Oline Marie ble døpt[i] 9 juni 1825, i Rokke kirke. Fadrene var N: Strand på Sørebrøden og Kone; Just Hansen Sørbrøe [NN] og Kone; og Andreas Helgerød og Kone.
Foreldrene var Kirsti Olsdatter Røed og John Hansen Sørbrøden – de hadde giftet seg året i forveien. Vielsen[ii] fant sted i en av kirkene i Tune 10 mars 1824.
Hun var av alminnelig ordentlig bondefolk i Tune, han var en god eldre enn henne og sikkert mer velstående – og enkemann.
John Sørebrødens første kone var Marthe Nielsdatter Torebye – de hadde giftet[iii] seg 7 januar 1811 og, over de neste årene. Det var flere barn i dette ekteskapet: Hans, døpt[iv] 10 november 1811; tvillingene Niels og Anne Grethe, som ble døpt[v] 13 februar 1814; og Martin Christian som ble døpt[vi] 22 mai 1822.
Den siste av disse fødslene kan ha vært vanskelig – Marthe Nielsdatter døde snart efter, og ble begravet[vii] 22 mai 1822, samme dag som barnet ble døpt.
Om Olines far kan Norsk Biografisk Leksikon[viii] fortelle at han var født 1775, sønn av underlensmann og gårdbruker Hans Johnsen Sørbrøden og Grethe Nielsdatter. Og videre:
« Farsslekten av kommet fra Båhuslen, idet en av S.s forfedre flyttet til Berg efterat Båhuslen ble svensk i 1658. Om slektens anseelse vidner at farfaren var lensmann, faren underlensmann.
I sin ungdom var John Hansen «en vel oplyst karl, fyrig og frisk paa det, en dygtig danser og en flink spillemand» (Bang). Da Hans Nielsen Hauge våren 1800 skulde holde opbyggelse på gården Strand i Rokke, ikke langt fra hans hjem, innfant han sig der for å opponere mot predikanten. Men han kjente sig truffet av forkynnelsen, og efter en natt med indre kamp opsøkte han hauge for å få hjelp. Fra da av hørte han til Hauges venner, og da fire av hans søsken også blev haugianere, blev gården Sørbrøden snart et haugiansk centrum; Hauge selv besøkte deres hjem flere ganger.
John S. optrådte som omreisende predikant inntil Hauges fengsling i 1804. En haugiansk tradisjon forteller at efter et møte han holdt i Hallingdal i 1804, kom en mann for å arrestere ham på vegne av lensmannen; samtidig fikk S. overrakt et brev fa sine søsken, som bad ham komme hjem fordi hans far nettop var død. S. erklærte sig rede til å gå i fengsel; men mannen bad ham reise hjem og påtok sig å underrette lensmannen om brevet.
Efter farens død arvet enken og 9 barn gården. John som den eldste utløste i 1807 sine søsken og drev gården alene …».
Selv om han var Haugianer og religiøs var ikke John preget av den moderne tids sørgelige kristendom: ved siden av å utvide gården anla han brennevins-brenneri og teglverk, og under krigene dro han i 1808 og 1809 over til Sverige flere ganger for å spionere på svenskenes militære disposisjoner. Dette gjorde han på oppfordring fra kommandanten på Fredriksten, Oberstløytnant Juul, og Byfogd Dahl. Efter at det hele var over innstilte prosten Hount ham til kongen i Købehavn, og John ble 29 1 1809 Dannebrogsmand for «sin Utrættelighed i det, som kunde være Landet nyttigt, baade i Krig og Fred» [ix].
«Av vekst skal han ha vært liten og undersetsig, av karakter livlig og noget heftig, «skjønt derhos sindig og forstandig». Prost Wefring, som besøkte ham i 1835, sier om ham: «Som Lægprædikant var han begavet; men han satte formegen Damp paa sin Stemme; han var i den Grad høirøstet, at den, der befandt sig i hans Nærhed, følte, som om Øret vildes sprænges. I en Kirke eller en større Sal kunde Røsten have passet, men ikke i et almindelig Værelse[x]».
Olines far ble i 1814 valgt[xi], først, som valgmann for Berg sogn, dernest som representant[xii] for Smålenenes Amt til riksforsamlingen på Eidsvold – han holdt seg med selvstendighetspartiet, men var ikke noen førerskikkelse.
Så ble han altså enkemann, og giftet seg på ny – Oline var første barn i dette ekteskapet.
Knappe to år senere ble det en gutt. Ole så dagens lys 26 februar 1827. Da han ble døpt[xiii] 18 april var fadrene Niels Strand og Kone; Andreas [NN] Sørbrønd; Just Sørbrønd Kassa [?] og Kone; Andreas Helgerød; og Foged Godsk [?].
Olines far levet et liv som haugianer i Norge og Sverige, som storingsrepresentant i 1833, og som vert for en haugiansk samling hver sankthans: i den siste sammenhengen kan man vel anta at Oline ikke bare gjorde det arbeidet en vertinnes datter måtte påta seg, men også fikk anledning til å møte mennesker fra fjern og nær[xiv]:
« … derfor krevdes der adskillige forberedelser på forhånd. Man måtte både bake og brygge, pynte og stelle i sand med benker og annet, for der måtte jo skaffes losji til dem som hadde lengst vei. Man begynte allerede å komme dagen før, så man undertiden måtte ligge på flatseng på gulvet, da man ikke hadde senger nok. St. Hansdag kokte man fløtegrøt eller risengrynsgrøt i svære grytet, for alle skulde ha gratis beværtning. Var det solskinn og varmt vær, var det ingen sak, for da holdt man til i haven eller for det meste i en vakker ekelund i nærheten, men inntraff det regnvær, var det ikke så greit å skaffe plass for den tallrike forsamlingen[xv]».
En annen virksomhet John var med i var «Berg Agerdyrknings og Industrie Selskab», stiftet i 1810 av, blant andre, prosten og Eidsvolds-kollegaen Hount. John Sørbrøden ble, på konstitueringsmøtet, valgt til Selskabets kasserer så vel som dets bibliotekar[xvi]. I 1837 kom han inn i herredstyret[xvii].
I mellomtiden var Oline Marie, antagelig, konfirmert. Det skjedde vel da hun var 14-15-16 år, altså tidlig i 1840-årene, men kirkebokinnførselen er ikke funnet.
Mot slutten av dette tiåret, da hun var omkring 23 år, giftet Oline Marie Sørbrøden seg. Den hun skulle få var Ole Trulsen Evje. Han var 11 år eldre enn henne og fra Tune. Som forlovere hadde hennes far og Nils Biulingen [?]. Vielsen[xviii] fant sted i Berg Kirke 6 oktober 1848.
De bosatte seg på på Ole’s hjemmegård, Evje i Rolvsøy. Det var der de fikk sitt første barn, sønnen Johan Arent, 12 november 1849, som ble hjemmedøpt av John Hansen Sørbrøden. Dåpen ble stadfestet i kirken 1 januar 1850. Da var fadrene K: Anne Maria Andersdatter; b: Berthe Sophie Hansdatter; Gmd Hans Hansen Grue; Johan Thruelsen Evje; og H: K: Ole Johnsen Sørbrøden.
Neste barn ble også en gutt: det sies[xix] at han meldte sin ankomst 23 september 1851, men noen tilsvarende dåp er ikke funnet i Tune.
Året efter ble Ole Trulsen Evje offer for en forbrytelse i Sarpsborg, det var postvesenet som var blitt bestjålet. I det minste er han med i en fortegnelse over «Bankobrev» som var stjålet fra postkontoret der i byen. Ole var en av 17 navngitte ofre for dette tyveriet, slik det beskrives i Morgenbladet[xx]:
«9. Til Ole Trulsen Evje i Tune fra A. Mjelov i Drammen, Banko 3 Spd., under 3 private og 2 Postsegl, Brevet av 29de October 1851».
Tredjemann, Hans Severin, kom til verden 27 april 1854. Han ble hjemmedøpt av faren, og den dåpen[xxi] ble bekreftet i kirken 28 mai. Denne gangen var fadrene Moderen; P: Grethe Syversdatter; U. K. Mikael Syversen Glemmingen; U: K: Thruels Hansen Evje; og Faderen.
Så fulgte Hartvig Julius. Han så dagens lys 10 oktober 1856. Da han ble døpt[xxii] 30 november samme år fikk han fadrene Moderen; P: Andrea Hansdatter; U:K: Thor Augensen; U: K: Johan Hansen; og Faderen – alle fra Evje.
Efter hvert gikk årene, og Oline Maries far begynte å bli gammel. Da han var 78 begynte han å bli sykelig, og sitt siste leveår var han sengeliggende[xxiii]. Gaardmand og Dannebrogsmand John Hansen Sørbøen døde 83 år gammel og ble begravet[xxiv] 18 desember 1857.
Enda tre år gikk, og så ble Ole Marentius født 13 juni 1859. Da han ble døpt 17 juli ble fadrene K. Sophie Gundersdatter på Skeberg; P: Regine M. Augeboen [?]; Gmd. Ole Johnsen av Skeberg; U. K. Anders Hansen Evje; og U. K. Henrik Hansen Evje.
Hartvig Julius skulle ikke få leve opp, men døde bare 5 ½ år gammel, 3 februar 1862. Han ble begravet[xxv] 1 samme måned.
På den tiden var Oline Marie gravid i niende måned, og 2 mars 1862 fødte hun en gutt som ble hjemmedøpt av faren. Da dåpen[xxvi] ble stadfestet fire uker senere var, naturligvis, navnet barnet fikk Hartvig Julius. Fadrene hans ble Oline Maria Johnsdatter Evje; Styrmand Ouensen; Henrik Hansen Evje; Martin Olsen Torp i Glemminge; og Andrea Hansdatter Evje.
Bare litt over to måneder senere rammet sorgen på ny. Sønnen Karl Theodor døde før han ble ungdom, bare 10 år gammel, 9 juni 1862. Dødsårsaken er oppgitt til «Lungebetændelse». Begravelsen[xxvii] fant sted 14 juni.
Man må anta, selv om hun ikke er nevnt, at Oline Marie var til stede ved denne anledningen[xxviii]:
«Grundsteen til Tune Kirke. Sarpsborgs Avis meddeler: Den 6te Mai nedlagdes Grundstenen til Tune nye Kirke, idet en Pergamentrulle og Mynter etc. i en lufttæt og vel tilloddet Blykapsel nedsattes i en dertil udhulet Vægsten med Laag over. Efterat Psalme: «I Jesu Navn bør al vor Gjerning ske» var afsunget, indlededes Akten ved en Tale af Sognepræsten Hr. Sinding, hvorefter Kapselen nedlagdes i det for den bestemte Rum paa den søndre Side af Kirken, hvor Prædikestolen tænkes anbragt, og tilmuredes af Præstegjeldets Ordfører med fornødne Assistence, hvorpaa Handlingen slttedes, efterat nogle Ord vare talte og en Bøn og Guds naadige Bistand til det nu begyndte Arbeide var forrettet af Sognepræsten, med Psalmen: «Lover den Herre, den mægtige Konge».
Pergamentrullen har følgende Indhold:
«I den treenige Guds, Faders, Søns og Hellige Aands navn lagdes d. 6te Juni Aar efter Christi Fødsel 1863 Grundstenen til denne Kirkebygning i Overvær af Præstegjeldets Formænd: … dets Repræsentanter: … Ole Trulsen Evje, … medens
Da det, to år senere, ble en gutt til, fikk også han navn efter sin avdøde storebror, Karl Theodor. Han kom til verden 12 oktober 1864 og ble døpt[xxix] 15 januar 1865. Denne gangen var fadrene Oline Johnsdatter Evje; Anders Hansen Evje; Andreas Hansen Evje; Ove Ouensen Evje; og Andrea Hansdatter Evje.
Omkring et år efter denne dåpen ble det tatt opp folketelling for 1865[xxx]. PÅ den tiden var Oline M. Johnsdatter å finne sammen med mannen Ole på bruk nummer 306c Evje i Tune sogn. Sammen med dem finner man Barna Arnt (16); Hans S. (12); Ole M. Olsen (7); Hartvig J. (4); og Karl Th. (1).
Tre andre mennesker bodde på gården. En av dem var tjenstepiken Kirsti Jakobsdatter, en 51 år gammel ugift kvinne fra Tune; «Lægdslem» Oline Karstensdatter, en 13 år gammel pike; og lines svigerfar – Føderaadsmand Truls Hansen, som var enkemann og 75 år gammel.
Fire år senere fikk Oline Marie og Ole sitt siste barn, sønnen August Emil. Han ble født 2 mars 1869 og døpt[xxxi] 4 april samme år. Fadrene hans ble Oline Marie Johnsdatter Evje; Ole Truelsen Evje; Henrik Hansen Evje; Andreas Hansen Evje; og Andrea Hansdatter Evje.
Mot slutten av det samme året mistet Oline Marie sin mor da Kirsti Olsdatter fra Rød i Rolfsøy døde en naturlig død på Evje i Tune 22 november 1869. Hun var 74 år gammel og ble begravet[xxxii] 3 desember.
Bare et par år senere ble Oline Marie enke da Ole døde, 58 ¼ år gammel, 26 juli 1872. Han ble begravet[xxxiii] 1 august.
I 1875[xxxiv] var det folketelling igjen. Denne gangen finner man Oline Johnsdatter som husmor, enke, gårdbruker og selveier på 306 a Evje. Sammen med henne finner man sønnene Severin Olsen (21); Hartvig (13); Karl (11); og August (6). Oline hadde en tjenestepike, også – det var den 22 år gamle ugifte unge damen Anne Keisa fra Sverige.
På denne tiden hadde Oline Marie drevet gården og oppdratt barna, sett efter dyrene og haven, sikkert vært med i menighet og kirke, sett til slektninger og – håper man – hatt noen venninner, så det var nok ikke omstendighetenes tvang som drev henne til å gifte seg på nytt.
Likevel – det var det hun gjorde efter fem år i enkestand. Kan hende det hele ble for mye, kanskje ble det for ensomt. Kanskje var det en ren eiendomstransaksjon. Uansett de ytre foranledninger, så falt hennes blikk på Ole Andersen, en 11 år eldre mann fra Nøkleby i Glemmen – og det hun så falt i smak.
«Ole var først gift med Birthe Nielsdatter fra Saxegård (f.1818). Hun var for øvrig Hans Nielsen Hauges grandniese. Med andre ord: Ole Andersen var først inngiftet i Hans Nielsen Hauges familie, og dernest i Sørbrødens[xxxv]».
Sammen med forloverne Henrik Hansen Evje og Ole Hansen Omberg kom paret i kirken 17 januar 1877 og ble viet[xxxvi] den dagen.
De neste ti årene ligger Oline Maries liv i skygge – det er ikke funnet noen opplysninger.
Oline Marie Johnsdatter Evje døde av Mavebetændelse 5 april 1887, 62 år gammel. Hun ble begravet[xxxvii] 13 samme måned.