Marie Christine kom til verden 19 november 1803. Hun ble døpt[i] i Vedøy kirke 1 søndag i advent – 27 november[ii] – samme år. Fadrene hennes ble Knud Steensaaen og Hustrue; Knud Holmegiere og Hustrue; Søren Sekkenæs og Hustrue; samt [NN] Bottolf Gribbeplads Hustrue.
Foreldrene var Giertrud Helene Heiberg og presten Jens Stub – en fetter av henne som hun nok, langt på vei, ble giftet med. Hun og mannen, som på denne tiden virket i Talvik i Finnmark, ble viet[iii] hjemme i huset hos ham 21 august 1793.
Nokså nøyaktig ett år senere, 12 august 1794, kom første barn til verden. Det var en gutt og han fikk navnet Johan Widing Heiberg efter Giertruds far. Han ble døpt[iv] 9 søndag efter trefoldighet – 17 august[v] – samme år.
Neste barn var også en gutt, han ble født 28 november 1795 og døpt[vi] to dager senere. Da fikk han navnet Johan Daniel. Oftest er gjenbruk av et fornavn i en søskenflokk et tegn på at foregående bærer er død, men det er ikke funnet noen begravelse som bekrefter det. Tvert imot: Johan Widding er med i folketellingen noen år senere. Johan Daniels fadre ble Sorenskriver Ørum; Johan Christopher Schwensen; Peder Nørager; Mad. Olsen; og Mad. Holders.
Johan Daniel fikk ikke leve: han døde knappe åtte uker gammel og ble begravet[vii] 25 januar 1796.
To år senere ble det, på nytt, en gutt da Jens Krogh ble født 27 august 1797. Jens ble hjemmedøpt av faren og fikk dåpen[viii] stadfestet i kirken 16 søndag efter trefoldighet – 1 oktober – samme år. Fadrene var Lensmand Sommerfeldt; Chirurgus Suhr; [NN] Nissen; Mad: Due; og Mad: Nørager.
Paul Schonevig var sommerbarn og så midnattssolens lys 5 juni 1799 og ble hjemmedøpt av sin far. Dåpen[ix] ble stadfestet i kirken 7 søndag efter trefoldighet – 7 juli[x] – samme år. Da var fadrene Foged Due; Konstituert Sorenskriver Peter Hanning Hammer; Procurator Rist;Jomf: Catharina Brandt; og Jomf: Hundslund. Pauls dåp er ført opp på «feil» side i kirkeboken, og kommer mellom 20 og 22 søndag efter trefoldighet.
Året efter døde Giertrud Helenes far. Han var litt over 63 år gammel og ble begravet[xi] 21 oktober 1800.
I 1801[xii] finner man Giertrue Helene med mannen i Talvik, han er både Sogneprest og Prost. Barna Johan Widding Heiberg (7); Jens Krogh (4); og Paul Schonevig (2) er sammen med dem. Om de ikke er merket som sådanne, ser det ut til at der var tre tjenestfolk – Salomon Andersen (19); Margrethe Johannesdatter (22); og Inger Andersdatter (26). og de hadde en leieboer: den 46 år gamle enken Karen Marie Bangsund, som «Lever af syening og andet haandarbeid».
Folketellingen ble tatt opp i februar, og Giertruds første datter, Ane Heggelund, kom til verden i Talvik 29 juni 1801 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xiii] ble stadfestet i kirken 10 søndag efter trefoldighet – 9 august[xiv] – samme år. Fadrene hennes var Sorenskriver Hetting; Kiøbmand Christian Schwensen; Madame Hetting; Jomfrue Brandt; og Jomfrue Gamst.
Samme år fikk Anes far et nytt kall, Veøy, og ble samtidig prost i Romsdalen, og med sete på Veøya, og et par år efter kom Marie Christine til verden.
Knappe tre år senere, 13 august 1806, fikk hun en lillebror. Han ble døpt[xv] i Vedøy kirke 28 august 1806. Denne gangen var fadrene Jomfru Dorothea Margrethe Heiberg; Knud Eriksen Eeg og Hustrue; Knud Pedersen Eeg og Hustrue; samt Peder Knudsen Eeg.
Så fulgte to piker. Først, Giertrud Helene, som kom til verden 24 september 1808. Da hun ble døpt[xvi] 16 søndag efter trefoldighet – 17 september[xvii] – samme år. For henne valgte foreldrene som fadre Capitain Christopher Lorentz Lossius [?]; Peder Bersen Holm; Jørgen Bersen Mellik; Frue Cathrine Larsen; Jomfru Salome Cicilia Wisløff; og Jomf: Ane Christine Lossius.
Neste pike var Laurentse Catharina. Hun ble født 8 oktober 1811 og døpt[xviii] 21 søndag efter trefoldighet – 3 november – samme år. Fadrene var Moderen; Jomfrue Jacobine Andrea Lossius; Berithe Havnevig; Ole Pedersen Havnevig; [NN] Einer Christensen Stokkeland; og [NN] Lars Nielsen Øverstedal.
Den yngste i søskenflokken var en gutt. Kield Anthon ble født 11 desember 1813 og døpt[xix] 5 januar 1814. Som fadre fikk gutten Knud Eriksen Holmsgiære; Ole Hansen Viighagen; Rasmus Christensen Stockeland; Barnets Moder; Synneve Olsdatter Viighagen; og Anne Pedersdatter Ytre Mettik.
Dåpen fant sted en drøy uke før Kielertraktaten ble undertegnet, som skulle bli så viktig for Norge. Christian Frederik holdt møt med rikets førende menn, og lot seg overtale til å søke en politisk vei til kronen, og ikke en basert på arverett – som faren hadde frasagt seg og sine efterkommere. I februar gikk det ut et brev med oppfordring til å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år, og gi landet en ny forfatning.
Hvert sogn skulle utpeke valgmenn som skulle møtes på amtsnivå. I Vedøe møttes man på Prestegaarden allerede 11 mars, og noterte blant annet at Christian Frederik «… af udmærket Naade har overladt til det Norske Folk selv at bestemme sin Regjerings-Form». Og de utpekte[xx] to valgmenn: Provst Stub og Bondemand Ole Olsen Rissie.
Valgmennene fra hele Romsdals Amt møttes i Molde 30 mars 1814. I skrivelsen[xxi] til Christian Frederik, efter møtet, gjorde de det helt klart hvor de stod: «Saasnart Norges Afstaaelse til Sverrigs Konge ved den i Kiel den 14de Januar sidstleden imellem Danmark og Sverrig afsluttede Freds-Tractat var bleven bekjendt i Romsdals Amt, gjenlød her overalt: nei, Svenske ville vi ikke blive; imod fremmed Vold vilde vi vide at forsvare os».
På samme møte stemte man over hvem som skulle representere amtet på Eidsvold, og landet i første omgang på Amtmannen, Ridder Krog; og Prosten, Ridder Baade.
Prosten var ikke ivrig efter å reise og: «… erklærede, formedelst høi Alderdom ikke at kunde mottage Valget» og ble forsøkt erstattet av Prost Finkelhagen som også unnskyldte seg, og til slutt ble erstattet med Prost Stub.
Tredjemann av representantene ble Bonden Elling Olsen Valbøe, og om ham var det visst ingen ytterligere diskusjon.
Fra Vedøy til Molde var det nok en dags reise hver vei – man hadde en sjøstrekning på 10-15 kilometer underveis – og om Prosten kom hjem fra Molde før han reiste til Eidsvold er ukjent. Og fra Molde til Eidsvold var det nok en fire-fem dager eller vel så mye: til fots ville det vel ta rundt ti dager, så om man skulle være frem senest 9 om kvelden hadde han nok bare tiden av veien.
På Eidsvold var ikke Stub av de mest fremtredende, men tilstrekkelig til at Wergeland[xxii] noterte seg ham som «Wedelsk» – altså tilhenger av union med Sverige. En drøy uke ut i møtet, da forsamlingen behandlet forslag om hvordan lovgivningen skulle foregå i fremtiden, var Jens Stub syk og fraværende[xxiii].
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai 1814, og efter det var representantene fri til å reise hjem. Om Stub reiste med en gang, eller om han gjorde seg noen ærend underveis, er ukjent – men familien fikk ham vel hjem igjen tidlig i juni eller så.
Marie Kristine Stub ble konfirmert[xxiv] 11 oktober 1818; faren bedømte at hun hadde god kunnskap, og «Opførsel meget god» – så hun er ført opp først av 13 piker – sammen med 13 gutter var det kull på 26 ungdommer for presten denne høstsøndagen.
En høstdag i 1819, da faren skulle til en av annekskirkene, omkom han på sjøen underveis, 24 oktober. Han ble kanskje ikke begravet[xxv]: kirkeboken noterer dødsdagen men ikke noen dato for gravferd. Samme dag døde, også på sjøen, flere andre: Ole Jensen Bierke (34); Peder Larssøn Kiølst (32); Thomas Olsen Restad (21); og Iver Sæts [42].
Moren fikk dødsfallet annonsert i avisen[xxvi] i hovedstaden:
Hvor Gjertrud så gjorde av seg er ikke kjent: en annen overtok naturligvis prestestillingen, og om hun kunne bli boende på Veøy er vel ikke sikkert. Antagelig flyttet hun og barna til Molde – der ble søsteren Anne Heggelund viet noen år senere, og der døde moren i 1852.
Hva Marie Christine gjorde er ikke kjent: det er ikke funnet noen spor efter henne før hun gifter seg i en alder av omkring 32 år. Vielsen er ikke funnet, men skal[xxvii] ha funnet sted sommeren 1835.
Antagelig forlot hun hjemmet for å komme i tjeneste et eller annet sted: i 1835 finner man henne i Bergen. Det var der hun kom sammen med Ole Irgens, en mann som var tre år eldre enn henne og fra Sund i Hordaland. Han var en fetter: moren hans var søster av Christine Maries far og het Marie Christine. Hun var gift med presten Johannes Irgens, som i 1801 var kapellan i Sund.
En oversikt over lensmennene i Hordaland[xxviii] forteller, blandt annet, dette om Ole Irgens:
«Ole Irgens var født i Vikøy 31. aug. 1800 av foreldre sokneprest Johannes Kristian Irgens og h. Kristine Marie Stub, datter av sorenskriver i Nordfjord, Johan Daniel Stubb. Hans bestefar var biskop i Bergen, hvem han var oppkaldt etter. I ung alder kom han på kontoret hos sin svoger Ole Vidsten, foged i Sønnhordland og Hardanger. Han bodde på gården Hammerhaug i Tysnes»
Paret slo seg ned i Tysnes, der Ole Irgens hadde en stilling som Fuldmægtig. der fikk de sitt første barn, en gutt. Han kom til verden 26 april 1836, ble hjemmedøpt 8 mai, og fikk dåpen[xxix] stadfestet i kirken 8 juli samme år. Da fikk han navn efter morfaren Jens Stub, og fadrene Foged Ole Widsteen; Kapellan G. Gvever [?]; [NN] Andreas l. Nikol.; Enkefrue Christine Marie Irgens; og Jomfru Catherine Stub.
Det gitt to år frem til neste barn, også en gutt. Han meldte sin ankomst 26 juli 1838 og ble døpt[xxx] 25 august samme år. Da fikk han navnet Johannes Christian og fadrene Kaptein Christopher Collin; [NN] Alert Nedvell; Bagersvend Johan Stub; Madame Susanne Irgens; og Jomfrue Ingeborg Arentz.
Det gikk nesten tre år frem til neste – det tredje og siste – barn, og denne gangen ble det en pike. Christine Maria så dagens lys 9 februar 1841. Hun ble hjemmedøpt av Frue Vidsteen 14 samme måned og fikk dåpen[xxxi] bekreftet i kirken 18 april. Denne gangen var fadrene Frue karen Vidsteen; Madame Christine Nikol; Jomfrue Wilhelmine Vidsteen; rebslagermester Johan Irgens; og rebslagermester Peter Grieg. Familien bodde på denne tiden på gården Hammerhoug.
I 1854 ble Ole Irgens lensmann på Voss[xxxii], og så flyttet Marie Christine og familien dit. Det kan vel hende at den nye stillingen var mer krevende enn forventet, for allerede året efter tok Irgens opp et forslag som tidligere var avvist i kommunestyret, om å ansette en politimann for Vossevangen. Men heller ikke denne gangen ble det noe av. Først «I 1859 løyvde heradsstyret 20 Spd. I løn til ein mann som kunde hjelpa futen og lensmannen med å halda orden og kontrollera brennevins- og ølsalet ved større samakomor»[xxxiii].
Hvor de bodde de første par-tre årene er ikke kjent, men i 1857 kjøpte Ole Irgens eiendommen Grovendal – der det var et to-etasjers våningshus som bare var to eller tre år gammelt – for 1500 spd[xxxiv].
Det er lite og intet å se til Marie Christine og familien de neste årene: hverken i aviser eller bøker er de å finne annet enn helt i forbifarten: kan hende levet de såpass eksemplariske og dydige liv at det ikke var noen som snakket om dem. Men det finnes et fotogafi av ekteparet:
Et lite glimt[xxxv] får man, likevel, av Marie Christines mann og hans personlighet – som hun tross alt måtte leve med:
«Arnfinn Finne skriv «Vosse-bygdene» XXV i stykket «Kvækar aa Tranerørslo pao Voss»: «Kvækarane sa seg uvillige te aa svar dei avgjifto te prest aa kyrkje so ette lov aa vedtekto tekom dei. So ventande var kommo dei opp i ein haro stri mæ presto, ikkje berre om avgjiftna, men mesto fy da atto dei hade ei annor tru …» Det viktigaste stridspunktet galdt skuleskatten. Kvekarane hadde eigen skule og lærar på Vinje, og hevda at det var urimeleg at dei skulle betala skatt til skulekassa. Skulskatten og fattigskatten var den tid to av dei største delene av skattebøra til bøndene. Men skulekommisjonen kravde utpanting hjå kvekarane då dei nekta.
Til Knut Bjørgaas fortalde Sjur P. Lid, f. 1841, at far hans, Per Vinje sat i kommunestyret då lensmann Irgens kom inn på eit møte og bad om at kvekarane måtte sleppe utpanting for skuleskatten. Lensmannen heldt det for urett at dei skulle ut med denne skatten når dei heldt sin eigen skule. Endskapen vart likevel utpanting».
I 1865[xxxvi] var det folketelling på Voss som det var i alle andre deler av landet. Man finner Marie Christine på «Grovendal under 99» sammen med sin mann, lensmann Ole Irgens. De er selveiere. Sønnen Johannes Kristian Irgens, nå en 28 år gammel theologisk kandidat, er hjemme hos foreldrene sammen med sine forlovede, den fem år eldre Bergitte Karoline Hall fra Porsgrunn.
I huset bodde også «Lensmandskarl» Thorkel Davidsen, en 25 år gammel mann fra Voss. Og en tjenestepike, Sigvor Knutsdatter (29); hun også var fra Voss.
Ti år senere, i 1875[xxxvii], hadde Ole bedt om avskjed, og de hadde flyttet til Bergen. Der finner man Marie og mannen som leieboere i en gård, men det er heller uklart hvor på kant den lå. Ole bskrives som forhenværende lensmann, og er antatt å være på Herlo, mens Marie er hjemme sammen med tjenestepiken Inger Jansdatter, en 24-åring de hadde fått med seg fra Voss.
Knappe tre år senere døde Marie Christine. Hun gikk bort 26 september 1878 i en alder av 75 og ble begravet[xxxviii] fra Korskirken 2 oktober. Lege hadde vært tilkalt, og dødsårsaken var, kan hende, mavekreft.
Mannen sørget for en dødsannonse i Morgenbladet[xxxix] 7 oktober:
Ole skulle ikke få så svært lang pensjonstid – han døde allerede 10 februar 1880. Forhenværende Lensmand Ole Irgens ble begravet[xl] fra Korskirken 14 samme måned. Han hadde kanskje vært dårlig – i det minste hadde han legetilsyn mot slutten.
Datteren Christine Marie og hennes mann sørget for en dødsannonse[xli]: