Anne Marie kom til verden 6 april 1802. Hun ble døpt[i] i Øyestad Kirke 9 juni samme år. Fadrene var Frue Provst Jude Smith; Jomfr: Bie; Hr Justitsraad Nils Skytte; Hr Pastor Henning Bugge fra Mommedahl [?]; og Hr Christen Pharaoz.
Foreldrene var presten Hans Jacob Grøgaard og Anne Marie Krog – datter av hans sjef i Skudeneshavn. rost Krog, hos hvem han var personellkapellan. Hans Jacob Grøgaard var av beskjedne kår i Bergen, men med litt hjelp fra faren, sterk innsats fra seg selv, og litt hell hadde han fått teologisk embedseksamen og slått inn på den embedsbanen. Anne Marie Krog var altså prestedatter og noen år yngre, en lite er kjent om henne. Disse to giftet seg antagelig i Skudeneshavn omkring 1792 – men vielsen er ikke funnet i kirkebøker.
I et minneskrift[ii] utgitt efter Grøgaards død, kan man finne litt om ekteskapet som ble inngått mens han var hos Krog:
«Under sit Ophold i dette Huus lagde han Grunden til hvad der stede i hans Øine udgjorde Livets ypperste Gode, huuslig Lyksalighed. Han giftede sig nemlig i Aaret 1792 med de ældste af Provst Krogs Døttre, Ana Maria, der ved ham Moder til 11 Børn, av hvilke 2 ere hensovede, fulgte ham troligen i Række af 44 Aar igjennem Livet, og nu maa føle dyb hvad hun har tabt.
Som Familiefader blev hans nærværende Embedsstilling ham for trang. Han reiste derfor i Aaret 1796 ed til Kjøbenhavn, for at erholden en anden og bedre. Men saadant stod nu ikke strax færdigt. Derfor Raadede Biskop Balle ham at gaae til Lethraborg, hvor en gammel Præst netop kunde trænge til hans Hjælp. Grøgaard gjorde saa, og kom derved tillige i behagelig Forbindelse med Godseieren Grev Holstein, der tilligemed si hele Familie fattede saa megen Godhed for ham, at der endog blev anvist ham Værelser paa Slottet, hvor han tillige ofte holdt Kabinetsprædiken. Af Breve fra Grævens ældste Søn sees, at han har staaet i et inderligt Venskabsforhold til Denne, hvilket tildeels havde sin Grund heri, at han ved sin Elektriseermaskine havde hjulpet den unge Greve af med en Tunghørighed, der til Forældrenes store Sorg have i lang Tid plaget ham. Men ogsaa et Brev fra Moderen i 1802 da var hun Enke – viser tydelig, hvad Agtelse ham ved sin ædle og retskafne Færd havde erhvervet sig i denne Familie, og hvilken Deel man tog i hans Vee og Vel. Af Kjærlighed til Grøgaard, og alene for at besøge ham, foretung den unge Greve sig endog to Gange en Reise til Norge. Under saadant Forhold havde det blot staaet til Grøgaard at modtage ved forefaldende Leilighed et godt Kald paa Grevens Godser. Man havde tydeligt udtalt dette, og selv Bønderne, der følte sig saa opbyggede ved hans Prædikener, bade ham paa en rørende Maade om at forblive hos dem; men Grøgaard vilde dentid ikke ansættes udenfor sit Fødeland. Han blev og ventede, indtil han omsider i Aaret 1797 udnævnedes til residerende Kapellan i Øiestads Præstegjeld. At han senere har været sindet at modtage et Præstekald paa Lethraborg Grevskabsgods, sees af et Brev til ham fra hans Ven, den omtalte og nu raadende Grev Christian Holstein, saasom han da alleredet havde bortgivet Kaldet, i den Troe, at Grøgaard ingensinde vilde flytte bort fra sit Fødeland.
Da Han, efterat være bleven ansat i Øiestad, kom tilbage til Norge, har han nok for sidste Gang besøgt sine gamle Forældre i Bergen, af hvilke Faderen siden døde i sin førnævnte Bestilling Aar 1800, og ligger begraben i Hospitalskirken nærved Alteret, og Moderen som Jutitsraad Dahl tog i sit Huus, gik 11 Aar senere til Gravens Hvile».
Så ble altså Grøgaard utnevnt til residerende kapellan i Øyestad i 1797.
Første barn i denne familien var Anne Johanne omkring 1793, året efter at foreldrene hadde giftet seg i Skudeneshavn, der faren var personel kapellan. Helene Sophie var den andre, og efter henne fulgte en gutt.
Storesøsteren Helene Sophie skal ha kommet til i Øyestad 7 juni 1795 – men noe slikt er ikke lykkes bekreftet i kirkeboken. Og opplysningen er underlig fra en annen synsvinkel – hennes far ble ikke utnevnt til kapellan i dette sognet før i 1797. Men året stemmer rimelig godt – hun er opplyst å være seks år ved folketellingen – nettopp for Øyestad – i 1801[iii].
Johannes ble født 19 februar 1798 og døpt[iv] i Øyestad Kirke 3 april 1798.Som fadre fikk han Madme Arentz; Jomfru Anne Magrethe Smith; Sognepresten Smith; Hr Christopher Lund; og Hr Juell [?] på Helle.
Nestemann, Troels Christian, så dagens lys våren 1800 og ble døpt[v] 26 mai det året. Fadrene var Frue Smith fra Frolands Verk; Jomfru Sophie Smith; Hr Capt. von Kuur; Hr Sundberg; og Johan F. Smith.
I 1801[vi], da det var folketelling, er Helene Sophie – naturlig nok med familien – å finne på Øyestad Lille. Hun er seks år gammel, og foruten foreldrene finner man her lillesøsteren Anne Johanne (8) og småsøsknene Johannes (3) og Troels Christian Krog (1). Familien har en rekke tjenestefolk: Maren Christine Holbye (20) som er Huusholderske; Anne Aanonsdatter (25), Rebecha Madsdatter (31), og Anne Marie Clasdatter (23) som er tjenestepiker. Og en dreng – 22 år gamle Ole Jacobsen. PÅ gården bor, men som egen husstand, også enken Anne Marie Henrichsdatter (50) som beskrives som «Huuskone» og to barn: Torborg Torsdatter (21) og Tor Torsen (9).
Så var det altså Anne Maries tur.
Storesøsteren Anne Johanne døde visstnok[vii] i 1804 – men kirkebokinnførselen er ikke funnet.
Nestemann var en gutt – Christian Erhardt så dagens lys 9 november 1804. Da han ble døpt[viii] 28 januar 1805 var fadrene Mad: Ole T. Ebbels; Frøken Anna Catr. Smith; Jomf. Helene Hirschholm; Foged Krejdal; Aanon Persen Natvig; og Studios: Hansen.
Anne Johanne meldte sin ankomst i 1807 og ble hjemmedøpt. Dåpen[ix] ble stadfestet i kirken 2 november det året. Fadrene hennes var Mad. Sophie Amalie Thoro; Jomfr. Andrea Smith; Ditlev Gantz Smith; og Studios. Berg på Helle.
En pike til, Antonette Helene Margrete, sies å være født 1809, men hun er døpt[x] først 12 mars 1810. Pikebarnet fikk fadrene Mad. Neersteen fra Helle; Mette Cold Smith; Jomfr. Helene Grøgaard; Hr Major Hans Arentz; Kiøbmand Thoro; og Eilert Rostousen.
Året efter ble Anne Maries far utnevnt[xi] til sogneprest i Vestre Moland, en formiddags reise fra Øyestad og tyve minutters spasertur fra Lillesand sentrum. Den som overtok som residerende kapellan efter ham var ingen ringere enn Nicolai Wergeland[xii].
«Grøgaard hørte til de såkalte opplysningsteologer. Tidens rasjonalisme fikk hos ham særlig uttrykk i en praktisk folkeopplysningsinteresse. Han var interessert i fysikk og matematikk, og han oppfant en elektrisk maskin, som han med hell anvendte på visse sykdommer. Han ivret for nye og bedre landbruksmetoder. Det sies at han i hungersnødens tid tok konfirmantene med seg ut i skogen for å vise dem spiselige mosearter. Han ivret for koppevaksinering, og han forsøkte seg med lærerseminar på prestegården. I tillegg likte han å gå i teateret, og han spilte fiolin, fløyte og orgel. Ettertiden har holdt ham for å være «en av Riksforsamlingens og det norske presteskaps ædleste mænd og ypperste talere[xiii]»»
To år senere fikk Anne Marie enda en søster, Vilhelmine Frederike, som ble født 6 august 1812. Hun ble hjemmedøpt. Denne dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken i Vestre Moland 25 oktober samme år. Fadrene var Madame Hanne Christine [NN] Møglestue; Jomfru Mathea [NN] Hilleborg Smith; Hr Niels Jusnæs; [NN] Christian Langaard; og Hr Niels Møller.
Efterhvert ble det 1813, og dernest, 1814 – og Kielerfred, notabelmøte, og åpent brev fra Christian Frederik, der det blir bedt om at det skal velges representanter til en forsamling som skal møtes på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny forfatning. Valgene skulle, på landet, holdes i to omganger: det skulle utpekes valgmenn i hvert sogn og disse skulle så møtes for å kåre representantene for hvert amt.
I Vestre Moland, som på denne tiden innbefattet Lillesand og Høland, møttes man i Vestre Moland Kirke 11 mars 1814 og utpekte[xv] to sett valgmenn. Vestre Moland ville bli representert av Pastor Hans Jacob Grøgaard og Bonden Elling Simonsen Heldal, mens Høland ble enig om Bønderne Anders Nielsen Steendal og Tønnes Børresen Flæsie.
Valgmennene fra hele Nedenes Amt kom sammen på Brekke i Østre Moland og valgte, gjennom avstemning[xvi], Sognepræsten for Vestre-Molands og Høvaags Sogne, Pastor Hans Jacob Grøgaard; Sorenskriveren for Nedenæs Sorenskriverie, Andreas Fredrik Finne; og Lensmand og Gaardbruger Thore Reiersen Lilleholt.
Det vil si, dette ble ikke det endelige resultatet, for eieren av Nes Verk, Jacob Aall, som hadde vært en naturlig kandidat var fraværende i Christiania, og i nærheten av Christian Frederik – og på et eller annet vis ble han meldt in på Riksforsamlingen, nominelt med valgmennenes velsignelse.
Og det reflekteres i listen over representanter fra Nedenæs Amt, slik den ble publisert av Henrik Wergeland i 1842, der Sorenskriver Finne er fraværende, og der poeten skriver i en fotnote[xvii]: «Først var valgt som No. 2. Provst Vaade, og dernæst Provst Provst Findenhagen, der begge, af Grunde, der erkjendtes gyldige paa Amtsmødet, havde undskyldt sig». Med andre ord: Jacob All kom seg med på mer en litt ureglementert vis!
Under møtene på Eidsvold var Grøgaard aktiv og deltok i debattene, men hadde nok ikke noen avgjørende innflytelse på resultatet.
Wergelands[xviii] karakteristikk av Grøgaard var positiv: «En varmtfølende, oplyst Fædrelandsvæn af Wedels Tænkesæt og vittig, livlig Veltalenhed, som ofte lod sig høre i Debatterne. Gjorde gode Bemærkninger».
Uansett, alle møter tar slutt og på Eidsvold holdt man siste sesjon 20 mai, og så reiste representantene hjem – noen direkte, andre gjorde seg ærend underveis, noen besøkte sikkert venner og slektninger.
Hvordan Grøgaard reiste vites ikke, men familien fikk vel gjerne faren og mannen hjem igjen tidlig i juni 1814, og så kunne dagliglivet fortsette.
Året efter fikk Anne Maries mor barn igjen; Charlotte Lovise Amalie ble født 27 februar 1815 og hjemmedøpt samme dag. Hun ble fremstillet i kirken 5 juli for å få dåpen[xix] stadfestet, og fikk da fadrene Provstinde Cathrine Krog, født [NN]; Madme Mette Lassen; Jfr. Anne Marie Grøgaard; Hr Pastor jens Lassen; Hr Pastor Hans Wilhelm Dop Smith; Hr Søren Dometius Maglestue; Hr Lars Stamnes; og Hr Troels Christian Krogh Grøgaard.
Anne Maries bror, Christian Erhardt, døde visstnok[xx] 28 oktober 1816, men kirkebok- innførselen er ikke funnet.
Anne Marie burde vært konfirmert omkring 1817, men det er ikke lykkes å lokalisere denne handlingen i kirkebøkene.
Siste barn skulle bli, for denne familiens vedkommende, en gutt. Frederik Christian Holberg så dagens lys juledagen 1817 og ble hjemmedøpt 9 januar 1818. Dåpen[xxi] ble stadfestet i kirken først om sommeren, 18 juni samme år. Fadrene hans var Hr Bendix Nyrup Rosenkilde; Hr Ouen [NN]; Johannes Grøgaard; Madame Severine Ernestine Stenersen; og Jomfr. Anne Marie Grøgaard.
Noen år senere, i 1822, fikk Anne Maries far et nytt kall, denne gangen Nykirken i Bergen, byen der han hadde vokst opp og gått i skole. Hvor de kom til å bo er ikke kjent, men det er vel naturlig å tro at de hadde bolig i nærheten av kirken, som ligger mellom Strandgaten og C. Sundts Gate. Kallet var blitt ledig ved at kollegaen fra Eidsvold, Jonas Rein[xxii], døde i desember 1821.
Hvordan Anne Marie levet de neste årene er ikke kjent – men det dreiet seg sikkert mye om skole, hjem, venninner, menighet, musikk og poesi – som ganske vanlig i borgerlige hjem.
Hun kommer til syne igjen i 1829 – for da giftet hun seg. Den – forhåpentligvis hennes – utvalgte var Malermester Hans Georg Müller. Han var sønn av Johan Georg Müller og tre år yngre enn henne – og bergenser. Som forlovere hadde de pastor Flottman og Gerhard Armauer og, litt uvanlig på landsbasis, «tillysningen» var for langt av både brudgom og brud: siden dette gjaldt flere har det kanskje med Anne Maries fars syn å gjøre. Vielsen[xxiii] fant sted i Nykirken 22 januar 1829.
En eller annen gang fikk Hans Georg Müllers far en læregutt som senere skulle bli nokså berømt[xxiv], om enn litt surmavet:
«I ordets egentlige mening eksisterte der heller ikke bildende kunst og kunstnere i Bergen på denne tid. Laugstidens strenge håndverksdisiplin preger forholdene like fremt til Kunstforeningen blev stiftet. Det lå fjernt fra laugsmestrenes interesser å peile sine talentfulle svenner inn på den frie kunstens baner. Det var håndtverkere de skulle bli, ikke kunstnere. Vi kjenner J. C. Dahls klage over sin syvårs lange arbeidstid hos malermester Müller. Årene forekom ham bortkastet. Men vi må ikke glemme at Dahl her var et offer for miljøets håndfaste innstilling og for de urokkelige håndverkstradisjoner».
Paret bosatte seg i gård nummer 36 og 37 i 24de Rode – i henhold til et kart[xxv] over rodene på grunnlag av matrikkelen fra 1888 skulle dette være ved Kroken, like ved Mariakirken. Likevel er det i Korskirken det er notert at, et knapt halvår efter bryllupet, nedkom[xxvi] Anne Marie med et dødfødt pikebarn. Dette ble meddelt kirken, skriftlig, av jordmoren Marthe Hansen 17 juni 1829.
Første barn som levet opp, kom til verden 17 juni 1830. Dette var en gutt som ble hjemmedøpt av morfaren 20 samme måned. Han ble ført til kirke[xxvii] 1 oktober og da fikk han navnet Johan Georg og fadrene Mad: Marie Dorthe Armauer, afg. Johan Georg Müllers Enke; Frøken Wilhelmine Grøgaard; Sognepræst Hans Jørgen Grøgaard; Snedker [NN] Gerhard Armauer; og Kjøbmand Axel Blydt.
Tredje barn var Anne Maria Dorthea. Hun så dagens lys 12 februar 1832 og ble hjemmedøpt[xxviii] av sin far samme dag. Som fadre hadde de [NN] og Maria Müller; Frøken Wilhelmine Grøgaard; og Marie Ingebretsdatter.
Anne Maria Dorthe fikk ikke leve mer enn 1 ½ dag, og ble begravet[xxix] 17 februar 1832.
Nokså nøyaktig ett år senere fikk Anne Marie en pike til, og ga barnet navn efter seg selv. Anna Maria ble født 28 februar 1833 og ble hjemmedøpt 4 mars av morfaren, Sogneprest Grøgaard. Denne dåpen[xxx] ble stadfestet i Korskirken 16 juni samme år. Da var fadrene Frøken Anthonette Grøgaard; Mdm Anna Busch [?]; Kjøbmand G. Aubach; Kjøbmand Claus Hansten; og Skomager Johan C. Schram[?].
Anna Maria skulle ikke få vokse opp. Hun døde, bare halvannet år gammel, 6 november 1834 og ble begravet [xxxi]11 samme måned.
Av de tre siste barna var den første og siste gutter, og i midten var det en pike. Den første gutten fikk navn efter morfaren, Hans Jacob Grøgaard. Han ble født 15 mai 1835 og ble hjemmedøpt av sin navnebror, sognepresten 2 samme måned. Dåpen[xxxii] ble bekreftet i kirken 14 august. Da var fadrene Fru Anne Marie Grøgaard; Jfr Gjertrud Ohldrick; Sogneprest og Stiftsprost, Ridder Grøgaard; Kjøbmand Chr. E. Busch; og Kjøbmand Christopher Schumann.
Det er ikke mye man ser til denne familien i aviser og bøker, men ved ett tilfelle, 8 desember 1838, averterte[xxxiii] Malermesteren selv:
«Bortkomne Sager
Torsdag Eftermiddag tabtes fra det nye militaire Sygehus til Tydskekirken en noget brugt Fruentimmerstøvle, hvilken den redelige Finder bedes at vilde aflevere hos Malermester Müller i Dræggen».
Man kan vel forestille seg den samtalen Madame Müller foranstaltet da mannen kom hjem uten støvelen.
Det gikk enda fem år frem til at Camilla kom til verden 30 mai 1843 og ble hjemmedøpt av Pastor Lampe 5 juni. Dåpen[xxxiv] ble stadfestet i kirken 1 september samme år, og ved den anledning var fadrene Mad. Anne Schumann; Mad. Marie Rolfsen; Kjøbmand Johan Ziesler; Kjøbmand Conrad Hadeler; og Malermester Carl Antonisen.
Bare noen uker senere[xxxv] hadde visst familien bestemt seg til å flytte samme høst:
Eidendommen i 24de Rode No. 32, som nu beboes af Herr Malermester Müller, og har 3 Værelser med Ovne, Kjøkken, Spise- og Klædekammer, Gaardsplads med Brønd, og om dertil ønskes et Bødkerværksted, er fra Michaelis at erholde tilleie ved O. Eide i Dræggen».
Noen år senere[xxxvi] kommer det frem at det var Sandviken familien flyttet til:
«Førstkommende Michaelis er Tjeneste ledig for Enepige hos Malermester Müller i Sandvigen».
Aller siste barn var Anton Marius Theodor. Han meldte sin ankomst 14 oktober 1846 og ble døpt[xxxvii] 15 november samme år. Fadrene var Fru Anne Busch; Jomfru Wilhelmine Rosendahl; Rebslagermester Johan Irgens; Rebslagermester Christopher Holtz; og Kjøbmand Jacob Kooter.
Vedkommende som to stillingen som enepike i 1846 varte ikke så skrekkelig lenge, for våren efter kan man lese et nytt avertissement[xxxviii]:
«For en Enepige er Tjeneste ledig fra førstkommende Paaske hos Malermester Müller i Sandvigen»
Efter at Anne Maries far døde var visst moren flyttet til Romerike, der hun selv døde omkring 1851; akkurat når er ikke klarlagt, men skifteretten averterte[xxxix] at de hadde tatt hennes bo under behandling i slutten av oktober:
«… afdøde Enkefrue Anne Marie Grøgaard og forhen afg. Mand, Provst og Sognepræst Grøgaard af Lillesand. Disse Afdødes ene Søn Troels Christian Krog Grøgaard, der for 5 Aar siden afreiste til Amerika, skal senere være afgaaet ved Døden, men har sammesteds efterladt sig flre Børn, hvis Antal og Navne dog ingen af Boets Vedkommende med Bestemthed har kunnet opgive. Iblandt Arvingerne ere 3de Døttre bosatte udenfor denne Jurisdiction og gifte, den Ene med Malermester Müller i Bergen, den Anden med Provst og Sognepræst til Fjeldberg, Koren, og den Tredie med Kjøbmand Johan Krog af Flekkefjord».
Noen år senere var en ung dame – kanskje en av døtrene – i arbeidsmarkedet[xl]:
«Condition som ønskes.
En Jomfrue af god borgerlig Familie ønsker sig ansat i Huse for at skræddere eller sye Linnedsøm mod Betaling 6 à 8 [skilling] Dagen.-
De herpaa reflecterende vilde behage at henvende sig til Malermester Müller ved Skiven, tæt ved Sorenskriver Bøgh».
Det er ikke lykkes å slå fast når Malermesteren døde, men det var før januar 1866[xli], for da finner man Anne Marie Müller som enke, Huusmoder og Pensionist. Sammen med henne finner man datteren Kamilla, som nå er 23 år gammel og ugift. Sønnen Anton Marius Theodor er blitt 20, og er sjømann.
Ti år senere i 1875[xlii], er hun flyttet fra Bergen til Vallø ved Tønsberg, og er notert som «Pensioneret Enke». Hun bor sammen med datteren Camilla, som er blitt telegrafistinne, og en pleiedatter på 14 år – Anne Marie Muller.
Enda ti år senere, i 1885 var de folketelling igjen, men i den finner man ikke Anne Marie. Men i 1891[xliii] dukker hun opp igjen, denne gangen i Ullensvang. Hun bor fremdeles med datteren Camilla, som nå beskrives som «Familiens overhode», og den nå tredve år gamle Anna Maria Ursula Müller, som denne gangen beskrives som «niece». De hadde rimelige økonomiske kår – de holdt seg med en tjenestepike, Gurid Aakerol, en 29 år gammel dame fra Kinsarvik.
To år senere døde Anne Marie, knappe 91 år gammel. Hun gikk bort 13 januar 1893 og ble begravet[xliv] fra Ullensvang Kirke 20 samme måned. Dødsårsaken var blærebetennelse.