Ingeri ble født på Talgje, nordvest for Stavanger en dag på sensommeren. Da hun ble døpt[i] i Talgøe kirke 26 august 1792 var fadrene Ragnild Danielsdatter Berge; Kirstine Gudmundsdatter Faae [?]; Marthe Mogensdatter Regelstad; Sognepræsten Hr Bernhoff; Rasmus Henricsen Westbøe; og Børge Pedersen Qvanvik.
Foreldrene var Borgele Tormodsdatter Ropeid og Asgout Olsen Rigelstad, de hadde giftet seg fire år tidligere: «Copul: Ungkarl Asgout Olsen Rigelstad med Enken Borgille Tormodsdatter Robei. Hun medbragte Attest vedkommende Sognepræst Hr Brodersen». Vielsen[ii] fant sted 5 søndag efter trefoldighet – 25 juni[iii] – 1780.
Moren, Borgele, hadde vært gift tidligere, med Lars Knudsen – de ble viet[iv], antagelig, før 12 juli 1778, som er datoen for neste vielse i kirkeboken.
Lars Knudsen døde nokså snart, for 20 februar 1779 holdt presten «Liig-Tale» over ham[v]. Han ble 34 år gammel.
Det var ikke noen barn av dette ekteskapet, og så ble det efterhvert Borgele og Asgaut.
Paret bosatte seg på hans hjemsted, der sønnen Ole kom til verden året efter. Han ble døpt[vi] 14 januar 1781 og fikk fadrene Jannik Vestbøe; Laurenze Olsdatter Rigelstad; Rasmus Rigelstad; Asgout Nordbøe; og Ole Jonsen Rigelstad.
To år senere ble det en gutt til da Lars så dagens lys i 1783. Han ble døpt i kirken 5 november det året, men døde nokså snart og ble begravet[vii] 23 samme måned.
Anna ble døpt[viii] 7 november 1784. Som fadre hadde hun Martha Meeling; Birthe Nærland; Ingeri Thomasdatter; Nils Kindingstad; og Søren Reistad
To år senere ble det en gutt til. Han ble døpt[ix] 1 november 1789 og fikk da navnet Reier og fadrene Marthe Vaade; Berthe Berge; Martha Tormodsdatter Rodbei;Johannes Berge; Syver Qvame; og Torgiøls Thormodsen Rodbei.
Så var det Ingeris tur.
De tre siste barna var alle døtre, de også. Borghild ble døpt[x] 29 mai 1795. Denne gangen valgte foreldrene som fadre for barnet Kirstien Berhoff; Eli Bendtsdatter; Johanne Toresdatter Regelstad; Jacob Sebbøe; Ole Meling; og Biørn Biørnsen Nærland.
Så gikk det to år frem til Dorthe Sophia som ble døpt[xi] 3 august 1797. For henne var fadrene Kari Nordbøe; Marthe Thode; Dorthe Wesbye; Niels Schielsnæs fra Stierneøe; Lars Kriegen; og Jacob Olsen Regelstad.
Lillesøsteren Borgild døde som liten pike; hun ble begravet[xii] 16 juni 1799. Borgild ble litt over fire år gammel.
Året efter fikk Borgile og Aschaut sitt siste barn, og hun fikk navnet Borgile da hun ble døpt[xiii] 7 desember 1800. Fadrene var Kistien Faae; Ide Hæsbye; Ane Aschoutsdatter; Klokkeren Rasmus Lovsnæs; Even Johansen Hæsbye; og og Ole Aschautsen Hæsbye.
I 1801[xiv] finner man Ingeri og familien på Regelstad på Finnøy. Sammen foreldree finner man barna Ole (21); Ane (17); Tormoe (14); Rejor (11); Inger (9); Dorthe (4); og Borgile som altså var født året før. De hadde to tjenestepiker: Brithe Knudsdatter og Barbro Olsdatter, begge var 21 år gamle.
Ingeri Asgoutsdatter Regelstad ble konfirmert[xv] i Finnøy Kirke 26 april 1807, da hun var 14 ¾ år gammel. Hun er ført opp først av de fjorten pikene, og sammen med 14 gutter var de et kull på 28 ungdommer for presten denne vårsøndagen.
opprant 1814 og det ble Kielerfred, notabelmøte på Eidsvold, og åpent brev fra Christian Fredrik til det norske folk der han ba om at det skulle velges representanter til den forsamlingen som skulle møtes på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny forfatning.
I Findsø Sogn møttes man i kirken 18 mars 1814: man uttrykte en viss sorg over oppløsningen av forbindelsen med Danmark, og erklærte at man ikke ønsket å leve under fremmed herredømme, og utpekte[xvi] som valgmenn «Anden Forligelses-Commisair, Medhjælper og Selveier-Bonde Askoud Olsen Regelstad» og Selveier-Bonde Søren Olsen Faae.
Valgmennene fra alle sognene i Stavanger Amt møttes i Stavanger seks dager senere, 24 mars, for å velge dem som skulle representere amtet, og ble enig om å sende Sognepræsten for Rennesøe Prøæstegjeld, Pastor Laurits Oftedahl; Kjøbman Christen Mølbach fra Egersund, og Bonden Askoud Olsen Regelstad af Findøe Præstegjeld[xvii].
Som de fleste blant bøndene inntok Asgaut en beskjeden rolle under forhandlingene på Eidsvold. Han sies[xviii] å ha hørt «til dem som ville lovfeste både odelsretten og åsetesretten. Han støttet et forslag om å selge kirkens gods (det benefiserte gods). Han hørte til selvstendighetspartiet på Eidsvoll 1814. I alle fall følger han Falsen i avstemningene».
Forsamlingen møttes for siste gang 20 mai, og om korteste veien hjem i moderne tid er mellom 500 og 600 kilometer, så tok det vel bort i en uke å tilbakelegge den strekningen, den gang. Dermed var vel Asgaut hjemme hos Borgele rundt begynnelsen av juni, eller så.
Ingeri dukker opp igjen fra skyggene i slutten av tyve-årene sine; hun gifter seg. Den utvalgte er Erich Sørensen Faae, en jevngammel mann fra Finnøy. Som forlovere hadde de Lars Thorsen og og Børge Jahnsen Flekje. Vielsen[xix] fant sted 11 oktober 1822.
Erich Sørensen var fra gården Få, som i 2020 også er fergested og ligger på østsiden av Finnøy. Det var der de slo seg ned, efterhvert fikk sitt første barn.
Datteren Brynhild Kristine kom til verden 4 september 1823. Da hun ble døpt[xx] i Findøe Kirke 12 samme måned var fadrene Gunnile Hæsby; Marie Hausken; Kari Nordbø; Søren Faae; og Engel Hæsbye.
Tre år senere ble det en gutt da Søren Johan så dagens lys 23 september 1826. Da han ble døpt[xxi] 8 oktober fikk han fadrene Britha Jac: Houske; Siri Marie Fr Qvamehou; Ingeb. P. Rosien; Jacb J. Nærland; Lars Th. Fleske; og Ole Th. Nærland.
Ingeri mistet sin mor da Forligscommisairsfrue Borghild Torgjusdatter døde 2 juni 1830 og ble begravet[xxii] 11 samme måned. Hun er notert med alderen 60 år, men var naturligvis nesten 71.
To år efter dette fikk Ingeri og Erich sønnen Asgout. Han ble født 7 september 1832 og døpt[xxiii] 1samme måned: ingen fadre er notert i ministerialboken, men man finner dem i klokkerboken[xxiv]. Der blir de regnet opp: Kirsten Faae; Borgelle Rennes; Asgout Reistad; Jonas Naaden; og Niels Thorsen Judeberg.
Siste barn i denne lille flokken var Børre Christian som meldte sin ankomst 25 april 1835. Ved dåpen 3 mai hadde han fadrene Marte Regelstad; Karine Faa; Ole reglestad; Erik Gudm. Faa; og Søen Faa.
Ingeris far giftet seg på nytt to år senere, med Brita Olsdatter Qvame: hun var 12 år yngre enn ingeri. Vielsen[xxv] fant sted 14 juli 1837. Disse to fikk kun ett barn, Asgaut – han ble født[xxvi] et halvår før foreldrene giftet seg, 9 januar 1837.
Med det svinner Ingeri fra synsfeltet: hun og Erich levet vel et slitsomt, stille liv, avbrudt av enkelte høytider og andre sorger, andres barnedåper og brylluper. For Ingeri var det sikkert de nære ting som to det meste av tiden: barna, hjemmet, dyrene, slekten – og forhåpentligvis, nå og da, kaffe og selskap med naboer og venninner. Og siden mannen var prestens hjelper, deltok hun sikkert i menighetsarbeidet også, når det falt seg slik. Og slik gikk vel dagene: mest grått slit, avbrudt av lysere øyeblikk.
Ingeris far ble var blitt 85 år gammel da han gikk bort 8 januar 1847. Begravelsen[xxvii] fant sted 19 samme måned.
Efter dette gikk det 19 år før Ingeri kommer tilsyne igjen – det gjør hun i folketellingen for 1865[xxviii]. Man finner henne hjemme på Faa, sammen med Erik: han er gårdbruker og selveier, hun er hans kone. Ingen av barna er hjemme, og de bor der sammen med tre tjenestefolk: Martin Torgersen (13) fra Stavanger; Ole Olsen (23) fra Vigedal; og Christine Christensdatter (34) fra Finnøy.
Ti år senere, i 1875[xxix], finner man Inger og Erik fremdeles på Faa, men han beskrives nå som føderådsmann, de hadde med andre ord kår. Gården var overtatt av sønnen Børge, som hadde giftet seg med Marta Bjørnsdatter, en fem å yngre dame som også hadde sin røtter på Finnøy. De hadde fem barn: Inger (11); Bjørn Andrias (8); Elen (6); Søren (3); og Borgille, som var under ett år da folketellingen ble tatt opp. I mot setning til i 1865, er det ingen tjenestefolk, kun en dagarbeider, den 68 år gamle Jakob Knudsen fra Finnøy.
Ingeri ble enke da Erich døde på Faa av alderdomssvakhet, 88 år gammel, annen juledag 1881. Han ble begravet[xxx] 3 januar 1882. Han hadde ikke legetilsyn på slutten.
Ingeri skulle få noen år til. Hun gikk bort 29 juni 1885, 93 år gammel. Begravelsen[xxxi] fant sted 1 juli, med påfølgende jordfestelse 30 august. I motsetning til Erik, mannen, fikk hun hjelp av lege da hun lå på det siste.