Ana Søvrine ble døpt[i] i Søgne gamle Kirke 7 desember 1799. Denne gangen var fadrene Amund Syversen; Tønnes Lunde; Gunder Eeg; Gunvor Lunde; [NN] Hellesund; og Ane Mari Klepland.
Foreldrene var Anne Salvesdatter og Syvert Amundsen Eeg – hvornår de hadde giftet seg er ikke slått fast, men Anne var første barn. Hun ble døpt[ii] i Søgne gamle Kirke 22 august 1784. Fadrene var Ane, Marthe, og Berte Eeg; og [NN].
Begge foreldre var fra Søgne, og i annen halvdel av 20-årene da hun kom til verden, Anne Salvesen var av god slekt, men ikke rik, for gården hun kom fra var visst[iii] blitt rammet av brann året før hun kom til verden. Syvert var fra gården Eeg – moderne «Eig», og var skipper i langfart med borgerskap i Kristiansand.
Ane Søvrines storebror Anders Christian fulgte to år efter henne: han ble døpt[iv] 6 juli 1786. Denne gangen var fadrene Amund Eeg; Salve Klepland; Peder Eeg; Anne Eeg; Ingeborg Klepland; og Gunild Christine Eeg.
Neste storebror, Amund, ble døpt[v] i mars 1787. Fadrene hans var Aanen Komsvig; Torjust Sangvig; Amund Siri; og Enche Eeg.
Så gikk det mer enn fem år frem til neste barn, Salomon Martinus. Han så dagens lys i september, antagelig, og ble døpt[vi] oktober 1792. Fadrene inkluderte Salve Olsen Eg; Aanen Barkevig; Anders [NN]; Anne Eeg; og Ingeborg [NN].
Storesøsteren Sidsel ble døpt[vii] 19 juli 1795. Fadrene hennes var Anund Lyseng; Aanen Kamvig; Todne Toftesdatter; Tonie [NN]; Ingebor Eeg; og Elen [NN] Eeg.
Hun var én av tvillinger – den andre var Niels som, naturligvis, ble døpt[viii] samme dag; han fikk fadrene Aanun Stian; Salve [NN]; Torjus Sandvig; Ane Eeg; Ingeborg Klepstad; og Margit [NN] Liste.
Og så var det altså Ane Søvrines tur.
I 1801[ix] finner man Ane Søvrine sammen med foreldrene hjemme på Eeg, der faren er bonde og gårdbruker. Sammen med dem finner man søsknene Amund (13); Martinus (9); Sidsel (6) og Niels (6). På gården bor også Sidsels besteforeldre, Amund Syversen og Anne Christensdatter – de er, henholdsvis, 75 og 76 år. Ellers er husstanden forholdsvis beskjeden – de har en eneste tjenestepike, den 22 år gamle Johanne Jørgensdatter. Eeg var en betydelig gård: det var åtte andre bruk og plasser der, med til sammen 39 mennesker. Den eldste søsteren, Anne, er ikke nevnt og antagelig gått bort som ganske ung, for hun er heller ikke funnet blant de konfirmerte i sognet.
I de neste årene var det vel Anne Søvrines mor som stod for mye av gårdsdriften – ved siden av hjemmet og barn, for mannen hennes var både bonde og skipper. Eftersom Napoleonskrigene utviklet seg, og Danmark- Norge ble trukket inn. Som skipper kunne nok Syvert utnytte markedet for seg selv, men da nødsårene kom var han også, visstnok, aktiv i å skaffe forsyninger fra utlandet, og ble satt pris på for det.
Ane Søvrine ble konfirmert[x] 16 søndag efter trefoldighet – 3 oktober[xi] – 1813. Hun er ført op som den tredje av 12 piker; sammen med 22 gutter utgjorde de et kull på 34 ungdommer denne høstsøndagen.
Mot slutten av krigene opprant 1814, det ble fredstraktat i Kiel, kongen avstod Norge, Christian Frederik besluttet å søke Norges krone for seg selv, men ble overtalt på et møte med mange av rikets stormenn til å søke en politisk vei heller enn å bygge på arveretten, som kongen likevel hadde frasagt seg – også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et åpent brev til folket, der det ble gitt beskjed om å utse representanter fra alle amtene til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april.
Valgene skulle foregå i to omganger: første skulle sognene utpeke valgmenn, og dernest skulle valgmennene møtes og velge representanter: et system som minner om hvordan amerikanske presidenter velges.
I Søgne møttes[xii] de stemmeberettigede før 19 mars – dag og sted er ikke notert – og kom frem til to menn som sine utsendinger til amtsvalget: Sivert Omundsen Eeg og Sivert Jørgensen Vige.
Valgmennene fra sognene i Mandals amt møttes på Tinggaarden Lunde i Søgne Sogn 19 mars, og ved flertallsvalg kom de til frem til representantene[xiii]
til Riksforsamlingen på Eidsvold.
Fra Søgne til Eidsvold er det henimot 45 mil på moderne veier, men de veiene de den gangen hadde var av de bedre i landet, i det minste lenger nord på kysten, så Sivert kunne vel rekke frem på en liten uke – han må altså ha reist hjemmefra rundt 3-4 april, så Sidsel og familien var nok «alene hjemme» fra omkring Palmesøndag dette året – men som skipperkone var moren vant til å klare seg på egen hånd.
Sivert Eeg gjorde ikke noen stor figur under forhandlingene – som de fleste av bøndene forholdt han seg litt passiv: hva ha sa og mente utenom de formelle diskusjonene er noe annet, men Wergeland har ikke noe å fortelle om ham annet enn at han var til stede. Det sies[xiv] også at han klarte å brekke armen i løpet av den første uken, og fikk behandling av sin kollega fra Arendal, Dr. Møller.
Riksforsamlingen hadde sin siste sesjon 20 mai, og efter dette var medlemmene fri til å reise igjen – hjem eller hvor de måtte ha et ærend. Dermed fikk vel familien mannen hjem igjen i slutten av mai, som er en fin tid på Sørlandet.
Ane Søvrine giftet seg da hun var omkring 24 år gammel. Hennes tilkommende var Peder Olsen Aaraas, også han fra Søgne. Som forlovere hadde de Syvert og Amund Eeg. Vielsen[xv] fant sted i kirken 26 mai 1823.
Sitt første barn fikk Ane Søvrine og Peder først sommeren 1826. Ole ble født på Aaraas 20 juni det året og døpt[xvi] allerede dagen efter. Fadrene var Amund Eeg; Torkild Holmen; Jørgen Holmen; Abraham Holmen; og [NN] [NN].
Året efter fikk de en sønn til. Ole Jørgen – med det navnet ville man trodd at den første sønnen var død, men noen begravelse er ikke funnet – ble født 24 og døpt[xvii] 26 august 1827. Denne gangen var fadrene Lensmand Lag [?]; Sigurd Lag [?]; Jørgen Olsen Søreid; [NN] Holmen; og [NN] Førand [?].
Ole Jørgen skulle ikke få leve opp. Han døde, litt over fem måneder gammel, 28 januar 1828 og ble begravet[xviii] 4 februar.
Første datter så dagens lys da Ane Søvrine var omkring 32 år gammel. Abel Tomine så dagens lys 4 juli og ble hjemmedøpt samme dag. Hun ble bragt til kirken for dåpens stadfestelse[xix] 14 juli og ved den anledningen var fadrene Jørgen Olsen Føreid; Jørgen, Niels og SøvrinePedersdatter Aaraas; samt Karen og Tomine Føreid.
Så fulgte Anne Marthe, hun kom til verden 30 august 1833 og ble døpt[xx] 3 september. Denne gangen var fadrene Jørgen Olsen Føreid; Peder Aaraas; Rasmus Nikolai, samt Rasmine Marie og Nicoline Eeg.
Det neste barnet var en gutt, og som sine to avdøde storebrødre, fikk han navnet Ole. Ole kom til verden 2 august 1835 og ble døpt[xxi] to dager senere. Som fadre fikk han Jørgen Olsen Føreid; Peder Abrahamasen Aaraas. Ole Torkildsen Holmen; Karen Tomine Føreid; samt Elisabeth N. Reimert fra Ny Hellesund.
Heller ikke denne Ole’n skulle få vokse opp; han døde 6 mars 1836 og ble begravet[xxii] 14 samme måned.
Året efter fikk Ane Søvrine enda en gutt. Han meldte sin ankomst 14 april 1837 og ble døpt 16 samme måned. Da viste foreldrene litt forsiktighet i navnevalget og kalte gutten Oluf. Fadrene hans ble Jørgen Olsen Føreid; Ole Torkildsen Holmen; Syvert Amundsen Eeg; Karen Tomine Tollevsdatter Føreid; og Anne Amundsdatter Eeg.
De tre siste barna skulle alle bli piker. Det begynte med tvillingene Pernille Jørgine og Anne Sophie som ble født 17 november 1839. Begge ble døpt[xxiii] 24 samme måned.
Pernille Jørgine fikk fadrene[xxiv] Ole Torkildsen Holmen; Niels Torgjussen; Ole Jørgensen Aaraas; Gurine Abrahamsdatter Aaraas; og Elisabeth Aamundsdatter Holmen.
Anne Sophies fadre[xxv] ble Jørgen Olsen Tøre [?]; Tønnes Abr. Aaraas; Syvert S. Eeg; Gunnild Knudsdatter Eeg; og Nicoline Reimert Hellesund.
Helt til slutt, og litt attpåklatt, Pauline Amalia. Hun kom til verden 12 februar 1843 og ble døpt[xxvi] 19 den måneden. For henne valgte man fadrene Ole Holmen; Syvert Am. Eeg; Nicolaj N. Reimert junior; Amalia N. Reimert Hellesund; og Karen Tollisdatter Føreid.
Dermed svinner Ane Søvrine og familien av syne i en del år. På ett eller annet tidspunkt døde Peder, og Ane Søvrine ble enke.
I 1865[xxvii] dukker hun opp igjen. I den er hun «føderaadskone» på Aaraas, som er overtatt Jacob Jacobsen, en 34 år gammel mann som er gift med datteren Abel T. De har fire barn – Petter S. (13); Christian (10); Mathilde A. (4); og Jacobine A. (2). Litt uvanlig er det ikke noen tjenestefolk – mend et var kanskje en liten gård og små kår.
Ti år senere, i 1875[xxviii], finner man Ane Søvrine på akkurat samme sted. Svigersønnen Jakob Jakobsen driver fortsatt gården, sammen med Abel. De har nå syv barn: Petter Severin (22) som er blitt sjømann; Kristian (19) som er skipstømmermann; Mathilde Amalie (13); Jacobine Adine (11) Ole Johan (7); Martin August (5); og Nikolai Fredrik (1). Det er fortsatt ingen tjenestefolk der.
Enken Anne Syverine Syvertsdatter døde 17 desember 1888 og ble begravet[xxix] 22 samme måned. Dødsårsaken var alderdomssvekkelse, og det var ikke tilkalt lege da hun lå på det siste.