Anne Hedevig ble hjemmedøpt. Dåpen[i] ble stadfestet i Garnisonskirken på Akershus 3 august 1798. Hun fikk fadrene Marte Leerskallen; Kari Lie; Hans Leerskallen; Peder Lie; og Anders Clemetsrud.
Foreldrene var Karen Christine Hogstad og Peter Blankenborg Prydz, en norsk offiser. De var ennå ikke lovformelig gift: i forbindelse med dåpen er det nevnt at de er «trolovede, men endnu ey copulerede saasom ekteskapsbevillingen endnu ikke var indløpet».
Men efterhvert ordnet ting seg, og 11 desember samme år stilte paret i Aker Kirke – den som senere er kalt Gamle Aker – med cautionistene Hr Rittmester Bierregaard og Hr Lieutenant Hiort. Bruden – som var enke før hun traff Prydz – er ført opp med navnet Madame Maren Kirstine Jægel (født Hogstad). Så ble de altså viet[ii] den dagen.
Olai Ovenstad[iii] beskriver Prydz og hans karriere slik:
«Prydtz, Peter Blanckenborg. – F. 21/9 1776 på Abildsø i Aker. – Sønn av pr.lnt. ved 1. S.fjeldske nasj. drag.-regt.. Hans Prydtz og Anne Hedevig Brochmann. – Var uoff. ved N.fjeldske inf.regt., da han 6/1 1792 blev fenr. a la suite der. – Virk. fenr. ved samme regt. 13/10 1797. Sek.lnt. ved reg.ets. nasj. Hølandske komp. 22/2 1799. – Pr.lnt. ved N. Folloske komp. 5/3 1802. – Kpt. og chef for Akerske komp. 24/3 1809, men byttet dette med Skedsmoske komp. 6/2 1810. – Blev ved den nye hærordn. Fra 1/1 1818 satt ved 2. Akh. nasj. inf.brig. – Var i 1823 chef for Skedsmoske komp. av brigadens Akerske nasj. musk.korps og bodde på Nittesund i Skedsmo. Maj. 16/4 1824. – Avskjed 1827. – Død 6/3 1827 på Nittsund i Skedsmo. – Gift 11/12 1798 i Aker med «Salig Jegels Enken» Karen Kirstine Hogstad, f. 7/6 1768 i Urskog, død 8/10 1827 på Nittsund, datter av lensmann Svend Hogstad og Anne Dorothea Bjering».
Maren Kirstines første mann var Ungkarl og Kiøbmand Erich Jägel fra Christiania. Som kausjonister hadde de Hr Gude og Kiøbmand Edslev fra Christiania. Vielsen[iv] fant sted, efter kongelig tillatelse, på Nittesund 1 juli 1795.
Om ekteskapet var lykkelig skal være usagt, men det ble kort, for allerede våren 1797 døde Erich. Noen begravelse er ikke funnet, og han kan kanskje ha dødd under en reise. Noen barn fikk de ikke.
Hr og Fru Prydz, med Anne Helene, slo seg ned på gården Smalvold i Aker, der han, i 1801[v], er ført opp som «Lieutenant, jordbruger». De hadde to tjenestefolk – Wilhelm Olsen, en 31 år gammel kar som også var gevorben soldat, og den 53 år gamle enken Karen Erichsdatter.
To år senere fikk Karen Christine en datter til. Også hun ble døpt[vi] Slottskirken. Det skjedde 20 august 1803 og da fikk hun navnet Kirsten Hogstad. Denne gangen ble fadrene Jacob Furusæt med Kone; Hr Prydz; Marthe Hogstad; og Jens Jacobsen Hogstad.
Anne Hedevigs «ste-mormor», hennes mors fostermor og tante, Kiersten Kristoffersdatter, var enke efter Anders Hogstad som hadde eiet, blant annet, Nitsund i Skedsmo. Hun var 71 allerede i 1801, og kunne vel ikke drive gården. Samtidig hadde hun og mannen vært barnløse, og disponerte over sitt bo gjennom et komplisert gjensidig testamente – som ført til at Peter Blankenborg Prydz ble eier fra 1811[vii]. Det var gjerne i den forbindelse at han byttet til seg stillingen som sjef for Skedsmodske Kompani.
Hvordan det var eller ikke var, 1814 opprant og dermed Kielerfred, Notabelmøte, og brev fra Christian Frederik om å velge utsendinger til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814 for å gi landet en ny forfatning.
I tillegg til representanter for amtene, skulle det også velges noen fra militære enheter. I Nordenfjeldske Infanteriregiment, den enheten Annes mann tilhørte – ble alle offiserer og mannskaper forsamlet under våpen på sine ulike steder: Enebakk, Ullensaker og Enebakk, allerede 25 februar for å avlegge eden til Norges selvstendighet, og for å utpeke valgmenn. Disse valgmennene møttes 10 mars, og valgte[viii] som representanter Capitain Peter Blankenborg v. Prytz og Musketeer Helge Ellingsen Vaagaard. De merket seg, særskilt, at alle danskfødte i regimentet hadde avlagt eden.
Anne Hedevigs far ble ikke noen fremtredende figur på Eidsvold, og det synes som han ikke hadde noen videre befatning med politikken. Under riksforsamlingen sluttet han seg til selvstendighetspartiet[ix].
Dermed kunne han komme hjem til Nitsund nokså snart efter at møtene var over 20 mai 1814: det var ikke mer enn 5-6 mil, så med god hest kunne han være hos Karen Christine samme kveld. Men om det er ingen ting kjent.
Når Anne Hedevig ble konfirmert er ikke kjent, for disse opplysningene mangler i kirkebøkene for Skedsmo Kirke frem til 1815, og hun burde vel stått for presten før da.
Dette så meget desto mere fordi konfirmasjonen var en betingelse for giftermål – og Anne Hedevig ble gift da hun var drøyt 18 år gammel. Hennes tilkommende – utvilsomt valgt med omhyggelig assistanse fra en omsorgsfull far – Hans Glad Bloch, han var syv år eldre enn henne og, likesom faren, offiser. De hadde hennes far og en Procurator Schnitler som forlovere. Vielsen[x] fant sted i Skedsmo Kirke 27 desember 1816.
Hans Bloch – og hans ganske storartede karriere – er omtalt av Olai Ovenstad[xi]:
«Block, Hans Glad. F. 16(8 (16/9?) 1791 i Strøm i S. Odalen, døpt s.d. – Sønn av res. kapellan til Odalen, Jens Block og Bolette Olava Glad. – Volontør ved Norske Landkadettkorps 7/4 1804. – Føres som korp. ved Opl. inf.regt.s Stangeske komp. men lev forflyttet til N. Hedemarkske komp. ¼ 1807. – Fenr. à la suite ved samme regt. 26/2 1808, med anc. fra 1/10 1807. – reservert seklnt.s anc. 18/5 1808. – Repetent ved Norske Landkadettkorps 1/4 1808 til 18/1 1809. – Seklnt. à la suite 1/1 1809 med reserverte anc. – Prlnt.s kar. 1/1 1809. Virk. prlnt. ved regt.ets Vågeske komp. 22/9 1809, men forflyttet til Kvamske komp. 12/6 1810, siden til Ringebuske komp. ¼ 1812 og endelig til 2. gev. jegerkomp. 8/9 1812. – Var 1811 til 1813 ansatt som detaljør bed Opmålingen, likeså i 1823. Kpt. ved Opl. nasj. inf.regt. og chef for Løitenske nasj. jegerkomp. 24/10 1814. – Adjoint i gen.staben 7/10 1815. – Dv.adj. à la suite 14/12 s. å. – Ved den nye hærordning fra 1/1 1818 satt som kpt. og komp.chef ved 2. Akh. inf.brig.s Akerske nasj. musk.kps. – Maj. i armèen 17/11 1822. – Var i 1823 chef for Totenske komp., men stod som surn. div.adj. i Gen.staben. – Obl. ved Bergenske inf.brig. og chef for Bergenske gev.musk.korps 3/7 1826. – Likeså i 1835. – Var da også adj. hos kongen. R.S.O. – Oberst, chef for Bergenske inf.brig of kom.dant på Bergenhus 21/9 1836. – Var også 1. adj. hos kongen. – Gen.adj. 16/1 1839. K.S.O. – Gen.maj. 26/1 1843. – genlnt. 17/5 1848, chef for 1. Akh. inf.brig. og kom.dant på på Fr.Sten. – Overtok 7/9 1850 efter kgl. res. av 5. s. m. kom.doen over arméen. Var i 1856 statsråd og chef for Armé-deptet. – K.S.O. med Stk. – Æresmedl. av Sveske K.V.A. – Død 31/12 1865 på sin gård Hellerud i Skedsmo. – Gift 2712 1816 med Anna Hedevig Prydz, f. 20/6 1798 i Kr.ania, død 27/5 1880 sammesteds, datter av maj Peter Blankenborg Prydz og Karen Kristine Hogstad».
De første tre årene bodde Anne Hedevig og mannen i Christiania. Der i byen fikk de sine tre første barn, alle gutter.
Først ute var en gutt som først fikk navnet Peder Blankenborg. Han ble født 8 august 1817 og døpt[xii] i Garnisonskirken 19 desember samme år. Da var fadrene Fru Payts; Fru Sedolin; Jomf. Larsen; Kapt. Payts; Kapt. Meidel; og [NN] [NN]. Barnefaren – den fremadstormende unge offiseren – klaget til presten over navnet som var ført inn i kirkeboken: «Efter Faderens Forlangende tilføies, at det fulde navn er Peder Blankenborg Jens Peter Blankenborg».
Det andre barnet var Hans Glad, oppkalt efter sin far, og kom til verden 17 eller 18 juni 1818 og antagelig i dårlig forfatning, for han ble hjemmedøpt før han døde 18 juni, én dag gammel. Han ble begravet[xiii] Slottskirken menighet 28 juni samme år.
Neste gang gikk det bedre. Niels Brønlund meldte sin ankomst 4 august 1819 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xiv] ble stadfestet i Garnisonskirken 11 desember samme år. Da var fadrene Generalinde Thams; Frue Worth; Jfr Prydz; [NN] Hansteen; Lieutenant Heffermehl [?]; og General Thams.
Omtrent på denne tiden eller litt senere overtok Hans Bloch gården Gaustad: det er ikke funnet detaljer om dette, men neste barn ble født efter at de hadde flyttet dit.
Dette var Peter Prydz, og han så dagens lys 6 oktober 1820. Han ble døpt[xv] i Gamle Aker Kirke 12 mai 1821. Fadrene han fikk var Mme Bloch; Frøken Nagel; Mad: Torgersen; Auditeur Mørch; [NN] Aars; og Peder Aars.
Siste barn i denne familien ble født 29 september 1821 og hjemmedøpt, en måneds tid efter at Anne Hedevig hadde passert sin 23-årsdag. Dette barnet – den enste datteren i familien – gikk navn efter sin mormor, Karen Chrestine. Dåpen[xvi] ble stadfestet i Gamle Aker Kirke 24 juni 1822. Da var fadrene Fru Karen Prydz; Frue Bloch; Jfr. Kirsten Prydz; Capitain Prydz; og Capitain Bloch.
Samme høst, 16 november, ble Anne Hedevigs mann forfremmet til major i Armeen[xvii].
Anne Hedevigs far, Peter Blankenborg Prydz, major og ridder døde på Nittesund 6 mars 1827, ikke mer enn 51 år gammel. Han ble begravet[xviii] 13 samme måned.
Bare syv måneder senere, 8 oktober 1827, døde, sies[xix] det, også moren, Karen Christine. Hun var 59. dette er ikke gjenfunnet i kirkebøker.
Alle disse dødsfallene utløste en liten kaskade av arveoppgjør, og som en følge av dette kom Anne Hedevig og mannen i besittelse av en del jordisk gods[xx]:
«Boets samtlige eiendommer Nittesund, bro og tollherligheter, Hellerud, Hvam, Sundtveten og Kopperud Skog, samt løsøre ble overlatt oberstløytnant Hans Glad Bloch og hustru Hedevig f. Prydz og arvinger. Premierløytnant Prydz tilkom på sin kone Kirstine Hogstad Prydz’s vegne 4 639 rd.».
Når de tok eiendommen i besittelse er ikke kjent, men det var nå der de etablerte og levet da de begge var gamle.
I 1835, 9 oktober dette året, ble Oberstløytnant Hans Glad Bloch, Ridder av Sværd-Ordenen, utnevnt til sjef for Krigsskolen i Christiania[xxi].
To og et halvt år senere kom en ny endring inn i Anne Hedevigs liv: 26 april 1838[xxii] ble
«Oberst og Chef for den kongl. Krigsskole, Hans Glad Bloch, Adjutant hos hs. Maj. Kongen, udnævnt til Chef for den bergenske Infanteribrigade og Commandant paa Bergenhuus Fæstning».
Det er ukjent om Anne Hedevig flyttet til Bergen, men hun gjorde ikke fra begynnelsen – det går frem av en erindringsbok[xxiii] fra Bergen om disse årene. I sammenheng med noen refleksjoner om Militærforeningen som et sentrum for selskapslivet i Bergen kan man lese:
«Foreningen blev – med Traditioner fra den aristokratiske, fint dannede General Mansbachs Tid, i Firtiaarene holdt oppe holdt oppe af dennes Efterfølger som Kommandant, General Bloch, som, formentlig, allerede ved sin Ankomst til Bergen Enkemand, sammen med sin Datter, Frøken Karen Bloch, senere fru Apoteker Ellermann, spilte en fremtrædende Rolle i Datidens Selskabsliv. Det er saavidt jeg kan mindes at have seet Generalen, som var en ivrig Kortspiller, ved Kortbordet i mine Forældres Hus, stor og tyk, jovial og dominerende, leende og snakkende, alt andet end kræsen i sine Udtryk».
Og allerede i januar følgende år kom kanskje Hans Bloch tilbake til Christiania, for han fikk nok en forfremmelse ved en beslutning av 26 januar 1838[xxiv]:
«Til Generaladjutant: Oberst, Chef for Bergenske Brigade, Comandant paa Bergenhuus Fæstning, Adjutant hos Hs. Maj. Kongen, Ridder av Sværdordenen, Hans Glad Bloch».
Fem år senere, 26 januar 1843, rykket han igjen opp[xxv]:
«Til Generalmajor
Chefen for den Bergenske Infanteribrigade og Commandant over Bergenhuus Fæstning, Adjutant hos Hs. Majestæt, Generaladjutant Hans Glad Bloch, Ridder af Sværdordenen».
Enda fem år gikk, og så, 17 mai 1848, fikk Anne Hedvig nok en utnevnelse som var både ærefull og vanskelig, spesielt politisk[xxvi]:
«- Generalmajor Hans Glad Bloch, Commandeur av Sværdordenen, forhenværende Adjutant hos Hans Majestæt Høistsalig Kong Carl Johan, Chef for bergenske Infanteribrigade og Commandant over Bergenhuus Fæstning, udnævnt til Generallieutenant og derhos forsat til Chef for 1ste agerhuuske Infanteribrigade samt til Commandant over Fredriksteens Fæstning».
Det ser ut til at Anne Hedevig ikke flyttet til Fredrikshald – eller Halden – heller, for i løpet av de neste årene ser man henne som en som besøker byen.
På forsommeren 1850 var Anne Hedevig i Halden – Frederikshald på denne tiden – sammen med datteren Karen Christine, nå 29 år gammel, og en tjener. De kom tilbake til Christiania med dampskipet «Hardy» 12 juni dette året[xxvii].
Hun var tilbake i Fredrikshald i begynnelsen av juli samme år – men denne gangen, tilsynelatende, på egenhånd – og returnerte til Christiania med dampskipet «Hardy» 10 juli.
Nyttårsdagen 1852 fikk General Bloch, og dermed også Anne Hedevig, nyttårsbesøk av Otto Richard Kierulf, en fremadstormende yngre offiser, som sammen med Capt. Bassø og Lieutenant Hall var ute og gjorde sine visittplikter[xxviii].
I begynnelsen av august 1857 var «Statsraadinde Bloch med 2 Døttre» – antagelig en misforståelse fra avisens side: hun reiste gjerne med en tjenestepike – var kommet fra Stockholm og privat innlosjert i Akersgaden No. 8[xxix].
Tidlig i juli 1859 døde kongen av Sverige og Norge, Oscar I, og ble efterfulgt av sin sønn, Karl XV. Karl XV. Han ble Karl IV av Norge, efter fire år som vise konge, og ble kronet i Nidarosdomen 4 august 1860.
Ved den anledning[xxx] gikk kongen i prosesjon fra Stiftsgården til kirken – en strekning man alminneligvis kan gå på omkring 6 minutter, men i prosesjonsfart tok det gjerne lenger. Kongen selv ledet prosesjonen og hadde et stor følge av folk fra hoffet, regjeringen, embedsverket, rettsvesenet og de væpnede styrker med seg: én av disse var Hans Glad Bloch, han var blant dem som bar riksregaliene:
«15. Sværdet, som underveis til Kirken blev liggende paa sin Pude, baaret af Statsraad Hans Glad Bloch, Generalløitnant, Storkors af Sværdordenen».
Eftersom barna var litt voksne på denne tiden, er det ikke vanskelig å tenke seg at Anne Hedevig kan ha vært med til Trondhjem ved denne anledningen.
Kroningen var en av Hans Glad Blochs siste offentlige opptredener som statsråd og kommandør og allerede i begynnelsen av oktober 1860 kunne man lese i Morgenbladet[xxxi]:
«Under 28de f. M. er Statsraad og Generallieutenant Hans Glad Bloch, Kommandør af Sværdordenenen med Storkors, efter hans derom indgivne Ansøgning meddelt Afsked i Naade fra sine Embeder med en aarlig Pension af Statskassen, for 1500 Spd.».
Det ble nok et ganske stille og tilbaketrukkent liv på Hellerud de neste årene – men det er ikke sett noe materiale som kaster lys over det.
i 1865[xxxii] finner man Anne – «Hedevig» er droppet – Bloch som 67 år gammel enke på Hellerud og Hvam Nordre i Gjelderaaskredsen. Ingen av barna bor sammen med henne, men hun har folk omkring seg: fire tjenestefolk. Av disse var tre kvinner og en mann. Tjenestepikene var Maren Christiansdatter (30) fra Modum, hun var Husholderske; Mathea Tronsdatter (26) fra Tvedt; og Marie Gulbrandsdatter (20) fra Skedsmoe. Mannen Jens Christian Gulbrandsen (17) fra Gjerdrum.
I begynnelsen av oktober 1874[xxxiii] var Statsraadinde Bloch – sammen med Kammerherreinde Bloch, Frøken Natvig; og Kaptein Bloch – kom til Christiania fra Christiansand og hadde tatt inn på Hotel Brittannia.
Statsraad General-Lieutenant Bloch døde, 75 år gammel, 31 desember 1865. Han ble begravet[xxxiv] på Skedsmo 6 januar 1866.
To dager senere kunne man lese en kort notis i Den Norske Rigstidende[xxxv]:
«- Forhenværende Statsraad og Generalløitnant Hans Glad Bloch er afgaaet ved Døden i en Alder af 7 Aar».
Morgenbladet[xxxvi] hadde en litt mer generøs notis:
«Forhenværende Statsraad og Generalløitnant Hans Glad er Nat til den 31 December afgaaen ved Døden paa sin Eiendom Nitsund, hvor han har boet siden Høsten 1860, da han traadte ut af Kongens Raad. Han var født i 1791, og blev Officer 1807. Han har som bekjendt været Chef for Krigsskolen, Chef for bergenske og 1ste akerhusiske Brigade, og Generaladjutant for Armeen, indtil Armeekommandoen og Armeedepartementet i 1853 forenedes. Han var første Adjutant hos Karl Johan».
Fire dager efter begravelsen finner man i Morgenbladet[xxxvii] en dødsannonse fra Anne Hedevig:
«At min elskede mand, Statsraad m. M. Bloch rolig hensov Søndag den 31te December 1865 bekjendtgjöres herved sørgeligst for Slægt og Venner.
Gaarden Hellerud den 7de Januar 1866.
A. Bloch».
I og med at Anne Hedvig mistet mannen, gikk nok gården over på sønnen, Jens Peter Blankenborg Bloch, som i 1875[xxxviii] var blitt «Capitaine og selvejende gårdbruger», men som fremdeles hadde plass til sin nå 77 år gamle mor. Han var gift med J.A.M. Bloch, født Schroeter, hun var ti år yngre enn ham.
Anne Hedvig hadde, gjennom denne sønnen, en rekke barnebarn som også bodde på gården: Hans Glad (19) var student; Edel Elisabeth (17); Andreas S. S. (15); Peter Prydz (12); og Jens Christian Fr. Staib (9). Hellerud ligger ikke i noe befolkningstett område, så derfor hadde de Huslærer, Henrik Arnoldus Eggen, en 25 år gammel student fra Trondhjem. Og i tillegg en rekke leieboere og tjenestefolk – for mange å nevne.
Man hører ikke noe til Anne Hedevig de neste årene – hun var tross alt aldrende, og kvinner talte ikke mye i forsamlingen, om de aldri så mye var generalsenker.
Og så døde hun 27 mai 1880, 82 år gammel. Det er ikke funnet noen kirkebokinnførsel.
To av barna sørget for en dødsannonse, blant annet i Aftenposten[xxxix]:
«Vor kjære moder Anne Hedvig Bloch, født Prydz, enke efter statsråd og generallieutenant Bloch, afgik ved døde imorges kl. 4, 82 år gammel.
Christiania den 27de mai 1880.
Karen Ellermann J. Bloch
født Bloch Capitaine»
Hennes bortgang ble, i all beskjedenhet, også regnet som en nyhet[xl] i seg selv:
«Forskjellige Nyheder
Afdøde Statsraad Blochs Enke, Generalinde Anne Hedvig Bloch f. Prydz, er igaar Morges afgaaet ved Døden i en Alder af 82 Aar».
To dager senere gjentar barna dødsannonsen i Morgenbladet[xli], men har nå hatt tid til å planlegge begravelsen:
«Vor kjære moder Anne Hedvig Bloch, født Prydz, enke efter statsråd og generallieutenant Bloch, afgik ved døde imorges kl. 4, 82 år gammel.
Christiania den 27de mai 1880.
Karen Ellermann J. Bloch
født Bloch Capitaine
Statsrådinde Blochs jordpåkastelse foregår i Vor Frelsers Gravlunds capel tirsdag den 1 juni kl. 1 ½»