Andrea Amalia født 7 oktober 1815 og døpt[i] 8 mars 1816. Fadrene hennes var Fru Elen Breda; Jomf: Maria Pharo; Komf: Karen Clausen; Kiøbmand J: Worster fra Christiania; Hr Frederik Grønneberg; Skibscapitain Nils Jensen i Helgeroen; Hans Corneliussen Waale; og Skibs. Capit. Ole Grønneberg
Foreldrene var Anne Marie Anundsdatter og Anders Hansen Grønneberg. De hadde giftet[ii] seg i Tanum Kirke 16 februar 1804.
Hun var datter av en sersjant, senere forvalter ved Fritsø Jernverk; Lorens Berg[iii] forteller om ham:
«Sersjant Anun Olssøn, 1775-89. Han var af Sandi-ætten. Forældrene Ole Kristenssøn og Mari Anunsdatter bodde paa Nordre Dolvi og hadde to sønner, Kristen og Anun. Kristen fik Nordre Dolvi, Anun, som var underofficer, kjøpte sig ind paa Eidsten. Familjen var velstaaende. Kristens og Anuns navn hørtes stadig paa tinge; de laante ut penger mot pant eller kjøpte jordlodder his og her av pengeforlegne arvinger. Anun eidstein fik tæring og døde 1789, bare 43 aar. Han var gift med Marte Jørgensdatter, datter av Møller Jørgen Hanssøn ved Halle. De hadde to døtre, Anne Maria og Maren. Skiftet efter Anun holdes i 1790 og viser store tal: Løsøre for 1 155 daler, jordegods (part i Sandi) 500, kontanter, pantebrev, gjældsbevis 3092 daler. Til sammen midler 4 747. Lit gik fra, saa arvesummen blev 4 640 daler.
En saa rik enke som Marte Eidsten blev selvfølgelig ikke sittende længe i enkestand. Det var friere nok. Hun valgte lensmanden».
Denne lensmannen var enkemannen og lensmannen Hans Andersen Grønneberg: Anders Hansen Grønnebergs far. Med andre ord, Andrea Amalies foreldre var stesøsken. Snakk om tradisjonelle familievedier.
Anders Grønneberg er også nevnt av Lorens Berg[iv]:
«Anders Hanssøn Grønneberg bygslet gaarden 1802 eller 03. Han er ældste søn av lensmanden og første hustru Anne Elisabet Grøn, var født paa Øde-Lund 1779 (døpt 7/6 s. aar) og blev gift med sin stedsøster Anne Maria Anunsdatter Eidsten. Anders Grønneberg fôr til sjøs, blev skipper og var under krigen maanedsløitnant. Han valgtes 1814 av bygdefolket tilvalgmand, senere av valgforsamlingen til Eidsvolds-mand og deltok i Riksforsamlingen paa Eidsvold, hvor han tilhørte selvstændighetspartiet …»
Anders Grønneberg var ogsaa valgmand fra Neset til det første stortingsvalg høsten 1814.
Han fortsatte senere at fare som skipper. Døde på Øde-Lund 30, oktober 1819 og ble begravet paa Bergs gamle kirkegaard. Gravstedet kjendes, men er uten mindesmerke og er flere ganger opgravet. Inden 1914 burde baade ruinerne av Berg gamle kirke være sat i sømmelig stand, og mindesten[v] være reist paa Eidsvolds-manden Anders Grønnebergs grav».
Skiftet efter Grønneberg ble først sluttet 1822 og da med underskud. Sønnen Hans Jørgen døde i 20 aars alder 1825. Men Grønnebergs enke Anne Maria overlevde ham helt til 1848 og blev 65 år. Hun beholdt bygslen paa Øde-Lund helt op i høi alder».
Anne Maries og Anders første barn var en gutt. Hans Jørgen kom til verden i begynnelsen av januar 1805 og ble hjemmedøpt. Dåpen[vi] ble stadfestet i kirken 20 januar og da var fadrene Mad: Anne Pernille Pettersen; Jomfru Christine Bagge; Hans Andersen Grønneberg; Capt: [NN] Pettersen; Capt: Niels Jensen; Lensmand F. L. Grønneberg; og Ole Hansen Grønneberg.
1814 kom, og med det året, Kieler-fred, notabelmøte på Eidsvold, og et åpent brev til det norske folk fra Christian Frederik. I det ba han om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle møres på Eidsvold 10 april, for å gi Norge en ny forfatning. Valgene kulle gjøres i to omganger: hvert sogn – og militære avdeling – skulle utse valgmenn som skulle møtes på amtsnivå, og der utpeke dem som skulle reise til Eidsvold.
I Brunlanes møttes man på Tanum prestegård allerede 25 februar og der ble man enig om å sende Skibs-Capitain Anders Grønneberg og Bonden Niels Snørsvold til valgene i amtet[vii].
I amtet – eller, kanskje, Grevskapet Laurvig – møttes man 10 mars og valgte[viii] Proprietær og Sections-Chef Iver Hesselberg paa Brække; Skibs-Capitain Anders Grønneberg; og Gaardbruger og Selveier Ole Amundrød som sine representanter i riksforsamlingen.
På Eidsvold gjorde ikke Grønneberg noe dramatisk, men støttet selvstendighetspartiet, og så reiste han hjem igjen.
Vel hjemme møtte han en nyfødt datter: Else Mathilde ble født i april og hjemmedøpt 6 mai 1814. Dåpen[ix] ble bekreftet i kirken 14 oktober 1814. Faren nevnes som «Skibscapitein» – på tross av det dramatiske han var med på i denne period. Men det tok seg vel annerledes ut i samtiden. Fadrene var Fru J. J. Bille [?]; Jomf. Broda [?]; Hr. Capt. Broda [?]; Karen [NN]; Hr Ole Høeg; Dr. [NN] [NN]; Hr. L B Grønneberg; Hr Bøge Petersen; N. Iversen; og Ole Michelsen [?]
Så fulgte altså Andrea Amalia.
Skibs Capt. Anders Hansen Grønneberg, bosatt på Ødelund, døde 30 oktober 1819 og ble begravet[x] 8 november. Han ble 40 år gammel.
Familien ble boende på gården. Skifte-oppgjøret var, som Lorents Berg nevner, langtrukkent, og i 1825 døde Elise Mathildes bror Hans Jørgen. Han gikk bort 14 april og ble begravet[xi] 22 samme måned.
Andrea Amalia ble konfirmert[xii] i Berg Kirke 23 oktober 1831, 16 år gammel – selv om kirkeboken ser 15. Hun er ført opp under navnet Andrea Amalia Andersdatter Ødelund, som den andre av pikene i dette kullet – men som den 33 av pikene i prestegjeldet.
Mindre enn fire år senere, da hun va 20, giftet hun seg. Hennes tilkommende var ni år eldre; han het Truls Madsen og var fra Folvig. Som forlovere hadde de [NN] Corneliussen Waale og Ole Ellefsen Folvig. Vielsen[xiii] fant sted 12 juni 1835.
Det skulle ta noen år før Truls og Andrea fikk sitt første barn, men 9 august 1841 kom Hans Christian til verden på Ødelund, som Truls efterhvert overtok. Hans Christian ble døpt[xiv] i Berg Kirke 24 oktober samme år, og fikk da fadrene Inger Maria Pedersdatter Egeberg; Line Olsdatter Kløterød; Ole Halvorsen Kløterød; Hans Nilsen Berg; og Lars Anundsen Ødelund.
Det skulle bli to barn til, begge piker. Først, Maren Cathrine som så dagens lys 8 august 1845. Da hun ble døpt[xv] 28 september gjorde kirkebokføreren en feil, men har ikke helt klart å rette den opp igjen, for hun er gitt fornavnene Cathrine og Christine – men det var nok Cathrine som var riktig. Uansett: fadrene hennes var Marthe Lund; Jørgine Jørgensdatter Folvig; Stener Jansen Folvig; Christian Andersen Gudem; og Jacob Folvig.
Det skulle gå elleve år før neste, og siste, datter så dagens lys. Anette Marthea meldte sin ankomst 19 april 1856 og ble døpt[xvi] 15 juni samme år. Hun fikk fadrene Nicoline Andersdatter Klanvig [?]; [NN] Andersdatter Folvig; Anders Madsen Folvig; Stener Jensen; og Hans [NN].
Dermed svinner Andrea Amalie fra synsfeltet i noen år, inntil hun dukker opp igjen i folketellingen av 1865[xvii]. Andrea A. Andersdatter er da bosatt på Ødelund Mandvik Gudem i Brunlanes. Hun er 50 år gammel og leer sammen med ektemannen Truls Madsen, «Gaardbruger, Selvejer». De tre barna bor alle hjemme: Hans K., som er blitt 25, «Hjælper Faderen med Gaardsbruget». Døtrene Maren K. og Anette M. hjalp sikkert til, de også, men med hva er ikke nevnt. De har to tjenestefolk – Peter Andersen (17); og Anne S. Hansdatter, begge fra Brunlanes. Og en leieboer som sikkert var en slektning av Andrea: den 23 år gamle kirkesangeren Erik Grønneberg fra Tjølling.
Ti år senere, i 1875[xviii], er sønnen flyttet hjemmefra, men begge døtrene bor hjemme – og begge «Hjælper Moderen i Hushold». Det var to tjenestefolk på gården – 70 år gamle Svend Hansen – en enkemann – fra Holden sogn ved Ulefoss er tjenestegutt; 63-åringen Anne Sofie Hansdatter fra Berg Sogn i Brunlanes er tjenestepike.
Andrea Amalie ble ikke spesielt gammel, selv sammenlignet med sine samtidige. Hun gikk bort da hun var omkring 65 år gammel. Andrea Amalia Andersdatter, Truls Madsen Ødelunds kone, døde av lungebetennelse 30 mars 1880. Hun ble begravet[xix] 8 april samme år, og jordfestet ti dager senere, 18 april.