustrue til Kiøbmanden Seignr Niels Anker, boende paa [NN]; Jomfru Anna Cathrina Fahne, Datter til Hr [NN] [NN], boende paa Hafslund Herre Gaard; Hr Obriste Lieutenant von Math, [NN] for Garnisonen her i [NN]; Hr Capitaine von Haxthausen, Capitaine Lieutenant for Lis Compagnie.
Og så, året efter, Isabella Christine. Hun så meldte sin ankomst 27 desember 1780 og ble hjemmedøpt av Hr Grave samme dag. Dåpen[xi] ble bekreftet i kirken 25 januar 1781 og da var fadrene Frue von Math; Frue von Brochman; Jomfrue Tanch; Hr Major von Hegerman; og Hr Cancellieraad Horn.
Samme år ble Christianes far utnevnt[xii] til sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal, et embede han skulle beholde livet ut. Og derfor ble Christine Birgitte døpt i Strømsø og ikke i Frederikshald.
Tre år senere, og nå i Eiker, kom Adolphine Frederikke til verden – hun ble født 6 mars 1785. Ved dåpen[xiii] første uken i april samme år var fadrene Madame Neuman; Frøken Frederica Lovise [NN]; Hr Peter Collet; Hr Peter Nicolai Arbo; og Hr [NN] Kierulf.
Siste barn i denne flokken ble Mathilda Augusta – hun ble døpt[xiv] i Eiker 29 mai 1787. Fadrene hennes var Frue Strøm; Jomfrue Collet; [NN] Gislesen; Hr Johannes Arbo; og Hr Otto Ormsted.
Hvornår Christiane Birgitte ble konfirmert er ukjent, men det er tenkelig at hun bodde på Bragernes 16 august 1800, da dette skjedde, som rapportert i Norske Intelligentssedler[xv] 24 september:
Denne begivenhetens tilknytning til Christiane Birgitte muliggjøres ved det som skrives om familien i folketellingen for 1801[xvi]: Man treffer da på henne og foreldrene på Giilhuus Hovedgaard, nordvest for Drammen. Om faren sies det her at han «Logerer her siden ildsvaade overgik hans bolige i Bragnæs[xvii]». Ved siden av Christiane Birgitte, som nå var 19 år gammel, og foreldrene bor her søsteren Elizabeth Antoinette (24); Isabelle Christine (21); Adolphine Friderica (16); og Matilde Augusta. Det er ukjent hvem hun ellers var, men foreldrene hadde også tatt inn i familien den 19 år gamle Nicoline Erica Munch, hun er nevnt som «Opfostrings barn». Rent materielt synes ikke hverken Christiane eller de andre i familien å ha lidd stor overlast: de hadde støtte av fem tjenere: 30 år gamle Ole Larssen som «Har lært noget af gartner kunster» og hvis kone bor på Tangen; Frøken-pige Christian Paulsen, en 20 år gammel dame; stuepiken Helene Ketilsdatter; Kokkepigen Guri Hendrichsdatter som var 25; Vise-Dreng Nils Berg, 14.
Hvordan det var eller ikke var med Christiane de neste årene, så dukker hun opp igjen et par år senere i forbindelse med at hun gifter seg – på Kongsberg. Brudgommen, hennes tilkommende, den utvalgte, var Fogden over Buskeruds Amt, Herr Johan Collet. Efter kongelig bevilling ble de viet[xviii] i huset 23 september 1803.
Johan Collett var av norsk borger-slekt men født på Rønnebæksholm, sydvest på Sjælland, litt over 80 km fra Kjøbenhavn, i 1775. Da eieren av godset, onkelen Peter Collet, solgte Johans far eiendommen til «generalkrigskommissær Magnus de Beringskjold med tilnavnene “Bondeplageren” og “den gale kammerherre[xix]”. Han bliver en berygtet og frygtet skikkelse, som spreder skræk og rædsel hos folkene på Rønnebæksholm og bliver til sidst anklaget for højforræderi. Han ender sine dage i fæstningen Bergenhuus i Stavanger» Johan ble utnevnt til fogd i Buskerud i 1802, og fant seg altså nokså snart en kone.
Christianes mor døde på Kongsberg året efter bryllupet. Hun gikk bort 1 september 1804, straks over 60 år gammel, og ble begravet[xx] 7 samme måned.
Christiane og Johan bosatte seg på Sandager i Lier, der deres første barn kom til verden 15 og ble hjemmedøpt av sognepresten 23 september 1804. Da han fikk dåpen[xxi] stadfestet i kirken 30 september fikk han navnet Thomjones. Fadrene var Madm Bang fra Strømsøe; Belle Stockfleth; Hr Amtmand Rafn; Hr Sorenskriver Tandberg; Hr Justitsraad Stockfleth; Secretair Arbin; Forvalter Rørbye; Hr Caspar v: Cappelen; Hr Doct: Arbo; og Hr Borelly i Bragernæs.
Neste barn var en pike, Hanna Elisea. Hun så dagens lys 7 mars 1806. Hun ble hjemmedøpt to dager senere av sogneprest Leckve. Da dåpen[xxii] ble stadfestet i Frogner Kirke 23 mai, var fadrene Mad: Cappelen fra Bragnæs; Jomfru Christiana Cappelen fra Bragnæs; Jomfru Bang fra Strømsøe; Jr Justitieraad Stockfleth; Hr: Lieuten: Collett; Hr. Procurat: Reich; og Hr Proc: Gram fra Strømsøe.
Halvannet år senere ble det en gutt igjen, da Holger Gustav ble født 17 oktober 1807. Han ble hjemmedøpt en uke senere av sogneprest Lechve, og fikk dåpen[xxiii] stadfestet i Frogner kirke første juledag samme år. Fadrene var Mad: Rørbye fra Strømsøe; Frøken Adolfine Stockfleth; Jomfr Karen Cappelen; Justitsraad Stockfleth; Secretair Arbin; Kiøb. Bang fra Strømsøe; Borgermester Brauman; og Elias Smith. Av en eller annen grunn er dåpen skrevet i margen av kirkeboken.
Christianes far, Thomas Rosing de Stockfleth, døde på Kongsberg 22 juni 1808. “Enkemand, Hr. Justice Raad og Sorenskriver over Eger, Modum og Sigdahl» ble 65 år gammel. Han ble begravet[xxiv] 27 juni.
Samme høst mistet Christiane sin søster Adolphine. Hun døde bare 22 år gammel på Sandager, og ble begravet[xxv] 17 oktober 1808.
Sophia Augusta kom til verden 20 oktober 1809. Hun ble hjemmedøpt 27 samme måned, og fikk dåpen[xxvi] bekreftet i Frogner Kirke første juledag. Da var fadrene Mad: Baumann fra Hakkedalen; Jomfr. Tandberg; Hr Major og [NN] Blix; Capitain v: Finne; og Jens Kirkegaard fra Bragsø.
Sophia Augusta levet ikke opp. Hun døde 2 april 1810, rundt et halvt år gammel på Sandager, og ble begravet[xxvii] 15 samme måned.
Da nok en pike så dagens lys året efter, 9 februar 1811. Hun ble hjemmedøpt 17 samme måned. Og det er kanskje ikke overraskende at dette barnet fikk samme navn som den avdøde søster: Sophia Augusta, da hun fikk dåpen[xxviii] stadfestet i kirken 14 juli 1811. Denne gangen var fadrene Frue Collett paa Strømsøe; Jomfr Ambrosia Omsted fra Bragerøe; Jomfr Petronelle Smith fra Bragerøe; Hr Kiøbmd: Bugge i Brag:; Hofgaard i Brag:; Faye, Brag:; M. Cappelen; og I: Wind, Brag:. På denne tiden sies familien å være bosatt på Huseby.
To år senere ble det en gutt igjen, da Peter Jonas meldte sin ankomst 12 september 1813. Han ble hjemmedøpt 21 samme måned og fikk dåpen[xxix] bekreftet i kirken 14 januar 1814. Da var fadrene Madame Collett på Husebye; Frøken Stockfleth i [NN] hos Foged Collett Husebye; Borgermester Baumann; og Kanslerfuldmægtig Oppen på Husebye.
Samme dag – men naturligvis ukjent for gjestene i barnedåpen – ble Kielertraktaten til. Det ga støtet til en bevegelse som ledet til notabelmøtet i februar samme år, Christian Fredriks brev til det norske folk, der han ba om at det skulle velges representanter til et møt som skulle gi Norge en ny forfatning, og endelig selve Eidsvoldsforsamlingen.
Som svar på invitasjonen til å utse valgmenn, møttes embedsmenn, kirkelige, og ledende bønder i Frogner Kirke – noen kilometer nord for Drammen – efter gudstjenesten 25 februar 1814 og ble enige om å sende frem Fogden Johan Collett og Mads Justad[xxx].
Mer enn en måned senere, 30 mars 1814, møttes alle valgmennene fra Buskerud i kirken i Hougsund, og der valgte de amtets representanter ti Eidsvold: Provst Schmidt, Ridder; Foged Collett; og Christopher Hoen[xxxi].
Man kan gå fra Lier til Eidsvold på to – lange – dager, men Johan Collett spaserte neppe til grunnlovsforsamlingen. Hest og vogn var det kanskje gjørlig på en dag, men det ville vel ikke være unaturlig å gjøre en stans eller to underveis, og konsultere kolleger, venner eller slektninger. Med andre ord, gitt at forsamlingen skulle møtes 10 april dro han vel hjemmefra omkring 6/7/8 april.
Under forsamlingen var Collett nokså aktiv, efter sigende på selvstendighetspartiet, men ikke markant nok til å fortjene en karakteristikk fra Henrik Wergelands side.
Så kom altså Johan hjem igjen til Husebye, der Christiane hadde holdt hus i hans fravær. Men han ble ikke så lenge for senere på året ble han valgt til det første overordentlige Storting, det som skulle håndtere union med Sverige og de endring i Grunnloven dette krevet. Han hadde en flott karriere som politiker og embedsmann[xxxii]:
Dermed skulle høsten 1814 bli likeså travel som våren, med stortingsoppgaver i tillegg til pliktene som amtmann. Men han kom da hjem igjen, og 29 september 1815 ble Marthine Jannette født. Hun ble hjemmedøpt. Dåpen[xxxiii] ble bekreftet, ikke i Frogner kirke som hennes søsken, men på Bragernæs, 9 mars 1816. Fadrene hennes ble Frue Majorinde Finvold [?]; Jomf. Nette Cappelen; Rag. Og Byfoged Lyche; [NN] og Foged Husbye; [NN] J: Holter; Lieutn. V: Garben; Thore Christensen; Lars Christensen; og Biørn Oppen.
En indikasjon på hvordan familien hadde det, rent økonomisk, er at Christianes mann Johan betalte inn 36 speciedaler da sølvskatten[xxxiv] ble innkrevet i 1816: naboen Major von Finne betalte 46, og en annen – Holm – betalte 54. Med andre ord: de hadde det godt, men var ikke på toppen av kransekaken.
Året efter ble det en gutt, Johan Christian. Han så dagens lys 23 juli 1817 og ble hjemmedøpt 17 august det året. Denne dåpen ble bekreftet i kirken på Bragernæs 21 mars 1818, og ved den andlendingen var fadrene Mad: J: Lovise Bugge; Jfr: Benthe Holseth [?]; Obriste Finne; Kongl: [NN] fra [NN]; Krigskom. Kietting; og Peder Jonas Cappelen.
Året efter var det tilbake til Lier, Caroline ble født 9 september 1819 og hjemmedøpt[xxxv], men døde visstnok før dåpen kunne bekreftes i kirken.
Nest siste barn var en gutt, Carl Emil. Han meldte sin ankomst 19 juli 1821 og ble døpt[xxxvi] i Frogner Kirke 30 september det året. Carl Emils fadre var Frue [NN] Baumann fra Kongsberg; Frøken N: Finne; Frøken A. [NN]; [NN] Steenstrup; Assessor Palludan; [NN] Kierulf; [NN] [NN]; og Lieutenant Finne.
Siste barn ble en pike, hun fikk navn efter den pike som døde noe år tidligere og ble hetende Elisa. Hun ble født august 1823 og døpt[xxxvii] i Frogner Kirke. Fadrene hennes var Frue Lechve; Jomfr. A: Faye; Amts Justits Raad Münster; Søren [NN] Nord[NN]; Statshauptmand Grønner; Konsul Madzen; Kjøbmand Poulsen; Kbmd. J: Bakke; [NN] [NN] [NN]; og Student Collett.
Christianes mann, Johan Collett, døde sommeren 1827, i Christiania.
Hans bortgang ble annonsert i avisen[xxxviii] at par dager senere:
«Dødsfald
Så ble altså Christianes mann begravet i Christiania – det er ikke notert om hun fikk være med[xxxix]:
«Med en Høitidelighed, som svarede til Mandens Værd, begravedes i dag, den 23de Juni, Repræsentanten Johan Collet, Amtmand over Budskeruds Amt. Storthingets samtlige Medlemmer, Statsraadet, Generalstaben og mange andre af Stadens Borgere og den Afdødes Venner fulgte ham til Hvilestedet, hvor Stiftsprovst Sigwardt holdt en Tale, der saaes at gjøre et dybt Indtryk paa mange af de Tilstedeværendes Hjerte.
Christiane levet ikke så lenge efter at mannen gikk bort. Hun døde selv 27 april 1829, hjemme hos seg selv på Husebye. Hun var 47 år gammel. Christiane ble begravet[xl] fra Frogner Kirke 2 mai.