Ane Nicoline ble døpt[i] i Holt Kirke ved Tvedestrand 18 mars 1801. Fadrene var Mad: Petter Herlofsen fra Arendal; Jf: [NN]; Hr Isaak Leth; Peder Dedekam fra Arendal; samt Hr Westlye og Jørgen Smith fra Tvedestrand.
Foreldrene var Jacob Aall og Lovise Andrea Stephansen – de hadde giftet seg i Helligånds Sogn, men vielsen[ii] foregikk hjemme i huset 6 desember 1799. Han var av handelsborgerlig familie fra Porsgrunn, men hadde studert teologi og fikk seg Cand. theol grad, reist og lært bergverk, samt sikkert møtt Lovise Andrea før han reiste tilbake til Norge da han egen far gikk bort i 1798. Han fikk sin del av den betydelige farsarven, brukte store deler av den til å kjøpe Nes Jernverk ved Tvedestrand – en vanskjøttet bedrift med mulighet for store forbedringer. Med den eiendommen i ryggen følte han seg klar til å stifte familie med Lovise Andrea. Hennes far var en forholdsvis velstående brygger og grosserer i København.
Hvor ekteparet så gjorde av seg er litt usikkert: de ble sikkert i København til våren heller enn å reise hjem til Norge midtvinters, eller kanskje de hadde en bryllupsreise. Hvordan det nå var eller ikke – de er ikke synlige i hverken den danske eller den norske folketellingen av 1801, tatt opp i februar det året. Det er heller ikke så rart, kanskje, for «Hele Holt prestegjeld med sognene Holt, Dypvåg og Flosta mangler i tellingen» kan man lese i Wikipedia.
Et par måneder senere, derimot, er de nokså sikkert i Holt ved Tvedestrand: datteren Ane Nicoline ble tross alt døpt der!
To år senere fikk Lovise en datter, Amborg Laura. Hun ble født 20 februar 1803 og hjemmedøpt 25 samme måned. Dåpen[iii] ble stadfestet i kirken 13 mai 1803 var fadrene Mad: Westlye; [NN] Rejersen; Hr Jørgen Aall; Hr Nikolaj Aaall; Hr Petter Herlofsen; og Mons: Rørbye.
To år senere, 8 juni 1805, meldte Nicolaj Benjamen sin ankomst og ble hjemmedøpt 17 samme måned. Dåpen[iv] ble bekreftet i kirken 8 juli og da var fadrene Madame Jørgen Aals; Jomfr: Rask; Hr Sorenskriver Finne; Hr Wrigth; og Faderen.
Hans Jørgen Christian kom til verden og ble hjemmedøpt 4 november 1806. Dåpen[v] ble stadfestet i kirken 25 januar 1807. Da var fadrene Madame Inger Møller; Jfr: Birgitte Helles Wrigt; Hr Jacob Aall Senior, alle fra Porsgrund; Hr Doctor Møller; Pastor Hr Tvede; og Advocat Wejdemann.
Her kan den nevnes at den Pastor Tvede[vi] som nevnes nokså sikkert var Lovises fetter, Nicolai Seierløv Tvede, som på denne tiden var nylig ansatt – sikkert efter oppfordring fra Aall – som kapellan hos prost Hans Chr. Thestrup i Holt – en stilling han satt i til Thestrup døde i 1812. Da ble prestegjeldet delt (Holt + Dypvåg/Flosta), og Seiersløv Tvede ble sogneprest i Dypvåg og Flosta.
Så gikk det to år, og sønnen Jacob så dagens lys 26 august 1809. Da han ble døpt[vii] 27 september var fadrene Frue Kammerherreinde Løvenskiold fra Porsgrund; Frøken Løvenskiold; Hr Sivert Smith; Hr Niels Aall; og Hr Bortvig.
Forsommeren 1812, 15 juni, kom Niels Hofman til verden og ble hjemmedøpt Sankthansaften. Dåpen[viii] ble stadfestet 2 august, og da var fadrene Sorenskriver Finnes Kone, Madame Jacobine Bohman Finne; Jomfrue Louise Sophie Lundbye paa Wærket; Hr Ridde Ole Falk Ebbel paa ngen Gaard; Hr. Cand. Juris. Hendrick Jørgen Rasch; Hr Kiøbmand Jørgen Flood fra Schjen; og Hr Augustinus E. Juell fra Arendal.
Halvannet år senere opprant 1814, Kielerfred, notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederiks brev til folket, der han ba om at det skulle velges folk til et møte som skulle gi Norge en ny forfatning og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
I Holt sogn møttes man for å utpeke valgmenn 11 mars 1814, og fant frem til enighet[ix] om å sende fire representanter til et møte på amtsnivå: Jens Eldrup, Kjøbmand i Tvedestrand; Thor Rejersen Lilleholt, Lensmand i Holt; Tjøstol Pedersen Aas, Bonde paa Vegaardsheien; og Anders Kittelsen Løve, Bonde og Præstens Medhjælper paa Vegardsheien.
Valgmennene fra alle sognene i Nedenes Amt møttes på Brekke i Østre Moland tre dager senere, og der utpekte de representanter som skulle møte på Eidsvold[x]: Sognepræsten for Væstre Moland og Høvaags Sogn, Pastor Hans Jacob Grøsgaard; Sorenskriveren for Nedenæs Sorenskriverie, Frederik Finne; og Lensmand og Gaardbruger Thore Reiersen Lilleholt.
Noen spor av Jacob Aall finnes altså ikke i denne sammenhengen.
Likevel er han med blant Eidsvoldsmennene, og det hang sammen med at ifølge Norsk Biografisk Leksikon oppholdt seg i Christiania senvinteren 1814, i Christian Frederiks tyngdefelt, og dels ved dennes mellomkomst, dels med Nedenes Amts valgmenns velsignelse kom til å bli medlem av riksforsamling. Med andre ord: i motsetning til de andre Eidsvoldsmennene meldte han seg, simpelthen, inn.
Og det reflekteres i listen over representanter fra Nedenæs Amt, slik den ble publisert av Henrik Wergeland i 1842, der Sorenskriver Finne er fraværende, og der poeten skriver i en fotnote[xi]: «Først var valgt som No. 2. Provst Vaade, og dernæst Provst Provst Findenhagen, der begge, af Grunde, der erkjendtes gyldige paa Amtsmødet, havde undskyldt sig». Det vil si: alle valgmennene avgav stemme for ham, men han var ikke valgbar da han var i Christiania på denne tiden. Og efter henstilling gikk Christian Fredrik med på det, slik at Aall møtte i stedet for Finne[xii].
Jacob Aall ble ikke noen fremtredene figur på Eidsvold, og efter at møtet var over trakk han seg en stund ut av politikken og konsentrerte seg om jernværket og, kanskje, det nære.
Lovise Andrea hadde sikkert vært mye alene i årene frem til og under riksforsamlingen, selv om hun sikkert brukte noe tid på besøk hos familie i Porsgrunn, en knapp dags reise fra Næs jernverk.
Livet på verket er beskrevet i dagbokskisser fra 1814/1815 av en dansk marineoffiser, gjengitt i et verk[xiii] om slekten Aall.
For 11 november 1814 skriver[xiv] han:
«Aftenen tilbragte ieg meget behagelig ved at høre en liden Concert opført af Hr. Aall paa Fløite, den ældste Datter paa Klaver, og Spillemesteren paa bass. Efter denne behagelige Fornøielse gik vi til Bords. … Hans Kone, som er dansk af Fødsel, besidder og en god Forstand, og den forener dertil et blidt og venligt Væsen. … Temmelig seent gaar man her i Seng ca. Kl. 12».
Marineoffiseren – en månedsløytnant – som het Hans Anton Molbech – hadde senere den uken oppholdt seg noen dager på Næs uten at vertskapet var der – de var i Arendal. Men de kom tilbake, og i den forbindelse skriver[xv] Molbech 18-20 november 1814:
«Io nøiere ieg lærer at kiende disse brave og sieldne Folk, desto mere Agtelse føler ieg for dem. Hr. Aall med Kone kom hiem om Løverdagen d. 19de og samme Aften havde vi en lille Concert, af hans 14-Aarige Nicoline paa Klaver og han selv paa Fløite og Spillemesteren spilte paa Bass».
Juledagen samme år, var det kirke på formiddagen – og dans om kvelden, til klavermusikk. Og 28 desember[xvi]:
«Denne Dagen saae ieg imøde med Glæde, da der om Aftenen skulde være Ball. Om Eftermiddagen samledes Balgiæsterne fra Arendal og Omegn. Førend Ballet begyndte, blev en slags Commedie spilt af masquerede Personer, som bestod meest af Huusets egen Personale. De var alle meget besynderligt klædte og dertil meget naragtige. Efterat dette var til Ende, begyndte Ballet og varede til om Morgenen Kl. 4, da enhver forføiede sig til Hvile». De følgende kveldene var det konserter, juleleker, og høytlesning for gjestene. Nyttårsaften var alle gjestene uten dagboksforfatteren reist, og kvelden passerte i stillhet: «Denne siste Dag i Aaret blev om Aftenen høitideligholdt ved en og anden morsom Spøg af Smaapigerne, som klædte dem ud og bemalede sig i Ansigterne».
Anne Nicoline Aall, Nes Værk, ble konfirmert[xvii] i Holt Kirke 27 april 1817. Hun er ført opp som den første av 38 piker; med 25 gutter var kullet på 63 ungdommer denne vårsøndagen på sørlandet.
I 1817 fikk Lovise og mannen sitt siste barn, Benedicta Henrikka. Hun ble født Sankthansdagen 1817 og hjemmedøpt. Dåpen[xviii],[xix] ble bekreftet i kirken 25 august. Fadrene var Madame Inger Møller fra Porsgrund; Jomfru Nicoline Aall; Hr Sognepræst eller Sorenskriver Gustav Blom; Hr Jørgen Jørgensen fra Melsum; Hr Ridder Jacob Aall; og Hr Morten Dedekam i Arendal.
Hvordan Ane Nicoline levet de neste årene er ikke kjent: antagelig som de fleste unge piker av borgerskapet: utdannelse i hjemmet, opplæring i husholdet, litteratur, musikk, kirke, venninner, selskapelighet og – efter hvert – yngre menn som besøkte hjemmet ved selskapelige anledninger.
Hvordan det var eller ikke var, pekte efter hvert én av disse yngre mennene seg ut og skulle, med tid og stunder, bli mannen i hennes liv.
Dette var Otto Vincent Lange, en prestesønn og fire år eldre enn henne, fra Jevnaker som skulle få god skolegang, studere teologi, vie seg til læreryrket, og være aktiv i politikk på ulike plan med base i Arendal.
Det sies – flere steder, både i indekser og litteratur – at de ble viet[xx] i Holt Kirke 22 januar 1828, men det er ikke lykkes å finne innførselen i kirkeboken derifra.
Et verk[xxi] om Slekten Aall har et avsnitt om Nicoline, men bortsett fra de to første linjene og noen barnefødsler nevnt i forbifarten, gir denne i hovedsak en kortfattet livsløpsbeskrivelse av mannen hennes. Men det viser jo noe av rammen innenfor hvilken hun skulle leve livet sitt.
«NÆSLINIEN
Anne Nicoline All, født paa Næs Jernværk 5 December 1800, død i Arendal 29 Januar 1886, begravet i Christiania. Gift i Holts Kirke 22 januar 1828 med Otto Vincent Lange, født paa Jevnaker Prestegaard 30 November 1797, død i Christiania 4 November, Søn af Sognepræst til Jevnaker, Johan Jørgen Lange og Dorothea Helene Hansen. Efter at i nogle Aar at have gaaet paa Kongsbergs Middelskole, som den gang styredes af den senere som Agronom kjendte Overlærer Jacob Sverdrup, kom han ind paa Christiania Kathedralskole, hvorfra han blev Student med Laud i 1814. Efter Andenexamen i 1816 studerede han et Par Aar Theologi og var just ifærd med Forberedelsen til den theologiske Embedsexamen, da han April 1818 efter Opfordring overog en Huslærerpost hos Statsraad Niels Aall på Ulefoss.
Da ha om Høsten 1821 vendte tilbage derfra til Christiania, begyndt han atter at forberede sig til theologisk Embedsexamen men blev saavel nu som senerehindre fra at tage dn. Hjemkomme til Arenal fra en Søreis, han havde foretaget for sin Helbreds Skyld, søgte og fik han Slutningen af 1823 den netop da ledige Førselærerpost ved Arendals borgerlige Middel- og Realskole. Da denne Aaret efter gik over til en kobineret Middel- og Realskole, blev han udnævnt til sammes Ovelærer og Bestyrer.
Da han i 1833 troede sig forbigaaet ved Udnævnelsen (af F. M. Bugge)) til Rectoratet ved Throndhjems Cathedralskole, søgte han sig over i Toletaten og udnævntes 1 Jauar 1834 til Toldkasserer i Arendal.
Omtrent samtidig hermed begyndte han ogsaa sin politiske virksomhed. Han mødte sm repræsentant fra Arendal paa Storthingene 1833, 1836 og 1836-37 og fra Arendal og Grimstad uden Afbrydelse paa alle Thing fra 1833 til 1854, i hvilke Tidsrum han den hele Tid var Formand i Toldkomitee, ligesom han var Medlem af den kongelige Kommissio of 23 November 1839 til Revision af Toldloven og Toldtariferne.
Den 7 Oktober 1854 blev han udnævnt til Statsraad og Chef for Finants- og Tolddepartementet, som han styrede til 183, da han efter Ansøgning erholdt Afsked med Pension den 22 Juni, idet han samtidig udævntes til Storkors af St. Olafs Orden «for statsborgerlig og Embedsfortjeneste». Af denne Orden var han bleven Ridder ved dens Oprettelse 1847 og Kommandør i 1857.
Han var desuden Ridder af Vasaordenen (143) Storkors af Norstjerneordenen (1865) og Storkors af den tyrkiske Medjidiorden. Han blev i Februar 1865 dnævnt til Formand i den norsk-svenske Unionskomite, men søgte sig igjen kort efter entlediget fra dette Hverv endnu inden de norske Medlemmer begave sig afsted til Komitees første Møde i Stockholm.
Hans Portræt med Bigrafi findes i «Portrætter af merkelige Nordmænd». H. 4 S27-36 og Illustreret Nyhedsblad 1861 No. 44. Se forøvrigt Halvorsens Forfatterlexicon III S. 439, B. Moe: Efterretninger om Storthingsmænd S. 97 fl,. F. Bætzmann: Det norske Statsraad S. 89, 129 og 211 fl., Statsraad I. H. Vogts efterladte Optegnelser fl. St. Ola Hansen: Norges Storthing i 1833 S. 92, samt flere Steder i Storthingsforhandlingerne».
Hvordan det var eller ikke var med vielse, så slo Anne Nicoline og Otto Vincent seg ned i Arendal, der de fikk sitt første barn, en pike.
Andrea Lovise Lange så dagens lys 17 desember 1829, og ble hjemmedøpt[xxii] 30 samme måned. Småpiken døde før hun kunne bringes til kirken og få dåpen stadfestet, 30 januar 1830. Hun ble begravet[xxiii] fra Arendal Kirke 4 februar 1830.
De sørgende foreldrene rykket inn en dødsannonse[xxiv] i Den Norske Rigstidende:
«Dødsfald.
At vort kjære lille Barn, Lovise Andrea, 6 Uger gammelt, ved Døden blev os berøvet igaar Eftermiddag Kl. 2, det bekjendtgjøres herved sørgeligst for deeltagende Familie og Venner.
Arendal, den 31 januar 1830.
Året efter gikk det bedre: Lovise Jacobine kom til verden 18 februar 1831 og ble hjemmedøpt fem dager gammel. Denne dåpen[xxv] ble stadfestet i kirke 8 juli samme år og da var fadrene Constance Herlofsen; Marianne Stephenson; Andrea Funk [?]; Jacob Aall; Alexander Møller; Georg Faye; og Johan G. Lange.
Både tredje og fjerde barn var piker, de også. Dorthea Helene ble født 19 juli 1834 og hjemmedøpt 5 august. Hjemmedåpen[xxvi] ble bekreftet i kirken 11 oktober samme år. Denne gangen var fadrene Fru K. Kollvig [?]; Anthonette [NN]; Benedikta Aal; G. Herlofsen; Nicolay Aall; og Andreas Fajje.
På denne tiden kjøpte Otto Vincent Lange og Anna Nicoline hus, ett som blir kalt «Johan Hansens Hus», matrikkel nummer 278a og b, og hvis beliggenhet beskrives i Arendals Byes Historie[xxvii]:
«Det ligeoverfor den gamle Degnebolig udenfor Kirkegaardsgjærdet beliggende Hus».
Denne Johan Hansen hadde giftet seg med datteren Jacobine Lovise, og overtok huset; folketellingen for 1865[xxviii] gir, for samme hus, gårdsnummer 278 på Tyholmen, altså ikke så langt fra Trefoldighetskirken, den som ble revet til fordel for den som står der nå.
Den siste i den lille flokken søstre var Johanne Georgine. Hun var litt av en attpåklatt, i og med at hun ble født fire år senere, 13 november 1838. Da hun ble døpt[xxix] i kirken – det ser ikke ut til at hun var hjemmedøpt – 15 januar 1839 var fadrene Toldbetient Klöcker [?]; [NN] N. Aall; Kandidat J. Stephansen; Mad.: Stephansen; Mad: S. A. Dedekam; og Jomfru Dicta Aal.
Hvordan Anne Nicoline og familien levet de følgende årene er ikke direkte kjent: det ble nok lange perioder da Otto Vincent var fraværende på Stortinget og annet, men ellers kan det vel ha vær nok å gjøre med hus og barn, menighet og selskapsliv, slekt og venner.
En dødsannonse[xxx] stod på trykk i Christiania-Posten 29 desember:
«Thorsdag d. 21de December kaldte Gud til sig vor elskede Datter Dorthea Helene Lange, efter henved 14 Dages Sygdom, i en Alder af 25 Aar. I det vi herom sørgeligst underrette vore fraværende Venner og Familie, bringe vi tillige vor hjerteligste Tak tl dem her paa Stedet, som saavel paa anden Maade, som ved ved at ledsage den Afdøde til hedes sidste Hvilested have vist os venlig Opmærksomhed og Deltagelse.
Det er ikke kjent når, men kan vel ha vært i forbindelse med at han ble statsråd og altså måtte oppholde seg permanent, eller kanskje en slags pendlervirksomhet – det var jo gode dampbåtforbindelser efterhvert – i Christiania, at Anne Nicoline og barna flyttet, de også, til hovedstaden. I 1865[xxxi] finner man henne i Christian Augusts Gate, gård nummer 23, der i byen. Utenom Otto Winzent, som nå var gått av med pensjon, finner man der tre tjenestefolk – Hans Hansen (33) fra Næs på Hedemarken; Inger Olsen (39) fra Norderhoug; og Birthe Pedersdatter (40) fra Asker. Boligen er en leilighet, og det bor adskillige andre i gården.
Et fotografi[xxxii] av henne fra, kanskje, denne tiden har overlevet:
I og med at Otto Vincent hadde gått av med pensjon var det sikkert bare et spørsmål om tid før paret flyttet tilbake til Arendal, men akkurat når er ikke kjent. Likevel, det var der de bodde da han gikk bort noen år senere. Otto Vincent Lange døde under et opphold i Christiania 4 november 1870, men det er ikke lykkes å finne noen kirkebokinnførsel.
En mindre annonse[xxxiii] i Morgenbladet 8 november ga opplysninger om begravelsen:
«Statsraad O. W. Lange begraves fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Onsdag den 9de Novbr. Kl. 12 ½».
«Correspondenten» – en Skiensavis – hadde en kort notis[xxxiv] samme dag:
«- Forhenværende Statsraad, tidligere Toldkasserer i Arendal, Otto V. Lange, er den 4de ds. død i Kristiania nær 73 Aar gammel. Han var Storthingmand fra Arendal og Grimstad fra 1833 til 1851; han blev ved 7de Dcbr. 185 Statsraad og traadte igjen paa Grund af svækket Helbred tilbage fra Statsraadet og flyttede tilbage til Arendal».
Dødsannonsen[xxxv] sto på trykk i Morgenbladet 13 november:
«Bekjendtgjørelser.
Dødsfald.
At min elskede Mand, forhenværende Statsraad Otto Vicent Lange under et Ophold i Christiania efter fere Ugers Sygdom hensov stille i en Alder af 73 Aar, bekjendtgjøres herved sørgeligst.
Til alle dem, der ledsagede ham til hans sidste Hvilested og paa anden Maade hædrede hans Minde frembringer jeg min hjerteligste Tak.
Om det ikke er kjent om Nicoline var tilstede ved begravelsen, er det vel sannsynlig, ikke minst fordi tre representanter for byen og kommunen var der og kunne ha gitt henne reisefølge dit og tilbake, går det frem av en otis i Aftenposten[xxxvi]:
«Statsraad Otto V. Langes Begravelse foregik igaar paa Vor Frelsers Kirkegaard i Overvær af et talrigt Følge. Pastor Dop holdt Mindetalen. Arendals By, hvor den Afdøde havde været bosat og og havde virket i mange Aar, havde hidsendt DHrr. Byfoged Wetlesen, Sagfører H. Kløcker g Skibsrheder S. Eyde som Repræsentanter for Kommunen for at overvære Høitideligheden, og af disse optraadte Byfoged Wetlesen ved Graven og udtale Arendals Tak for, hvad Statsraad Lange havde virket for Byen om mangeaarig Borger af samme».
Fem år senere – i 1875[xxxvii] – var det, påny, folketelling. I denne finner man Nicoline i gård nummer 222 på Tyholmen i Arendal, der hun har en egen husstand. Bortsett fra henne selv består denne av tre tjenestepiker: Elen Susanne Kristensen (72) fra Holt er husjomfru; Karen Helene Olsen (37) fra Hiisø er tjenestepike; og der er også Rasmine Caroline Taraldsen (35) fra Halsaa. Ellers er huset bebodd av Nederlands visekonsul i Arendal, Kjøpmann Joseph Hammer og hans familie.
Ti år senere, i 1885[xxxviii], bor Nicoline akkurat same sted, gård nummer 222 på Tyholmen, og som tidligere er huse fullt av Consul Hammer og hans familie. Nicoline har, som man gjorde, skiftet ut tjenestepikene: nå er de Elise Gundersen (38) fra Kolbjørnsvig; Olevine Kristensen (43) fra Mandal; og Marie Petersen (32) fra Skjeberg.
Folketellingen for 1885 skulle taes opp tidlig i januar det året, og det var jo godt, for ellers ville Nicoline ikke kommet med.
Statsraadinde Nicoline Lange, f. Aall, er det notert i kirkeboken for Trefoldighetskirken i Arendal, døde 29 januar 1886[xxxix] og ble begravet i Christiania 6 februar 1886.
Datteren og svigersønnen sørget for dødsannonse[xl]:
«Vor dyrebare Moder, Statsraadinde Nicoline Lange, født Aall, hensov stille idag efter 5 dagers Sygeleie, 85 Aar gl.
Arendal 29de Januar 1886
Lovise Hansen Johan Hansen
født Lange».
Så kom begravelsesannonsen[xli]:
«Statsraadinde Nicoline Lange begraves fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Lørdag førstk. Kl. 1 1/2.»