Sophie Hedevig ble døpt[i] i Syllested Kirke i Maribo Sogn på Lolland i Danmark 19 søndag efter Trefoldighet i 1784. Fadrene var Hs Exellence Grævinde Knuth; Hr Kommendør [?] og Stiftamtmand Juel Wind; Baronesse Lovise Knuth; og Hr Kammerraad Knuth.
Foreldrene var Baron Adam Knuth på Syllested Gods og hans kone, Frue Baronesse Knuth, Sophia Magdalena Moltke. De hadde giftet[ii] seg i Hof og Slotskirken sogn i København 21 juni to år tidligere. Hun var datter av Hans Excellence Spr. Geheimeraad Grev Adam Gottlob Moltke. Vielsen ble utført av Hoff-Prædikant Hr Doctor Bæstholm og fant sted på det grevelige Moltkse Palê på Amalienborg.
Sophie Hedevigs slekt er beskrevet i Danmarks Adels Årbok[iii] fra 1884:
Sophie var altså første barn av dette ekteskapet, flere skulle følge. Annette Christiane kom til verden noe over to år senere, og ble hjemmedøpt 24 februar 1787. Dåpen[iv] ble bekreftet i kirke i Syllested Maria Bebudelsesdag, 25 mars, samme år. Hun ble båret av Geheimeraadinde Knuth fra Ruborg Gaard; de andre fadrene var Frøken v: Ortens; Geheimeraad Knuht; Baron Christian von Knuht; og Ober Krigs Commissair v: Eli.
Året efter var familien tilbake i København, der Christian Friderich ble født 22 mars 1788. Han ble døpt[v] i Hof og Slotskirken 28 mars 1788. Fadrene var Hs Exellence Græv Adolph Siegried v: der Osten; Hs. Excellence Geheimeraad Siegrfired Rabe Lewetzau; Generallieutenant Jacob Friderich v: der Osten; Admiral Græv Adam Moltke; Frue Grevinde Moltke, so holdt Barnet over Daapen; og Frue Baronesse Adeler holdt [XX]huen.
Om de hadde vært hjemme på Lolland i mellomtiden vites ikke, men Sophies lillesøster Siegfriede Victorine ble også født i København. Det skjedde 30 mai 1790. Hun ble døpt[vi] – som sine søsken – i Hof og Slotskirken, 11 juni. Fadrene hennes ble Hs. Exc. Hr Geheimeraad Grev Rewenthau; Hr Grev Knuht; Kammerherre Baron Knuht; Contre Admiral Grev Moltke; og Baron Adeler. Frue Grevinde Moltke holdt barnet og Frue Grevinde Wedell holdt [XX].
Uansett, to år senere var familien tilbake på Syllestedgaard da Adamine Gottlobine kom til verden 21 september 1792. Da hun ble døpt[vii] 30 samme måned ble hun båret av [NN] Raben fra Kestrup; de andre fadrene var Geheimeraad Knuht fra Rubierg gaard; Baronnesse [NN]; Margrethe Knuht; Grev Raben de Christiansholm; og Grev Holk Winterfeld de Sæbyhøen og Winterborg.
Et siste barn er nevnt i enkelte indekser[viii], og skal være født i 1798 – men noen dåp er ikke funnet. Likevel – en litt mystisk Grev Carl Emil Knuth er nevnt som bosatt i Russland i en rettssak anlagt av forhenværende postbud Laurits Peter Rindbom, som ville ha tilbake penger han hadde lånt ut. Dommen[ix] ble avsagt 8 juli 1844.
Hvordan det var eller ikke var med resten av familien giftet Baronesse Sophie 
Hedevig Knuth seg i 1802. Hennes tilkommende var Hr Severin v: Løwenskiold. Vielsen[x] fant sted i Garnisons Sogn i København 9 april 1802.
Severin var syv år eldre enn henne, og internasjonalt utdannet, i henholdt til Norsk Biografisk Leksikon:
«Etter gymnasium i Eutin og
utdannelse i bergvitenskap i Sachsen og Schlesien ble Løvenskiold cand.jur. ved universitetet i København 1796. Deretter gjorde han karriere med tittel av kammerjunker i ulike stillinger i den danske stats sentraladministrasjon i København, bl.a. som sekretær hos finansministeren, grev Schimmelmann. 1802 arvet han Fossum jernverk i Norge etter sin far. 1803–13 var han amtmann i Bratsberg, og 1805–11 styrte han også Larvik grevskap. 1804 fikk han tittelen kammerherre».
Det var vel det at han arvet Fossum som utløste beslutningen om å gifte seg, og det ser ut til at det var der de bosatte seg til å begynne med – i det minste var det der de bodde da Severin Henrik Ernst, deres første barn, ble født 1 juni 1803 og hjemmedøpt 5 samme måned. Gutten fikk dåpen[xi] stadfestet i Gjerpen Kirke 18 juni. Fadrene var Frue Kammerherrerinde v: Løvenskiold; Madame Rasch; Frøken Gyldenpalm; Stiftamtmand Adeler; Kammerherre Løvenskiold; Jacob, Niels og Jørgen Aall; og Jacob Rasch.
Sommeren efter var familien i Danmark og hilste på slekten på Lilliendal Gods, der Adam Christopher kom til verden 19 juni 1804. Han ble hjemmedøpt. Dåpen[xii] ble bekreftet i kirken i Øster Egesborg sogn, nesten så langt syd på Sjelland som man kan komme, 28 juni. Fru Baronesse Knuth holdt barnet; Det gjorde visst også Frøken Agnethe Knuth; mens fadrene var Hr Baron og Kammerherre Knuth [NN]; Hr [NN]; Amtmand [NN]; Do. [NN]; Hr Captain Løvenskiod; og Græve Carl Mathias af Aagaard.
Enda et år senere, og hjemme på Fossum, nedkom Sophie med en dødfødt datter som ble begravet[xiii] i Gjerpen 7 august 1805.
Så gikk det over fem år før nestemann meldte sin ankomst. Det var Otto Joachim, han ble født 14 mai 1811 og hjemmedøpt en uke senere. Denne dåpen[xiv] ble stadfestet 24 juni i Gjerpen Kirke. Fadrene vare Frue Generalkrigskomissairinde Rasch; Frøken Fed. Sophie Løvenskiold; Kammerjunker Adeler; N A Løvenskiold; C. Løvenskiold; og Carl Møller.
Knappe to år senere, 31 mars 1813 så Leopold Herman Severin dagens lys på Fossum. Han ble døpt[xv] i Gjerpen 25 mai samme år. Fadrene var Kammerfrue Løvenskiold; Frøken Haxthausen; Baron Løvenskiold; Justitieraad Kløker; og Realf Cappelen.
Parallelt med Sophie Hedevigs liv med barn og hus – utvilsomt lettet gjennom et rikholdig tjenerskap – utviklet Severins løpebane seg. Han ble amtmann over Bratsbergs Amt i 1803, og i 1805 overtok han ansvar for driften av Larviks Grevskap, som nylig var kjøpt av kronen. Ifølge Norsk Biografisk Leksikon[xvi], igjen:
«Alt fra 1809 var han innviet i grev Wedels planer om union med Sverige. På Eidsvoll tilhørte Løvenskiold det såkalte unionspartiet med grev Wedel i spissen, men i motsetning til Wedel var han på ingen måte interessert i en liberal konstitusjon. Ideen om folkesuverenitet så han på med forakt. På Eidsvoll ønsket han å gi Riksforsamlingen et mandat som gikk ut over det å gi Norge en grunnlov. Bl.a. foreslo han at forsamlingen også skulle behandle utenrikspolitiske spørsmål. I den økonomiske diskusjonen gikk Løvenskiold også imot Eidsvollsgarantien. I det hele tatt stod han for et konservativt grunnsyn med liten sans for stemmerett til bøndene og andre liberale vedtak. Han fikk liten innflytelse på utformingen av grunnloven, da han som oftest var i mindretall i voteringene».
1814 opprant, det le notabelmøte på Eidsvold, og åpent brev til det norske folk fra Christian Frederik, der han bad om at det skulle bli valgt representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny forfatning. Valgene foregikk i to omganger: hver menighet i hvert amt utpekte valgmenn, disse samlet seg amtsvis og valgte representanter.
I Gjerpen møttes «Mænd af Gjerpen Menighed, Nedre Tellemarkens Fogderie, Bradsberg Amt» på Prestegården 11 mars 1814 og utpekte Kammerherre Løvenskiold og Lensmand Peder Christensen til sine valgmenn[xvii].
Valgmennene fra hele amtet kom sammen på Fossum Jernværk 23 mars. Der valgte de Kammerherre, Amtmand Løvenskiold; Justits-Raad og Ridder Cloumann, samt Bonden Tallef Huvedstad som sine representanter.
Løvenskiold arbeidet seg gjennom møtene med energi, men hadde mindre inflytelse på resultatet enn han kanskje kunne ønsket. Wergeland karakteriserte mannen slik:
«Et af Rigsforsamlingens virksomste Medlemmer, af lyst Hoved, aaben og frygtløs Karakteer, uagtet nogen Affektation i sit Foredrag. Forholdt sig til Wedel som Svedrup til Falsen».
Efter at møtene var over ble Severin tilbudt å bli statsråd, men takket nei, og ble heller Norges kommisjonær i forhandlingene med Danmark om det økonomiske oppgjøret efter adskillelsen. I denne forbindelse fikk han rang av statsråd, reiste til Stockholm mot slutten av året, og bega seg derefter til Købehavn sammen med sin medkomissjonær J. H. Vogt, og oppholdt seg der 1815-1816, og ba seg så fritatt. I 1817 ble han tilbudt å være gesandt i Madrid, men sa nei takk til dette også[xviii].
Hvordan Sophie kan ha hatt denne tiden kan ha hatt det kan man bare gjette: uten andre kilder må man vel anta at hun kanskje var litt ensom på Fossum, uansett hvor folksomt det kan ha vært der fra tid til annen.
Fra tid til annen har hun kanskje kastet et blikk på det hun en gang lærte av M. R. Flor[xix], som skriver i en bok fra 1813, der han skriver:
«Ved Selskabet for Norges Vel har jeg engang offentligen underviist i den oeconomisk Botanik, og flere Gange tilbuden min Tjeneste til enhver, so troer at kunne lære noget af mig. Iblandt flere privte Informationer er jeg meget glad i at have bidraget, ved min Undervisning, at give 2 af Norges ædle Kone, Grevinde Wedel og Grevinde Knuth, som besjeles af Følelse for alt Godt, nogen Smag for det Skjønne i Naturen;».
Uansett, året efter møtene på Eidsvold, 4 april 1815, kom hennes nest siste barn til verden på Fossum: Sophie Magdalene. Hun ble døpt[xx] 9 august i Gjerpen. Fadrene var Madame Charlotte Rasch; Frøken Henriette Løvenskiold; [NN] Rasch; Christian Paasche; og Didrik Cappelen Junior.
Når Severin dukket opp, eller reiste er ikke kjent, og på et maleri[xxi] som må være skapt nokså kort tid før hun døde, ser Sophie ikke bare glad ut, selv om hun sitter med sin eneste datter på armen. Men malerier er kunst – og ikke bevis.
Efter sitt oppdrag i København fant han kanskje litt mer ro på Fossum, og kanskje Sophie hadde litt mer familieliv enn de seneste årene hadde tillett.
Sophie fikk sitt siste barn, sønnen Hermann, 6 januar 1819, og han ble hjemmedøpt. Det kan ha vært noe ved barnet, men også at fødselen hadde vært vanskelig og at morens liv var i fare:
Frue Sophie Hedevig Lövenskiold, fød Grævinde Knuth og gift med Statsraad de Lövenskiold Fossum, døde 13 januar 1819 og ble begravet[xxii] fra Gjerdrum Kirke 25 samme måned.
Hennes bortgang ble annonsert i avisen[xxiii] i hovedstaden:
Sønnen Hermans dåp[xxiv] ble stadfestet i Gjerpen Kirke 12 mars 1819. Fadrene var Mad: [NN] N. Børresen; Madme Sophie Munch- Gurjan; Statsraad Nidal [?] de Brakke; [NN] Niels Løvenskiold; Hr Walth[NN]; Sør-Lieutenant Fritz Løvenskiold; og Hr Barken.
