39 Magdalene Katrine Pihl

Magdalene Katrine ble døpt[i] i Lund Kirke, den som ble, efter en brann, revet i 1808, 8 mai 1787. Som fadre fikk hun Capitain Pristroph; Lieutenant Hammich; Hr Studiosus Claus Pavels; Madame Ejberg; og Jomfrue Dorothea Neumann.

Foreldrene var sogneprest Abraham Pihl og Anne Cathrine Neumann; de hadde giftet[ii] seg i Eiker 9 november 1784.

Magdalenes far, Abraham, var blitt sogneprest til Lunde i Rogaland fra 3 september 1784[iii], og spilte ikke mye tid før han altså stiftet familie.

Paret slo seg ned i Lund, og der kom første barn til verden året efter. Andreas, den førstefødte, ble døpt[iv] der litt over et år senere, 9 oktober 1785. Som fadre fikk han Joachim Buchholm; Anders Tiørsvaag; Degnen Schare; Fru Hammerich; og Frøken Pristroph.

Magdalene var annet barn, og efter henne fulgte Jacob. Han ble døpt[v] 4 mai 1788 og fikk fadrene Hr Knud Hielm; Toldskriver Jørgen Wulff; Kiøbmand Jens Hendrich Berg; Madame Bolette Berg; og Jomfrue Rike Brinch.

Abraham Pihl, Magdalene Katrines far, ble utnevnt[vi] til sogneprest til Vang på Hedemarken fra 23 januar 1789, og dermed flyttet naturligvis familien dit. Akkurat når de reiste eller ankom er ikke kjent, men 14 april var flyttedag[vii] for menigmann – og rent praktisk kan det vel ha vært på den tiden de gjorde den lange reisen. Fra Lund til Vang er det vel kanskje 60 mil – en alvorlig avstand selv på 2000-tallet.

På Vang utfoldet faren seg, og et utdrag av biografien[viii] hans kan vel gi et inntrykk av omstendighetene under hvilke Magdalene Katrine vokste opp:

«På prestegården bygde Pihl opp en stor samling astronomiske instrumenter. Han gjorde alt selv – fra sliping av linser til fremstilling av fatningene. Han laget også kikkerter og sekstanter for andre, bl.a. astronomen Christopher Hansteen. Pihl var også en betydelig urmaker. Disse kunnskapene delte han med andre ved å opprette en “yrkesskole” på prestegården, hvor ungdommer i Vang kunne lære urmakeri, tredreiing, møbelsnekkeri og pottemakeri, og han regnes som far til den ikke ubetydelige urindustrien på Hedemarken på 1800-tallet. Det var særlig pendelur Pihl bygde, men han laget også to spesielle kontrollur for postvesenet.
Også innen landbruket var Pihl en foregangsmann. Fra Sverige bestilte han ploger, som han forbedret i smia på prestegården slik at de kunne pløye dypere. Han konstruerte også en treskemaskin, noe som på den tiden var ganske ukjent. Men hans mangslungne virksomhet utenom prestegjerningen gjorde menigheten mistenksom, og 1793 klaget 60 bønder fra Vang og Furnes på Pihl og mente at han umulig kunne oppfylle sine plikter som prest – eller hadde han svarteboka? Klagen gikk til kanselliet i København, men ble avvist.
Prestegården ble Vangs største arbeidsplass. Omkring 1800 var det 142 personer knyttet til virksomheten der. Juni 1804 ble Vang kirke rammet av et lyn og totalskadet av brann. Pihl laget tegningene til den nye kirken, som også er brukt som mønster for flere andre kirker».

I 1801[ix] finner man Magdalene Cathrine Pihl, ikke overraskende, hjemme hos foreldrene på prestegården Vang. Faren er 45 og «Provst og sognepræst», mens moren er åtte pr yngre – begge er i første ekteskap. Av søsken finner man Andreas (16); Jacob (13); Marthe Kierstine (12); Thomas Bugge (9); Juleane Margrethe; og Friderica Franssisca (4). Barna nyter godt av en huslærer, en «Informator», som er 21 år gammel og heter Edvard Munch. To mennesker er «I huuset af charite»: Jomfru Else Daartea Broch of Fendrich Lars Hoel, henholdsvis 53 og 33 år gamle. Og, ikke færre en 15 ansatte av ulike slag: ti av dem er betegnet som tjenestefolk, av dem var 3 voksne menn; to var «fattige drenger», den ene av dem bare 8; 25 år gamle Laurine Monsdatter er «Huushollerske»; og med et anstrøk av originalitet, holder familien seg med sin egen «Optisk glasstøber», 21 år gamle Lars Pedersen.

Forklaringen på glasstøperen finner man i den samme korte biografien[x] som er sitert ovenfor:

På prestegården bygde Pihl opp en stor samling astronomiske instrumenter. Han gjorde alt selv – fra sliping av linser til fremstilling av fatningene. Han laget også kikkerter og sekstanter for andre, bl.a. astronomen Christopher Hansteen. Pihl var også en betydelig urmaker. Disse kunnskapene delte han med andre ved å opprette en “yrkesskole” på prestegården, hvor ungdommer i Vang kunne lære urmakeri, tredreiing, møbelsnekkeri og pottemakeri, og han regnes som far til den ikke ubetydelige urindustrien på Hedemarken på 1800-tallet. Det var særlig pendelur Pihl bygde, men han laget også to spesielle kontrollur for postvesenet.

Det er nesten umulig å tenke seg at Magdalene ikke ble konfirmert. og aldersmessig må det ha skjedd mens familien bodde på Vang – men det er ikke funnet noen slik i kirkebøkene derfra. Hele året 1802 mangler, og det er vel det året som var mest naturlig, alderen sett i betraktning.

Sommeren 1804 var det altså drama[xi] i bygden der Magdalene Cathrine bodde:

Få timer etter gudstjenesten den 8. juli 1804 slo lynet ned i et av de små pyntespirene i toppen av tårnet, og ilden spredde seg raskt til det tjærebredde hovedspiret og taket. Kirken brant ned på få timer, men altersølv og bilder samt noen ornamenter ble reddet ut. I en periode ble dåp og vielser foretatt på prestegården, gravferder gikk fra hjemmene direkte til kirkegården, og gudstjenester ble holdt i Furnes kirke.

Magdalene Cathrine giftet seg da hun var omkring 20 år gammel. Den utvalgte, kanskje like mye av faren som av henne selv, var Amtmannen i Claus Bendeke. De ble trolovet 21 april 1807, og vielsen[xii], som ikke er datert separat, «… blev holdet i en stue i Præstegaarden formedelst den afbrændte Kirke, og altsaa uden Kongel Bevilgning».

Claus Bendeke var en lokal gutt, han var født i Vang i 1763 som sønn av Cancellie Raad Bendeche og ble døpt[xiii] 14 februar 1764.

Dansk Biografisk Lexicon[xiv] kan fortelle noe om ham:

     «Bendeke, Claus, 1763-1828, Overrets-Justitiarius, Søn af Sorenskriver, Kancelliraad Andr. B. (f. 1710 + 1780 ell. 1781) og Amalia Rosenkrantz f. Lerche, født i Vangs Præstegjeld paa Hedemarken 3. Dec. 1763, var først Handelsinpektør i Grønland og havde Titel af Kammerraad. 22. Dec. 1804 blev han udnævnttil Amtmand over Hedemarkens Amt. Ved Resolution af 26. Okt. 1813 truedes han med at live removeret fra denne Stilling, hvs an ikke inden 6 Maaneder bragt al sin Forsømmelse i Orden, hvilket formodentlig er sket, da Truselene ikke udførtes. 1814 mødte han paa Rigsforsamlingen paa Ejdsvold som 1. Repræsentant for Hedemarkens Amt. 1816 udnævntes han til Assesso i Christiansands Stiftsoverret, hvor han 1823 blev Justitiarius. Han døde i Chrisanssand 28. (29.?) Maj 1828. – B. var gift med Magdalena Catharina Pihl, Datter af Provst Abraham P., Sognepræst til Vang. Hun døde 1843».

En oversikt[xv] over Eidsvoldsmennenes efterkommere fra hunderårs-jubileet i 1814 forteller at han ble student fra Helsingørs Skole i 1783, Cand Jur i 1788, og at han, i tillegg til å være handelsinspektør på Grønland også var hvalfangstinspektør der.

Så giftet altså Magdalene Cathrina seg med ham, og paret flyttet sammen der han holdt til på Kjonerud i Stange, altså nesten i nabolaget til Ridabu slik at Magdalene Cathrine sikkert holdt kontaktet med foreldre og søsken.

Der kom første barn til verden 22 desember samme år, åtte måneder efter bryllupet. Hun ble hjemmedøpt, og fikk dåpen[xvi] stadfestet i kirken 16 juni 1808. Navnet ble Amalia Cathrina og fadrene Hr Prowst Leganger; Doctor Linstrup; Anders Steen; Jacob Pihl; Madame Neuman; Jomfru Pihl; og Jomfru Grüner.

Neste barn fulgte knapt et år efter denne dåpen: Abraham Andreas så dagens lys 13 april 1809. Han ble døpt[xvii] 31 mai samme år, og da var fadrene Sorenskriver Juell; Hr Prowst Pihl; Hr Pastor Kiønig; Hr J: Shultz; Obristinde Todderud; Frue Linstrup; Frøken Boreder [?]; og Jomfrue Windelboe.

De neste to årene brakte to piker. Først Lovise Fridrike, som ble født 15 april 1810. Hun ble døpt[xviii] i Ottestad kirke 14 juni samme år og da var fadrene Madame Steen; Jomfruerne Widerbo, Juliane Pihl, og Brøcker; Oberst Lieutenant Falck; Oberst Rasmussen; Hr Haug; og Thomas Pihl.

Antonette Augusta meldte sin ankomst 22 september 1811. Hun ble døpt[xix] 22 desember samme år, og denne gangen ble fadrene Provstinde Leganger; Madme Neuman; Jomfrue Broch; Hr Provst Brinch; Andreas Pihl; Hr Procurator Timermann; og Hr Jens Gjestvang.

På denne tiden tikket klokken mot 1814, og da skulle det bli Kielerfred, Norge skulle avståes, Christian Frederik ville redde stumpene, det ble notabelmøte, der han ble overtalt til å søke en politisk vei til tronen, og ikke bygge på arveretten – som faren hadde sagt fra seg og sin efterkommere. Og dermed gikk det ut brev til folket om å velge representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle samles på Eidsvold 10 april 1814.

I amtene foregikk valgene i to omganger, den første der de stemmeberettigede kom sammen i hvert sogn og utså valgmenn, i annen omgang var det valgmennene som kom sammen og kåret utsendinger.

I Stange møttes man i sognets hovedkirke, og i den skrivelsen som er datert 25 februar innberettes det til Christian Fredrik at man ved flertallsvalg[xx] hadde komme frem til Amtmand Bendeke og Gaardmand Christen Ringnæs som sine menn til amtsmøtet.

Disse to møttes, sammen med sine kolleger fra de andre prestegjeldene på Hedemarken, på Gaarder i Elverum 15 mars. Sammen kom til frem til, igjen ved flertallsvalg[xxi], de tre de ønsket å sende til Eidsvold: Amtmand Bendeke; Secretair og Sorenskriver Kiønig; og Lensmand Ole Evenstad.

Avstanden fra Stange til Eidsvold er omkring 7-8 mil, og det skulle man vel kunne tilbakelegge på en dag eller så, med hest og vogn. Dermed var det ikke nødvendig for Bendeke å reise hjemmefra før påskeaften, om han skulle være fremme til gudstjenesten neste dag. Med andre ord, så var Magdalene Cathrine «alene hjemme» fra omkring da.

På Eidsvold var Bendeke moderat aktiv, og moderat med på selvstendighetspartiets side. «Under behandlingen av Grunnlovens stemmerettsbetingelser var det Bendeke som formulerte de prinsippene for stemmeretten som skulle bli gjeldende frem til 1884[xxii]». Og selv Wergeland fant ikke noe hos ham å legge merke til, han som ellers hadde et skarpt øye for individets karakter.

Og så tok møtene slutt, den siste samlingen fant sted 20 mai, og så var representantene fri til å reise hjem. Og det gjorde vel Bendeke og, om han ikke gjorde seg noe ærend underveis, var hjemme hos Magdalene siste uken av mai 1814.

Året efter fikk hun en sønn, Christian Frederik – man aner vel en viss politisk sympati i dette valget av navn. Gutten kom til verden 3 september 1815 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxiii] ble bekreftet i kirken 11 desember samme år. Fadrene ble, denne gangen, Linstrup; Jomfrue Juliana Pettersen; Jomfrue Karine Pettersen; Hr Ritmester Næser; Hr Pastor Thop; og Hr Pastor Jordan.

Magdalene og Claus var fremdeles i Stange i september 1816, da var begge to fadder for Peter, en sønn av Pastor Kiønig som ble døpt[xxiv] 13 september det året.

Dagen efter ble «Amtmand over Hedemarkens Amt, C. Bendeke udnævnt til Assessor i Christiansands Stiftsoverret[xxv]» – antagelig kom ikke det som noen overraskelse.

Når familien reiste til Kristiansand er ikke kjent, men datteren Johanne Margrete Linstrup som kom til verden 16 juni 1817, og ble hjemmedøpt av stiftsprosten, fikk dåpen[xxvi] stadfestet 9 juli 1818, over et år senere. Men at stiftsprosten var involvert viser at de var i nærheten av en domkirke allerede sommeren 1817, så da var de nok på plass i sørlandsbyen. Johanne Margrethe fikk fadrene Mad. Christiane Nyrop; Jfr. Betty Nyrop; Major Just Eeg; Candidat Christopher Nyrop; og “Faderen”.

Vel fremme i Christiansand er det lite som kan fortelle om Magdalenes liv der. Som for kvinner den gangen dreiet vel dagene seg mye om barn, familie, kirke, selskapsliv og slikt: det må ha vært rart for henne, som hadde levet sine 30 år og vel så det i landlige omgivelser, om aldri så mye del av eliten der, å komme til en by som Christiansand, med sin urbane kultur, og urbane plager.

Barna skulle ellers ha skolegang, og når de ført var i byen, fikk både Abraham Andreas og Christian Friderich plass på Katedralskolen, den en begynte i første klasse i juli 1820 og den andre i 1825. Mens Abraham Andreas ble dimittert til universitetet i 1828, ble Christian Frederik samme høst meldt ut av skolen, fordi moren nå var blitt enke og skulle flytte fra byen[xxvii].

Justitiarius i stiftsamtsretten, Claus Bendeke, en gift mann, døde nemlig 29 mai 1828. Han ble begravet[xxviii] 2 juni samme år. Claus Bendeke ble 63 år gammel.

Og noen måneder besluttet altså Magdalene Catrine seg for å forlate Christiansand. Det finnes ikke noe umiddelbare kilder til hvor hun skulle, men det finnes tegn til at hun satte kursen til Christiania. Tidlig i januar 1829 dukker det opp en annonse i Christiania Intelligenssedler[xxix], som det er fristende å anta at det var henne som stod bak:

        «Af Fru Bendeke kan endnu modtages nogle faa Elever til Information i Broderie med Guld, Cheniller, Perler og Uldgarm tyk Søm,Bobinets-Broderie, Blomster- og Frugtarbeide, Liinsøm og Navning, samt forskjellige Sorter Haararbeide. Tillige informeres i Retskrvning, Tegning, Regning, Historie og Geographie. Prisen for hver Elev er 16 Spd. Aarlig. Det nøiagtigste Tilsyn med Børnene forsikres. Ligeledes gives fra 16de Februar d. A. Timeinformation of Eftermiddagene i Blomsterarbeide og forskjellige Retheder, efter Elevernes eget Forlangende. Om Prisen, der vil blige meget billig, kan nærmere Aftale træffes.
C. sal. Bendeke
     I Mad. Thurmanns Gaard i Raadstuegaden».    

Om gjetningen er riktig forsøker altså Magdalene Cathrine å komme seg ovenpå igjen som privatlærerinne. Det kan også være henne – men identifikasjonen er ikke sikker – som er begynt å ta inn reisende, og som mottar Provstinde Pihl fra Eger[xxx] 15 juni 1829. 24 september 1820 tok hun i mot Præsidentinde Bendeke med Familie og Jomfru Sylow, fra Trondhjem[xxxi].

Arbeidet med å skaffe seg elever tok naturligvis aldri slutt. I begynnelsen av mars 1831 rykke Magdalene inn to annonser[xxxii] efter hverandre:

     «Hos Undertegnede kan flere Elever antages og erholde Information i følgende: Broderie med Guld, Cheneiller, Silke, Perler, Krepflor, Uldgarn, Tyksøm og Bobinetsbroderie, Blomsterarbeide af Tøi, Uldgarn og Cheneiller, Frugtarbeide, Liinsøm og Navning, forskjellige Sorter Haararbeide, samt forskjellige smaa Arbeider. Tillige gives Information in Religion, Retskrivning, Historie, Geographie og Regning. Den aarlige Betaling for hver Eleve er 16 Spd. Ønsker Nogen Information i Tydsk og Fransk, da kan og denne erholdes for yderst billig Betaling.                              M. C. Bendeke
     Enke efter afg. Amtmand, Justitiarius Bendeke».

Og videre:

     «Fra 15de Marts gives ogsaa om Eftermiddagen fra Kl. 3 til 5 Information i Blomsterarebide og ander Netheder.
    C. Bendeke
     Enke efter afg. Amtmand, Justitiarius Bendeke
     Logerende i Oberstl. Blichs Gaard i Toldbodgaden».

Samme år ble forsørgelsesbyrden redusert, for utpå høsten giftet Antonette Augusta, den nå tyve år gamle datteren, seg med Grosserer Christian Wilhelm Røsner[xxxiii].

De neste årene ser man ikke noe til Magdalene i kildene; nå og da kan man finne referanser som kanskje er til noen av barna, men 15 november 1839 gifter Carl Friderik seg i Garnisonskirken i Christiania med Frøken Fransiska Elisabeth Carolina Anthonia Thome – det ble notert i avisen[xxxiv]. Sønnen Christian Frederik søkte ekstrainntekter gjennom undervisning i just – og i april 1841 averterte[xxxv] han også at han ønsket å kjøpe en «brugt, men god Guitiarre». Kanskje var det sønnen Abraham som ble utnevnt[xxxvi] til lærer i norsk og latin ved borgerskolen i Christiania i april 1841.

Med andre ord: efter noen barske år efter Claus Bendekes død, synes familien å komme på benene igjen – ikke minst fordi Magdalene har gjort en innsats for å sikre den.

Datteren Lovise Fridrike giftet[xxxvii] seg, 24 mai 1842, i Drangedal. Hennes tilkommende var Lars Otto Grundt. Han var procurator, og bosatt i Kragerø – hun var en 32 gammel ugift kvinne bosatt på prestegården i Drangedal: i hvilken rolle er ikke kjent. Som forlovere hadde de Pastor Berg og Skipper M. Stray fra Kragerø. Lars Ottos mor hadde giftet seg med hans far på Stange[xxxviii].

Lars Otto Grundt var sønn av Fogden av samme navn, som fikk embedet[xxxix] i Rakkestad, Heggen og Frøeland i 1796, og døde – eller gikk av[xl] – i 1830. Rakkestad ligger nord for Halden, og det er ikke utenkelig at Lovise Fridrike og mannen tok opphold der en periode før han ble utnevnt til fogd i Moss.

Amtmandinde – sic – Magdalene Catrine Bendeke, fød Pihl, døde 56 år gammel i Frederikshald, 14 juni 1843. Hun ble begravet[xli] 17 samme måned.

Dette ble annonsert i avisen[xlii]:

«Dødsfald.
        Paa Søstres og egne Vegne opfylde vi med inderlig Vemod en tung Pligt, idet vi underrette Famile og Venner om, at vor elskede ømme Moder Amtmandinde M. C. Bendeke født Pihl, 56 Aar gammel efter mange Aars Sygelighed og de sidste 17 Ugers smertelige Sygeleie, den 14de dennes paa vor alvise Guds Bud omskiftede Tiden med Evigheden. Tungest begrædes hendes Død af hendes 6 Børn og af hendes 80aarige Moder, som i de sidste Aar har boet i hendes Huus og nydt hendes barnlig kjærlige Omgang og Pleie; men mange Andre ville vist i hende begræde Tabet af en øm og trofast Veninde.
        Christiania, den 20de Juni 1843.
                    Abr. Bendeke.           Fr. Bendeke».

[i] SAST, Lund sokneprestkontor, Ministerialbok nr. A 3, 1761-1801, s. 114-115, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb10511104150061
[ii] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1764-1788, s. 661-662, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061220620126
[iii] Bastian Svendsen / Norsk Slektshistorisk Forening: Prestearkivet mikrofilm 1-2, p 19/342, http://old.genealogi.no/Prestehistorie/kort/prestearkivet_1_2/index.html
[iv] SAST, Lund sokneprestkontor, Ministerialbok nr. A 3, 1761-1801, s. 110-111, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb10511104150059
[v] SAST, Lund sokneprestkontor, Ministerialbok nr. A 3, 1761-1801, s. 118-119, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb10511104150063          
[vi] Bastian Svendsen / Norsk Slektshistorisk Forening: Prestearkivet mikrofilm 1-2, p 306/342, http://old.genealogi.no/Prestehistorie/kort/prestearkivet_1_2/index.html
[ix] Folketelling 1801 for 0414P Vang prestegjeld, Folketelling 1801 for 0414P Vang prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058235002829 
[xii] SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1734-1809, s. 436, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070512890603
[xiii] SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1734-1809, s. 150, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070512890352
[xiv] Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon / II. Bind. Beccau – Brandis / pp 46-47, http://runeberg.org/dbl/2/0048.html
[xv] Bergwitz, Joh. K., Vore Eidsvollsmænds Efterkommere gjennem alle Linjer i 100 Aar, Kristiania:I Hovedkommission hos L.E. Tvedtes Forl., 1914, p 5, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042926001
[xvi] SAH, Stange prestekontor, K/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1788-1813, s. 128-129, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070513130150
[xvii] SAH, Stange prestekontor, K/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1788-1813, s. 134-135, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070513130153
[xviii] SAH, Stange prestekontor, K/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1788-1813, s. 140-141, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070513130156
[xix] SAH, Stange prestekontor, K/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1788-1813, s. 182-183
[xx] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, C, hristiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 13, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xxi] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 7, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xxiii] SAH, Stange prestekontor, K/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1814-1825, s. 21-22
[xxiv] SAH, Stange prestekontor, K/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1814-1825, s. 29-30
[xxvi] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 764-765
[xxvii] Helland-Hansen, Kjeld, Elevprotokoll for Kristiansands Katedralskole 1756-1860, (Høgfeldt), 1952, pp 92 & 104, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112308208
[xxviii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 414
[xxxvii] SAKO, Drangedal kirkebøker, F/Fa/L0007a: Ministerialbok nr. 7a, 1837-1856, s. 359
[xxxix] Sandberg, Per-Øivind, Administrasjonen av Heggen og Frøland : 1537 – 1837, [Askim kommune], 1996, upaginert, se s 45/73 i den elektroniske versjonen, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010101408007
[xl] Sandberg, Per-Øivind, Administrasjonen av Heggen og Frøland : 1537 – 1837, [Askim kommune], 1996, upaginert, se s 57/73 i den elektroniske versjonen, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010101408007
[xli] SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1834-1845, s. 416