Marie Cathrine ble født i Stavanger 12 mars 1802 og hjemmedøpt av prosten R. Giellebøe. Dåpen[i] ble stadfestet i kirken 15 april samme år. Fadrene var Hans Huhns hustru; Hr Captaine Anton Wilhelm Scheel; Hr Gabriel Schanche; Jens Christian Spielberg Arentz; og Jomfru Anna Wilhelmine Rosenkilde.
Foreldrene var Charlotte Sophie Winsnæs og Peder Valentin Rosenkilde; hadde giftet seg noen måneder tidligere, i Strand Kirke (senere revet), halvannen kilometer eller så syd for Tau og en times vei eller så med hest og vogn nordvestover fra Jørpeland. Med andre ord: i Ryfylke. Vielsen[ii] fant sted torsdag 18 august 1796.
Charlotte Sophie var født i København omkring 1774 eller 1779, og datter av Regimentskvartermester Hans Mossin Mogensen Winsnes og konen Elisabeth Sophie Wilhelmine Stranger.
Elizabeths far, som var utdannet i Hamburg, sørget for at det kom litt kunnskap og kultur inn i huset: da en større samling opplysninger om Norge og bilandene[iii] ble utgitt i 1796, tegnet han seg for et eksemplar.
Første barn var Elisabeth Wilhelmina, som kom til verden i november 1796, og ble hjemmedøpt. Dåpen[iv] ble stadfestet i Domkirken i Stavanger 10 desember samme år. Fadrene var Regimentskvartermester Hans Winsnæs; Børge Rosenkilde; Bendix Rosenkilde; Fru Elisabeth Winsnes; og Madme Anna Wilhelmine Rosenkilde.
Så fulgte Christine Arnoldine, som kom til verden rund månedsskiftet mai/juni 1798, ble hjemmedøpt av prosten Giellebøe. Hun fikk dåpen[v] bekreftet i kirken 20 juli samme år. Denne gangen var fadrene Hr. S. T. Oberst Lieutenant Arnoldus von Krogen; Capitaine Peder von Klou; Jomfru Bergitha Rosenkilde; Fru Elisabeth von Krog; og Fridr. Rosenkilde.
Charlotte Petronelle var hjemmedøpt i Stavanger våren 1800, av Prost R. Giellebøe. Hun ble «25de Aprilis fremstillet i Kirken for at faae Daaben[vi] Confirmeret og til Kirkens Forbøn». Fadrene var Lieutenant Holenberg; Svensk Lieutenant Peter Eurenius; Hercules Veijer Sundt; Madme Buchholm, Toldcasserer Buchholms Hustrue; og Jomfru Adelusia [NN] Rosenkilde.
Og, så. Marie Cathrine. Efter å ha fått fire døtre på rad fødte Marie Cathrines mor i 1804 en gutt. Børre kom til verden på vårparten i 1804 – omtrent samtidig som fetteren Wilhelm som ble født i Sandefjord 6 mai 1804 og ble døpt[vii] 17 mai samme år. Børre ble hjemmedøpt og fikk dåpen[viii] stadfestet i kirken tidlig i juni. Fadrene var Madme Rosenkilde, Moderen; Hr Børre Rosenkilde; Hr Byfoged Løwold; Hr Apotheker Zetlitz; og Jomfru Hendriette Rosenkilde.
Det ser ikke ut til at det ble flere barn, og i kildene blir Charlotte Petronelle nokså usynlig de neste årene. Faren fortsatte naturligvis sin forretningsvirksomhet, ikke alltid uten at det skapte bølger, og når han havnet i retten var sikkert stemningen i hjemme litt lavere enn ellers – ikke minst når dommen ikke helt ut gikk i hans favør[ix]:
«No. 2 1807, afsagt den 25 Februar 1807.
Sigbjørn Tjørsvaag mod Kiøbmændene P. Valentin Rosenkilde og B. Nyrop Rosenkilde.
Denne Sag reiser sig af formeentlig ærekrænkende Beskyldninger, som Appellanten skal have tilladt sig mod Rosenkilderne, hvorfor disse have sagsøgt hiin og nedlagt Paastand over ham efter 6-21-2. Ved Gjæsterets Dom af 20 Juli f. A. er af Byfoged Løwold udi denne Sag saaledes kiendt for Ret: Contra-Citanten Sigbjørn Tiørsvaag bør for de mod Hoved-Citanterne Kiøbmændene P. V. og B. N. Rosenkilde udi sin Klage til Forligelses Commissionen af 9 May d. A. brugte fornærmerlige og ubeviste Beskyldninger bøde til denne Byes Fattigkasse 8 Rdr. Saa bør han og erstattet Hoved Citanterne de dem forvoldte Proces-Omkostninger med 20 Rdr. I øvrigt blive disse beskyldninger, ligesom og Hoved-Citanternes i Indlæg for denne Ret nedlagte upassende Paastand, herved i alle Dele mortificerede.
Stiftsoverrets Dom: Bythingsdommen bør i Henseende til den givne Mortification og idømte Proces-Omkostninger ved Magt at stande, men i øvrigt bør Sigbjørn Tjørsvaag for videre Tiltale i denne Sag fri at Være. Omkostningerne for denne Ret ophæves».
Hva slags mann Charlotte Petronelles far var må vel erkjennes å være tapt i historiens dyp, men man kan kanskje se enkelte tegn i den retorikken han benyttet seg av ved noen anledninger: nasjonalt sinnet forretningsmann med omsorg for samfunnets svakeste, er vel slik han ønsker å tre frem[x]:
«Indbydelse til Deeltagen i Kaperbygning
Da jeg til en Kaperbygning paa 44 Fods Kiøl haver holdt endeel Tømmermænd nogen Tid i Arbeide, og ønsker saa gierne at kunde skaffe disse og flere fattige Arbeidere lidt Fortieneste paa ny i denne Tid, saa tilbyder jeg mig, om nogen skulde have Lyst til at lade bygge Kapere paa 40-50 Fods Kiøl, at skaffe samme bygget saa billigt so, mueligt af den bekiendte, her faldende, gode Furre, klinket til Barkoltet, som ansees for det tienligste; og er jeg villig, om det attraaes, selv at tage Part deri. Ved saadanne Foretagender, som nærværende Øieblik unægtelig har Fordring paa, giver man flere Familier Anledning til at fortiene det Nødtørftigste, som maaske ellers vil savnes, skder Fienden, gavner Staten, ogsaa sig selv, om Lykken ikke vil være alt for ugunstig.. Glæden ved at see flere arbeidsvante Hænder satte i Virksomhed erstatter fuldkommen Bryderiet, som deslige Foretagender medfører. Jeg vover derføre at nære det Haab, at flere af vort Norges Patrioter vil enes om, at see sette mit Forslag og Ønske opfyldt.
Stavanger den 15 August 1808. P. V. Rosenkilde
Kiøbmand og borgerlig Infanterie Kapt».
Dette initiativet ble viss kronet med hell noen måneder senere[xi]:
«Søndagen den 20 Novbr. d. A. havde Stavanger Bye den Fornøielse at see i dens Havn den første Priis, som er taget fra Fienden af den første og eneste derfra, ved Kiøbmand og Borgerkapitein Peder V. Rosenkilde, udrustede Kaper, Pharisæeren kaldet. Prisen – en stor engelsk Fiskerslup med 11 Mands Besætning – har en Deel levende og saltet Torsk inde».
Så kom efter hvert 1814 og Kielertraktaten – og riksforsamlingen på Eidsvold. «Kjøbmand og Stadskapitain Peder Valentin Rosenkilde, R. D.» ble tatt i ed som representant nummer 41[xii]. Første møte fant sted 10 april, og den gangen brukte man vel henimot et par uker på turen fra Stavanger, sjøveien til Christiania, så han må ha reist fra Stavanger omkring siste søndag i fasten, 27 mars 1814[xiii].
På Eidsvold var Peder medlem av finanskomiteen[xiv], men gjorde trolig ikke så mye av seg – i det minste ikke i substans. Wergelands bedømmelse[xv] av Peder Valentin var at han var “En slags Jakobiner. Og det en uden Hoved” – altså blant de mer radikale medlemmene.
Det vil si, Jacob Aall[xvi] syntes han gjorde altfor mye vesen av seg, om enn ikke på det mest positive vis:
«Denne Mand, der aldrig mælede noget i Forsamlingen, vilde ikke finde Plads her, dersom han ikke ved Gniden i Hænderne, ved jublende Miner, vældige Haandklap, og himmelhøje Hurraraab havde understøttet de Talere, som udløste de fleste Grovheder over Oppositions Partiet. Jo hæftigere og ondskabsfuldere Talerne vare, jo meer skreeg og jublede Rosenkilde. Denne rettroende Lære havde han ellers fattet paa Eidsvold; thi før Ankomsten did hørte han til det skjælvende Partie – iøvrigt er det kun som Rigsdagsmand, at jeg vil have ham strængt bedømt; thi han skal i hans Kreds gjælde for en værdig og retskaffen Mand».
Marie Cathrine ble konfirmert[xvii] 29 mars 1818, da hun var 15 ½ år gammel. Hun er ført opp som den første av de 19 pikene i kullet, som sammen med guttene talte 43 ungdommer som stod for presten denne tidlige vårsøndagen.
Hun giftet seg da hun var i slutten av tyve-årene. Den utvalgte var Christian Juell Sandberg, en tre år yngre kar fra Onsøy i Østfold. Vielsen[xviii] fant sted 17 november 1830.
Christian var sønn av en prost og sogneprest, Ole R. A. Sandberg i Onsøy og hans annen kone, Jørgine Susanne Flood:
«Som liten kom han til sin faster Anna Christine Sandberg som pleiesønn. Hun var gift m. overlærer Bohr i Bergen. Her vokste han opp sammen med sine tre noe eldre kusiner. Eks. art. 1822, cand. theol. 1826, sogneprest til Haa på Jæren samme år, bare 21 ½ år gammel[xix]».
Første barn, en sønn, ble født 29 september 1831. Da han ble døpt[xx] i Stavanger Domkirke 27 oktober fikk han navnet Ole Rømer Aagaard. Fadrene var Consul Rosenkilde; Pastor Lange; [NN] Crøger; Frue Rosenkilde; og Fru Laage [?].
Charlotte Sofie fulgte omkring ett år senere, 8 desember 1832. Hun ble døpt[xxi] i Nærbø kirke 30 januar 1833, og da var fadrene Lensmand John Johnsen Haar; Klokker Erik Svendsen Aanestad; Lensmands Kone Cisil Henriksdatter Kobberstad; Enken Birthe Hansdatter Grødeland; og Enken Anne Eriksdatter Obristad.
En gutt skal[xxii] være født 23 mars 1834, og fått navnet Peder Valentin efter morfaren. Denne gutten døde visstnok allerede 1 juni samme år – men det er ikke funnet igjen i kirkebøkene.
Så ble det en gutt igjen. Peter Valentin Rosenkilde – oppkalt efter morfaren og sin avdøde storebror – meldte sin ankomst 6 oktober 1835. Da han ble døpt[xxiii] 19 november var fadrene Konsul Peder Valentin Rosenkilde; Konsul Børre Winsnæs Rosenkilde; Lieutenant Georg Neumann Crøger; Fru Charlotte Sophie Rosenkilde; og Fru Alette Rosenkilde.
Det siste barnet som kom til verden mens Marie Cathrine bodde i Hå var også en gutt. Jørgen Flood ble født 20 desember 1836. Da han ble døpt[xxiv] 5 mars fik han fadrene Erik Gitlesen Aarsland; Rasmus Evensen Skrettingland; Hans Evensen Obristad; Birthe Kirstine Reiersdatter Aanestad; og Anne Gundersdatter Norland.
Året efter søkte, og fikk, Marie Charlottes mann et nytt kall, og boken om slekten Sandberg siterer en artikkel fra tidsskriftet Rogaland fra 1938:
«Og så kom avskjedsdagen, trefoldighets-søndag den 10. juni 1838, da han for siste gang skulle tale til «Ungdomsmenigheten» som han kalte den. Sikkert har det vært en beveget stund or både prest og menighet. Sandberg hadde vært e aktet og avholdt prest. Han kom til menigheten som ung og uprøvet og skulle nå forlate den, rikere på erfaring, som nok ikke alltid var så lett kjøpt[xxv]»
Reisens mål var Fredrikstad, der Christian var blitt sogneprest – nærmere sitt opprinnelsessted, men sikkert også et rikere kall.
Ve fremme, og et par år senere fikk Marie Cathrine en datter, Georgine – Gina – Børrea. Det skjedde 28 september 1840. Pikebarnet ble døpt[xxvi] i kirken i byen, i Østre Fredrikstad Kirke, 11 oktober samme år. Da var fadrene Sorenskriver J. F. Bing; Pastor C: Wille; Kjøbmand C: D: Sandberg; Fru Caroline Ramm; Frøken C: Scheel; og Jomfru Laurentze Holbye.
Christian Sandbergs tjenestetid i Glemmen ble ikke mer enn fem år, for han gikk bort allerede 17 mars 1843, bare 38 år gammel. Han ble begravet[xxvii] 24 samme måned. Noen dødsårsak er ikke oppgitt, men det er notert at det var «Ingen smitsom Sygdom» involvert.
Da Marie Cathrine ble enke var hun allerede fem måneder på vei med siste barn, en gutt som naturlig nok fikk navnet Søren Juell. Han ble født 10 juli 1843. Ved dåpen[xxviii] 17 september samme år, fikk han fadrene Byfoged Berg; Toldkasserer Ramm; Candidat Falkenberg; Fru Bing; og Fru Wille.
Det var kanskje en trøst for Marie Cathrine at eldstesøsteren, Elisabeth Wilhelmine, bodde i Fredriksstad på denne tiden – datteren Elisabeth Sophie Winsnæs ble konfirmert[xxix] der 14 mai 1843.
Hvor Marie Cathrine så gjorde av seg er ikke klart. Kan hende flyttet hun hjem til Stavanger: det var der sønnen Peter Valentin døde 5 mai 1845, 9 ½ år gammel, og ble begravet[xxx] 10 samme måned.
På ett eller annet tidspunkt kom hun seg videre til Bergen, for det er der man finner henne i folketellingen for 1865[xxxi], men om det var på vedvarende basis er ikke sikkert. Dette året bodde Marie Cathrine, efter hvert 64 år gammel, hos sin datter Charlotte Sophie og henne mann, presten Arnoldus M. Hille. de bodde i hus nummer 77 i rode 20, det er i nærheten av Lille Øvregate og Øvre Korskirkealmenning. Charlotte Sophie og Arnoldus hadde på denne tiden to barn – sønnen Vollert (3) og datteren Maria Cathrine (1). Maria Cathrine er «for Nærværende paa Besøg i Huset».
Marie Charlotte kommer ikke til syne i folketellingen for 1875[xxxii], men hvorfor er ikke klart. Svigersønnen Arnoldus er nå blitt residerende kapellan i Stange, men er blitt enkemann i mellomtiden: datteren Maria Cathrine er ikke å se, men en sønn nummer to, Kristian Juel Sandberg, som efter hvert er omkring åtte år gammel. Av en eller annen grunn er Marie Cathrines datter Georgine Børrea flyttet inn – hun er 35 og beskrives som «Tilrejsende» og «Sanglærerinde».
På et eller annet tidspunkt er Marie Cathrine flyttet inn, hun også, i det minste i henhold til Sandberg-boken[xxxiii], som forteller at hun bodde hos svigersønnen, nå sogneprest til Vang, de siste ti årene av livet. I mellomtiden giftet[xxxiv] datteren Georgine Børrea seg med Arnoldus Hille.
Marie Cathrine Sandberg f. Rosenkilde, Presteenke, døde, 84 år gammel, på Vangs Prestegård 25 september 1886. Hun ble begravet[xxxv] 4 oktober.
