Henriette Mathea ble født 4 mars 1814. Da hun ble døpt[i]i Kongsberg Kirke 2 juni samme år var fadrene Frue Obriste Lieutenantinde Ditten; Jomfrue Johanne Jørgensen; Hrr Statsraad Collett; Hrr Oberbergamts Assessor Henckel; Hrr Bogholder Leschly; og Hrr T. Hofgaard.
Foreldrene var Paul Steenstrup, bestyrer av Kongberg Jernverk, og Mathea Bernardine Collett – de hadde giftet seg tre år tidligere: Efter kongelig bevilling ble det de viet[ii] i huset i Kongsberg 26 oktober 1806.
Paul Steenstrup var født på godset Kjeldkær i Egtved i nåværende Vejle kommune i Danmark, litt nord for det punktet der veien deler seg og man må velge om man vil videre til tyskland, eller ta østover til Fyn og Sjælland.
Norsk Biografisk Leksikon[iii] beskriver Steenstrups bakgrunn slik:
«Steenstrup vokste opp på farens gods vest for Vejle på Jylland og studerte i flere år kirurgi og naturfag ved universitetet i København uten å ta eksamen. Som ledsager for Carsten Ankers sønn Erik kom han til Kongsberg 1797, ble student ved Bergseminaret og tok bergeksamen 1800. Hans talenter sikret ham reisestipend til Tyskland og Østerrike 1801–04. Etter hjemkomsten mottok han vartpenger av staten, men fikk snart viktige oppgaver».
Første barn var en gutt, han ble født 29 november 1807 – samme pr som faren ble guardein, altså ansvarlig for tilsynet med lødigheten av finmetaller. Da gutten ble døpt[iv] 29 januar 1808 fikk han navnet Peter Severin og fadrene Madame Johanne Henrica Anker, Enke af Collett; Hrr Foged Jonas Collett; Hrr Bergmester Christian Collett; og Constituteret Myntmæster J: G: Prahm.
Så fulgte Charlotte Sophie, hun så dagens lys om våren, og ble døpt[v] i Kongsberg Kirke 21 april 1809. Fadrene hennes ble Madame Bonnevie; Jomfrue Sophia Riegels; Hrr Ritmæster Sparre; Hrr Oberbergamt Assessor Esmarck; Hrr Lieutenant v. Bergh; Hrr Forvalter Strøm; og Hrr Johannes Steenstrup.
Efter Charlotte fulgte Hans Leonhard, som ble døpt[vi] 3 august 1810 og hadde da fadrene Frue KammerRaadinde Collett; Jfr: Thams; Jomfr Bie; Hrr Major v. Ditten; Hrr Oberberg Casserer Berggrav; Hrr Byefoged Stabel; og Fuldmægtig Hrr Stampe.
To år senere fikk foreldrene en sønn til. Herman ble født i 1812 – presten har ikke notert den nøyaktige dagen – og ble hjemmedøpt. Da dåpen[vii] ble stadfestet i kirken 8 mai 1813 var fadrene Thrine, Hrr Lieutenant Colletts Frue; Jomfrue Henrica Strøm; Hrr. Greve Wedel Jarlsberg, Cammerherre og Commendeur af Dannebrog; Hrr Amtmand og Ridder Collett; Hrr CommerceRaad Lund; Hrr Lieutenant [NN] Collett; og Hrr von Linstou.
Efter som årene gikk, og 1813 ble 1814 ble det fred i Kiel, det ble notabelmøte på Eidsvold, og det kom åpent brev fra Christian Fredrik om å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april for å gi Norge en ny forfatning.
To viktige begivenheter i familiens liv falt derefter sammen på en dag. Fredag 4 mars 1814 samlet menigheten i Kongsberg seg – gjetningsvis i Kongsberg Kirke – og valgte[viii] Bergmester og Bestyrer paa Kongsberg Jernverk, Paul Steenstrup. Og samme dag ble altså Henriette Mathea født.
I motsetning til mange andre representanter på Eidsvold – en rekke valg fant sted henimot slutten av mars – hadde Charlotte Sophias far rikelig med tid til å komme seg på plass; avstanden fra Kongsberg til Eidsvold er 15-16 mil på moderne veier, og det kunne vel den gang ta et par-tre dager å komme frem. På den annen side hadde han gjerne reisefølge, for konens onkel, Johan Collett, som var valgt[ix] som annen representant fra Buskeruds Amt.
På Eidsvold « … utmerket han seg som en radikal og stridbar debattant i selvstendighetspartiet og var talsmann for avvikling av de gamle standsprivilegier[x]», men med et udøpt lite barn hjemme på Kongsberg er det kanskje ikke overraskende om han kom seg dit så snart han kunne unnslippe møtene..
Wergeland[xi] ga Paul en karakteristikk som sikkert Mathea kjente igjen fra privatlivet: «Hidsig indtil Fremfusenhet; falsensk Enthusiast. Djærv, frygtløs, virksom i Forhandlingerne».
Selv om han var kommet tilbake til Kongsberg, ble familien likevel alene hjemme den høsten, for Henriette Matheas far ble valgt til det overordentlige stortinget som ble holdt i 1814, det som skulle vedta union med Sverige, endre grunnloven tilsvarende, og begynne det finansielle oppgjøret med Danmark. Bortsett fra dette politiske vervet, var han medlem av styret for fattigvesenet, inspiserte kongens jernverker, tok patent på et dampskipshjul, besøkte England, og ble bergmester i vestre søndenfjeldske distrikt: et meget aktivt liv[xii].
Mens faren var i Christiania for å delta i Stortingets høsten 1814, og bodde hos Statsråd Collett –ble han utsatt for slik kriminalitet man opplever i større byer[xiii]:
«Bortkomne Sager.
Søndagen den 20de November er i Hr. Statsraad Colletts Bopæl i Dronningens Gade bortstjålet et fladt Gulduhr med lys Skilpaddes Varekasse. Uhrets Kjendemærker er følgende: Det er et ¼ Secunds Have-Uhr med faste eller springende Secunder. Secundviseren sidder midt paa Skiven. Optrækningen er paa Skiven. Viserne ere af Guld. Bag paa Guldkassen er graveret følgende Indskrift: «Til vor Ven Povel Steenstrup. C.A. E.M. & P.A. 1799». Den som skaffer Uhret tilbage, vil paa Eierens Vegne af S. T. Hr. Statsraad Collett erholde en Douceur af 300 Rd. D. Ct.».
Også overdordentlige Storting kommer til en ende, og Henriette Matheas far kom nok tilbake til Kongsberg mot slutten av 1814.
Året efter fikk Henriette en lillebror til, Christian. Han så dagens lys 22 juli 1815 og ble døpt[xiv] 15 september. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Frue A: C: Arbo; Jomfrue Aisi Bonnevie; Hrr Provst Schmidt; Hrr Assesor Steenstrup; Hrr [NN] Tillisog [?]; og Faderen Selv, Hrr Bergmæster Steenstrup.
Familiens yngste barn var en pike. Karen Kathrine Kirstine kom til verden 30 august 1819 og ble hjemmedøpt samme dag. Da dåpen[xv] ble stadfestet i kirken 6 januar 1820 fikk hun fadrene Fru Bergamtinde [?] Collet; Frøken Lisa Collet; Kapt. Brünnech; [NN] Byfoged Kofoed; [NN] [NN]; [NN] Kleven; og Provsten Trap.
Henriette Mathea ble konfirmert av fungerede Sogneprest B. B. Wettergreen[xvi] i Kongsberg Kirke 16 søndag efter trefoldighet – 25 september[xvii] – 1830. Hun er ført opp som den andre av 17 piker; sammen med 18 gutter var kullet på 35 piker denne høstsøndagen.
De neste årene ser man ikke noe til Henriette Mathea i kildene som er tilgjengelig, men hun dukker opp igjen i et skattemantall for Kongsberg i 1840[xviii]. Hun bor hjemme hos foreldrene, Directeur ved Sølvverket P. Steenstrup og Fruen. Sammen med dem finner man også søstrene Charlotte (30); og Caja (21) – det siste er vel en forkortelse for Karen Kathrine Kirstine. Hos dem – uten åpenbar rolle – bor Jomfru Hanna Naumand (19). Og – som alltid – et tjenerskap: drengen Lars Jensen (27); samt Pigene Marthe Kirstine Hansdatter (19) og Marthe Marie Olsdatter (24). I tillegg har de en leieboer, «Mynteqvardein» Leonard Steenstrup, oppgitt å være født i 1811, men egentlig i 1810.
Henriette Mathea, som sin eldre søster Charlotte, giftet seg aldri, og dermed er det få spor efter henne, gitt datidens skikker og lover.
Syv år efter skattemanntallet mistet Charlotte sin mor, knappe 68 år gammel. Mathea Bernhardine Collett døde 9 oktober 1847 og ble begravet[xix] 16 samme måned.
Faren levet videre i mange år, og døde, knappe 92 år gammel, 9 oktober 1864. Han ble begravet[xx] 15 samme måned.
Tre dager senere bragte Morgenbladet[xxi] en lang nekrolog – for lang for å gjengis. Den begynner med å liste opp de syv Eidsvoldsmennene som inntil nå fremdeles hadde vært i live – og som altså nå skulle være bare seks.
Året efter skulle det norske folk telles. I 1865[xxii] finner man Henriette sammen med søsteren Charlotte i gård nummer 49, ved Nybroen i Kongsberg – det er den som fører Storgaten over Lågen. De er begge ført opp som «Husbestyrerinde» hos Myntmester Caspar Herman Langberg, enkemann efter søsteren Caja, og hans 1 år gamle datter Sophie Henriette. Ved siden av søstrene Steenstrup er det en tjenestepike i huset, 25 år gamle Grethe Marie Halvorsdatter Rismyhr fra Hedenstad i Sandsvær.
Ti år senere var det igjen folketelling, og 1875[xxiii] finner man både Charlotte og Henriette i samme hus, som nå angis som Nybroen 49a. Myntmesteren Langberg er fremdeles enkemann, men av en eller annen grunn er begge søstrene betegnet som «Svigerinne». Men yrkesmessig har de skilt lag: mens Charlotte fremdeles er husbestyrerinne, betegnes Henriette som «Selskabsdame», antagelig for husets datter, Sophie Henriette som nå er 25 år og ugift. Og i tillegg en sønn, de 33 år gamle sivilingeniøren Malthe Sehested Langberg. Tjenerskapet er litt utvidet og består nå av Thora Anne Kathrine Gjermundsdatter (18) som er «Tyende, Kokke m. m.» samt Ida Lovise Andersdatter Elgen (14) som gjør tjeneste som «Opvartningspige».
Enda 10 år senere, i 1885[xxiv], bor begge søstrene fremdeles i huset hos Myntmester Langberg og sønnen Malthe: datteren Sophie Henriette er fløyen. Charlotte er fremdeles bestyrerinne, men i fravær av huses datter er Henriette uten yrke. Ved siden av disse to finner man i huset Elisabeth Marie Malling – men det er ingen opplysninger som forklarer hennes nærvær. Og tjenerskapet er efterhvert på tre personer: Elise Isakssen (28) fra Fiskum i Eiker; Elise Andreasdatter Kjennerud (15) fra Kongsberg; og Ema Berte Langekjend (66) fra Kongsberg – den siste er ansatt som kokke.
Charlotte Sophia var nå efterhvert 76 år gammel, og skulle ikke leve så svært lenge til. Hun døde 1 januar 1888 og ble begravet[xxv] 6 samme måned. Ingen dødsårsak er oppgitt, men hun hadde legetilsyn på det siste.
En kort dødsannonse ble rykket inn i Morgenbladet:
«At vor kjære Søster og Svigerinde Charlotte Sofie Steenstrup afgik ved døden den 1ste Dennes, 79 Aar, meddeles herved Familie og Venner kun på denne Maade.
Efter begravelsen mister man Henriette Mathea av syne: hun er ikke å finne i den (ufullstendige) folketellingen av 1891, men dukker opp igjen i forbindelse med sitt eget dødsfall: hun gikk bort 11 februar 1893 på Gaustad i Asker, der hun oppholdt seg, og ble begravet[xxvi] fra Kongsberg Kirke 17 samme måned. Dødsårsaken var «debilitas senilis»: latin for alderdomssvakhet. Hun var gammel.
Familien plasserte en dødsannonse i Morgenbladet[xxvii]:
«Vor kjære gamle Tante, Henriette Mathea Steenstrup, døde still og rolig imorges, hvilket herved og kun paa denne Maade meddeles.