Katrine Elisabet, med navn efter sin avdøde storesøster Cathrine Elisabeth. Hun ble født 2 desember 1812 og døpt[i] i Asker 4 april året efter. Denne gangen ble fadrene Fru Konferentz Raadinde Anker; Jomfru Betzy Lasson Grøn; [NN] Grævinde Knuth; Professor Maschmann; og Assessor Hofgaard.
Foreldrene var Karen Christiane Andrea, født Anker, og hennes mann Johan Caspar Herman von Wedel Jarlsberg. De hadde giftet seg året i forveien. Vielsen[ii], forrettet av Hr Juell, fant sted på Bogstad efter kongelig bevilling, 19 mai 1807.
Begge to tilhørte det absolutt øverste lag av det norske folk – økonomisk, sosialt, og kulturelt – og slekten Wedel Jarlsberg var, i tillegg, adelig. Han var født i Montpellier i Frankrike, og bodde ikke egentlig i Norge før i 1806, da han ble amtmann – «fylkesmann» – i Buskerud: i nyere tid har få 29-åringer fått en slik oppgave. Hun var av fornem, men borgerlig ætt, og vokste opp på Bogstad utenfor Oslo, der hun skulle bli boende det meste av livet.
Så fulgte lillebroren Peder Anker, som ble født om våren året efter. Han kom til verden 7 mai 1809 og ble døpt[iii] i Slottskirken på Akershus 20 samme måned. Som fadre hadde han Kammerherrerinde Rosenkrantz; Majorinde Nilson; Jfr. [NN]; Generalmajor Anker; Kammerherre Anker; og Morten Anker.
To år senere ble det en lillebror til. Det skjedde på Vækkerøe 10 februar 1811 og barnet ble hjemmedøpt. Da dåpen[iv] ble stadfestet i Garnisonskirken på Akershus 18 august samme år ble navnet Harald og fadrene Grevinde Knuth; Madam Hofgaard; Frøken Haffner; Kammerherre Rosenkrantz; Ritmæster, Baron Ferdinand Wedel Jarlsberg; og Lieutenant, Baron Wilhelm Wedel Jarlsberg.
Så var det Katrine Elisabeths tur. Vel inn i 1813 begynte man å skimte året 1814, det som skulle bli så viktig for Norge – og for Karen Christianes familie. Da det opprant ble det Kielertraktat, Danmarks avståelse av Norge, og så begynte Christian Frederik sitt forsøk på å bli Norges konge. På et møte med mange av rikets førende menn ble han overtalt til å søke en politisk vei, heller enn å påkalle arveretten som kongen av Danmark likevel hadde frasagt seg – og sine efterfølgere. Dermed ble det bestemt at en forsamling skulle innkalles for å gi Norge en ny styreform, og den skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814. Befolkningen i kjøpstedene, på landet og i de militære avdelingene ble bedt om å utse representanter til dette gjennom valg.
På landet foregikk valget i to omganger: først utså sognene eller prestegjeldene valgmenn, og så møttes disse på amtets nivå for å velge dem som faktisk skulle reise til Eidsvold og Riksforsamlingen: systemet ligner på det som brukes i amerikanske presidentvalg. Da de stemmeberettigede møttes i Hovedkirken i Sem Prestegjeld 4 mars 1814 holdt man avstemning[v] efter gudstjenesten, og de to som fikk flest stemmer var Johan Caspar Herman, Greve af Wedel Jarlsberg, og Gaardmand Christen Larsen Egeberg – begge i egenskap av å være «Jorddrotter». Det vil si: Wedel Jarlsberg er ikke å se blandt dem som underskrev fullmakten, og det er vel tenkelig at han ikke var til stede.
Ti dager senere møttes valgmennene fra hel Grevskapet på Tinggården Rostad i Vaale Sogn, og efter diskusjon om det forhold som forelå, ble det holdt avstemning, som resulterte i valg[vi] av Johan Caspar Herman, Greve av Wedel Jarlsberg; Gustav Peter Blom, Sorenskriver i Jarlsberg Grevskabs Nordre District; samt Ole Rasmussen Apenæs, Forligelses-Commisair og Gaardmand i Borre Præstegjeld. Ved denne anledningen synes det som om Karen Christianes mann faktisk var på plass.
Karen Christiane hadde, antagelig, ikke sett så mye til mannen sin siden tidlig på året: både i kraft av sin stilling, gjennom familien, og gjennom sine forbindelser var han nær de mange politiske hendelsene og prosessene – og før telefonens tid var det enda viktigere å møtes ansikt til ansikt enn det har vært i senere tider: og man møter ikke alltid andre hjemme hos seg selv.
En kortversjon av hans politiske rolle kan, igjen, hentes fra Norsk Biografisk Leksikon[vii]:
«Etter Envold de Falsens død høsten 1808 ble Wedel Jarlsberg den drivende kraft i Regjeringskommisjonen, Norges midlertidige riksstyre, som ble opprettet på grunn av den vanskelige forbindelsen med Danmark under napoleonskrigene. Han gjorde regjeringskommisjonen til organ for en selvstendig norsk politikk i bevisst opposisjon mot regjeringens helstatspolitikk.
I 1809 var Wedel med på å stifte Selskabet for Norges Vel og gikk aktivt inn for opprettelsen av eget norsk universitet. I årene 1811–1821 var han amtmann i Jarlsberg og Larviks amt.
I 1814 ble Wedel en samlende skikkelse i kampen mot Christian Frederiks politikk, som han så på med mistro. Wedel møtte som representant for sitt grevskap (Jarlsberg) på Riksforsamlingen på Eidsvoll, der han var medlem av konstitusjonskomiteen. Han ble den fremste talsmann for unionspartiet (de som ønsket union med Sverige, i motsetning til selvstendighetspartiet)».
Han var en av de ledende aktørene på Eidsvold, og ble karakterisert av Henrik Wergeland[viii] på dette viset:
«Grev Wedel-Jarlsberg. Hovedmodstanderen af det falsenske Bjerg. Chefen for «de Tredives» Gironde. Det fineste Hoved i Rigsforsamlingen. Hans Arbeide før Bruddet paa at see Fædrelandet befriet og hans Forhold til Prindsen, hvis Renonce han bedst forudsaae, gjør videre Antydninger overflødige».
Riksforsamlingen hadde sin siste sesjon 20 mai 1814, og så var medlemmene fri til å reise: man kan vel anta at Wedel hadde ærender her og der, og det kan vel ha tatt noen tid før han var hjemme hos Karen Christiane.
På denne tiden var Ktrine Elisabeths mor meget gravid, og 15 juli 1814 ble lilleøsteren Julie Caroline Helene født, og derefter hjemmedøpt på Bogstad. Dåpen[ix] ble stadfestet først 27 mai 1815, da i Aker. Fadrene var Fru Lensgrævinde [?] Wedel Jarlsberg; Fru A. B. Anker; Jfr. K. Larsen; [NN] Grøn; [NN] Hegermann; [NN]; Kapt: [NN]; og Jernværkseier Jacob Aall.
I slutten av oktober samme år fikk Karen Christiane en sønn som ble hjemmedøpt. Julius Wilhelm døde 14 dager gammel og ble begravet[x] 10 november 1815.
Sist i søskenflokken fulgte Herman, som meldte sin ankomst 23 mars 1818 og ble hjemmedøpt. Da dåpen[xi] ble stadfestet i Aker kirke 13 september samme år var fadrene Mad: Collet; Mad: Major; Frøken Zirt [?]; Greve Mørner; Statsraad [NN]; Statsraad Motzfeldt; og Expd.[NN]; Hartmann Dorph.
Katrine Elisabeth skulle ikke få vokse opp. Hun døde 2 mars 1821 8 ¼ år gammel. Hun ble begravet[xii] fra Aker kirke 7 samme måned.