Friderike Juliane Marie ble født 6 mai og ble hjemmedøpt. Hun fikk dåpen[i] bekreftet i Våle kirke 18 september 1811. da hadde hun fadrene Madame Cathrine Müller; Jomfru Walborg Marie Ørn; Hr Sorenskriver Collet Müller; Mikael Malling, Rossing; og Johan Peter Gram.
Foreldrene var Anna Catharine Müller og Gustav Peter Blom, de hadde giftet[ii] seg da hun var omkring 18 år gammel, hjemme hos hennes foreldre i Våle, 30 oktober 1805. Hun var datter av en sorenskriver, han var av kjøpmannsslekt fra Drammen og et par eldre enn henne – men hadde utdannelse både fra Norge og utlandet.
De to bosatte seg der han kom fra, Holmsbu på Hurum, der første barn kom til verden. Peter Julius ble født sent på våren eller på forsommeren 1806 og ble hjemmeøpt. Dåpen[iii] ble bekreftet i kirken 12 juni samme år. Fadrene var Emmanuel Blom [NN] [NN]; Hr Sorenskriver Johan Collet Müller; Hr hans Jørgen Blom i Holmestrand; Hr Gustavus Blom på Tronstad; Fru [NN] [NN] Blom; og Jomfru [?] Blom.
Peter Julius levet ikke opp – han døde 20 uker gammel og ble begravet[iv] 27 oktober 1806.
Neste barn var Anne Cathrine; de neste fire barna var også piker. Året efter Anne Cathrine ser det ut til at familien tok opphold i Våle – faren kjøpte, året efter, gården Reggestad og sorenskriverembedet av sin svigerfar.
Eiendommen er beskrevet slik den var i 1813, i en bygdebok for Våle[v]. Her får man vite at hovedbygningen var i to etasjer, og at den innehold en dagligstue med en 3-etasjes kakkelovn, to fag vinduer og at den var kledd innvendig med gulmalt panel. Dernest var der en storstue med skorstein, kledd med jernplater, to vinduer og kjøkkeninnretninger. Storstuen var kledd med lysmalt lerret.
Videre var det et spiskammer med vindu, og et pike-værelse – også med vindu.
Ovenpå fant man en blåmalt sal med med tre vinduer og kakkelovn, og et gulmalt sovekammer. Et blåmalt gjesteværelse var utstyrt med kakkelovn. Under bygningen var det kjeller, og på toppen, loft.
Et tilbygg, knyttet til hovedbygget med en svalgang, inneholdt en melkebod i første etasje, enda en melkebod med kjeller under – begge godt utstyrt.en rullebod hadde kakkelovn, likeså et pikeværelse. Der var nok et spiskammers og et bryggerhus, samt en drengestue. I samme bygg fant man et vedskur. I annen etasje befant seg et dreierværelse med vindu – dette hadde vindu, kakkelovn og var gulmalt. Et pulterkammer hadde dobbelt fag vindu. Et kontor var trukket med papir og lysmalt, og i samme etasje var det et sengekammer for kontorfolkene. Der var et lite værelse uten spesielt formål, og et barneværelse med tre vinduer og panel.
Utvendig var både hovedbygget og tilbygget trukket med bord og malt hvite. Svalgangen, som var i to etasjer, hadde seks vinduer.
Eiendommen inneholdt også et åttekantet lysthus i bindingsverk og utvendig panel, utstyrt med syv vinduer og en dør, og malt hvitt.
Uthusbygningen inneholdt to lader og en underlåve, to svinehus, fåresti, og hus til småkreaturer, alt tømret opp og forsynt med dører. På østsiden av ladene var det en stall med seks spilltau, og på vestsiden et fjøst med plass til 21 dyr.
Et sidehus innehold stall med fire spilltau, vognremisse, forgang og høyloft, vedkammer og et kull-kammer. Andre bygninger var en stolpebod, en smie med avdelt verksted, og en kjølne med tørkeovn.
Wilhelmine Fridricha Anthonete Nicoline kom til verden forsommeren 1809 og ble hjemmedøpt. Dåpen[vi] ble stadfestet 22 juni 1809. Da var fadrene Madame Cathrine Müller; Jomfru Karine Müller; Sognepræst Herr Jacob Muller; Herr Søren [NN] Berg; og Herr Kiøbmand Johannes Müller.
Kirsten Karine Susanne kom til verden 8 desember 1809 og hjemmedøpt. Piken ble «fremstillet i Waale Kirke» – fikk bekreftet dåpen[vii], med andre ord – 26 september 1810 og denne gangen var fadrene Madme Müller; Jomfru Fridrich Müller; Hr Sorenskriver Müller; Hr Kiøbmand Müller fra Holmestrand; og Hr Morten Müller.
Så fulgte Frederikke og, efter henne, Walborg Mathilde som ble født 12 juni 1812 og døpt[viii] 29 samme måned. Fadrene hennes var Jomfruene Maren Elliger og Petrea Crøger; Hr Greve Herman Wedel-Jarlsberg; [NN] [NN] Nilsen; Amtsforvalter Nilsen; Foged Joh. Klein; og Procurator Sommerfeldt.
Frederikke mistet sin mor, bare ett år gammel. Madame Cathrine Blom på Reggestad døde, 25 år gammel, og ble begravet[ix] 29 juni 1812 – samme dagen som hennes yngste datter ble døpt.
Året efter giftet faren seg på ny. Bruden var Valborg Marie Ørn, en Skiensdame på omkring 30 år. Som de fleste andre ekteskap på denne tiden var nok dette også arrangert, men det kan vel ha hjulpet Gustav Blom at Valborg god familie, og angivelig[x], «meget smuk».
Da de giftet seg var det i en kjent verden, der Norge og Danmark var nært og evig forbundet, slik det hadde vært i flere hundre år – men snart skulle ta slutt. 1814 opprant noen måneder senere, Valborg Marie var gravid, og det ble undertegnet fredstraktat i Kiel, også avsto kongen Norge. Christian Frederik besluttet å søke Norges krone for seg selv, og da han konsulterte noen av rikets ledende menn overtalte disse ham til å søke en politisk vei til målet, heller enn å gjøre krav på en arverett som kongen hadde frasagt seg – også for sine efterkommere. Efter møtet – ofte kjent som Notabelmøtet – gikk det ut et åpent brev til folket, med oppfordring til å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
Valgene skulle foregå, på landet, i to omganger: først skulle sognene i hvert amt utpeke valgmenn, og så skulle disse valgmennene møtes amt for amt og velge dem som skulle reise til Eidsvold.
I Våle møttes[xi] husfedrene i kirken 25 februar, og der ble de enige om to representanter til valgkollegiet: Sorenskriver Peter August Blom og Gaardmand Ole Larsen Sørbye.
Noe over to uker senere senere møttes valgmennene fra hele Grevskapet på Tinggården Rostad i Vaale Sogn, og efter diskusjon om de forhold som forelå, ble det holdt avstemning, som resulterte i valg[xii] av Johan Caspar Herman, Greve av Wedel Jarlsberg; Gustav Peter Blom, Sorenskriver i Jarlsberg Grevskabs Nordre District; samt Ole Rasmussen Apenæs, Forligelses-Commissair og Gaardmand i Borre Præstegjeld.
Fra Våle til Eidsvold er det 15-16 mil på moderne veier: i 1814 hadde vel de områdene man måtte reise gjennom noen av de beste veiene, så et par-tre dager ville vel vært tilstrekkelig for reisen: Valborg Marie sa vel adjø til mannen omkring 7 april 1814 – om ikke han hadde tenkt å gjøre seg noen ærender på veien, og reist tidligere.
Norsk Biografisk Leksikon forteller dette om hans tilnærming under debattene:
«Under oppholdet i Slesvig ble Blom kjent med Adam Smiths liberalistiske teorier, noe som preget ham for resten av livet. Hans politiske syn ble derimot først utviklet i Jarlsberg i nær kontakt med danskehateren, sorenbirkeskriver i Søndre Jarlsberg, J. C. Berg, og unionspartiets ubestridte fører, grev Herman Wedel. Det var som Wedels våpendrager Blom ble valgt til representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll, men han tok liten del i debattene».
Wergeland[xiii] hadde denne karakteristikken:
«Sorenskriver Blom. Et lyst og vittigt Hoved. Wedel ganske hengiven. Liberal Fædrelandsven, men i Forhandlingerne meer tilbageholden end hans livlige og muntre Temperament syntes at tilsige».
Hvordan det enn var så tok Riksforsamlingen slutt: det siste møtet fant sted 20 mai. Så var medlemmene fri til å reise – hjem, eller hvor de måtte ønske.
Man kan tenke seg at Valborg Marie fikk mannen hjem igjen i slutten av måneden – en fin tid av året i Vestfold – ikke minst fordi hun var, snart i i siste måned av sitt første svangerskap.
Det gikk ikke så godt. Barnet, en sønn, ble født 1 juni 1814, men levet bare den dagen. Han ble hjemmedøpt med navnet Johan Collet før han gikk bort. Barnet ble begravet[xiv] 6 juli 1814.
Om høsten var Valborgs mann medlem av det overordentlige Stortinget, det som skulle håndtere forholdet til Sverige – og til Danmark – efter at det ble klart at landet måtte i union med sin nabo – han skulle fortsette sit politiske arbeid i mange år:
«Ved valget til det overordentlige storting høsten 1814 fikk Blom like mange stemmer som J. C. Berg, som vant ved loddtrekning. Blom ble andre suppleant til Stortinget i 1815 og 1818, men først 1830 ble han valgt til stortingsmann fra Drammen, som han senere representerte 1833, på det overordentlige Storting 1836–37, 1839, 1842 og 1848, men han ble kastet ved valget 1844 og ved det demokratiske valg i 1850. Blom var den siste eidsvollsmannen som ble stortingsmann[xv]».
Det skulle bli mange flere barn. Hans Ørn kom til verden i mai 1815 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xvi] ble stadfestet i kirken 17 juli samme år. Da var fadrene Madame Nanna Ørn; Jomfru Aamodt; Hr Kbmd. Jens Ørn; Johan Blom; og Hr Backer.
Året efter ble det, på nytt, en gutt. Han ble født 18 juni 1816 og hjemmedøpt. Da dåpen[xvii] ble bekreftet i kirken 16 september ble navnet Peter Julius og fadrene «Barnets Forældre»; Huusjomfruerne Aamodt og Hansen; og Hr Johan Olsen.
Peter Julius – den annen – døde som liten: han gikk bort 1 ½ år gammel 19 februar 1817 og ble begravet[xviii] 7 mars.
Det skulle bli tre gutter til. Først ute var, Hans Ørn efter hennes far – og den sønnen hun mistet to år tidligere. Han skal være født 22 desember 1817, og døpt 1 januar 1818[xix] – men noen dåp er ikke funnet i Våle.
Så var det Peter Julius, han fikk navn efter den gutten Valborg og mannen mistet i 1814, og igjen i 1817. Denne gutten kom til verden 20 mars 1820 og ble hjemmedøpt. Han fikk dåpen[xx] stadfestet i kirken 26 juli samme år, og da var fadrene Madme Catrine Müller; Mde Anne Ørn; Barnets Fader; og Hr Backer.
Og, helt til slutt, Gustav. Han ble født 17 september 1822 og hjemmedøpt samme måned. Denne dåpen[xxi] ble bekreftet i kirken – men datoen, i 1823, er ikke notert: dåpshandlingen før er datert 31 mai, den efter 1 juni. Fadrene Madame Anne Catharina, fød Müller; Madame Susanne Blom; Jomfru Maren Poulsen; Overlærer Knud Ramshard Ørn; og Asst. Sorenskriver Johan Christian Blom.
Kirsten Karine Susanne Blom ble konfirmert[xxii] i Våle Kirke 8 oktober 1826. Hun er ført opp som den første av 11 piker; sammen med 18 gutter var kullet på 29 ungdommer denne høstsøndagen.
På denne tiden ble Fredrikkes far byfogd i Drammen, og familien flyttet til Bragernes. Hvordan hun levet der er ikke kjent: det var sikkert mye hjem, yngre søsken, litt selskapsliv, og kanskje litteratur og musikk – og, må man håpe – venninner.
Hun ventet til hun var 32 år gammel før hun giftet seg. Da hun først tok spranget var brudgommen Jan Holst, som tidligere hadde vært gift med hennes søster Anne Cathrine inntil hennes tidlige død , 35 ½ år gammel, 14 oktober 1842; hun ble begravet[xxiii] 21 samme måned.
Disse to hadde forloverne Hans Johnsen og Amtmand Blom, og ble viet[xxiv] hjemme i huset i Holmestrand, der de begge var bosatt, 6 mai 1843.
Da var deres første – og eneste – barn født dagen i forveien, 5 mai: om ikke gutten var født nokså for tidlig, ser det ut til at Jahn Holst og Frederikke hade innledet et forhold mens hennes søster fremdeles levet, og i det huset der hun bodde.
Uansett, Johan Collet ble hjemmedøpt av jordmoren i Holmestrand, Jomfru Olsen, 5 juni 1843. Dåpen[xxv] ble stadfestet i Botne Kirke 30 august 1843 og da var fadrene Fru A. Trost; Frøken Valborg Blom; Doctor Wejdemann; Procurator Holst; og Morten Holst.
Det er ikke mulig å følge Frederikkes liv i Holmestrand – det livet satte ikke spor efter seg i de kildene som er tilgjengelige. Derfor går det over 20 år før man får et glimt av henne.
I 1865[xxvi] finner man Frederikke Holst, født Blom, i Søndre Forstad i Holmestrand, sammen med mannen Jan og sønnen Johan C. Holst, som nå er blitt Lieutenant. Disse tre hadde, til støtte i dagliglivet, en tjenerstab på seks mennesker – to menn og fire kvinner. Mennene, tjenestedrengen Olavus Christiansen (29) fra Sande og Viserdrengen Johan Olsen Grette (16) fra Våle var nok knyttet til Jan Holsts forretningsdrift, for det meste. Kvinnene, som nok arbeidet mest i huset, var Husjomfru Lava Kystad (49) fra Holmestrand; Stuepiken Juli Gui (27) fra Holmestrand; Kammerpike Alette Bentsdatter (21) fra Holmestrand; og kokka, Ingeborg Hansdatter (33) fra Holden.
Procurator Jan Holst i Holmestrand, 69 år gammel, døde 1 september 1868 og ble begravet[xxvii] 16 samme måned.
Året efter mistet Frederikke sin far da forhenværende amtmann Gustav Peter Blom døde av apoplexi – hjerneslag – 28 oktober 1869. Han ble begravet på Bragernes[xxviii] 3 november.
I juli 1872 var Frederikke i Drammen, også over nyttår. Hun døde der 2 januar 1873 og ble begravet[xxix] 8 januar – står det i kirkeboken for Holmestrand.
Hennes sønn og hans halvsøsken rykket inn en dødsannonse i Morgenbladet:
Min kjære moder Frederikke Juliane Marie Holst, født Blom, afgik ved en stille og rolige Død Thorsdag den 2den dennes, 61 ½ Aar gammel.
For al kjærlig Deltagelse takkes hjerteligst.
Drammen den 10de Januar 1873.
Paa Søskedes og egne Vege