349 Anna Ingeborg Krogh

Anna Ingebor til verden i Trondhjem tidlig i 1804 og ble døpt[i] i Bakke kirke 11 mai det året. Som fadre hadde hun Frue Oberstinde Krogh; Frue Agentinde Lysholm; Frøken Catharina Knudtzen; Hr Henrich Meincke; Kiøbmand Niels Strøm; og Hr Lieutenant Broder Krogh.

Foreldrene var Cecilia Edel Sophie Stub og Hilmar Meinicke Krogh – de hadde giftet seg – sies[ii] det – 31 mars 1803, uten at noen har antydet stedet. Hun var en 17 år gammel prestedatter fra Hitra, han en 27 år gammel, lovende embedsmann av god familie og bosatt på Munkvoll rett utenfor Trondhjem. Ifølge Dansk Biografisk Leksikon[iii]:

        «Krohg, Hilmar Meincke, 1776-1851, var Søn av af ndfr. Nævnte Generalvejmester Nic. Fred. K. og ble født i Throndhjem 1. Jan. 1776. Fra sin Fødebys Kathedralskole blev han Student 1794, opholdt sig 1795-97 i Norge og tog juridisk Examen 1799. Efter i nogen Tid at have gjort Tjeneste i Kancelliet og som Fr. Moltkes Privatsekretær drog han 1801 med Titel af Kancellisekretær til Norge og levede paa en Ejendom ved Throndhjem, indtil han 1808 udnævntes til Amtmand i Finmarken».

Et par år Anna Ingeborg, 21 november 1806, ble det en lillebror – Nicolai Fredrik. Sies det[iv]: noen dåp er ikke funnet.

Året efter ble Annas far utnevnt til Amtmann i Finnmark – og så flyttet familien dit, på moderne norske veier er det en reise på borti 1400 kilometer, men de reiste nok, for en stor del, sjøveien. Akkurat når de reiste er ikke kjent, men de var på plass i Talvik kirke 17 juli 1808, da datteren Christiane Marie fikk dåpen[v] bekreftet der den dagen: hun var født 11 juni og hjemmedøpt av Præsten Lund. Fadrene hennes var Madame Nørager; Jomfrue Stub; A: C: Wegner; Søren [NN] Schavenius; og Foged Aarestrup.

Knappe to år senere ble det en gutt. Otto Theodor ble født 15 mars 1811 og døpt[vi] i Talvik første påskedag – 14 april[vii] – samme år. Fadrene hans ble Provstinde Hammond; Jomfrue Anne M: Nørager; Jomfrue Aagaard; Sorenskriver Knudsen; Kiøbmand W. Klevik; og Mejer paa Amts-Kontoiret.

Samme år ble Annas far utnevnt til amtmann i Nordre Bergenhus, men tiltrådte ikke for samme år fikk han samme stilling i Romsdal[viii]. Efterhvert ble han også konstituert stiftsamtmann i Trondhjem, og det kan se ut som familien tok opphold der i byen: de fleste notisene man ser i avisene fra Hilmars side er knyttet til stiftsamtmanns-embedet, ikke til Romsdal.

På den annen side er det ikke lykkes å finne en dåp for det neste barnet, Hilmar Meinche, som sies[ix] å være født 23 juni 1813.

Seks måneder senere ble Kielertraktaten undertegnet, som skulle bli så viktig for Norge. Christian Frederik holdt møt med rikets førende menn, og lot seg overtale til å søke en politisk vei til kronen, og ikke en basert på arverett – som faren hadde frasagt seg og sine efterkommere. I februar gikk det ut et brev med oppfordring til å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år, og gi landet en ny forfatning.

Hvert sogn skulle utpeke valgmenn som skulle møtes på amtsnivå. Selv om amtmannen hadde sete i Molde hadde familien bosatt seg like utenfor byen, og var derfor en del av sognet Bolsøe. De der bosatte «Embedsmænd, Menighedsmænd, tillige med Stedets Sognepræst» møttes «udi Kirkeforsamlingen» i Bolsøe og Kleve menigheter 18 og 20 mars 1814 for å utse sine valgmenn. Resultatet[x] var at Hilmar Meninche Krohg, Ridder af Dannebrog, Amtmand over Romsdalen, og Bonde og Gaardbruger Ole Iversen Midthougen fikk den fornødne tillit.

Valgmennene fra hele Romsdals Amt møttes i Molde 30 mars 1814. I skrivelsen[xi] til Christian Frederik, efter møtet, gjorde de det helt klart hvor de stod: «Saasnart Norges Afstaaelse til Sverrigs Konge ved den i Kiel den 14de Januar sidstleden imellem Danmark og Sverrig afsluttede Freds-Tractat var bleven bekjendt i Romsdals Amt, gjenlød her overalt: nei, Svenske ville vi ikke blive; imod fremmed Vold vilde vi vide at forsvare os».

På samme møte stemte man over hvem som skulle representere amtet på Eidsvold, og landet i første omgang på Amtmannen, Ridder Krog; og Prosten, Ridder Baade.

Prosten var ikke ivrig efter å reise og: «… erklærede, formedelst høi Alderdom ikke at kunde mottage Valget» og ble forsøkt erstattet av Prost Finkelhagen som også unnskyldte seg, og til slutt ble erstattet med Prost Stub.

Tredjemann av representantene ble Bonden Elling Olsen Valbøe, og om ham var det visst ingen ytterligere diskusjon.

Fra Molde til Eidsvold var det nok en fire-fem dager eller vel så mye: til fots ville det vel ta rundt ti dager, så om man skulle være frem senest 9 april om kvelden hadde han nok bare tiden av veien.

Under forhandlingene på Eidsvold var han forholdsvis aktiv, men ikke av de mest fremstående: Han var forsamlingens visepresident 9.–16. mai og dessuten formann i finanskomiteen. På Eidsvoll fremstod han som en typisk selvstendighetsmann[xii].

Og efter at det siste møtet var blitt holdt 20 mai kom vel Annas far hjem igjen, med mindre han gjorde seg noen ærend underveis. Ikke for det: han ble ikke så svært lenge.

Allerede 24 september samme år samlet seg i Molde 59 valgmenn fra sognene i Romsdal for å velge representanter til det overordentlige Storting som skulle behandle union med Sverige og saker som fulgte av det. Cecilias mann fikk 54 stemmer og ble, sammen med Gårdbruker Valbøe, valgt[xiii].

Akkurat når Hilmar reiste hjemmefra er ikke kjent. Stortinget kom sammen i Christiania 7 oktober 1814, så han hadde bare to uker på seg fra valget til han måtte ta sete.

Mens han var borte, kom søsteren Stine kom til verden. Det skjedde 21 november 1814. Hun ble døpt[xiv] 15 mai det året – så på den den tiden kan man anta barnets far var hjemme igjen. Som fadre fikk Stine Moderen, som bar barnet; Madme Ingeborg, Øwre Møllers; Jomfru Anna Bruun Taarvig; Hr. [NN] Kapitain von Synested; Hr Jacob Jervell; og Hr Holmboe.

I 1815 ble det valgt et første «ordentlig» Storting, men Krohg var ikke blant de valgte[xv], kanskje han heller ikke var kandidat. Det var han derimot tre år senere, og da ble han valgt[xvi], men ble syk. Han ble valgt inn i 1824 og 1830, også[xvii].

I 1817, nærmere bestemt sommeren det året, så lillesøsteren Henriette Lovise dagens lys. Da hun ble døpt[xviii] 3 august var fadrene Moderen; Madme Steenbuch; Jomfrue Johanne Øwre; Hr Kapitain Dagenholt; Hr [NN] Buch; og Hr [NN] Øvre.

I løpet av de neste årene burde Ingeborg Anna vært konfirmert, men dette er ikke funnet i kirkebøkene for Bolsøy prestegjeld. Men: hun kan jo ha oppholdt seg annetsteds en tid, hos slektninger eller på skole, eller noe slikt. Men det er nokså sikkert at hun ble konfirmert – for hun giftet seg senere.

Men før det kom så langt fikk hun to småsøsken til: Georg meldte sin ankomst 13 februar 1820. Da han ble døpt[xix] 26 mars var det moren som bar ham, mens fadrene var Madme Bull; Jomfru Kurer; Hr Forstander Leth; Skipper [NN]; og [NN] Fuldmægtig Hagerup.

Og så: Cicilia Hilmara. Hun ble født 19 januar 1823 og døpt[xx] 26 februar samme år. Denne gangen hadde foreldrene valgt, som fadre, Sorenskriver Møller; Borger, Capitain Øwre; Hr Kiøbmand Petter Nicolai Møller; Frue Provstinde Stub; Madme Grethe Jervell; og Frøken Anne Krohg.

Anna Ingeborg var omkring 24 da hun giftet seg. Hennes tilkommende var den seks år eldre Peter Nicolai Müller. Han var antagelig[xxi] knyttet til hospitalet og til skolen, men også sønn[xxii] av kjøpmannen Jens Worm Müller og Lovise Baade, så som brudgom er han benevnt Kjøbmand og Borger. De hadde sine fedre – Amtmand Krogh og Peter W. Møller – som forlovere. Vielsen[xxiii] fant sted i Bolsøy Kirke 31 januar 1828.

Sitt første barn fikk de 18 juli 1829 da sønnen Hilmar Krogh kom til verden. Han ble hjemmedøpt 16 august og fikk denne dåpen[xxiv] stadfestet i kirken 23 samme måned. Fadrene hans var Amtmand Krogh; Petter R. Møller; Student Fred: Krogh; Madme Bache Øwre; Fru Christiane M. Brink [?]; og Jomfru Marie Møller.

Neste barn var også en gutt. Jens Worm så dagens lys 8 juni 1830. Da han ble døpt 18 juli var fadrene Amtmandinde Krogh; Cicilia Lynnethved; Jomfru Josefine Dahl; Byfogd Holmboe; [NN] Nicolai Width; og Otto Krogh.

Årene under og umiddlebart efter Napoleonskrigene hadde vært gode for handelsfolk i Molde, som andre steder. Men endrede konjunkturer og et nytt, mer liberalt regime i Norge, gjorde det snart vanskeligere[xxv]:

        «Utover i tjueårene fikk byen sterk konkurranse av landhandlerne rundt i distriktet, og tidene var trasige. Det stod dårlig til i Molde, men bygdene klarte seg brukbart. Kort etter 1830 ga Peter Fredrik Gørvell opp som kjøpmann og ble tollbetjent i Fredrikstad. Peter Nicolai Møller gikk konkurs, og tre av Moldes handelsmenn døse disse årene, boene deres viste underbalanse. De andre handelsmennene drev smått og meget forsiktig».

Ludvig August meldte sin ankomst 11 oktober 1832 og ble døpt[xxvi] i kirken 30 november samme år. Fadrene var Apotheker Aas; Bastian Dahl; Lensmand Midelton; Frue I Antonette Møller; Madammen Caroline Øvre; og Jomfrue M. Dahl.

Året efter ble forhenværende kjøpmann Peter Nicolai Møller timelærer ved Molde høiere almenskole[xxvii].

Den eneste piken, Cicilie Sofie, ble født 30 oktober 1835. Hun ble døpt[xxviii] i kirken 14 april 1836 og denne gangen var fadrene Fru Macé; Fru Middlethon; Frøken Henriette Krogh; Adjunct Edv. Kraft; Kjøbm. Hans Thiis Møller; og Henrik Rønneberg.

De to sist barna var begge gutter. Carl Friderik meldte sin ankomst 8 oktober 1837 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxix] ble bekreftet i Molde Kirke 11 April 1838. Fadrene var Overlærer H. J. Hammer; Kjøbmand O. Olsen; Georg Krogh; [NN] Christiansen; og Jomfu Maren Dahl.

Og helt til sist, Anton Nicolai. Han kom til verden 22 januar 1840 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxx] ble stadfestet i kirken 5 august, og denne gangen var fadrene Apotheker Øwre; Madame Karen Øwre; Madame Rica Møller; Jacob Jerwell; og Peter Nicolai Møller.

Anna Ingeborg ble enke ganske ung, bare 38 år gammel, da Hospitalforvalter og Timelærer ved Molde Midelskole, Peter Nikolai Møller, døde 30 januar 1842. dødsårsaken er oppgitt å være «hydrops» – kan hen en form for ødem. Begravelsen[xxxi] fant sted 4 februar.

I enkestand er det lite eller intet å se til Anna Ingeborg, annet enn enkelte glimt, som da sønnene Hilmar Krogh[xxxii] og Jens Worm[xxxiii] ble konfirmert[xxxiv] 14 september 1845.

Ludvig August[xxxv] ble konfirmert tre år senere, 1 oktober 1848, og kanskje det da var ekstra stas, Cecilia Sophie[xxxvi] 26 oktober 1851.

Og til slutt; Carl Frederik[xxxvii] stod for presten 3 oktober 1852, fulgt av yngstebroren, Anton Nicolay[xxxviii] hvis tur det var 8 oktober 1854.

Så er det et opphold frem til folketellingen for 1865[xxxix], den ble tatt opp i januar 1866. Ved den anledning finner man Anna Ingeborg Møller f. Krogh som 62 år gammel enke og pensjonist i Olsmedbakken i Molden – gaten finnes fremdeles men de fleste husene der er nyere. Sammen med henne finner man tre sønner: Ludvig August (34) som er litt Skibsfører; Carl Fredrik (29) er agronom; og Anton Nikolai (26), som er styrmand.

I tillegg er der en 14 år gammel gutt, Petter An-nil[xl], som er L. A. Møllers adoptivsønn – og født i China. Men må vel være tilgitt om man spekulerer over muligheten for at denne gutten er et resultat av en landlov en gang han seilte på østen.

Den økonomiske situasjonen – med tre ugifte sønner i arbeid og boende hjemme bare noe av tiden, var slett i verst, og Anna Ingeborg holdt seg med både dreng og pige: drengen var Ole Iversen (24) fra Bolsøe og Piga Marie Knudsdatter (20) fra samme sogn.

Ti år senere, i 1875[xli], er ikke adressen oppgitt, men man finner henne i gård nummer 139 og 140, 3 i Molde, der hun ernærer seg som pensjonist og jordbruker. Ingen av barna bor sammen med henne, men det ser ut til at noen andre slektning gjør det. Man finner Elise Møller, en enslig 38 år gammel kvinne som leier hos Anna Ingeborg og beskrives som «handlende». I tillegg har man en 15-årig gutt, Hilmar Krogh, som beskrives som «Midels Skole Disippel, forsørges af Agronom Krogh» – antagelig et barn utenfor ekteskap, sønn av Carl Fredrik. Samt Amund Larsen Kjølstad, en oppsynsmann i veivesenet, hans kone og to barn, og leieboeren Ferdinand Hagerup, en handelsreisende.

Enkefru Anna Ingeborg Møller født Krohg, ugift [sic], døde av epilepsi 15 september 1881 og ble begravet[xlii] 22 samme måned. Hun var 77 ½ år gammel.

Barna rykket inn en dødsannonse i Romsdals Budstikke[xliii]:

«Bekjendtgjørelser.
        Ar vor kjære Moder Anna Ingeborg Møller, født Krogh, afgik ved en pludselig Død den 15de Septbr. i en Alder af 77 ½ Aar meddeles herved for Slægt og Venner.
                                            Den Afdødes Børn.
        Begravelsen foregaar fra Sørgehuset Thorsdag den 22de dennes Kl. 4 eftermiddag»

[i] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 604/L0181: Ministerialbok nr. 604A02, 1798-1817, s. 70-71
[iii] Carl Frederik Bricka Dansk biografisk Lexikon / IX. Bind. Jyde – Køtschau /, p 530, Krohg, Hilmar Meincke, 1776-1851, Amtmand, http://runeberg.org/dbl/9/0532.html
[v] SATØ, Talvik sokneprestkontor, H/Ha/L0006kirke: Ministerialbok nr. 6, 1799-1812, s. 113
[vi] SATØ, Talvik sokneprestkontor, H/Ha/L0006kirke: Ministerialbok nr. 6, 1799-1812, s. 122
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070608630460
[x] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, pp 11-12, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xi] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 10, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xiii] Lindstøl, Tallak, Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Kristiania:Steen’ske bogtrykkeri, 1914, pp 23-24, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013
[xiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 558/L0687: Ministerialbok nr. 558A01, 1798-1818, s. 31
[xv] Lindstøl, Tallak, Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Kristiania:Steen’ske bogtrykkeri, 1914, p 35, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013
[xvi] Lindstøl, Tallak, Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Kristiania:Steen’ske bogtrykkeri, 1914, p 57, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013
[xviii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 558/L0687: Ministerialbok nr. 558A01, 1798-1818, s. 34, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070911630221
[xix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 558/L0688: Ministerialbok nr. 558A02, 1818-1843, s. 10-11, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070911630247
[xx] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 558/L0688: Ministerialbok nr. 558A02, 1818-1843, s. 20-21
[xxi] Bergwitz, Joh. K.; Vore Eidsvollsmænds Efterkommere gjennem alle Linjer i 100 Aar; Kristiania:I Hovedkommission hos L.E. Tvedtes Forl., 1914; Hefte 2, p 3; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042926001
[xxii] Folketelling 1801 for 1544P Bolsøy prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058424002548
[xxiii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 558/L0688: Ministerialbok nr. 558A02, 1818-1843, s. 384-385
[xxiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 558/L0688: Ministerialbok nr. 558A02, 1818-1843, s. 80-81
[xxv] Oterhals, Leo; Folket ved fjorden : om mennesker og miljø i Molde og Romsdal; P.R. Consult, 1990; p 27; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091107020
[xxvi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 558/L0688: Ministerialbok nr. 558A02, 1818-1843, s. 104-105
[xxvii] Dahl, Bastian; Embedskalendre for Romsdals fogderi; [s.n.], 1892; p 7; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016111748549
[xxviii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 558/L0688: Ministerialbok nr. 558A02, 1818-1843, s. 116-117
[xxix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 558/L0688: Ministerialbok nr. 558A02, 1818-1843, s. 124-125
[xxx] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 558/L0688: Ministerialbok nr. 558A02, 1818-1843, s. 136-137
[xxxi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 558/L0688: Ministerialbok nr. 558A02, 1818-1843, s. 246-247
[xxxii] Ministerialbok for Molde prestegjeld 1843-1872 (1502P); https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001510052
[xxxiii] Ministerialbok for Molde prestegjeld 1843-1872 (1502P); https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001510061
[xxxiv] Ministerialbok for Molde prestegjeld 1843-1872 (1502P); https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001510061
[xxxv] Ministerialbok for Molde prestegjeld 1843-1872 (1502P); https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001510270
[xxxvi] Ministerialbok for Molde prestegjeld 1843-1872 (1502P); https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001510543
[xxxvii] Ministerialbok for Molde prestegjeld 1843-1872 (1502P); https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001510600
[xxxviii] Ministerialbok for Molde prestegjeld 1843-1872 (1502P); https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001510702
[xxxix] Folketelling 1865 for 1502P Molde prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038277001645
[xl] Kinesere fra Taiwan og Macao/Hong Kong har bekreftet at dette navnet kan være kinesisk, men forteller også at det er vanskelig å vite hvilket uten å se de kinesiske skrifttegnene.
[xli] Folketelling 1875 for 1502P Molde prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052325001728
[xlii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 558/L0691: Ministerialbok nr. 558A05, 1873-1886, s. 177