Anna ble døpt[i] i Talgøe kirke, 15-16 km i rett linje nordvest av Stavanger, 7 november 1784. Som fadre hadde hun Martha Meeling; Birthe Nærland; Ingeri Thomasdatter; Nils Kindingstad; og Søren Reistad.
Foreldrene var Borgele Tormodsdatter Ropeid og Asgout Olsen Rigelstad, de hadde giftet seg fire år tidligere: «Copul: Ungkarl Asgout Olsen Rigelstad med Enken Borgille Tormodsdatter Robei. Hun medbragte Attest vedkommende Sognepræst Hr Brodersen». Vielsen[ii] fant sted 5 søndag efter trefoldighet – 25 juni[iii] – 1780.
More, Borgele, hadde vært gift tidligere, med Lars Knudsen – de ble viet[iv], antagelig, før 12 juli 1778, som er datoen for neste vielse i kirkeboken.
Lars Knudsen døde nokså snart, for 20 februar 1779 holdt presten «Liig-Tale» over ham[v]. Han ble 34 år gammel.
Det var ikke noen barn av dette ekteskapet, og så ble det efterhvert Borgele og Asgaut.
Paret bosatte seg på hans hjemsted, der sønnen Ole kom til verden året efter. Han ble døpt[vi] 14 januar 1781 og fikk fadrene Jannik Vestbøe; Laurenze Olsdatter Rigelstad; Rasmus Rigelstad; Asgout Nordbøe; og Ole Jonsen Rigelstad.
To år senere ble det en gutt til da Lars så dagens lys i 1783. Han ble døpt i kirken 5 november det året, men døde nokså snart og ble begravet[vii] 23 samme måned.
Så var det Annas tur. Nestemann var Tormod, efter morfaren. Denne gutten ble døpt[viii] 15 juli 1787. Denne gangen var fadrene Madam: Dybdahl; Dorthe Sophia Asgoutsdatter Nordbøe; Ide Jonsdatter Reilstad; Klocker Jacob Næsbye; Ole Nadden; og Ole Olsen Reilstad.
To år senere ble det en gutt til. Han ble døpt[ix] 1 november 1789 og fikk da navnet Reier og fadrene Marthe Vaade; Berthe Berge; Martha Tormodsdatter Rodbei;Johannes Berge; Syver Qvame; og Torgiøls Thormodsen Rodbei.
Ingeri meldte sin ankomst enda tre år senere. Da hun ble døpt[x] 26 august 1793 var fadrene Ragnild Danielsdatter Berge; Kirstine Gudmundsdatter Fahe [?]; Marthe Mogensdatter Regelstad; Sognepræsten Hr Bernhoff; Rasmus Henricsen Westbøe; og Børge Pedersen Qvanvik.
De tre siste barna var alle døtre, de også. Borghild ble døpt[xi] 29 mai 1795. Denne gangen valgte foreldrene som fadre for barnet Kirstien Berhoff; Eli Bendtsdatter; Johanne Toresdatter Regelstad; Jacob Sebbøe; Ole Meling; og Biørn Biørnsen Nærland.
Så gikk det to år frem til Dorthe Sophia som ble døpt[xii] 3 august 1797. For henne var fadrene Kari Nordbøe; Marthe Thode; Dorthe Wesbye; Niels Schielsnæs fra Stierneøe; Lars Kriegen; og Jacob Olsen Regelstad.
Anna ble konfirmert[xiii] i Talgje Kirke 2 juni 1799. Hun er ført opp først av de seks pikene som, sammen med åtte gutter, var del av et kullet på 14 ungdommer denne forsommersøndagen.
Bare to uker senere døde lillesøsteren Borgild som liten pike; hun ble begravet[xiv] 16 juni 1799. Borgild ble litt over fire år gammel.
Året efter fikk Borgile og Aschaut sitt siste barn, og hun fikk navnet Borgile da hun ble døpt[xv] 7 desember 1800. Fadrene var Kistien Faae; Ide Hæsbye; Ane Aschoutsdatter; Klokkeren Rasmus Lovsnæs; Even Johansen Hæsbye; og og Ole Aschautsen Hæsbye.
I 1801[xvi] finner man Anna og familien på Regelstad på Finnøy. Sammen foreldree finner man barna Ole (21); Ane (17); Tormoe (14); Rejor (11); Inger (9); Dorthe (4); og Borgile som altså var født året før. De hadde to tjenestepiker: Brithe Knudsdatter og Barbro Olsdatter, begge var 21 år gamle.
Fire år senere giftet Anna seg. Hennes tilkommende var Jacob Asgoutsen Nordbøe. Han hadde forlangt lysning 3 juni 1805. Forloverne deres var A. Regelstad og Søren Faae, som hadde underskrevet med påholden penn. Vielsen[xvii] fant sted 7 juli samme år.
Paret slo seg ned på Nordbøe på Finnøy, der han kom fra. Jacob var 13 år eldre enn Anna, og hadde Nordbø fra 1791. Han hadde en datter fra før av, Margreta, som var født i 1792 utenom ekteskap[xviii]; moren var visst Kari Olsdatter Østre Mjølsnes.
Første barn kom til verden på Nordbø, antagelig utpå sommeren, for Kari ble døpt[xix] i Findøe Kirke 16 august 1807. Fadrene var Dorthe Talgøe; Borgille Sævim; Inger Asgautsdatter Regelstad; Jacob Rasmussen Hæsby; Asgout Nordbø Sen.; og Asgout Nordbø Jun.
Neste gang ble det en gutt. Asgout så dagens lys utpå vinteren 1810 og ble døpt[xx] 19 februar. Denne gangen var fadrene Borgille Regelstad; Margrethe Hæsby; Janniche Rasmusdatter Vestbøe; Johannes Lande; Jonas Nordbø; og Levin Levinsen Midtbønæs.
Tre år senere ble det igjen en gutt. Rasmus kom til verden tidlig på året han også, og ble døpt[xxi] 14 februar 1813. Denne gangen var fadrene Margrethe Lande; Siri Nordbøe; Gunille Tallacksdatter Mjølenæs; Asgout Nordbø Sen. Rasmus Vestbøe [?]; og Jone Jonsen Nordbøe.
Så opprant 1814 og det ble Kielerfred, notabelmøte på Eidsvold, og åpent brev fra Christian Fredrik til det norske folk der han ba om at det skulle velges representanter til den forsamlingen som skulle møtes på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny forfatning.
I Findsø Sogn møttes man i kirken 18 mars 1814: man uttrykte en viss sorg over oppløsningen av forbindelsen med Danmark, og erklærte at man ikke ønsket å leve under fremmed herredømme, og utpekte[xxii] som valgmenn «Anden Forligelses-Commisair, Medhjælper og Selveier-Bonde Askoud Olsen Regelstad» og Selveier-Bonde Søren Olsen Faae.
Valgmennene fra alle sognene i Stavanger Amt møttes i Stavanger seks dager senere, 24 mars, for å velge dem som skulle representere amtet, og ble enig om å sende Sognepræsten for Rennesøe Prøæstegjeld, Pastor Laurits Oftedahl; Kjøbman Christen Mølbach fra Egersund, og Bonden Askoud Olsen Regelstad af Findøe Præstegjeld[xxiii].
Som de fleste blant bøndene inntok Asgaut en beskjeden rolle under forhandlingene på Eidsvold. Han sies[xxiv] å ha hørt «til dem som ville lovfeste både odelsretten og åsetesretten. Han støttet et forslag om å selge kirkens gods (det benefiserte gods). Han hørte til selvstendighetspartiet på Eidsvoll 1814. I alle fall følger han Falsen i avstemningene».
Forsamlingen møttes for siste gang 20 mai, og om korteste veien hjem i moderne tid er mellom 500 og 600 kilometer, så tok det vel bort i en uke å tilbakelegge den strekningen, den gang. Dermed var vel Asgaut hjemme hos Borgele rundt begynnelsen av juni, eller så.
Den eneste piken blandt de siste fire barna, Borghild – efter mormoren og den avdøde storesøsteren – er ikke funnet blant de døpte 1816, og alderen hennes er ikke oppgitt i forbindelse med konfirmasjonen[xxv] 14 april 1833. De andre pikenes fødselsdager er notert der. Det som faktisk er tatt med, er en opplysning om at hun var blitt vaksinert 20 august 1816. Så å anta at hun var født omkring 1816/17, slik bygdeboken[xxvi] antyder, er ikke urimelig.
De siste tre barna var alle gutter. Først ut av disse var Ole Matias Shanche, som meldte sin ankomst 16 april 1819. Da han ble døpt[xxvii] 18 april var fadrene Kisti Vestbø; Grethe Stennæs; Even R: Hæsby; og Reier Regelstad.
Jacob fulgte 1 februar 1822 og ble døpt[xxviii] 10 samme måned. Da var fadrene Borgille Sævind; Birgitte N: Viignæs; Ole Lande; Ole Regelstad; og Rasmus Rasmussen Løvsnes.
Helt til slutt, efter et opphold på over fire år, kom Tormod til verden 8 juli 1826. Da han ble døpt[xxix] to dager senere fikk han fadrene Inger Nordbø; Kari Jacobsdatter Nordbø; John Vestbø; Peder Vestbø; og Bilest Tallaksen Øvre Mjølsnes.
Anna mistet sin mor da Forligscommisairsfrue Borghild Torgjusdatter døde 2 juni 1830 og ble begravet[xxx] 11 samme måned. Hun er notert med alderen 60 år, men var naturligvis nesten 71.
Faren giftet seg på nytt noen år senere, med Brita Olsdatter Qvame: hun var 21 år yngre enn Anna. Vielsen[xxxi] fant sted 14 juli 1837. Disse to fikk kun ett barn, Asgaut – han ble født[xxxii] et halvår før foreldrene giftet seg, 9 januar 1837.
Ti år senere døde Annas far. Han var blitt 85 år gammel og gikk bort 8 januar 1847. Begravelsen[xxxiii] fant sted 19 samme måned.
Fem år senere mistet Anna mannen, Jacob. Han gikk bort 15 april 1852 og ble begravet[xxxiv] 23 samme måned. Han ble 82 ½ år gammel.
Bygdeboken[xxxv] forteller at Anna overtok styringen med gården, som så skjøtet til sønnen Rasmus i 1856 – og sikkert fikk kår av.
I 1865[xxxvi], et år det var folketelling for, finner man Anna Asgoutsdatter som enke og føderaadskone hos sønnen Rasmus på Nodbø, som nå er blitt 48 år gammel, men fremdeles er ugift. Sammen med dem finner man tre tjenestefolk – Jacob Jacobsen (42); Borghilde Hacobsdatter (45); og Mallin Jacobsdatter (17) – alle tre fra Finnø.
Efter dette er det ikke sett noe mer til Anna, før hun døde. Det skjedde 22 mars 1870. Begravelsen[xxxvii] var 1 april. Hun var nøyaktig like gammel som mannen var da han døde, 85 ½ år.