298 Antonette Helene Margrete Grøgaard

Antonette Helene Margrete sies å være født 1809, men hun er døpt[i] i Øyestad Kirke 12 mars 1810. Pikebarnet fikk fadrene Mad. Neersteen fra Helle; Mette Cold Smith; Jomfr. Helene Grøgaard; Hr Major Hans Arentz; Kiøbmand Thoro; og Eilert Rostousen.

Foreldrene var presten Hans Jacob Grøgaard og Anne Marie Krog – datter av hans sjef i Skudeneshavn, prost Krog, hos hvem han var personellkapellan. Hans Jacob Grøgaard var av beskjedne kår i Bergen, men med litt hjelp fra faren, sterk innsats fra seg selv, og litt hell hadde han fått teologisk embedseksamen og slått inn på den embedsbanen. Anne Marie Krog var altså prestedatter og noen år yngre, en lite er kjent om henne. Disse to giftet seg antagelig i Skudeneshavn omkring 1792 – men vielsen er ikke funnet i kirkebøker.

I et minneskrift[ii] utgitt efter Grøgaards død, kan man finne litt om ekteskapet som ble inngått mens han var hos Krog:

«Under sit Ophold i dette Huus lagde han Grunden til hvad der stede i hans Øine udgjorde Livets ypperste Gode, huuslig Lyksalighed. Han giftede sig nemlig i Aaret 1792 med de ældste af Provst Krogs Døttre, Ana Maria, der ved ham Moder til 11 Børn, av hvilke 2 ere hensovede, fulgte ham troligen i Række af 44 Aar igjennem Livet, og nu maa føle dyb hvad hun har tabt.

        Som Familiefader lev hans nærværende Embedsstilling ham for trang. Han reiste derfor i Aaret 1796 ed til Kjøbenhavn, for at erholden en anden og bedre. Men saadant stod nu ikke strax færdigt. Derfor Raadede Biskop Balle ham at gaae til Lethraborg, hvor en gammel Præst netop kunde trænge til hans Hjælp. Grøgaard gjorde saa, og kom derved tillige i behagelig Forbindelse med Godseieren Grev Holstein, der tilligemed si hele Familie fattede saa megen Godhed for ham, at der endog blev anvist ham Værelser paa Slottet, hvor han tillige ofte holdt Kabinetsprædiken. Af Breve fra Grævens ældste Søn sees, at han har staaet i et inderligt Venskabsforhold til Denne, hvilket tildeels havde sin Grund heri, at han ved sin Elektriseermaskine havde hjulpet den unge Greve af med en Tunghørighed, der til Forældrenes store Sorg have i lang Tid plaget ham. Men ogsaa et Brev fra Moderen i 1802 da var hun Enke – viser tydelig, hvad Agtelse ham ved sin ædle og retskafne Færd havde erhvervet sig i denne Familie, og hvilken Deel man tog i hans Vee og Vel. Af Kjærlighed til Grøgaard, og alene for at besøge ham, foretung den unge Greve sig endog to Gange en Reise til Norge. Under saadant Forhold havde det blot staaet til Grøgaard at modtage ved forefaldende Leilighed et godt Kald paa Grevens Godser. Man havde tydeligt udtalt dette, og selv Bønderne, der følte sig saa opbyggede ved hans Prædikener, bade ham paa en rørende Maade om at forblive hos dem; men Grøgaard vilde dentid ikke ansættes udenfor sit Fødeland. Han blev og ventede, indtil han omsider i Aaret 1797 udnævnedes til residerende Kapellan i Øiestads Præstegjeld. At han senere har været sindet at modtage et Præstekald paa Lethraborg Grevskabsgods, sees af et Brev til ham fra hans Ven, den omtalte og nu raadende Grev Christian Holstein, saasom han da alleredet havde bortgivet Kaldet, i den Troe, at Grøgaard ingensinde vilde flytte bort fra sit Fødeland.

        Da Han, efterat være bleven ansat i Øiestad, kom tilbage til Norge, har han nok for sidste Gang besøgt sine gamle Forældre i Bergen, af hvilke Faderen siden døde i sin førnævnte Bestilling Aar 1800, og ligger begraben i Hospitalskirken nærved Alteret, og Moderen som Jutitsraad Dahl tog i sit Huus, gik 11 Aar senere til Gravens Hvile».

Så ble altså Grøgaard utnevnt til residerende kapellan i Øyestad i 1797.

Første barn i denne familien var Anne Johanne omkring 1793, året efter at foreldrene hadde giftet seg i Skudeneshavn, der faren var personel kapellan. Helene Sophie var den andre, og efter henne fulgte en gutt.

Storesøsteren Helene Sophie skal ha kommet til verden i Øyestad 7 juni 1795 – men noe slikt er ikke lykkes bekreftet i kirkeboken. Og opplysningen er underlig fra en annen synsvinkel – hennes far ble ikke utnevnt til kapellan i dette sognet før i 1797. Men året stemmer rimelig godt – hun er opplyst å være seks år ved folketellingen – nettopp for Øyestad – i 1801[iii].

Johannes ble født 19 februar 1798 og døpt[iv] i Øyestad Kirke 3 april 1798.Som fadre fikk han Madme Arentz; Jomfru Anne Magrethe Smith; Sognepresten Smith; Hr Christopher Lund; og Hr Juell [?] på Helle.

Nestemann, Troels Christian, så dagens lys våren 1800 og ble døpt[v] 26 mai det året. Fadrene var Frue Smith fra Frolands Verk; Jomfru Sophie Smith; Hr Capt. von Kuur; Hr Sundberg; og Johan F. Smith.

I 1801[vi], da det var folketelling, er Helene Sophie – naturlig nok med familien – å finne på Øyestad Lille. Hun er seks år gammel, og foruten foreldrene finner man her lillesøsteren Anne Johanne (8) og småsøsknene Johannes (3) og Troels Christian Krog (1). Familien har en rekke tjenestefolk: Maren Christine Holbye (20) som er Huusholderske; Anne Aanonsdatter (25), Rebecha Madsdatter (31), og Anne Marie Clasdatter (23) som er tjenestepiker. Og en dreng – 22 år gamle Ole Jacobsen. PÅ gården bor, men som egen husstand, også enken Anne Marie Henrichsdatter (50) som beskrives som «Huuskone» og to barn: Torborg Torsdatter (21) og Tor Torsen (9).

Storesøsteren Anne Marie kom til verden 6 april 1802. Hun ble døpt[vii] i Øyestad Kirke 9 juni samme år. Fadrene var Frue Provst Jude Smith; Jomfr: Bie; Hr Justitsraad Nils Skytte; Hr Pastor Henning Bugge fra Mommedahl [?]; og Hr Christen Pharaoz.

Anne Johannes «forgjenger» av samme navn, døde visstnok[viii] i 1804 – men kirkebokinnførselen er ikke funnet.

Nestemann var en gutt – Christian Erhardt så dagens lys 9 november 1804. Da han ble døpt[ix] 28 januar 1805 var fadrene Mad: Ole T. Ebbels; Frøken Anna Catr. Smith; Jomf. Helene Hirschholm; Foged Krejdal; Aanon Persen Natvig; og Studios: Hansen.

Anne Johanne – den andre piken i denne familien som het så – meldte sin ankomst i 1807 og ble hjemmedøpt. Dåpen[x] ble stadfestet i kirken 2 november det året. Fadrene hennes var Mad. Sophie Amalie Thoro; Jomfr. Andrea Smith; Ditlev Gantz Smith; og Studios. Berg på Helle.

Og så var det altså Antonettes tur.

Året efter ble Antonettes far utnevnt[xi] til sogneprest i Vestre Moland, en formiddags reise fra Øyestad og tyve minutters spasertur fra Lillesand sentrum. Den som overtok som residerende kapellan efter ham var ingen ringere enn Nicolai Wergeland[xii].

«Grøgaard hørte til de såkalte opplysningsteologer. Tidens rasjonalisme fikk hos ham særlig uttrykk i en praktisk folkeopplysningsinteresse. Han var interessert i fysikk og matematikk, og han oppfant en elektrisk maskin, som han med hell anvendte på visse sykdommer. Han ivret for nye og bedre landbruksmetoder. Det sies at han i hungersnødens tid tok konfirmantene med seg ut i skogen for å vise dem spiselige mosearter. Han ivret for koppevaksinering, og han forsøkte seg med lærerseminar på prestegården. I tillegg likte han å gå i teateret, og han spilte fiolin, fløyte og orgel. Ettertiden har holdt ham for å være «en av Riksforsamlingens og det norske presteskaps ædleste mænd og ypperste talere[xiii]»»

To år senere fikk Antonette enda en søster, Vilhelmine Frederike, som ble født 6 august 1812. Hun ble hjemmedøpt. Denne dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken i Vestre Moland 25 oktober samme år. Fadrene var Madame Hanne Christine [NN] Møglestue; Jomfru Mathea [NN] Hilleborg Smith; Hr Niels Jusnæs; [NN] Christian Langaard; og Hr Niels Møller.

Efterhvert ble det 1813, og dernest, 1814 – og Kielerfred, notabelmøte, og åpent brev fra Christian Frederik, der det blir bedt om at det skal velges representanter til en forsamling som skal møtes på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny forfatning. Valgene skulle, på landet, holdes i to omganger: det skulle utpekes valgmenn i hvert sogn og disse skulle så møtes for å kåre representantene for hvert amt.          

I Vestre Moland, som på denne tiden innbefattet Lillesand og Høland, møttes man i Vestre Moland Kirke 11 mars 1814 og utpekte[xv] to sett valgmenn. Vestre Moland ville bli representert av Pastor Hans Jacob Grøgaard og Bonden Elling Simonsen Heldal, mens Høland ble enig om Bønderne Anders Nielsen Steendal og Tønnes Børresen Flæsie.

Valgmennene fra hele Nedenes Amt kom sammen på Brekke i Østre Moland og valgte, gjennom avstemning[xvi], Sognepræsten for Vestre-Molands og Høvaags Sogne, Pastor Hans Jacob Grøgaard; Sorenskriveren for Nedenæs Sorenskriverie, Andreas Fredrik Finne; og Lensmand og Gaardbruger Thore Reiersen Lilleholt.

Det vil si, dette ble ikke det endelige resultatet, for eieren av Nes Verk, Jacob Aall, som hadde vært en naturlig kandidat var fraværende i Christiania, og i nærheten av Christian Frederik – og på et eller annet vis ble han meldt in på Riksforsamlingen, nominelt med valgmennenes velsignelse.

Og det reflekteres i listen over representanter fra Nedenæs Amt, slik den ble publisert av Henrik Wergeland i 1842, der Sorenskriver Finne er fraværende, og der poeten skriver i en fotnote[xvii]: «Først var valgt som No. 2. Provst Vaade, og dernæst Provst Provst Findenhagen, der begge, af Grunde, der erkjendtes gyldige paa Amtsmødet, havde undskyldt sig».  Med andre ord: Jacob All kom seg med på mer en litt ureglementert vis!

Under møtene på Eidsvold var Grøgaard aktiv og deltok i debattene, men hadde nok ikke noen avgjørende innflytelse på resultatet.

Wergelands[xviii] karakteristikk av Grøgaard var positiv: «En varmtfølende, oplyst Fædrelandsvæn af Wedels Tænkesæt og vittig, livlig Veltalenhed, som ofte lod sig høre i Debatterne. Gjorde gode Bemærkninger».

Uansett, alle møter tar slutt og på Eidsvold holdt man siste sesjon 20 mai, og så reiste representantene hjem – noen direkte, andre gjorde seg ærend underveis, noen besøkte sikkert venner og slektninger.

Hvordan Grøgaard reiste vites ikke, men familien fikk vel gjerne faren og mannen hjem igjen tidlig i juni 1814, og så kunne dagliglivet fortsette.

Året efter fikk Antonettes mor barn igjen; Charlotte Lovise Amalie ble født 27 februar 1815 og hjemmedøpt samme dag. Hun ble fremstillet i kirken 5 juli for å få dåpen[xix] stadfestet, og fikk da fadrene Provstinde Cathrine Krog, født [NN]; Madme Mette Lassen; Jfr. Anne Marie Grøgaard; Hr Pastor jens Lassen; Hr Pastor Hans Wilhelm Dop Smith; Hr Søren Dometius Maglestue; Hr Lars Stamnes; og Hr Troels Christian Krogh Grøgaard.

Antonettes bror, Christian Erhardt, døde visstnok[xx] 28 oktober 1816, men kirkebok- innførselen er ikke funnet.

Siste barn skulle bli, for denne familiens vedkommende, en gutt. Frederik Christian Holberg så dagens lys juledagen 1817 og ble hjemmedøpt 9 januar 1818. Dåpen[xxi] ble stadfestet i kirken først om sommeren, 18 juni samme år. Fadrene hans var Hr Bendix Nyrup Rosenkilde; Hr Ouen [NN]; Johannes Grøgaard; Madame Severine Ernestine Stenersen; og Jomfr. Anne Marie Grøgaard.

Søsteren Anne Johanne ble konfirmert[xxii] av sin far – en av hans siste embedshandlinger i Vestre Moland – 14april 1822. Hun er ført opp som den første av 13 piker i dette kullet.

Samme år fikk faren et nytt kall, denne gangen Nykirken i Bergen, byen der han hadde vokst opp og gått i skole. Hvor de kom til å bo er ikke kjent, men det er vel naturlig å tro at de hadde bolig i nærheten av kirken, som ligger mellom Strandgaten og C. Sundts Gate. Kallet var blitt ledig ved at kollegaen fra Eidsvold, Jonas Rein[xxiii], døde i desember 1821

Og så flyttet familien dit, unntatt Helene Sophie, som hadde giftet seg med Lars Hammer noen år tidligere. Vielsen[xxiv] fant sted i Vestre Moland Kirke 23 oktober 1818.

Hvordan tilværelse artet seg i Bergen vites ikke – men det var nok et stille borgerlig liv for det meste, som for unge piker flest i denne samfunnsklassen: man lærte å holde hus, å være vertinne, endel om musikk, litteratur og poesi, man deltok i menighetslivet – og i selskapelighet hjemme hos sognepresten og hans venner.

Efter noen år, 3 oktober 1824, ble Antonette konfirmert[xxv] i Nykirken av sin far, sognepresten. Hun er ført opp først av syv piker denne høstsøndagen.

Det ser ikke ut til at Antonette giftet seg, og at hun ikke fikk noen barn – og dermed setter hun ikke spor efter seg i kildene – som stort sett er av offentlig karakter.

En anledning der man får et glimt[xxvi] er i forbindelse med at svigerinnen Thomine Margrethe Ellefsen reiste fra Norge for å slutte seg til sin mann, Troels Christian, i Amerika:

        «Høsten 1845 forlot hans kone og barn Norge for å reise den lange veien til mannens oppholdssted. Hennes svigerinne, Antonette Grøgaard skriver i et brev datert 3 Sep 1845 til sin søster: «Det var et skrækkelig Syn at see Thomine med sine 10 Børn tage paa Veien til Amerika uden at vide hvad de skal tage sig til eller ernære sig med naar de kommer der. Her er omtrent 3 Uger siden de reiste herfra til Havre for derfra at faa Leilighed til Amerika. Johanne var udmerket mod dem. Det er ikke ubetydeligt han har opofret paa Christian. – Før Vaaren kan vi ikke vente nogen Efterretning fra dem i Amerika. Giv den blot maa blive god, saa faar vi enda finde os i at vente. Fra Christian hacde Thomine Brev før hun reise. Han var da i New Orleans, men skulle just tiltrede Reisen op i Landet for at bese sig paa sit fremtidige Opholdssted».

Ellers ser man henne ikke før i 1865[xxvii], da det var folketelling. Da var hun tilbake i Lillesand, der hun var husbestyrerinne hos Hans Jakob Hammer – en enkemann og skipsreder, og sikkert en slektning – kanskje en sønn – av Antonettes søster Helene Sophie. Huset de bodde i lå i Østre Hovedgate, og den eneste andre som bodde der var tjenestepiken Magrete Tønnesen, en 28 år gammel dame fra Flekkefjord.

Ti år senere, i 1875[xxviii], er hun husbestyrerinne hos Niels Christian Fløreness, en huseier og kjøpmann i Øvregate 53 i Lillesand, og hans tallrike familie. Det vil si: hun var kanskje rett og slett leieboer der, for det er også notert at hun er logerende og «Rentenistinde».

Hun skulle få leve i Lillesand nesten ti år til. Antonette Margrethe Helene Grøgaard, Rentenist, ugift, Sognepræst H. J. Grøgaards datter, døde av «Svækkelse efter Apoplexi» i huset hos maleren Lars Severin Jonassen, 26 august 1884. Hun ble begravet[xxix] 30 samme måned.

Søsteren Charlotte sørget for en liten dødsannonse i Morgenbladet[xxx]:

        «Min kjære Søster, Frøken Antonette Grøgaard, døde igaar Eftermiddag – 75 Aar gammel.
        Dødsfaldet meddeles kun paa denne Maade.
        Lillesand 27de August 1884.
                    Charlotte Krog
                    født Grøgaard».

[i] SAK, Øyestad sokneprestkontor, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1805-1824, s. 45
[ii] Neumann, Jacob; Hans Jacob Grøgaard : et Mindeskrift; Bergen:Chr. Dahl, 1836; pp 9-11; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071903002
[iii] Folketelling 1801 for 0920P Øyestad prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058326000104
[iv] SAK, Øyestad sokneprestkontor, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1777-1804, s. 460-461
[v] SAK, Øyestad sokneprestkontor, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1777-1804, s. 506-507
[vi] Folketelling 1801 for 0920P Øyestad prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058326000104
[vii] SAK, Øyestad sokneprestkontor, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1777-1804, s. 542-543
[ix] SAK, Øyestad sokneprestkontor, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1805-1824, s. 3
[x] SAK, Øyestad sokneprestkontor, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1805-1824, s. 28
[xii] Faye, Andreas, Bidrag til Øiestads Presters og Prestegjelds Historie, Fabricius og Omholt, 1861, p 69, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121208064
[xiv] SAK, Vestre Moland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1760-1816, s. 131
[xv] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 60, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xvi] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 55, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xvii] Wergeland, Henrik, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2: Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowski, 1842, pp 22-23, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xviii] Wergeland, Henrik, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2: Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowski, 1842, p 29, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xix] SAK, Vestre Moland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1760-1816, s. 137
[xxi] SAK, Vestre Moland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1816-1843, s. 4
[xxii] SAK, Vestre Moland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1816-1843, s. 239
[xxiv] SAK, Vestre Moland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1816-1843, s. 188
[xxv] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1821-1844, s. 368
[xxvi] Syversen, Odd Magnar; Norge i Texas : et bidrag til norsk emigrasjonshistorie; Stange historielag, 1982; p 210; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081400052
[xxvii] Folketelling 1865 for 0905B Vestre Moland prestegjeld, Lillesand ladested; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038156000976
[xxviii] Folketelling 1875 for 0905B Vestre Moland prestegjeld, Lillesand ladested; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052191000342
[xxix] SAK, Vestre Moland sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1884-1899, s. 114