Henninge Marte så dagens lys i Ørskog våren 1803. Ved dåpen[i] 19 mai var fadrene hennes Andreas Hatlen; Ole Nedrevold; Madame Meklenborg; Madsie Eggen og Moderen Synneve Olsdatter.
Foreldrene var Synnøve Olsdatter og Elling Olsen Walbøen. De ble viet[ii] i Ørskog kirke 18 januar 1789. Han var først og fremst gårdbruker, men også byggmester og forlikskommisær.
Første barn var datteren Canute, som ble født på gården Øvrevold i Ørskog i 1789 og døpt[iii] i kirken der 1 november. Fadrene var Corp. Hans Walbøen; Ole Jac. Gedscheng; Guri Nestewald; Marte Walbøen; og Birgite Walbøen.
Canute døde som liten. Hun ble begravet[iv] 1 mai 1791.
Neste barn var en gutt: Carolus kom til verden mot slutten av 1791 eller tidlig i januar 1791. Han ble døpt[v] 21 januar 1792. Da var fadrene Ole Øvervold; Niels Krogen; Ole Olsen Gidschemoe; Madme P. S. Astrup; Marthe Overvold; og Synneve Hatlen.
Så er det nevnt i mange indexer og lignende at en pike så dagens lys i 1793 og ble gitt navnet Canute – men dåpen er ikke funnet i kirkeboken, og hun er ikke nevnt i folketellingen av 1801. Hun er nevnt i en bygdebok[vi], men der er ikke den første Canute tatt med. Inntil ytterligere informasjon kommer for en dag vil det bli antatt at denne piken aldri eksisterte.
Men det skulle bli andre barn. Jacob Olaus meldte sin ankomst senvinteren 1795 og ble hjemmedøpt av Ole Jacobsen Gidschemoe. Da dåpen[vii] ble stadfestet 29 mars fikk han fadrene Ole [NN] Gidschemoe; Ole Am: Nedre Vold; Halven Hotlen; Synneve Olsdatter Søholt; Marte Størmen; og Randej Pedersdatter Baarsgiore.
Jacob Olaus kom ikke til å leve opp. Tre uker eller så ut i august 1795 fant man barnet død i foreldrenes seng om natten – hvem som fant ham er ikke kjent, men man kan vel tenke seg at det var Synneve og Elling selv. Han ble begravet[viii] 24 august.
Kirken fant imidlertid at noe klanderverdig hadde funnet sted, for foreldrene måtte, 30 august 1795, gå til offentlig skrifte[ix],[x] i Ørskog Kirke, fordi «fordi deres Barn fandtes dødt i Deres Seng, om natten»
Efter Olave Karine fulgte Hans Martines tidlig om våren i 1799. Da han ble døpt[xi] 3 april fikk han fadrene Peter Olaus Strømme; Thore Rasmussen Walbøe; Størker Størkersen Ørskoug; Guri Nedrevold; og Anne Gurine Larsdatter Amdam.
I 1801[xii] – da det var folketelling – finner man Olave hjemme hos foreldrene på Vold Øvre. Faren viser seg som mer enn gårdbruker – han er også «forligelses kommissionair». Begge brødrene søskene er der også: Carolus (8); og Hans Martinus (1). I tillegg bodde Olaves farfar sammen med dem, den 77 år gamle enkemannen Ole Pedersen, som «Nyder kaar af gaarden».
Til å hjelpe seg i det daglige – både i huset, i fjøset og på gården har de tre tjenestefolk: pikene Olave Jonsdatter Waxvig (14) og Anne Pedersdatter (21); samt drengen Ole Olsen Gedskemo, en 30 år gammel ugift mann som også var soldat.
Det skulle bli tre barn til i søskenflokken. Gunder Olaus meldte sin ankomst utpå høsten i 1801 og ble døpt[xiii] 29 november. Da var fadrene Peder Jacobsen Nedrevold; Kolben Jørgensen Lande; Rasmus Knudsen Flaam; Ragnild Pedersdatter Lande; Birgte Pedersdatter Nielsdatter Nedrevold[xiv]; og Marthe Knudsdatter Svindseth.
Så var det Henninge Marte. Indekser og oversikter[xv] forteller om en pike som ble født i tiden efter 1803, og som fikk navnet Canute. Noen tilsvarende dåp er ikke funnet, og igjen ser det til at dette kan være en opplysning uten synderlig grunnlag, men som sirkulerer mellom plattformer. Så Henninge var nok den yngste.
Man ser ikke noe til Henningen under oppveksten, men som hun begynte å nærme seg å være en ungdom opprant 1814 med Kielerfred og Notabelmøte, brev fra Christian Frederik til folket, og valg av representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april, og gi Norge en ny styreform.
Hvert sogn skulle utpeke valgmenn som skulle møtes på amtsnivå. I Ørskog møttes de stemmeberettigede på Ørskogs Prestegård 25 mars 1814. Der valgte[xvi] de, enstemmig, Sognepresten, Joachim Frederik Kjelstrup; og Elling Olsen Lande.
Valgmennene fra hele Romsdals Amt møttes i Molde 30 mars 1814. I skrivelsen[xvii] til Christian Frederik, efter møtet, gjorde de det helt klart hvor de stod: «Saasnart Norges Afstaaelse til Sverrigs Konge ved den i Kiel den 14de Januar sidstleden imellem Danmark og Sverrig afsluttede Freds-Tractat var bleven bekjendt i Romsdals Amt, gjenlød her overalt: nei, Svenske ville vi ikke blive; imod fremmed Vold vilde vi vide at forsvare os».
På samme møte stemte man over hvem som skulle representere amtet på Eidsvold, og landet i første omgang på Amtmannen, Ridder Krog; og Prosten, Ridder Baade.
Prosten var ikke ivrig efter å reise og: «… erklærede, formedelst høi Alderdom ikke at kunde mottage Valget» og ble forsøkt erstattet av Prost Finkelhagen som også unnskyldte seg, og til slutt ble erstattet med Prost Stub.
Tredjemann av representantene ble Bonden Elling Olsen Valbøe, og om ham var det visst ingen ytterligere diskusjon.
«På riksforsamlingen engasjerte han seg først og fremst i bøndenes hjertesaker. Sammen med fem andre bønder la han blant annet frem forslag om å selge kirkegodset og bruke pengene som grunnkapital for en norsk sentralbank. Den samme gruppen bønder stod også bak et forslag om å gjeninnføre og grunnlovsfeste odelsretten. I selvstendighetsspørsmålet fulgte Walbøe presten Jens Stub og stemte med unionspartiet[xviii]».
Riksforsamlingen hold sitt siste møte 20 mai, og så var Elling fri til å reise hjem igjen – han kan vel ha vært sammen med Synnøve rundt månedsskiftet eller så. Senere samme år ble han valgt[xix] til det overordentlige Storting som annen representant for Romsdal, og som varamann til det første ordentlige Storting, i 1815/1816.
Det er ikke funnet noen konfirmasjon for Henninge Marte, og kanskje var det grunner til det.
Uansett, Marthe Ellingsdatter – uten «Henninge» – døde 16 januar 1821, litt under 18 år gammel. Hun ble begravet[xx] 21 den måneden. Noen dødsårsak er ikke nevnt.