Sidsel ble døpt[i] 19 juli 1795. Fadrene hennes var Anund Lyseng; Aanen Kamvig; Todne Toftesdatter; Tonie [NN]; Ingebor Eeg; og Elen [NN] Eeg.
Hun var én av tvillinger – den andre var Niels som, naturligvis, ble døpt[ii] samme dag; han fikk fadrene Aanun Stian; Salve [NN]; Torjus Sandvig; Ane Eeg; Ingeborg Klepstad; og Margit [NN] Liste.
Foreldrene var Anne Salvesdatter og Syvert Amundsen Eeg – hvornår de hadde giftet seg er ikke slått fast, men Anne var første barn. Hun ble døpt[iii] i Søgne gamle Kirke 22 august 1784. Fadrene var Ane, Marthe, og Berte Eeg; og [NN].
Begge foreldre var fra Søgne, og i annen halvdel av 20-årene da hun kom til verden, Anne Salvesen var av god slekt, men ikke rik, for gården hun kom fra var visst[iv] blitt rammet av brann året før hun kom til verden. Syvert var fra gården Eeg – moderne «Eig», og var skipper i langfart med borgerskap i Kristiansand.
Annes lillebror Anders Christian fulgte to år efter henne: han ble døpt[v] 6 juli 1786. Denne gangen var fadrene Amund Eeg; Salve Klepland; Peder Eeg; Anne Eeg; Ingeborg Klepland; og Gunild Christine Eeg.
Neste lillebror, Amund, ble døpt[vi] i mars 1787. Fadrene hans var Aanen Komsvig; Torjust Sangvig; Amund Siri; og Enche Eeg.
Så gikk det mer enn fem år frem til neste barn, Salomon Martinus. Han så dagens lys i september, antagelig, og ble døpt[vii] oktober 1792. Fadrene inkluderte Salve Olsen Eg; Aanen Barkevig; Anders [NN]; Anne Eeg; og Ingeborg [NN].
Dermed var det Sidsels og Nils’ tur, og efter dem sistemann i søskenflokken, lillesøsteren Ana Søvrine, som ble døpt[viii] 7 desember 1799. Denne gangen var fadrene Amund Syversen; Tønnes Lunde; Gunder Eeg; Gunvor Lunde; [NN] Hellesund; og Ane Mari Klepland.
I 1801[ix] finner man Sidsel sammen med foreldrene hjemme på Eeg, der faren er bonde og gårdbruker. Sammen med dem finner man søsknene Amund (13); Martinus (9); Niels (6); og Anne Sørjne. På gården bor også Sidsels besteforeldre, Amund Syversen og Anne Christensdatter – de er, henholdsvis, 75 og 76 år. Ellers er husstanden forholdsvis beskjeden – de har en eneste tjenestepike, den 22 år gamle Johanne Jørgensdatter. Eeg var en betydelig gård: det var åtte andre bruk og plasser der, med til sammen 39 mennesker. Den eldste søsteren, Anne, er ikke nevnt og antagelig gått bort som ganske ung, for hun er heller ikke funnet blant de konfirmerte i sognet.
I de neste årene var det vel Anne som stod for mye av gårdsdriften – ved siden av hjemmet og barn, for mannen hennes var både bonde og skipper. Eftersom Napoleonskrigene utviklet seg, og Danmark- Norge ble trukket inn. Som skipper kunne nok Syvert utnytte markedet for seg selv, men da nødsårene kom var han også, visstnok, aktiv i å skaffe forsyninger fra utlandet, og ble satt pris på for det.
Sidsel – og tvillingbroren Nils, også[x] – ble konfirmert[xi] allerede i 13-årsalderen, i 1808. Sidsel er ført opp som nummer 5 av 27 piker; medregnet de 15 guttene var kullet på 42 ungdommer.
Mot slutten av krigene opprant 1814, det ble fredstraktat i Kiel, kongen avstod Norge, Christian Frederik besluttet å søke Norges krone for seg selv, men ble overtalt på et møte med mange av rikets stormenn til å søke en politisk vei heller enn å bygge på arveretten, som kongen likevel hadde frasagt seg – også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et åpent brev til folket, der det ble gitt beskjed om å utse representanter fra alle amtene til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april.
Valgene skulle foregå i to omganger: første skulle sognene utpeke valgmenn, og dernest skulle valgmennene møtes og velge representanter: et system som minner om hvordan amerikanske presidenter velges.
I Søgne møttes[xii] de stemmeberettigede før 19 mars – dag og sted er ikke notert – og kom frem til to menn som sine utsendinger til amtsvalget: Sivert Omundsen Eeg og Sivert Jørgensen Vige.
Valgmennene fra sognene i Mandals amt møttes på Tinggaarden Lunde i Søgne Sogn 19 mars, og ved flertallsvalg kom de til frem til representantene[xiii]
til Riksforsamlingen på Eidsvold.
Fra Søgne til Eidsvold er det henimot 45 mil på moderne veier, men de veiene de den gangen hadde var av de bedre i landet, i det minste lenger nord på kysten, så Sivert kunne vel rekke frem på en liten uke – han må altså ha reist hjemmefra rundt 3-4 april, så Sidsel og familien var nok «alene hjemme» fra omkring Palmesøndag dette året – men som skipperkone var moren vant til å klare seg på egen hånd.
Sivert Eeg gjorde ikke noen stor figur under forhandlingene – som de fleste av bøndene forholdt han seg litt passiv: hva ha sa og mente utenom de formelle diskusjonene er noe annet, men Wergeland har ikke noe å fortelle om ham annet enn at han var til stede. Det sies[xiv] også at han klarte å brekke armen i løpet av den første uken, og fikk behandling av sin kollega fra Arendal, Dr. Møller.
Riksforsamlingen hadde sin siste sesjon 20 mai, og efter dette var medlemmene fri til å reise igjen – hjem eller hvor de måtte ha et ærend. Dermed fikk vel Anne og barna mannen hjem igjen i slutten av mai, som er en fin tid på Sørlandet.
Tre år senere, da hun var omkring 22, giftet Sidsel seg. Den utvalgte – av hvem, skal få ligge – var Nicolay Nicolaysen Reimert. De forlovet seg 23 august 1817: som forlovere hadde Sivert Ommundsen Eg – hennes far – og [NN] Syvertsen Eeg. Vielsen[xv] fant sted 3 desember 1817.
Paret slo seg ned i Hellesund – det må ha vært det som senere heter Ny-Hellesund – og er kom første barn til verden. Nicoline må være født tidlig i 1820 eller mot slutten av 1819, for hun er døpt[xvi] 3 februar 1820. Fadrene hennes var Lars Waagen; Syvert Martinius Eeg; Rassemine Eeg; og Else Hellesund.
Noen år senere, 2 januar 1824, fikk Sidsel tvillinger – to brødre. De fikk navnene Syvert Eg og Niels da de ble døpt[xvii] 1 februar. Begge fikk fadrene Nicolay Sørensen; Marchius Reymert; Amund Eg; Nicolay N. og Lars Waagen; samt Thorlinius Eg.
Efter dette svinner Sidsel – hele familien faktisk – fra kildene i en del år, inntil den sørgelige dagen da Nicolay gikk bort. Losen Nicolai Nicolaisen Reimert i Nyhellesund døde annen juledag i 1848, 60 år gammel, og ble begravet[xviii] nyttårsaften.
Neste gang man ser et glimt av Sidsel er i folketellingen av 1865[xix]. I den finer man henne på Monsøen, Nyhellesund Udhavn, der hun bor hos sønnen Niels, som nå er «Gaardb. og Selveier og Skibsfører» mens Sidsel omtales som «hans Moder» og «Føderaadskone» – Niels har vel overtatt gården. Han er gift med den 10 år yngre Elisabeth, og sammen har de sønnen Nikolai N., som er fire år gammel. Den lille husstanden har, nær sagt naturligvis, en tjenestepike. Hun er Ane Olsdatter, 20 år gammel og fra Søgne.
Sønnen Niels døde en gang i løpet av de neste ti årene, for i 1875[xx] er konen hans enke, og har overtatt gården og beskrives som «Skibsreder og Gaardb Selv». Der bor fremdeles Sidsel, som nå efter hvert er omkring 80 år gammel. Sønnesønnen Nikolai var antagelig også død, for det er en annen gutt der med omtrent samme navn – Nikolai Rudolf N. Reimer, men han er bare ni år gammel, mens gutten i 1865-tellingen allerede var fire på den tiden.
Også denne sønnesønnen skulle de miste som liten. Rudolf Nicolai døde 23 januar 1876 – så vidt efter folketellingen – og ble begravet[xxi] 28 samme måned. Jordfestelsen fant sted 6 februar.
Follougsenke Sisel Syvertsdatter Reimert døde 8 februar 1880 og ble begravet[xxii] 14 samme måned. Hun hadde ikke tilsyn av lege da det gikk mot slutten.