Ane kom til verden i Talvik 29 juni 1801 og ble hjemmedøpt. Dåpen[i] ble stadfestet i kirken 10 søndag efter trefoldighet – 9 august[ii] – samme år. Fadrene hennes var Sorenskriver Hetting; Kiøbmand Christian Schwensen; Madame Hetting; Jomfrue Brandt; og Jomfrue Gamst.
Foreldrene var Giertrud Helene Heiberg og presten Jens Stub
– en fetter av henne som hun nok, langt på vei, ble giftet med. Hun og mannen, som på denne tiden virket i Talvik i Finnmark, ble viet[iii] hjemme i huset hos ham 21 august 1793.
Nokså nøyaktig ett år senere, 12 august 1794, kom første barn til verden. Det var en gutt og han fikk navnet Johan Widing Heiberg efter Giertruds far. Han ble døpt[iv] 9 søndag efter trefoldighet – 17 august[v] – samme år.
Neste barn var også en gutt, han ble født 28 november 1795 og døpt[vi] to dager senere. Da fikk han navnet Johan Daniel. Oftest er gjenbruk av et fornavn i en søskenflokk et tegn på at foregående bærer er død, men det er ikke funnet noen begravelse som bekrefter det. Tvert imot: Johan Widding er med i folketellingen noen år senere. Johan Daniels fadre ble Sorenskriver Ørum; Johan Christopher Schwensen; Peder Nørager; Mad. Olsen; og Mad. Holders.
Johan Daniel fikk ikke leve: han døde knappe åtte uker gammel og ble begravet[vii] 25 januar 1796.
To år senere ble det, på nytt, en gutt da Jens Krogh ble født 27 august 1797. Jens ble hjemmedøpt av faren og fikk dåpen[viii] stadfestet i kirken 16 søndag efter trefoldighet – 1 oktober – samme år. Fadrene var Lensmand Sommerfeldt; Chirurgus Suhr; [NN] Nissen; Mad: Due; og Mad: Nørager.
Paul Schonevig var sommerbarn og så midnattssolens lys 5 juni 1799 og ble hjemmedøpt av sin far. Dåpen[ix] ble stadfestet i kirken 7 søndag efter trefoldighet – 7 juli[x] – samme år. Da var fadrene Foged Due; Konstituert Sorenskriver Peter Hanning Hammer; Procurator Rist;Jomf: Catharina Brandt; og Jomf: Hundslund. Pauls dåp er ført opp på «feil» side i kirkeboken, og kommer mellom 20 og 22 søndag efter trefoldighet.
Året efter døde Giertrud Helenes far. Han var litt over 63 år gammel og ble begravet[xi] 21 oktober 1800.
I 1801[xii] finner man Giertrue Helene med mannen i Talvik, han er både Sogneprest og Prost. Barna Johan Widding Heiberg (7); Jens Krogh (4); og Paul Schonevig (2) er sammen med dem. Om de ikke er merket som sådanne, ser det ut til at der var tre tjenestfolk – Salomon Andersen (19); Margrethe Johannesdatter (22); og Inger Andersdatter (26). og de hadde en leieboer: den 46 år gamle enken Karen Marie Bangsund, som «Lever af syening og andet haandarbeid».
Folketellingen ble tatt opp i februar, og Giertruds første datter, Ane Heggelund, kom til verden i Talvik 29 juni 1801 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xiii] ble stadfestet i kirken 10 søndag efter trefoldighet – 9 august[xiv] – samme år. Fadrene hennes var Sorenskriver Hetting; Kiøbmand Christian Schwensen; Madame Hetting; Jomfrue Brandt; og Jomfrue Gamst.
Samme år fikk Anes far et nytt kall, Veøy, og ble samtidig prost i Romsdalen, og med sete på Veøya.
To år senere fikk Ane en lillesøster da Marie Christine kom til verden 19 november 1803. Hun ble døpt[xv] 1 søndag i advent – 27 november[xvi] – samme år. Fadrene hennes ble Knud Steensaaen og Hustrue; Knud Holmegiere og Hustrue; Søren Sekkenæs og Hustrue; samt [NN] Bottolf Gribbeplads Hustrue.
Knappe tre år senere, 13 august 1806, fikk hun en lillebror. Han ble døpt[xvii] i Vedøy kirke 28 august 1806. Denne gangen var fadrene Jomfru Dorothea Margrethe Heiberg; Knud Eriksen Eeg og Hustrue; Knud Pedersen Eeg og Hustrue; samt Peder Knudsen Eeg.
Så fulgte to piker. Først, Giertrud Helene, som kom til verden 24 september 1808. Da hun ble døpt[xviii] 16 søndag efter trefoldighet – 17 september[xix] – samme år. For henne valgte foreldrene som fadre Capitain Christopher Lorentz Lossius [?]; Peder Bersen Holm; Jørgen Bersen Mellik; Frue Cathrine Larsen; Jomfru Salome Cicilia Wisløff; og Jomf: Ane Christine Lossius.
Neste pike var Laurentse Catharina. Hun ble født 8 oktober 1811 og døpt[xx] 21 søndag efter trefoldighet – 3 november – samme år. Fadrene var Moderen; Jomfrue Jacobine Andrea Lossius; Berithe Havnevig; Ole Pedersen Havnevig; [NN] Einer Christensen Stokkeland; og [NN] Lars Nielsen Øverstedal.
Giertrud Helenes siste barn ble en gutt. Kield Anthon ble født 11 desember 1813 og døpt[xxi] 5 januar 1814. Som fadre fikk gutten Knud Eriksen Holmsgiære; Ole Hansen Viighagen; Rasmus Christensen Stockeland; Barnets Moder; Synneve Olsdatter Viighagen; og Anne Pedersdatter Ytre Mettik.
Dåpen fant sted en drøy uke før Kielertraktaten ble undertegnet, som skulle bli så viktig for Norge. Christian Frederik holdt møt med rikets førende menn, og lot seg overtale til å søke en politisk vei til kronen, og ikke en basert på arverett – som faren hadde frasagt seg og sine efterkommere. I februar gikk det ut et brev med oppfordring til å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år, og gi landet en ny forfatning.
Hvert sogn skulle utpeke valgmenn som skulle møtes på amtsnivå. I Vedøe møttes man på Prestegaarden allerede 11 mars, og noterte blant annet at Christian Frederik «… af udmærket Naade har overladt til det Norske Folk selv at bestemme sin Regjerings-Form». Og de utpekte[xxii] to valgmenn: Provst Stub og Bondemand Ole Olsen Rissie.
Valgmennene fra hele Romsdals Amt møttes i Molde 30 mars 1814. I skrivelsen[xxiii] til Christian Frederik, efter møtet, gjorde de det helt klart hvor de stod: «Saasnart Norges Afstaaelse til Sverrigs Konge ved den i Kiel den 14de Januar sidstleden imellem Danmark og Sverrig afsluttede Freds-Tractat var bleven bekjendt i Romsdals Amt, gjenlød her overalt: nei, Svenske ville vi ikke blive; imod fremmed Vold vilde vi vide at forsvare os».
På samme møte stemte man over hvem som skulle representere amtet på Eidsvold, og landet i første omgang på Amtmannen, Ridder Krog; og Prosten, Ridder Baade.
Prosten var ikke ivrig efter å reise og: «… erklærede, formedelst høi Alderdom ikke at kunde mottage Valget» og ble forsøkt erstattet av Prost Finkelhagen som også unnskyldte seg, og til slutt ble erstattet med Prost Stub.
Tredjemann av representantene ble Bonden Elling Olsen Valbøe, og om ham var det visst ingen ytterligere diskusjon.
Fra Vedøy til Molde var det nok en dags reise hver vei – man hadde en sjøstrekning på 10-15 kilometer underveis – og om Prosten kom hjem fra Molde før han reiste til Eidsvold er ukjent. Og fra Molde til Eidsvold var det nok en fire-fem dager eller vel så mye: til fots ville det vel ta rundt ti dager, så om man skulle være frem senest 9 om kvelden hadde han nok bare tiden av veien.
På Eidsvold var ikke Stub av de mest fremtredende, men tilstrekkelig til at Wergeland[xxiv] noterte seg ham som «Wedelsk» – altså tilhenger av union med Sverige. En drøy uke ut i møtet, da forsamlingen behandlet forslag om hvordan lovgivningen skulle foregå i fremtiden, var Jens Stub syk og fraværende[xxv].
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai 1814, og efter det var representantene fri til å reise hjem. Om Stub reiste med en gang, eller om han gjorde seg noen ærend underveis, er ukjent – men familien fikk ham vel hjem igjen tidlig i juni eller så.
Anna Hegelund ble konfirmert[xxvi] 12 oktober 1817. Hun er ført opp først av 34 piker; sammen med 28 gutter var de et kull på hele 62 ungdommer denne høstsøndagen.
to år senere mistet Anna sin far: en høstdag i 1819, da han skulle til en av annekskirkene, omkom han på sjøen underveis, 24 oktober. Han ble kanskje ikke begravet[xxvii]: kirkeboken noterer dødsdagen men ikke noen dato for gravferd. Samme dag døde, også på sjøen, flere andre: Ole Jensen Bierke (34); Peder Larssøn Kiølst (32); Thomas Olsen Restad (21); og Iver Sæts [42].
Annas mor fikk dødsfallet annonsert i avisen[xxviii] i hovedstaden:
«Dødsfald
Dybt nedbøiet af Kummer, bekjendtgjør jeg herved for fraværende Slægt og Venner, at min Mand, Jens Stub, Provst over Romsdals Provstie og Sognepræst til Vedøe Præstegjeld i Trondhjems Stift, den 24de denne Maaned paa hans Søreise i et haardt Veier til en af Kaldets Annex-Kirker tilsatte, i hans Alders 55de Aar, Livet, ved at kuldseile, og saaledes berøvedes mig og 8 uforsørgede Børn.
Vedøe Præstegaard, den 27 October 1819.
Gjertrud Helene Stub,
født Heiberg».
Efter dette er det ikke funnet opplysninger om henne før hun, omkring 27 år gammel, giftet seg, men hun flyttet kanskje til Molde. Den hun skulle få var Wilhelm Coucheron Blichfeldt – han var fem år yngre enn henne og bakermester der i byen, men opprinnelig fra Volda der faren var sogneprest. De ble viet[xxix] i kirken 9 mars 1828.
Paret slo seg ned i Molde, der de fikk sitt første barn i romjulen, 28 desember, 1828. Jensine Marie ble hjemmedøpt 11 januar 1829 og fikk dåpen[xxx] stadfestet i kirken 12 mars. Ved den anledning var fadrene Capitaine Friboe; Apotheker Aas; Paul Stub; Provstinde Stub; Madame Bull; og Gjertrud Stub.
På ett eller annet tidspunkt besluttet Anna og mannen seg for å prøve lykken i på østlandet. Når de reiste er ikke kjent, men 16 desember 1830 kom sønnen Frantz Gerhard til verden. Han ble hjemmedøpt av Pastor Lumholtz på Bragernes 17 februar, men snart efter reiste familien til Christiania – de bodde hos Halvor Larsen i Nedre Voldgate – der dåpen[xxxi] ble bekreftet i Domkirken 4 april 1831. Da var fadrene Mad: Anne Bull; Rebecha Juul; Jomfrue Mery Haitnes; Wilhelmina Bude; Kjøbmand Christian Stub; Huuslærer Jørgen Blydt; Stud: Franz Arntz; og Morten Sørensen.
Ved dåpen er Wilhelm benevnt Bakermester, og samme måned søkte han om borgerskap[xxxii] i Christiania i den egenskapen.
Det ser ikke ut til at dette gikk spesielt godt – bare to måneder efter søknaden om borgerskap rykket han inn en annonse i avisen[xxxiii]:
«De, som have Pant staaende hos mig for Brød, maae indløse samme inden 8 Dage fra Dato; i modsat Fald bliver det solgt ved offentlig Auction paa Eiernes Gevinst eller Forliis.
Christiania den 28de Juni 1831. W. Blichfeldt
Bagermester».
Men han fortsatte, og tidlig på høsten averterte[xxxiv] han varene sine:
«Hos Undertegnede er grovt og alle Sorter fiint Ruugbrød daglig at erholde, som ogsaa bergenske Rugkavringer og Løsebrød; ligeledes modtages Huusbagning og Stegning for billig Priis, og loves en redelig og god Behandling.
Christiania den 16de August 1831.
W.Blichfeldt
Boende hos Snedkerenke Mad. Andersen i Kirkestrædet[xxxv]».
De ble ikke boende hos snekkerenken, men flyttet til Piperviken – som de allerede i oktober samme år ønsket å flytte fra[xxxvi]:
Efter dette er det ikke sett spor familien i Christiana, og de har nok reist tilbake til Molde nokså snart, for allerede 13 februar 1833 ble Annas første datter, Jenny Anthonia, født der. Hun ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xxxvii] stadfestet i kirken 9 april samme år. Da var fadrene Madame Mate; Jmf. Low. Krogh; Jomf: Cintr. Stub; Henr. L. Øwre; Bast. Width; og Johan D. Stub.
To år efter dette var familien i Volda. Der fikk de en gutt – Anthon Jacob så dagens lys i mai 1835 og ble hjemmedøpt av sin far 16 samme måned. Denne dåpen[xxxviii] ble bekreftet 14 juni, og da var fadrene Sogneprest Frantz Henrich Blichfeldt; Hr Capitain Johan Anthon Rummelhoff; Fredrik Didrich Sehman Fleischer Blichfeldt; Frue Ingebor Marie Blichfeldt; og Frue Karen Cathrine Weltzen.
Anthon Jacob fikk, visstnok[xxxix], ikke leve lenge: han døde antagelig i 1837 – men det er ikke lykkes å bekrefte denne opplysningen.
Hvorfor de var i Volda – kan hende det simpelthen var et familiebesøk, men det kostet jo en del – er ikke kjent. Men de ble der, og datteren Antonia Jacobine Coucheron kom til verden der 14 april 1838 og ble hjemmedøpt av farfaren, sogneprest Blichfeldt. Dåpen[xl] ble stadfestet i kirken 11 mai og da fikk pikebarnet fadrene Kapellan Thor Henrik Koestad [?]; Faderen Wilhelm Blichfeldt; Moderen Anna Heggelund Blichfeldt fød Stub; Madm Encke Marie Lundgreen; og Jomfru Ingebor Marie [NN].
Det skulle bli ett barn til mens de holdt til i Volda – men, til gjengjeld, fikk gutten et storartet navn: Vilhelm August Coucheron Heggelund. Han meldte sin ankomst 14 desember 1840 og ble hjemmedøpt av sin far. Dåpen[xli] ble bekreftet i kirken 9 april 1841. Denne gangen var fadrene Capitain Welzin; Johan Blichfeldt; Moritz Aarflodt; Fru Blichfeldt; Mad: Anne Heggelund Blichfeldt; og 4 [NN] fra Heltne.
Heller ikke Volda var et blivende sted for Anne og familien: neste gang man får øye på dem er de i Rovde, 18 km i rett linje nordvest for Volda – men på den andre siden av fjorden. Der kom Ane Rebekke Maria til verden 12 november 1845 – og ble hjemmedøpt av faren. Dåpen[xlii] ble stadfestet i Rovde Kirke 13 april 1846 og da var fadrene Madame A. H. Blichfeldt; Else [NN] Røvde; Brith Røvde; Paul Røvde; og Elling Røvde.
Wilhelm – og Anna, selvfølgelig – blir benevnt «Inderst» på Store-Røvde: i bunn og grunn er de leieboere, men hva de drev med er ikke klart.
Ulike indekser[xliii] nevner en sønn til – Gustave – men ingen av dem har noen opplysninger om hvornår han ble født eller hvor han ble av: disse indeksene er sikkert også gjensidig avhengige, og ingen brukelige kilder er oppgitt.
Rovde ble ikke noe langvarig oppholdssted for Anna og familien – efterhvert kom de til Eid prestegjeld i Sogn og Fjordane, der datteren Jenny Antonie ble konfirmert[xliv] i november 1849. Wilhelm nevnes som «Bagermester», men om han arbeidet med baking er ikke kjent.
Anne og Wilhelm hadde nok et ganske vanskelig liv, og det er ikke å undres over at de først overveiet og derefter bestemte seg for, å utvandre.
Akkurat når de reiste er ikke kjent, men 5 juli 1851 ankom familien New York ombord den norske briggen Bjørgvin fra Bergen[xlv]. Med en typisk seilingstid på omkring 8-10 uker, kan de vel ha satt seil i Bergen i første halvdel av mai samme år.
På passasjerlisten finner man Wm. Blichfeldt (44) – han er oppgitt å være bonde; Am (49); og barna Franz G (20); Anna A (13); Wm. August (10); og Anthonia (5). De hadde tilbragt reisen i en kahytt.
Hvor de andre barna var blitt av er ikke kjent – antageligvis forble de i Norge.
I 1870[xlvi] finner man Anna og William i Gibraltar, Door, Wisconsin – det er et godt stykke, henimot 25 mil, nordover fra Milwaukee, og ligger på vestkysten av en lang halvøy. De eier kanskje huset sitt: verdien av «eiendom» – «real estate» – er anslått til 100 dollar, og den personlige formuen er den samme. William arbeider som murer – «stone mason», mens Anna er hjemmeværende.
I 1880[xlvii] var det, igjen, folketelling i USA. Man finner William og Annie H i Gibraltar, Door i Wisconsin Han er 74 år gammel og livnærer seg som fisker; hun er hjemmeværende.
Det sies[xlviii] at Anna døde i 1888, men det er ikke sett noen kilde for dette. Wilhelm døde[xlix] 26 januar 1895.