Emilia Mathilde ble født 7 april 1814. Selv om menn ikke hadde noe fremtredende rolle i barnfødsler på denne tiden – eller senere – ventet vel faren med å reise til Eidsvold til han visste at det var gått bra. Og som man kunne vente, barnet ble hjemmedøpt. Dåpen[i] ble bekreftet i Moss kirk efter at Riksforsamlingen var avsluttet, nærmere bestemt 26 juni 1814. Fadrene hennes ble Frue Justitsraadinde Wulfsberg; Frue Mentsler; [NN] Chirurg Mentsler; Petter Tyrholm; og [NN] Schmidt i Moss.
Foreldrene var Johanne Iverine Friborg og Gregers Winther Wulfsberg. Hun var datter av en urtehandler i København, han var opprinnelig fra Tønsberg og studerte jus, også i København. Slik møttes de, og efter hvert, giftet seg med hverandre. Efter kongelig bevilling av 5 juli 1811 ble de hjemmeviet[ii] på Lille Stenseth – brudgommens fars lystgård utenfor Drammen. Dette var samme år som Wulfsberg ble utnevnt til byfogd i Moss, så han følte vel han hadde evne til å ta seg av en familie.
Første barn var Jensine Sophie, som kom til verden 12 mai 1812. Hun ble hjemmedøpt av Hr Langberg og fikk dåpen[iii] bekreftet i Moss Kirke 28 juni samme år. Fadrene hennes ble frue Lerche; Madme Riis; Johan Friborg; Tolv Infjs. Abilgaard; Sorenskriver Herman Krefting; Magnus Tyrholm; og Hr Hvoslef.
Drøyt halvannet halvår senere endret verden seg: det ble fredsslutning i Kiel, kongen avstod Norges trone for seg selv og sine efterkommere, norske stormenn møttes med Christian Frederik på Eidsvold og overtalte prinsen til å velge en konstitusjonell vei til kronen. Dermed gikk det ut et åpen brev fra ham til folket og de militære, om å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold for å gi Norge en ny forfatning.
Brevet, som er datert 19 februar 1814, la opp til en prosess som hadde to trinn blant de sivile: utpeke valgmenn i hvert sogn, og valgmennene som skulle komme sammen på amtsnivå og velge representanter. Det vil si: i byene var det bare en omgang.
I Moss møttes de stemmeberettigede i kirken allerede 25 februar, og valgte[iv] Audieteur og Byfoged Gregers W. Wulfsberg som sin representant.
Fra Moss til Eidsvold er det knappe 140 kilometer på moderne veier, og sikkert ikke mer enn en lang dags reise på Johanne Iverines tid, så mannen var ikke nødt til å reise før 9 april, om han ikke skulle gjøre seg noen ærend underveis.
På Eidsvold var ikke Wulfsberg av de mest fremtredende personlighetene, men gjorde sitt – som beskrevet i Norsk Biografisk Leksikon[v]:
«Av hans dagbok fra Eidsvoll fremgår det at han var særlig opptatt av at en konstitusjon for kongeriket Norge måtte forankres i maktfordelingsprinsippet. Men ut over dette grunnsynet hadde han ingen fastlåste holdninger; han lyttet med åpent sinn til de andres meninger og lot seg ikke binde til noen av de to hovedgrupperinger – “selvstendighetspartiet” og “unionspartiet” – når det gjaldt hvordan det fremtidige forhold mellom Norge og Sverige skulle ordnes. I dagboken raljerer han litt over de to partienes ekstreme meninger og skråsikkerhet». Henrik Wergeland[vi] ga ham følgende karakteristikk:
«En Moderat, om hvem man ikke vidste hva Side han hældte. Ellers et godt og sindigt Hoved, der ofte kom med gode Bemærkninger».
Neste barn kom til verden to år efter riksforsamlingen. Jakob ble født 3 mars 1816 og hjemmedøpt[vii]. Han døde samme dag, og ble begravet[viii] 7 mars. Det var en av de tingene som skjedde: Jacob ble «fød syg».
Året efter gikk det bedre da Thora Elise ble født 27 mars 1817 og hjemmedøpt 4 mai det året. Dåpen[ix] ble bekreftet i kirken 11 juli og da var fadrene Gunnel Duus [?]; Maren [NN]; Colen Lindstrøm; Peder Pedersen; Ole Monsen; og Peder [NN].
Neste barn var en gutt som kom til verden 13 februar 1819. Han ble hjemmedøpt 21 samme måned. Dåpen[x] ble stadfestet i kirken 4 april. Da fikk han navnet Jacob, efter sin avdøde storebror, og fadrene Marte Torkildsdatter; Anne Syversen; Hellene Osmundsdatter; Johanna Jonassen; Lars Johannesen; og Han Torkildsen.
Bare halvannet år senere ble det en pike da Lagerthoe Cicilia meldte in ankomst 10 september 1820. Hun ble døpt[xi] i kirken 10 oktober og fikk fadrene Frue Mentzler; Frøken Karen Herfordt; Jfr. Friborg; Agent Lars Semb; Skibscapitain Scheel; Examinatus juris Heiberg; og O: P: Dahl.
Sommeren 1824 var Johanne og barna en tur i Christiania, dit de ankom 21 juni og tok inn hos Fru Scheel[xii].
Så skulle det gå ganske mange år før sistemann i flokken, Christian Friborg, så dagens lys 14 november 1826. Han ble hjemmedøpt fem dager senere. Denne dåpen[xiii] ble bekreftet i kirken 14 januar 1827. Fadrene hans var Frue Nordrum; Frue Karen Rynning; Forvalter Anders Semb; Lieutenant Axel Quinsgaard; Overbetjent Christopher Beenstad [?]; og [NN] Frederik Lerke.
Emilia Mathilde ble konfirmert[xiv] i Moss kirke 8 august 1830. Hun er ført opp som nummer tre av 26 piker; sammen med 21 gutter var kullet på 47 ungdommer denne sensommersøndagen.
Emilia Mathilde skulle ikke komme til å gifte seg, og fikk nok ingen barn – og dermed er hun nokså usynlig i kildene de følgende årene og tiårene.
I begynnelsen av 1840-årene[xv] finner man Emilia Mathilde hjemme hos foreldrene i Kongegaten i Moss. Søsteren Jensine er fremdeles ført pp der hun også, men er også ført opp sammen med sin mann, Harald Gram. ellers finner man søsknene Thora Elise, Jacob Edward; og Lagerthe Sisilie. Det var en stor husstand, med syv tjenestefolk – fem kviner og to menn. Mennene var nok knyttet til Wulfsbergs amtmannsgjerning: én var fullmektig og het Gram til efternavn – han var gift med Jensine. Den andre mannen var tjenestedrengen Johan Martin Jensen. Kvinnene var tjenestepikene var Kirstine Wiladsdatter; Gurid Nielsdatter; Karn Johannesdatter; og Elen Kristiansdatter. Den siste kvinnen var Huusholderske og het Marie Gulbrandsen.
I 1865[xvi] bodde Emilie Mathilde hos søsteren Lageretha Cecilie Hansteen, f Wulfsberg og hennes mann, Christopher Hansteen, en nå 44 år gammel jurist som dette året hadde stillingene som «const. Foged, Criminaldommer og Notarius publicus» i Christinia. De bodde i gård nummer 26 i Munkedammen og Trefoldighet Menighet. Lagertha hadde tre barn, to piker og en gutt. Pikene var Ida Therese (10) og Johanne Severine Sophie (5); gutten het Albert Valdemar og var ni år gammel. E slektning av noe slag, studenten Nils Gregers Ingvald Wulfsberg (19) bodde der også, som leieboer. De får støtte av to tjenestepiker, Marie Johansen (29) fra Lands Prestegjeld og Elise Jacobsen (33) fra Porsgrunn.
I samme hus, men som separat husstand, finner man også husbondens to søstre, Sophie Dorothea (55) og Marie Severine Nicoline (47), begge fra Moss og begge ugifte. De hadde også en tjenestepike – Christine Olsen fra Røros, en 24 år gammel dame.
Ti år senere, i 1875[xvii], er Emilie flyttet fra Christiania og bor nå på gården Broten i Nedre Eiker, hos sin bror Jacob Wulfsberg og er «huusbestyrerinde» hos ham. Jacob er enkemann og har ti år gamle tvillinger som bor hjemme – én pike og én gutt: Lagerta og Gregers. Han har to andre barn – og kanskje flere – som er på besøk. Disse er den 18 år gamle lettmatrosen på 18 år, som er født på Røros, og 14-åringen Augusta.
Det er flere tjenestefolk i husstanden: husjomfruen Kaja Østby (31) fra Drøbak; gårdsgutten Carl Olsen (28) fra Eiker; stuepiken Karn Olsdatter (24); og budeien Marie Olsdatter (27) – begge to fra Eiker.
Det er ikke lykkes å finne Emilie i 1885-tellingen – den omfatter ikke Eiker. Men hun kommer til syne det året likevel, i forbindelse med at det å leve hos Jacob synes å være blitt vanskelig, uten at årsaken er kjent. Men det var alvorlig nok til at hun måtte finne seg noen slags inntekt. Men hun flyttet ikke.
I 1885 var det snakk om Emilies mulige pensjon fra statskassen, i hennes egenskap av Eidsvoldsdatter. Saken kom på dagsorden for «Gage- og Pensionskomiteen» i dokument nummer 119[xviii]. Sak nummer 25 ble sendt til komiteen 29 april og ekspedert 9 mai: «Andragende fra Emilie Wulfsberg, Eidsvoldsmands Datter, om Pension».
Komiteens behandling av saken munnet ut i et forslag[xix] til vedtak i Stortinget:
«Indst. S. No. 132.
Indstilling fra Gage- og Pensionskomiteen angaaende Bevilgning af Pension til Eidsvoldsmandsdatter Emilie Wulfsberg
Til Storthinget.
Ansøgerinden har i sit Andragende af 23de April d. M., der af Storthinget under 29de f. M. er besluttet sendt ærværende Komite til Indstilling, oplyst, at hun er Datter af Eidsvoldsmand Gregers Winther Wulfsberg, senere Amtmand i Smaalenene, og at hun som ugift i en Række af Aar har boet hos sin Broder, Cand. jur Wulfsberg, der er Maltkontrollør og eier en liden Gaard med Skov paa Eker. Hun har arvet lidt, men ikke saameget, at hun kan leve af Renterne, idet hendes hele Formue andrager til ca. Kr. 7000,00. Derhos oplyser hun at oppebære aarlig Kr. 64,00 af 5 Dalers Pensionsindretningen. Hun har i de senere Aar været sygelig. Hendes Broders økonomiske Stilling oplyses at være saadan, at han ikke kan yde hende noget Bidrag. Sognepræsten. Sognepræsten i Neder Eker bevidner, at de i Ansøgningen ineholdte Oplysninger medføre Rigtighed og at Ansøgeren og at Ansøgerinden er trængende og værdig. Der vedlægges Attest fra Sognepræsten i Moss for, at hun er Datter af Eidsvoldsmand Wulfsberg.
Komiteen finder – paa et Medlem nær, der voterer mod Pension -, at burde indstille til Storthinget, at Ansøgerinden erholder den Pension der tidligere har været tilstaaet Eidsvoldsmæds Døttre, nemlig Kr. 200.00 aarlig.
I Henhold til det Anførte indstilles:
Frøken Emilie Wulfsberg, Datter af Eidsvoldsmand Gregers Winther Wulfsberg, bevilges, fra 1ste Juli d.A. at regne, en aarlig Pension af Kr. 200,00.
Kristiania i Gage – og Pensionskomiteen den 8de Mai 1885.
Saken kom opp i Stortinget lørdag 9 mai 1885, men ble utsatt[xx] – nettopp fordi det var lørdag kveld:
«Referat
1. Indstilling fra Gage- og Pensionskomitee angaaende Bevilgning af Pension til Eidsvoldmanddatter Emilie Wulfsber:
Enst.: Udlægges til eftersyn foretages i senere Møde».
Saken kom opp igjen 13 mai, og da som den første på dagsordenen[xxi]:
«1. Indstilling fra Gage- og Pensionskomiteen angaaende angaaede Beviligningaf Pension til Eidsvoldsmandsdatter (Indst. S. No. 132)».
Selve behandlingen[xxii] foregikk 18 mai 1885:
«Sag No. 1.
Indstilling fra Gage- og Pensionskomiteen angaaende Bevilgning af Pension til Eidsvoldsmandsdatter Emilie Wulfsberg (Indst. S. No. 132)
Komiteen havde indstillet:
Frøken Emilie Wulfsberg, Datter af Eidsvoldsmand Gregers Winther Wulfsberg, bevilges, fra 1ste Juli d. A. at regne, enn aarlig Penson af Kr. 200.
Votering:
Komiteens Indstillig befaldes mod 1 Stemme (Jaabæk)»
Efter dette er det ikke sett noe til Emilie før hun gikk bort. Emilie Mathilde Wulfsberg døde av mavesår på Bråten 8 desember 1890 og ble begravet[xxiii] fra Nedre Eiker Kirke 13 samme måned. Hun ble 76 år gammel.