24 Anne Thronsdatter Steinset

Anne ble født på Stenseth i Eiker sommeren 1767 og ble døpt[i] 2 juli det året. Da var fadrene Elen Wahle; Anne Børgersdatter Wahle; Børger Wahle; Jacob Soelberg; og Ole Lyngaas.

Foreldrene var Tron Nilsen Stensæt og Anne Maria Larsdatter, når de giftet seg er ikke kjent, men det var nok før 1765 for det året fikk paret sønnen Ole. Han ble døpt[ii] 2 februar og hadde da som fadre Eli Warloug; Johanne Soelberg; Hans Warloug; Anders Soelberg; og Jacob Soelberg.

Annes lillesøster Marthe ble døpt[iii] 24 mai 1770. Denne gangen var fadrene Anne Børgersdatter Longnaas; Kirstie Nielsdatter Grysland; Hans Larsen Wahle; Ole Nielsen Grysland; og Jacob Nielsen Grysland.

Enda en lillesøster, Mari, ble døpt[iv] 16 april 1772. For henne valgte foreldrene som fadre Eli Larsdatter; Marthe Borgersdatter; Børger Wahle; Ole Gundersen; og Erik Baarsen.

To år senere var det Marthas tur. Hun ble døpt[v] 23 oktober 1774. Martha fikk fadrene Anne Børgersdatter Lyngaas; Kirsti Hansdatter Wahle; Ole Sivertsen Faasen; Peder Borgersen Vahle; og Hans Larsen Vahle.

Anne ble konfirmert[vi] 19 april 1782. Hun er ført opp som nummer 3 av 111 piker i dette kullet.

Hele åtte år efter Martha – man kan tenke seg der har vært svangerskap i mellomtiden – ble det enda en pike som fikk navnet Mari, hun ble født 8 oktober 1782. Da hun ble døpt[vii] 13 oktober var fadrene Kari Nilsdatter Faasen; Mari Nielsdatter Grösland; Ole Syversen Faasen; Jon Larsen Skotsmoen; og Arne Larsen Skotsmoen.

Navnene Mari og Marthe er brukt to ganger i denne familien, og som regel betyr det at den første bæreren er død, men noen passende begravelser er ikke funnet.

Anne Tronsdatter Stensæth giftet seg da hun var omkring 23 år gammel. Brudgommen var Christopher Børgersen Hoen. Vielsen[viii] fant sted 11 søndag efter trefoldighet – 15 august[ix] – 1790.

Første barn var Anne Kirstine, hun kom til verden tidlig i 1792 og ble døpt[x] 22 januar det året. Fadrene hennes var Anne Børgersdatter; Else Børgersdatter Lund; Simon Hansen Aas; Niels Olsen Bryn; og Svend Tønnes [?].

Trine ble født 30 september 1797 og ble døpt[xi] 8 oktober det året. Fadrene hennes var Ingeborg Johnsdatter Steenseth; Karie Tronsdatter Stenseth;  Saug-Foged Sr. Berthelsen [?]; Niels Tronsen Steenseth; og Simon Børgersen Wolstad.

Året efter kom familien inn i Haugianer-bevegelsen, Hauge kom til Drammen og Eiker, og en berømt episode[xii] fant sted, med to senere Eidsvoldsmenn involvert – og kanskje hustruene, og, det ble nok en del snakk i bygden:

«I Drammen knyttet han forbindelse med endel av en friere religiøs retning som hadde sluttet seg til Herrnhutene, som også hadde endel tilslutning på Eiker. Professor og doktor i teologi Hans Strøms virksomhet (han var sokneprest på Eiker 1778-97)[xiii] hadde vel ikke vært uten frukt, men tjente til å forberede jordbunnen for en kristelig vekkelse. Han var jo ikke bare en stor vitenskapsmann med europeisk ry, men en ualmindelig nidkjær og varmhjertet prest og sjelesørger, som sto pietistene nær.
I Drammen holdt Hauge sin første oppbyggelse hos kjøpmann Mads Møller på Bragernes, som var en begavet mann og en varm kristen.
Senere på året 1798 besøkte han Kongsberg, og både på opp- og nedturen har han sikkert stanset på Eiker og knyttet forbindelser der. Vi vet at det etter Hauges besøk var blitt endel åndelig bevegelse på Eiker, som siden ble en av arnestedene for den haugianske vekkelse, så da Hauge kom hit i slutten av året 1798, kom han til venner. Nyttårsaften 1798 var det bestemt oppbyggelse hos den rike og mektige bonden Kristoffer Hoen, den seinere Eidsvollsmann. Dr. theol. Fredrik Schmidt, som også ble Eidsvollsmann, var da sokneprest på Eiker. Dette møte fikk et meget dramatisk forløp. Noen av de ”sindigste og fornuftigste almuesmænd” hadde bedt sokneprest Schmidt om å være tilstede ved oppbygelsen. Han innfandt seg også sammen med lensmann Gram, og ”i det håb at kunne ved fornuftige forestillinger bringe dem tilbage fra deres vildfarelse” hadde presten tatt med seg forordningen av 13.jan. 1741 (Konventikelplakaten) som satte streng kontroll med lekmenns forkynnelse.
Han leste den opp, idet han ”formodede at de hidtil af uvidenhed havde forseet sig mod lov og god orden”. Hauge svarte at han vel kjente denne forordning, men han ville gjøre presten oppmerksom på en annen forordning som bød å adlyde Gud mere enn mennesker. Schmidt ble nå sint og krevde i lovens navn lydighet mot øvrigheten. Men da ble almuen forbitret og ”fordrede med enstemmig skrig at jeg vilde høre Hauge tale.” Schmidt våget da ikke å sette seg imot det. Hauge talte over noen vers av Johannes’ åpenbaring. Etter talen reiste presten seg og sa at Hauges forhold var lovstridig, og at hans tale var usammenhengende og upassende anvendt. Særlig var han forarget over at Hauge hadde innlatt seg å tale over Åpenbaringen. Hans far som var en lærd mann, hadde aldri dristet seg til det, for Åpenbaringen var en lukket bok. Men Hauge klappet rolig presten på skulderen og sa: ”Nei, det er ingen lukket bok, for i så fall hadde den ikke fått navn av Åpenbaringen.” Det ble til det at Hauge skulle arresteres og transporteres ut av soknet. Forsamlingen begynte nå å bli temmelig tumultuarisk, forteller Schmidt, men Hauge fant seg rolig i det. Det var nå at Kristoffer Hoen ba om å få skysse Hauge til arresten. Han tok sin raskeste traver og kjørte forbi lensmannen og stanset ikke før han var utenfor prestegjeldets grenser, hvor lensmannens myndighet opphørte. Dette var nok ikke etter Hauges sinn, for han pleiet ikke å flykte, men ingen våget å mukke mot Kristoffer Hoen.
Hauge fortsatte sin virksomhet i Drammens omegn. Våren 1799 var han atter her. Han fikk pass hos borgermester Strøm på Bragernes (en bror av sokneprest Hans Strøm) og fortsatte til Eiker. Men han kom atter ut for den utrettelige lensmann Gram som arresterte ham og førte ham ”under streng bevoktning” til Kongsberg. Futen Collett slapp ham imidlertid fri, da han hadde lovlig pass. Hauge fortsatte nå videre til Numedal».

 

Året efter fikk Anne en gutt, og han fikk navnet Børger da han ble døpt[xiv] 9 juni 1799. Denne gangen var fadrene Else Olsdatter Rørren; Pige Marie Tronsdatter Steenseth; Lars Steenseth; Christopher Steenseth; og Ole Børgersen Wolstad.  

I 1801[xv] finner man Anne og familien på Nedre Hoen i Eiker i Buskerud. Begge to er 34 år gamle, og de har barna Anne Kirstine (10); Ingeborg Maria (8); Borgine (6); Trine (4); og Børger (2) hos seg. Sammen med dem bodde Annes yngre søster, Mari – hun var nå 18 år gammel. Og flerfoldige tjenestefolk: den 52 år gamle enkemannen Cornelius Pedersen; 26 år gamle Ingeborg Hansdatter; Mari Christophersdatter (16); Kirsti Olsdatter (15); og Anne Hennigsdatter (55).  

Det skulle bli tre barn til, efter folketellingen. Først var det Simon, som ble født 28 januar 1802. Han ble døpt[xvi] 7 februar og ved den anledning var fadrene Else Olsdatter Røren; Kirsti Olsdatter Hoen; Xstopher Thronsen Steenseth; Simon Børgersen Wolstad; og Ole Børgersen Wolseth.

Så var det Ole, som ble født 1 mai 1807. Han ble døpt[xvii] 7 juni i nærvær av fadrene Mari Tronsdatter [NN]; Anne Sophie Larsdatter Steenseth; Saugfoged Erik Bertehoug [?]; Simon Borgersen Wolstad; og Borger Hansen Ulveland.

Og, til slutt: Nils. Han så dagens lys 9 mars 1809 og hjemmedøpt av klokkeren. Dåpen[xviii] ble stadfestet i kirken 16 april og da var fadrene Anne Arnesdatter Ø Hoen; Maria Hansdatter N Hoen; Soug Foged Erik Brethoug; Christoffer Tronsen Hansfald [?]; og Simon Borgersen Wolstad.

Omkring denne tiden ble noe av stridighetene rundt Haugianerne bilagt, sier noen[xix], og mindre offentlig kiv var vel en lettelse for de strendedes hustruer:

«En ting som kanskje bidro til å dempe motsetningene var opprettelsen av «Selskabet for Egers Vel» i 1809. Det var Frederrik Schmidt som sto bak dette, men også mange bønder (og ledende hauigianere) var aktrivt med, side om side med embetsmenn. På mange måter var vel dette Eikers første «frivillige organisasjon» – den sto bak en lang rekke tiltak, som spente fra premiering av landbruksprodukter og påskjønnelser til bonde- og husmannssønner som lærte seg tømmermannsyrket til opprettelse av boksamling og foredrag om teknologiske nyvinninger. Dessverre er forsket og skrevet lite på dette selskapet, men en kan vel regne med at det var en arena der embetsmenn og bønder lærte hverandre å kjenne og fikk gjensidig respekt for hverandre.»

Uansett, årene gikk, og Anne syslet vel med sitt på gården og i nabolaget. Året 1814 opprant, og folket ble bedt om å nominere valgmenn som skulle velge representanter til Eidsvolds-forsamlingen. I Annes sogn samlet de stemmeberettigede seg i Hougs Hovedkirke 4 mars 1814 og utpekte[xx], som valgmenn, Sognepræsten Provst og Ridder Frederik Schmidt og Gaardmanden Christopher Borgersen-Houen, hennes mann.

Valgmennene fra alle sognene i amtet møttes i Hougsund i Eger Præstegjeld 30 mars, og der valgte de representanter til selve riksforsamlingen. Buskerud Amt bestemte[xxi] seg til å sende Provst Schmidt, Ridder; Foged Collett; og Christopher Houen.

Forsamlingen møttes 10 april, og avstanden fra Eiker til Eidsvold var i lenger den gang enn den er nå, så Frederik ble antagelig ikke å reise før et par dager på forhånd, med mindre han hadde noen ærend underveis.

Under selve forsamlingen var Hoen, som mange andre bønder, tilbakeholdende og efterlot ikke noe sterkt inntrykk, men stilte seg på selvstendighetspartiet sammen med Schmidt.

Så kom han vel hjem i slutten av mai eller begynnelsen av juni 1814, og livet vendte tilbake til det vante. Han drev jorden, investerte i eiendom, og flyttet tilslutt tilbake til farsgården Wolstad.

Der levet Anne og mannen frem til 1845, da han døde. Han gikk bort – av alle dager – 17 mai – og ble begravet[xxii] 12 dager senere, 29 mai. Han ble 78 år gammel.

Anne levet videre på Voldstad, sikkert i økonomisk trygghet, i syv år som enke. Hun døde 3 juli 1852, 86 år gammel, og ble begravet[xxiii] 14 den måneden.


[i] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1764-1788, s. 99-100
[ii] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1764-1788, s. 11-12
[iii] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1764-1788, s. 193-194
[iv] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1764-1788, s. 251-252
[v] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1764-1788, s. 339-340
[vi] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1764-1788, s. 610-611
[vii] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1764-1788, s. 618-619
[viii] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1789-1806, s. 35-36
[x] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1789-1806, s. 66-67
[xi] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1789-1806, s. 202-203
[xii] Hans Nilsen Hauge og Eikerbygdene. Av sokneprest Peder Berge, Eikerminne 1950,
[xiii] Hoens motstander i Eiker, og kollega på Eidsvold, Sognepresten Frederik Schmidt, tok over kallet – og var den rake motsetning: ung, radikal, litterær, og rasjonalistisk.
[xiv] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1789-1806, s. 260-261
[xv] Folketelling 1801 for 0624P Eiker prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058275000469
[xvi] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1789-1806, s. 350-351
[xvii] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1806-1815, s. 398-399
[xviii] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1806-1815, s. 436-437
[xix] Sogneprest Schmidt og gårdbruker Hoen, Eidsvollsmennene fra Eiker, Tekst og foto: Bent Ek
[xx] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 1, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 76, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062613002 
[xxi] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 1, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 79, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062613002 
[xxii] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0013a: Ministerialbok nr. 13A, 1832-1845, s. 475
[xxiii] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0014: Ministerialbok nr. 14, 1846-1854, s. 426