Denne unge damen er, i strengt genetisk forstand, ikke en Eidsvoldsdatter – men hennes mor ble gift med en Eidsvoldsmann mens Maren var liten, så hun er med som stedatter.
Maren var hjemmedøpt og fikk dåpen[i] stadfestet i kirken 4 mars 1797. Denne gangen var fadrene Auditeur Bremer; Hr Lieutenant Hvidtfeldt; Chris: Schioldberg; Skibs Capitain Angel; Søren Angel; Madame Sievers; og Frøken Hvidtfeldt.
Foreldrene var Maria Flor Kirkgaard og hennes første mann, Sorenskriver Ole Sievers – om hvem nokså lite er kjent. De hadde giftet seg før Maria var 18 år, men kirkebokinnførselene er uoversiktlige.
I kirkeboken får man å vite at brudgommen var Toldcasserer Ulrich Arveschou. Samme dag inngikk i følge den, søsteren Barbara og Sorenskriver Ole Sievers ekteskap – i begge tilfeller hadde de kongelig bevilling og ble viet[ii] i huset 8 januar 1794.
Det vil si: prestemannen har nokså sikkert klart å få denne innførselen feil, for i 1801[iii] finner man Ulrich Arveschoug som proprietær på Solum Søndre, med fire barn og en kone – som heter Barbara, f. Kirkegaard.
Med andre ord, det var nok Maria som giftet seg med sorenskriveren. Han var, visstnok[iv], opprinnelig fra Langesund, men var embedsmann i Tune i Østfold, ved Fredriksstad. Det var der de bodde da de fikk sitt første barn, Marianne.
Maria Kirkgaard var kommet til Fredrikstad i interessante tider – i det minste sett med eftertidens øye, for det var i løpet av de første par årene at det tilspisset seg med Hans Nielsen Hauge[v], og det var hennes mann som var dommer i den første saken mot ham, og som endte med at han ble løslatt. Siewers forsøkte kompromissets vei gjennom å få Hauge til å gå med på noen betingelser fra amtets side, mot å slippe løs. Hauge nektet, til hvilket Siewers sa «Du er en stribukk». Og fortsatte: «Men du gjør som du synes. Hadde vi ingen verre her i landet enn deg, var det visst ingen fare».
Første barn i dette ekteskapet var Marianne kom til verden våren 1795 og ble døpt[vi] i Fredrikstad – kanskje i gamle Glemmen kirke – 9 mai det året. Som fadre fikk hun Hr Major von Desue; Hr Capitain von Krefting; Hr Forvalter Seivers; Frue Harboe; og Jomfru Helena Sophie Bull.
Allerede året efter gikk, efter sigende, sorenskriveren bort – men dødsfall og begravelse er ikke funnet i kirkebøkene.
I 1801[vii] finner man Maria Kierchegaard, 24 år gammel, som «Enke efter første ægteskab» som «Lever af sine midler» og ellers virker som husmor, i gård nummer 129 i Friderickstads Forstad. Sammen med henne finner man døtrene Mariane (6) og Maren (4). Og det stod vel ikke så verst til, rent økonomisk; hun holdt seg med tre tjenestefolk; gårdskaren Jørgen Larsen (30); og pikene Grethe Nilsdatter (40) og Giertrud Jestdatter (45).
Som en nokså ung enke og, ovenikjøpet, en med egne midler var sikkert Maria forholdsvis eftertraktet på ekteskapsmarkedet, og som enke hadde hun sikker større innflytelse over valg av ektemann enn hun hadde første gangen.
Hun skulle komme til å gifte seg på ny da hun var midt i tyve-årene. Denne gangen var brudgommen Palle Rømer Fleischer, en ung offiser. Ovenstad[viii] beskriver hans liv og karriere i korte trekk:
«Fleischer, Palle Rømer. – F. 25/10 (26/10) 1781 på Moss, døpt der 6/11 s. å. – Sønn av gen.aud. Tøger Christian Fleischer og hustru Alhed Rømer. – Kom i tjenesten som jeger 14/8 1790. Elev ved den Matem. Skole i Kr.ania 17/4 1792 til 31/5 1798. Uoff. Til 28/10 1796, da han blev fenr. a la suite (på uoff.s lønn) ved Norske Jegerkorps. Virk. fenr. ved samme korps 13/6 1800. Seklnt.s kar 30/12 1801 og s.d. efter ansøkning satt a la suite ved korpset. Avgått fra Norske Jegerkorps 19/11 1802 og utsett til å ansettes i Nordsjællandske landv.regt. som kpt. med anc. fra 4/4 1801. – Fortsatt som kpt. til Norske Livregt.s 3 annekterte batj. (i Danmark) 9/6 1808 til 20/10 1810, da han blev Stabskpt. a la suite ved Norske Jegerkorps på ekstragasje og med anc. fra 9/6 1808. – Fikk 24/7 1811 2 års fritagelse for tjeneste og utgikk av gasje. – Gjeninnsatt i tjenesten ved Norske Jegerkorps som chef for et gev. komp. fra 6/3 1813. Adj. Hos Karl Johan 26/11 1814 og maj. s. d. – Overadj. i Gen.staben 2/3 1815 til 10/5 1817. – Obl. i armeen s. d. – Kom.dant på Fr.sten fra 1817 til 25/10 1837. – Oberst 10/10 1818 og chef for 1. Akh. inf.brig. Gen.adj. 4/7 1823. – Gen.maj. 16/9 1825. Gen.lnt. 5/10 1835. – Avgikk 25/10 1837, da han blev statsråd og chef for Armeedepartmentent. Stod som sådan til 16/11 1848. Stk. St. O. O. – Død 4/4 1851 i Larvik. – Gift: fikk 11/6 1802 tillaltelse til ekteskap med sorenskr. i Tune Ole Siwers’s enke Maria Kirkgaard, f. 6/2 1776 på Kongsberg, død 14/6 1847 i Kr.ania».
Marias annet ekteskap ble inngått i Glemmen. Forloverne deres var Hans Rømer og Oscar Linienborg. Vielsen[ix] fant sted 11 juni 1802.
Så flyttet Maria og familien altså til Danmark, der de i løpet av følgende syv årene visstnok fikk fem barn: Hans (1803); Alette (1804); Thøger (1806); Olavia (1807) og Baltzer (1810) – ingen av disses dåp[x] er funnet.
Om Maren og storesøsteren Marianne flyttet med er ikke direkte kjent, men det ville vel være underlig om en mor overlot sine barn til andre for selv å flytte med sin nye mann.
Fra 1811 hadde Marens far tjenestefri, og det ser ut til at familien da bosatte seg i Drammen eller, for å være nøyaktig, på Bragernes. Det var der de bodde da datteren Laura kom til verden høsten 1811.
Hvorfor de flyttet dit er ikke kjent, men Maries mor døde tidlig i 1803 og ble begravet[xi] på Bragernes 15 januar det året, og faren flere år senere – begravelsen er ikke kjent. Det kan vel tenkes at Maria hadde arvet, eller at et arveoppgjør ga hennes mann muligheten for å forsøke seg i en sivil rolle.
Stelillesøsteren Laura ble født 24 november 1811 og døpt[xii] 3 april 1812. Som fadre fikk hun Marie Kirkgaard; Jomfru Karen Winsnes; Hr Apotheker Stillesen; Hr Morten Kirkgaard; Hr Jens Kirkgaard; Hr U Arveschoug; og Hr Segelche.
Om man antar at Maren flyttet med til Danmark er det likevel ikke sannsynlig at hun ble konfirmert der, for hun var bare 14 eller så da de flyttet hjem til Norge. Og ganske riktig: man finner henne blant konfirmantene i Bragernes Kirke 21 april 1811, da Sogneprest Tybring forestod seremonien. Hun er ført[xiii] opp som den første av 34 piker; sammen med 31 gutter var kullet på 65 ungdommer denne vårsøndagen.
Og det er det siste som er sett av Maren Ulrichsdatter Siwers.