Ditlefine Marie ble hjemmedøpt av Sognepresten Jens Pharo. Dåpen[i] ble stadfestet i Øyestad kirke, en times tur eller så, med hest og vogn, fra Arendal, torsdag 16 juni 1774. Fadrene var Fru Kommandent Ebbels; Jomfru Anne Dorothea Falch; Sr Morten Juel fra Arendahl; Sr Jens Nielsen i Næstkilde;og Monsr Joachim Ebbel.
Foreldrene var Velædle Hr Ditlev Qvist og Hustrue Ingeborg Maria Herlofsdatter; de hadde giftet seg ni år tidligere. Som kausjonister hadde de Hr Cancellie Raad Brønsdorph og Hr General-Told-Inspecteur Juell. Hr Foged Ditleb Qvist og Jomfru Ingeborg Mar. Herlofsen ble viet[ii] uten foregående trolovelse – efter kongelig bevilling – i Øyestad kirke, 4 januar 1765.
Fogeden sies å ha vært gift tidligere, med Jythe Terchelsdatter som døde i 1763, men det er ikke funnet noen slik vielse. I dette ekteskapet skal det ha vært to barn, begge kalt Maria. Den ene ble født, visstnok, i 1755, men noen slik dåp er ikke funnet. Denne datteren døde antageligvis som liten, for en annen pike, visstnok født i 1761, fikk samme navnet. Jythe Terchelsen døde visst i 1763 – alt dette i henhold til Øyestad bygdebok[iii].
I samme verk finner man, i tillegg til opplysinger om familien, en beskrivelse av gården de bodde på, slik det fremstod i 1762, da Ditlefines far kjøpt den:
I annet ekteskap var første barn Niels. Han kom til verden 14 august 1766 og ble[v] døpt ti dager senere, 24 august. Da var fadrene Hr Cancellie Raad Brønsdorph; Mons Rasmus Herlofsen Sandstøe; Mons Hans Herlovsen Arendahl; Madme Ole Dahls Merdøe; J: C: Rasmus Herlovsen; og Jomfru Berte Herlovsen [NN].
Så fulgte Jytte. Hun kom til verden på vinteren i 1768 og ble døpt[vi] 17 februar det året. Hun fikk faderne Hr Tolder Lassen; Monsr Rasmus Herlovsen; Monsr Daniel Juell Arendahl; Madme Hans Herlofsen; Madme Petter Rein; og Jomfru Inger Swann Herlovsen.
Enda en pike – Ditlefine var godt utstyrt med storesøstre – var Herlowine Aasille, som ble døpt[vii] straks før jul, onsdag 19 desember, 1770. Denne gangen var fadrene Cancellie Raad Brønsdorph; Hr Capt: Lieut: Peter Juell; Seigr Cornelius Krys Dioug [?]; Frue Brønsdorph; Madme Stian Herlofsens; og Jomfru Anna Margretha Herlovsdatter.
Og så, som nest siste barn i denne flokken, Margrete Catarina. Hun ble født 15 august 1772 og hjemmedøpt av sognepresten, Hr Jens Pharo. Dåpen[viii] ble stadfestet i kirken 2 september samme år. Dette pikebarnet fikk fadrene Hans Nicolai Juell Arendal; Hr Commerceraad Eble; Mons Brandtz; Madme Maren Pharo; Madme Morten Juells; og Jomfr. Steen.
Året efter at Ditlefine ble født rammet en sosial katastrofe familien: faren ble avsatt fra fogde-embedet på grunn av en kassa-mangel[ix], altså underslag. Det ser ut til at de beholdt gården, for Ditlefines søster Herlowine satt med den i 1838, da hun avhendet den.
Ditlefine ble konfirmert[x] – sammen med sin søster Margrete Catarina – 1 april 1788. De to er ført opp som nummer en og to av de syv pikene fra Øyestad sogn. Fra samme sogn var de 17 gutter, slik at kullet var på 24 ungdommer for presten denne våren.
De neste årene gikk nok Ditlefine for det meste hjemme – hun var av en samfunnsklasse som ikke helt selvfølgelig sendte døtrene ut i tjeneste, og setter ikke synderlig spor efter seg. Hun dukker opp igjen rundt 23 år gammel, i forbindelse med at hun gifter seg.
Den utvalgte var Lauritz, eller Lars, Weidemann, en ett år yngre jurist med røtter på Toten. Norsk Biografisk Leksikon[xi] kan fortelle om ham i tiden før han giftet seg:
Med andre ord: Ditlefines tilkommende var sønn av en av hennes fars efterfølgere som fogd. Uansett: de to kom sammen. Som kausjonister hadde de Foged Weidemann og Hr Erlandsen fra Arendal. de hadde kongelig bevilling til ekteskap uten forutgående trolovelse og ble viet[xii] i Øyestad 16 desember 1797.
Da han giftet seg ble Weidemann betegnet Byfoged, så han hadde allerede tiltrådt i Risør, og det var der paret slo seg ned. Han var også Commissionaire for «det almindelige Brand-Assurance Compagnie paa Vare og Effecter» i Risør, men frasa[xiii] seg denne rollen da han ble utnevnt til Ålesund.
Første barn var en gutt, Lars Ditlef, som kom til verden 19 mars 1799. Han ble hjemmedøpt. Dåpen[xiv] ble stadfestet i Søndeled Kirke, 16 kilometer fra Risør sentrum, 29 april samme år. Da var fadrene Mad: Hr. Claus Juells; Casserer Kindt; Mad: Herlofsen; Byfoged Tobiesen; Jomf: Qvist; og Claus H: Kindt.
I forbindelse med denne dåpen ble Ditlefines mann betegnet som Sorenskriver, så han hadde allerede utnevnelsen, som sådan, til Søndre Sunnmøre i lommen – og de må ha reist rimelig kort tid efter dette, for neste barn kom til verden der tidlig på høsten året efter.
David Christopher ble født høsten 1800 og hjemmedøpt. Dåpen[xv] ble bekreftet i kirken 5 desember 1800. Fadrene var Herrene [NN] Lohmann; Hr: Ole Kildahal; og Stub; samt Frue Lohmann; og Jomfr. Johanne Fiels. David Christopher skulle som voksen bli lege, bosatt i Holmestrand og flere ganger valgt som stortingsrepresentant derifra[xvi].
Lars Ditlef døde antagelig som ganske liten, men hvor og når er ikke kjent. Han er ikke med i folketellingen for 1801.
Det året, 1801[xvii], finner man Ditlefine og familien som leieboere i hus nummer 58 i Aalesund i Borgund sogn. Foruten henne og mannen, sorenskriveren, finner man David Christopher som er ett år gammel – egentlig er han vel i sitt første år. Og, i tillegg, flere tyende. Der var to contorister – 22 år gamle Niels Astrup; og 20 år gamle Johan Daniel Stub. Stuepiken het Birgitte C. Mossin og var 30 år gammel. En «Indrolleret matros», Johannes Olesen (23) gjorde nytte som «Tjenestedreng». Ditlefine fikk hjelp av en amme, 32 år gamle Agathe Salmonsdatter. I større alminnelighet var det to tjenestepiker – Ragnille Olsdatter (23); og Anne Birthe Olesdatter (19). Og tilslutt, 20 år gamle Johan Einersen Birkevold, «Handelsgesell for ejeren», han «Fører handel for stædets ejer». I alt 11 mennesker i husstanden, og en gjennomsnittsalder på straks over tyve år.
Det er ikke kjent nøyaktig når Ditelfine og familien flyttet til Toten, men da de kom dit ble de boende på gården Stenberg, nå et museum men holdt i stilen fra omkring 1814.
Der er mange tegn på Ditlefines manns embedsførsel de neste årene – ett skift eftr den neste auksjonen, og det var ikke alltid enkelt å holde styr på forretningene: 23 august 1803 finner man ham på en list over uavhentede[xviii] brev i Trondhjem, der et forsendelse fra Christiansund venter på ham – av en eller annen grunn.
To måneder senere er han i virksomhet som sorenskriver på Toten, i forbindelse med boet[xix] efter den avdøde Vilkaarskonen Ragnhild Hansdatter Bjørnsveen.
I mellomtiden, høsten 1803, nedkom Ditlefine med Frederich Sommerfeldt. Han ble hjemmedøpt[xx], med fire fadre: Provstinde Heuch; Jomfrue Wølner; Faderen; og Provs Borchgrevink. Noe i forbindelse med dettevar anderledes, for efter notisen om hjemmedåpen er det tilføyet: «Ved Kongel. Reskript af 6te Jan. 1804 er bemeldte Sorenskriver Weideman fritaget for at lade denne hans hiemmedøbte Søns Daab confirmere i Kirken».
Knapt to år senere ble det en pike, Ingebor Maria. Også hun ble hjemmedøpt[xxi], det skjedde 3 november 1805. Fadrene var Mad: Weideman; Jomfrue Wølner; Hr Ritmester Darre; og Hr Procurator Meidell. Og som to år tidligere, ble det jort en tilføyelse: «Ved Kongel. Reskribt af 11te Octbr. er bemeldte Hr. Sorenskriver Weideman frietaget for at lade ovenmeldte sin Datters Hiemmedaab confirmere i Kirken».
Enda to år senere ble det, påny, en pike. Sies[xxii] det: dåpen er ikke funnet. Barnet fikk navnet Nahyda Nathalia, og hun var virkelig nok, for hun dukker opp igjen mange år senere, i 1875[xxiii], som leieboer hos Hannnibal Weideman på Steenberg: leieboer men spiser ved familiens bord – Hannibal er nok en yngre bror.
Ingeborg Andrea Lystgaard så dagens lys tidlig i 1810, men levet ikke opp. Hun er kjent kun gjennom begravelsen[xxiv] 19 mai det året. Her går det frem at hun, om sine eldre søsken, var hjemmedøpt.
Neste barn ble også en pike, Sophie – hun sies[xxv] å ha kommet til i desember 1811, men hverken dåp eller evetuell begravelse er funnet.
Enda to år senere ble det en gutt da Ole Hanibal August ble født 16 juni 1813. Han ble hjemmedøpt. Dåpen[xxvi] ble ikke stadfestet i kirken før det var gått mer enn et år, det skjedde 29 juni 1814, altså efter at Riksforsamlingen på Eidsvold var avsluttet. Som fadre fikk Ole Hanibal Capit. og Vejmester a la Suite, Borchgrevink; Regimentsq. og Auditeur Schmidt; Exam. Jurist Fuldm. ved Totens Sskr. Cont., Jens-Xstian Meinich; Barnets Moder; og Frøken Dorothea Bendicte Sommerf. Sukkestad.
Da Ole Hanibal kom til verden begynte 1814 å nærme seg, og med det året, Kielerfred, notabelmøte, og påfølgende brev til det norske folk om valg av representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1810.
Hva Ditlefine tenkt om det, eller hvordan hun hadde det i årene som ledet opp til disse begivenhetene er ikke kjent: det som er sikkert er at hennes manns økende engasjement i politikken ville gi henne flere og lenger perioder hjemme på Stenberg uten at han var der.
På Toten møttes de stemmeberettigede i Hovedkirken 4 mars 1814. Der utpekte[xxvii] de, som valgmenn, Laurits Weidemann, Stedets Sorenskriver, og Christian Hilstad, Eier og Bruger af Gudderud, som skulle delta i et møte med alle slike i Christians Amt.
Alle valgmennene møttes på Gjestgivergaarden Hund i Vardal 14 mars, og der valgte[xxviii] de tre representanter som skulle reise til Eidsvold måneden efter. De tre var Sognepresten i søndre Ourdal, Hans Jacob Stabel; Sorenskriveren for Toten, Bardal og Biri, Lauritz Weidemann; og Bonden, Proprietair og Dannebrogsmand, Anders Lysgaard av Svenes i Biri.
Norsk Biografisk Leksikon[xxix] sier dette om Ditlefines mann under Riksforsamlingen:
Riksforsamlingen tok slutt 20 mai, da det siste møtet ble holdt – og siden det ikke er mer enn 60-70 kilometer mellom Eidsvold og Stenberg var han nok hjemme samme kvelden, eller neste dag – med mindre han gjorde seg noen ærend underveis.
Men han var altså på plass for sønnen Ole Hanibals dåp, og efter det fikk han noen forholdsvis rimelige uker inntil han ble valgt som representant til det overordentlige Stortinget samme høst[xxx].
Weidemann hadde en lang karriere både som embedsmann og som politiker, til han gikk av i 1851, men ingen av delene kaster mye lys over Ditlefines liv på Toten.
Hun fikk en datter til: Kristiane Laura Amalie. Hun kom til verden 1 januar 1818 og ble hjemmedøpt 25 den måneden. Denne dåpen[xxxii] ble stadfestet i kirken 25 september 1818. Fadrene var Christiana Veidemann; Barnets Moder; Herr Christopher Veidemann; Capit:, og Sorenskriver over Toten; Vardal; og Biri Grøntvedt; [NN] [NN]; Herr Frantz Nielsen, Totens Præstegaard.
15 juni 1826 var Ditlefine fadder i dåpen[xxxiii] av Annine Maria Christiane Andrea Eugenie, datter av Lieut. Andreas Xstopher Broch på Sukkestad, der Ditlefines mann var født.
Og så gikk vel livet videre i forholdsvis stillhet: døtrene bodde hjemme, så hun hadde selskap. Til mannen Lauritz døde, 81 år gammel, 1 august 1856. Han ble begravet[xxxiv] på familiegravplassen på Stenberg 11 samme måned.
I hovedstadsavisene ble dødsfallet bemerket noen dager efter at det inntraff. «Morgenbladet beretter» sier Aftenbladet[xxxv] 5 august,
Ditlevine rykket selv in en annonse[xxxvi], et par uker senere:
De kildene som er tilgjengelig forteller ikke videre om Ditlevine før i 1865[xxxvii], i folketellingen for det året. Hun er ført opp uten fornavn, men titulert Amtmandinde, Husmoder og enke og bosatt på Stenberg: det er henne. Sammen med henne finner man døtrene, alle ugifte: Bolly er blitt 60 år gammel, efter alderen å dømme må det være Ingeborg Maria, som kom til verden i 1805. Amalia er 38, står det – men det er nok bare flatterende, for hun er nå 48. Nahyda er ført opp som 48 år, men burde være nevnt som 58. Hannibal er blitt veiinspektør og 52 år gammel, også han er ugift. Husstanden har fire tjenestepiker og en dreng. Pikene var Marit Tollfesdatter (24) fra søndre Ousdals i Valders: hun er beskrevet som «hendes Tjener». Dorte Tellefsdatter sies å være 77 år gammel, og fra Vangs Prgj. i Valders. Maria Hansdatter og Olave Fredriksdatter er, henholdsvis, 23 og 22 år gamle og begge fra Østre Toten. Drengen var den 29 år gamle Jens Henriksen, også han fra Østre Toten.
Ditlevine var nå en meget gammel dame, over 90 år. Og ikke så lenge efter folketellingen tok livet slutt. Amtmandinde Ditlevine Weidemann f: Qvist døde 18 mars 1866. Hun ble begravet[xxxviii] 31 mars, på familiegravstedet på Stenberg.
Dødsfallet ble annonsert i avisene[xxxix] i hovedstaden: