Maren Elisabeth Marie som ble født i Stavern 16 oktober 1801 og hjemmedøpt 11 november. Dåpen[i] ble bekreftet i Stavern Kirke 3 mars 1802. Da var fadrene Frue Kancellieraadinde Bing; Jomfr: Louise Fabricius; Gen: Maior Otto de Schleppegrell; Søe Capt. Sylling; og Lieut: Walleur.
Foreldrene hennes var Københavner-piken Elisabeth Marie Schiwe og hennes mann Capit: Lieut. v. Søe Etaten, Jens Schow Fabricius. De hadde giftet[ii] seg i Holmens Kirke 4 oktober 1790.
Hun var av embedsmannsslekt, han var fra Larvik, og fra et tilsvarende miljø: faren var birkedommer og overinspektør.
Året efter bryllupet fikk Elisabeths mann en stilling i Norge – han ble stasjonert i Stavern, like ved fødebyen Larvik – man kunne komme dit på mindre enn en time med hest og vogn. Og der bodde de da de fikk sitt førte barn henimot slutten av 1791: Caspar Laurentius ble hjemmedøpt 27 desember 1791. Dåpen[iii] ble bekreftet i kirken 18 februar 1792. Da var fadrene Frue Lovise Fabricius; Jomfrue Magrethe Lembach; Hr Commandeur Zimmer; Obriste Lieutenant Schleppegrel; Cancellie-Raad Swingel; Rasmus Linaae; Hr. Capt. Stillau; og Samuel Lembach.
Femten måneder senere fikk Elisabeth og mannen døpt en sønn til, Frederik Ludvig. Han kom til verden 8 april 1793 og hjemmedøpt 14 samme måned. Denne dåpen[iv] ble stadfestet i kirken 31 mai samme år. Frederik fikk fadrene Frue Obristinde Schleppegrel; Jomfrue Sidsel Holmer; Hr Obriste Schleppegrel; Hr Cadet Zimmer; Hr Doctor Deitman; Hr Secretair Anders Strøm; og Hr [NN] Falch.
Anne Sophie kom til verden i København 7 august 1794, og ble døpt[v] i Holmens Kirke 5 september samme år. Fadrene hennes var Etats Raad Schive; Etats Raad J. Schive; artil. Lieut: Krebs; Capt. Lieut. Sneedorff; Mægler Thomsen; Capt. Berger; Conference Raadinde Kreus; og Jomfr. Fabricius.
Efter henne var det Jacob Schiwe, som skal[vi] ha kommet til verden 9 juni 1800 eller 1801. Hans eksistens blir, likevel, bekreftet i folketellingen i Danmark i 1801[vii], familien i Sankt Annæ Øster Kvarter, med alle barna i god behold. I tillegg til familien er der to tjenestepiker: Birthe Larsdatter (28) og Gertrud Severine Marie Borck (19). En person hvis status er mindre klar, men som kanskje var en leieboer, eller likesågjerne en av Jens’ oppassere, var Carl Andreas Seyfart: en ugift kar på 29 år, og beskrevet som «Lieutn. D.Livr.»
Så ble altså Elisabeths mann kommandør på Frederiksværn, og de kom vel dit et stykke utpå året, for de er ikke å se i den norske folketellingen av 1801. Og utpå året om Maren Elisabeth til verden.
Siste barn skulle bli en gutt, Karenus Fredrik – han meldte sin ankomst 1 mars 1806. Han ble døpt[viii] 13 april samme år, og fikk fadrene Frue Breuneck; Frøken Schleppegrell; Capitaine Breuneck; Hr Pastor Herlofsen; Ingenieur Lieutenant Jedde [?]; Hr Lieut: Walder af Søe Etaten; Hr Forvalter Hodorff; og Casper Laurentius Fabricius.
Efter hvert som Danmark-Norge ble mer og mer dratt inn i Napoleons-krigene på fransk side og mot England ble vel Anna Sophies far mer og mer opptatt:
«I 1807 efter Flaadens Udlevering indsattes der i Norge under Regenten Prins Christian Augusts Forsæde en Defensionskommission, bestaaend af Kommandør Sneedorff og F., der fik det besværøige Hverv at ordne Søforsvaret. Denne Kommission afløstes senere af Kommandør Lor. Fisker; men F.s Fædrelandskjærlighed, Humanitet og Dygtighed bidroge dog væsentlig til, at Arbejdet fik saa god Fremgang, som Tilfældet var: frivillige Bidrag strømmede ind, hvorved man baade blev sat i Stand til at rejse et nogenlunde kraftig Kanonbaadsforsvar og til at udruste samt proviantere det[ix]».
Om faren var opptatt med sitt, så hadde de det så noenlunde, rent finansielt: det var rom for et bidrag på hundre riksdalere da det i 1811 ble samlet inn penger til et norsk universitet[x]. Til sammenligning bidro sognepresten i Sandeherred – på denne tiden Andreas Schrøeter – med 200, men ville betale i to avdrag.
En stor sorg rammet familien i 1812: da døde Anne Sophie, efter sigende[xi] i København, 1 september det året. Begravelsen er ikke funnet.
Halvannet år efter dette opprant 1814, det ble Kielertraktat, det var Notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederik skrev et åpent brev til det norske folk, der han ba om at det skulle velges utsendinger til en riksforsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april og der gi Norge en ny grunnlov. Valgene skulle foregå i to omganger: først i sogn og individuelle militære avdelinger, dernest på amts- og divisjonsnivå.
De ulike avdelinger og skip i Søe-Defensionen møttes snart efter og de valgmenn de utpekte – for i Frederiksværn var det nettopp Elisabeths mann som ble utsett – møttes med sine kolleger i Frederiksværn 3 april 1814, og valgte[xii] fire menn til å representere våpen-grenene: Commandeur og Ridder Fabricius; Lieutenant Konow av Briggen Lolland; Under-Officier Peter Jonsen fra Christiansands Verft; og Matros Even Thorsen på Briggen Kiel.
Avstanden fra Stavern til Eidsvold var omkring den samme som den er i dag: veien følger i hovedsak samme rute. Langs landeveien er det rundt 200 kilometer, og dermed var det kanskje gjørlig å komme frem på en dag – men det er vel rimeligere å anta at det tok to eller tre – og at Elisabeth dermed sa farvel til Jens omkring 6-7-8 april 1814: mellom skjærtorsdag eller langfredag[xiii] kan være en rimelig gjetning.
Likevel: han må ha vært respektert, for på et tidspunkt ble han valgt til forsamlingens president, riktignok for en uke da ingen møter ble holdt, og mens møtet var pågående utpekte[xiv] Christian Frederik ham til «Chef for Søekrigskommissariatet», en stilling han skulle fortsette i efter at unionen med Sverige var et faktum, men tittel av «Chef for Søkrigskollegiet».
Jens Fabricius gjorde ikke noen markant figur under forhandlingene, men han gjorde kanskje et visst inntrykk i mer personlige situasjoner, og det er kanskje det som gjorde at han ble utnevnt – under møtet – av Wergelands[xv] karakteristikk av Maren Elisabeths var knapp: «Sindig. Moderat» – og det kunne vel sikkert være en velsignelse på hjemmefronten, og.
Mest kjent, i eftertiden, er derimot Jens Fabricius for å ha fått forsamlingen til å avlegge eden «Enige og Troe, indtil Dovre Faller», efter å ha foreslått dette i sin avslutningstale.
Med nye oppgaver falt det vel naturlig at Maren Elisabeths far tilbragte mer tid i Christiania, og kanskje flyttet de dit. Men i juni 1815 var familien fremdeles i Frederiksværn, der hun moren fadder[xvi] for en yngre løytnants datter.
Omkring på disse tider burde Maren Elisabeth vært konfirmert, og ble det sikkert også, men det er ikke funnet noen kirkebokinnførsel om dette.
Imidlertid kjøpte Fabricius et hus i Porsgrunn, det har i moderne tid adressen Storgaten 218[xvii], der han skulle ha tilhold resten av livet. Han var aktiv i Selskapet til Norges Vel, som ga støtet til Selskabet til Porsgrunds og Osebakkens Vel, og som fikk sine første kvinnelige medlemmer i 1832, deriblant[xviii] Elisabeth. Andre kvinnelige medlemmer – og antagelig del av Elisabeths omgangskrets – var Karen Bruun, Jomfru Amborline – egentlig Ambor Nicoline – Aall; og jomfru Anna Margrethe Gyldenpalm.
De neste årene dukker ikke Maren Elisabeths mor opp i kildene, men faren er ofte fadder i Christiania i 1820-årene. Hva som er knyttet til hvilket er vanskelig å slå fast, men hennes økende fravær fra kildene kan kanskje knyttet til en notis i Dansk Biografisk Leksikon[xix], der det fortelles: «Hun blev efterhaanden sindssvag og døde pludselig».
Maren Elisabeth Marie Fabricius giftet seg da hun var omkring 27 år gammel. Hennes utkårede var den danske Capitain Lieutenant Henrik Bent Thomsen, han var ti år eldre enn henne. Han var født i København, og sønn av Capitaine i den danske Søe-Etat Blom [?]. Vielsen[xx] fant sted i Gjerpen Kirke 19 september 1828.
Paret slo seg ned i København, der de fikk sitt første barn 13 desember 1829. Hedevig Elisabeth ble døpt[xxi] i Holmens Kirke 10 mai 1830. Da var fadrene Frue Thomsen; Frøken A. Fabricius; Geeralmajor v. Krogh; Justitsraad Jürgensen; Kancellieraad Thomsen; Pr. Lieut. Esbrecht; Cand. med. Toft; og Pastor Thomsen i Nestved.
Neste barn var også en pike. Hun kom til verden 21 november 1833. Da hun ble døpt[xxii] 7 april1834 fikk hun navnet Maria Georgina Amalia, og fadrene Fru H. M. Thomsen; Frøken von Krag; Kapit. i S. Et. Dahlerup; Assessor Thomsen; Pastor Schow; Magister Jürgensen; og [NN] O. Thomsen.
Sønnen Christian meldte sin ankomst 24 september 1835. Han ble døpt[xxiii] av herr Provsten i Holmens Kirke 24 mars 1836. Fadrene var Fru Justitsraadinde Hedevig Marg. Thomsen; Krigsraadinde, Kammerdame Sachtensteen [?]; Ridder af Dannebrog Jens L. Fabricius; Kommandant Mich. P. Bille, Ridder af Dannebrog og af den preussiske [NN]orden; Frue Nathalia Munch; [NN] Thomsen; Assessor Thomsen; Proprietær Thomsen; og Pastor Thomsen.
Omtrent samtidig, og mens faren var i København og var fadder, døde Maren Elisabeths mor. Admiralinde Elisabeth Marie Fabricius, født Schive, døde på Osebakken, 65 år gammel, 29 september 1835. Dødsfallet ble notert i avisen i Christiania: «Admiralinde Marie Elisabeth Fabricius, 65 Aar, den 29de September i Porsgrund[xxiv]». Begravelsen[xxv] fant sted i Porsgrunn 6 oktober samme år.
Maren Elisabeth fikk en datter 23 november 1840. Hedevig Margrethe ble døpt[xxvi] i Holmens Kirke – av Provsten Holm – 13 mai 1841. Fadrene var Etatsraad L. Jürgensen; Justitsr. C. Thomsen; Proprietær C. A. Thomsen; Pastor P. A. Thomsen; Bankassistant O. T. Thomsen; og Regiments-Lieutenant G. B. Købner [?].
I 1850[xxvii] var det folketelling i Danmark, og i en finner man Maren Elisabeth Maria, f. Fabricius, sammen med mannen i annen etasje i Amaliegate 156. Henrik Bendt er nå 50 år gammel og «commandeur i søetaten». Sammen med dem finner man barna Hedevig Elisabeth (27) som oppgies å være gift; Marie Georgine Amalie (17); og Hedevig Margrethe (10). Det er en leieboer der også, antagelig en slektning av husbonden – Ove Theodor Thomsen, assistent i Nationalbanken. Dessuten har de et tjenerskap: Sophie Holm (29) fra Hirchholm er stuepike; kokkepiken Magdalene Pedersdatter (33); og Cathrine Westergaard fra Rudkjøbing, som er husjomfru.
Ti år senere, i 1860[xxviii], finner man Maren Elisabeth og mannen, som nå er pensjonist, samme sted Amaliegade 156 som også har fått nytt nummer, nemlig syv. Alle tre døtrene er ugifte og bor hjemme. Og Assistenten i Nationalbanken, Ove Theodor Thomsen (57) er der fremdeles. Tjenerskapet er litt mindre og består nå av 20 år gamle Marie Dorothea Jensen som tjenestepike, og Kathrine Westergaard (54) fra Rudkjøbing: den samme som i 1850.
Commandeur i Søe-Etaten, Henrik Bendt Thomsen, døde visstnok[xxix] 14 september 1865 og skal være begravet på Assistens Kirkegård. Men begravelsen er ikke funnet.
Det samme er tilfelle for Maren Elisabeth. Hun skal[xxx] være gått bort i København 18 oktober 1874, 72 år gammel.